[BIN: 0633]

Liti Kjersti og bergekongen.
Margit Hjukse

(fleire alternative titlar)

Oppskrift 1857 av Sophus Bugge etter Bendik Felland, Mo, Telemark .

1. Liti Kjersti og hendes modir
-Hvem bryder løvet af lindegren -
dei leika gulltavl uppå bori.
-Sjell træder hun duggen af jorden -
2. Liti Kjersti ho slær på gulltavla så hart
at kvite mjokkji o brjosto spratt.
3. Hør du min kjær dotter hott eg spyr deg
kvi renne mjelkji o brjosto di.
4. De æ' ikkje mjelk som deg synes så
de æ' den mjøren vi drakk igjår.
5. Mjelkji å mjøren æ' tvo ulik
mjøren æ bron å mjelken æ' kvit.
6. Du tar 'kje liti Kjersti dylje for meg
d'æ bergekungen heve lokka deg.
7. Bergekongen heve lokka deg
så seie du meg gåvune han gav deg.
8. Han gav meg eitt rødegullband
de kjem aldri slikt på jomfruarm.
9. [Han gav meg] ein [rødegull]ring
han [kjem aldri slik på jomfru]fing.
10. [Han gav meg] ei kåpe så blå
ho [kjem aldri slik] på kyrkjegår.
11. Så gav han meg ei horpe så fin
den ber eg uti mitt ermelin.
12. Han gav m[eg] ei h[orpe] så hull
som jeg skal lege på når eg æ' sorgefull.
13. Gav han [deg ei horpe så] fin
du leikar deri for kjær moderen din.
14. Dæ fyste liti Kjersti rørde mæ streng
de høyrde bergekungen fyri si seng.
15. [Dæ fyste liti Kjersti rørde mæ] note
[de høyrde bergekungen] fyri sitt bor.
16. Bergjekungen kjeme seg riand i går
liti Kjersti ute fyr hånom står.
17. Han slo ti hæna på hvide kinn
så bloi de skvatt på skarlakskjinn.
18. Høyr du liti Kjersti hott eg spyrje deg må
hott snakka du mæ din moder igår.
19. Eg snakka 'kje anna mæ moderen min
ho ba' eg ville saume hæna skjurta fin.
20. Bergekungen gjorest i hendane sterk
han sette liti Kjersti uppå sin hest.
21. Dei rei gjænom så myrk ein skog
liti Kjersti gret å bergekungen kvo.
22. [Dei rei gjænom så myrkt] eitt hav
dei såg nått å ingjen dag.
23. Då dei kom seg riand i går
bergekungens dynnir va' slegne i lås.
24. Han klappa på dynni mæ finganne fin
statt upp min kjær datter å slepp meg inn.
25. Statt [upp min kjær datter å slepp meg] inn
no flyt eg heim kjær moderen din.
26. Hass dotter ho ha på seg stakkjen blå
så skreier ho dei lokun ifrå.
27. Liti Kjersti ho kom seg i stoga inn
der sat hennes sjau døttanne adde i ein ring.
28. Hass dotter ho klappa på høyendi blå
sit hær kjær modir å kvil derpå.
29. Hori æ [du fødd å hori æ du bori
å hori æ dine jomfruklæer skorinne].
30. I Beiarlunden [æ eg fødd i Beiarlunden æ eg bori
i Beiarlunden æ mine jomfruklæer skorinne].
31. Hør min datter hot jeg siger dig
du tappar meg i ei konne mæ vin.
32. Du tappar mjøen i sylvehonn
du legge derni tri ville konn.
33. Den fyste drykken ho derav drakk
då ha' ho Beiarlunden forlatt.
34. [Den] are [drykken ho derav drakk
då ha' ho] bergje i hjarta satt.
35. [Den] tree [drykken ho derav drakk]
då gløymde ho kven hænar ha' skapt.

Ekstra opplysninger

Orig.ms. NFS S. Bugge a, s. 214ff

Tillegg og retting: 3.2 etter di står (aab); 22.2 framfor nått er 'kje streka ut, over nått står (å) Reinskrift NFS S. Bugge VIII, 90.