[BIN: 0631]
Liti Kjersti og bergekongen.
Margit Hjukse
(fleire alternative titlar)Oppskrift 1863 av Sophus Bugge etter Sigri Brattedalen, Fyresdal, Telemark .
| 1. | Liden Kjersti hun kaster på gulltærning so kvast
den hvide mjelka tor brysti brast.
-Sjel træder hun duggen av jorden - |
| 2. | Å høyrer du liti Kjersti hot eg spyre deg
kvi' renne der mjelka tor brysti di. |
| 3. | De æ kje mjelka um du synes so
men de æ den mjøren eg drakk av igjår. |
| 4. | Å høyrer du liden Kjersti hot eg spyre deg
du seie meg kven som hev lokka deg. |
| 5. | Å høyr du min sæle moeren hot eg seie deg
de æ bergemannen som hev lokka meg. |
| 6. | Å æ de bergemannen som hev lokka deg
du seie meg gåvunne han gav deg. |
| 7. | Å han gav meg eitt rødegullband
de ber eg undi min jomfruensarm. |
| 8. | [Å han gav meg ein] rødegullring
den heve eg på min jomfrusfing. |
| 9. | [Å han gav meg] eitt par syllspente sko
de heve eg på min jomfruens fot. |
| 10. | [Å han gav meg] ei kåpe so blå
den ser du eg jamlege hær mæ. |
| 11. | [Å han gav meg] si horpe so hull
den sille eg ha' når eg va sorgefull. |
| 12. | [Å han gav meg si horpe] so fin
den ber eg unde mitt armelin. |
| 13. | Hori æ no di horpe so fin
du leger i den for kjær moderen din. |
| 14. | So gjønni eg de ville å so gjønni eg de gjore
når eg no berre for bergemannen tore. |
| 15. | Den fyste gång ho lea ve not
de høyrer bergemannen fyr sitt bor. |
| 16. | [Den fyste gång ho lea ve] streng
[de høyrer bergemannen fyr] sin seng. |
| 17. | Bergemannen salar ut gangaren grå
han lyster at rie i liden Kjerstis går. |
| 18. | B[ergemannen] kjeme seg riands igår
liti Kjersti sto ute å slo sitt hår. |
| 19. | Han slær liden Kjersti under hviden kinn
so bloi de rann i skarlakskinn. |
| 20. | Bergemannen helle sin gangaren spak
han sete liden Kjersti på, sjave site han bak. |
| 21. | Dei rei gjænom so tykk ein skog
liti Kjersti gret men bergemannen lo. |
| 22. | Dei for ivi de myrke hav
liti Kjersti gret men bergemannen kva. |
| 23. | B[ergemannen] kjeme seg riande igår
adde hennes børn de inn fyr 'a går. |
| 24. | Han klappar på dynne mæ finganne små
statt upp liden Kjersti skrei lokunn ifrå. |
| 25. | St[att] u[pp] liden Kjersti skrei lokunn ifrå
no flyt eg hjem kjær moderen din. |
| 26. | Liti Kjersti hun fór uti stakkjen blå
ho skreier dei lokunne ti å ifrå. |
| 27. | - - hun klappar på stolen mæ finganne små
sit hit min moder å hvil derpå. |
| 28. | Bergemannen tala ti tærna si
du tappar meg i ei kanne mæ vin
dei villarkonne kastar du i. |
| 29. | Den fyste drykk ho derav drakk
ho gløymde Gud fader kven hæna ha skapt. |
| 30. | [Den] are [drykk ho derav drakk]
då blei Beiarlunden fortapt. |
| 31. | I bergje æ eg fødd å i bergje æ eg bore
å i bergje æ mine jomfruklærne skorne. |
| 32. | [I bergje] vi eg liva [i bergje] vi eg døy
å sea vi eg vera bergemannens møy. |
| 33. | Gjesteboe drakk dei både lengje å væl
me ha bli' bone å måtte vere mæ.
|