Ekstra opplysninger
Orig. ms.
DgF Nr. 48 (II S. 120). Jeg ved ikke, om De har bemærket, at et Vers af denne Vise (=B.V.4) er trykt i Windings Kjæmpev. S. 10 under den urigtige Titel "Frieren". Jeg har en Optegnelse fra Mo saalydende:
1. Dæ va' årli um morgonen,
når soli ry i lundi,
då sat der ei havfruve, gilja to ein Svenn
alt mæ si listige tunge.
Greivi
eg be no deg så gjönni;
du måtte fulla seia meg ja! ja!-
2. "Eg sko gjeva deg snekkja den,
ho gjenge på sylvesleipar,
ho gjenge så væl på den grönne eng,
som uppå den bylgja bleike.
3. Eg sko' gjeva deg folen den,
den yppaste, du vi' rie;
han löype så væl på bylgja blå,
som uti dei gröne liar.
4. Eg sko' gjeva deg brynja ny,
den yppaste, du vi' slite;
dæ svær æ' alli i væri ti,
som uppå brynja kan bite.
5. Eg sko' gjeva deg sværi dæ,
dæ henge i femta gullringar;
kvaar den dage, du tenkjer på meg,
så sko' du seier vinne.
6. Höyr du greivi Magnus,
vi' du no vera meg hull,
så sko' eg gjeva deg skjurta den,
æ' stikka mæ röde gull.
7. Eg sko' gjeva deg skjurta den,
den yppaste du vi' slite;
kvaar den saum, på hæna æ',
æ' sauma mæ silkje kvite".
8. "Du vene havfru, du skjöne havfru,
eg hev alli sett din likji,
men eg hev meg ei skjön jomfru fest,
hæna kan eg inkji svike."