[BIN: 0659]
Liti Kjersti og bergekongen.
Margit Hjukse
(fleire alternative titlar)Oppskrift 1890 av Moltke Moe etter Hæge Bjønnemyr, Mo, Telemark .
1. | Bergekongjen skuvar si snekkje frå land så styrer han den ti beiarkongjens land. -De rigner å dæ blæse fori noren undi fjøllo der leika dei - |
2. | Å bergemann kåm seg riand i går å beiarkongjen uti fyre'n står. |
3. | Vælkomen b[ergemann] heim ti meg no hev eg nyss bryggja å blanda vin. |
4. | Eg æ inkje mykji um ditt mjø hell vin eg æ mei um litæ Kjersti kjær dottere di. |
5. | Liti Kjersti ho æ nå så liti eitt bån ho lyte no vera hos si moder eitt år. Liti Kjersti ho æ no so liti ei brur ho kann ikkje lyklane i låso snu. |
6. | Ja kan eg 'kje hæna mæ goom få så sete eg ellen på beiarkongjens går. |
7. | Å må eg kji [hæna mæ goom] hava så lete eg ellen gjænom Beiarlånden fara. |
8. | Fyrre lyte du hæna [mæ goom] få fyrr du sete ellen på beiarkongjens går. |
9. | Fyrr lyte du [hæna mæ goom] hava fyrr du lete [ellen gjænom] Beiarlånden fara. |
10. | Du gjæng inn i stoga drikk mjø å vin mæ eg gjæng upp i lofte vekkjer kjær dotteren min. Å beiarkunggen svæber sitt hovu i skinn |
11. | Du stænde upp lite Kjersti du klæ deg brått for bergemann æ inni vil flykje deg burt. |
12. | Liti Kjersti ho ha på seg skjurta små å nie va møyanes sømmen å. |
13. | Liti Kjersti [ho ha på seg] silkjeserk å nie va [møyanes] sømmen verk. |
14. | Liti Kjersti ho [ha på seg] stakkjen rou å gulli dæ låg etti kvor den soum. Liti Kjersti ho va no kji hårdbandvand ho vippa sitt hår i røde gullband. So slengjer ho etti ein sylvartrå den høie gullkrona den sette 'o uppå. |
15. | Liti Kjersti ho sette seg på sængjestokk so drog ho på seg skruv å skarlakssokk. |
16. | Liti Kjersti ho sette seg på ein stol så spenner ho gulli at mæ si sko. |
17. | Liti Kjersti ho akslar kåpa blå så teke ho vegjen at stoga låg. |
18. | Liti Kjersti ho inn av dynni steig å bergemann upp imot 'a reis. Bergemann klappar på høyeni blå du set deg liti Kjersti du kviler derpå. |
19. | Du set deg liti Kjersti du kviler ei ti å sea fygjer du av landi mæ meg. |
20. | Æ her då ingjen kristen mann mæ de eg sko taka eitt trodd i mi hånd. |
21. | Ja kann eg kji deg mæ goom få så sete eg ellen på bejarkungjens går. Å må eg kji deg mæ goom hava so lete eg ellen gj[ænom] Beiarlånden fara. |
22. | Fyrre lyte du meg mæ [goom] få fyr du sete [ellen på bejarkungjens] går. Fyrre [lyte du meg mæ goom] hava fyrr du lete ellen gjænom Beiarlånden fara. |
23. | Bergemann ha ein ganggar bå liten å spak så sette 'n lite Kjersti uppå hass bak. |
24. | Bergemann rei dæ bergji umkring å bergji dæ opna der bergemann fór inn. |
25. | Bergemann talar ti kjær moderen sin du tappar no i ei konne mæ vin å kastar deri tre vilde korn. |
26. | [Du tappar no i ei kanne med vin] å kastar deri tre vilde korn. |
27. | Den fysste drykkjen liti Kjersti drakk ho visste så væl kven hæna ha' skapt. |
28. | I Beiarlånden æ eg fødd i B[eiarlånden] æ eg bori i B[eiarlånden] æ adde mine jomfruklæne skorne. |
29. | Den are drykkjen liti Kjersti drakk å enno visste ho kven hæna ha skapt. |
30. | I B[eiarlånden] æ eg fødd å i B[eiarlånden] æ eg bori å i B[eiarlånden] æ adde mine jomfrulæne skorne. |
31. | Den tre'e drykkjen [liti Kjersti] drakk då visste ikkje ho kvenn hæna ha skapt. |
32. | I bergji æ eg fødd å i b[ergji] æ eg bori å i bergji æ adde mine jomfruklæne skorne. |
33. | I bergji vi eg liva i b[ergji] vi eg døy i bergji der bur min festarsvein.
|