[BIN: 0582]
Harpespelet tvingar nøkken.
Villemann og Magnhild.
Gudmund og Signeliti
(fleire alternative titlar)Oppskrift 1878 av Moltke Moe etter Anne Sissjord, Bö, Telemark .
1. | Anebrett rei seg i havfrugas gård å ute sto havfr[uga] kjemde sitt hår. -Den lange nott for den elskov meg tvingar - |
2. | Anebrett klappa havfr[uga] på rosanne rö å aller har eg sett noka venare mö. |
3. | Eg æ nå 'kje ven mæ alt gulli på imot Isamo ho æ mæ sitt bare hår. |
4. | Eg gjiv deg mitt gull å eg gjiv deg mitt fe dersom eg Isamo di terne kann få se. |
5. | Å hav sjöl ditt gull å ha sjöl ditt fe imårå ska du Isamo mi terne få se. |
6. | Å havfr[uga] tala te Isamo så imårå ska du fer meg te skjenkjar gå. |
7. | Hoss kann eg nå fer deg te skj[enkjar] gå eg som ikkje har sett sola på 15 år. |
8. | Å havfr[uga] slo te Isamo på gvitande kinn å ska du så svara havfr[uga] din. |
9. | Å Isamo hadde på seg kjolen så blå å gulli dæ lågetter kver den trå. |
10. | Å Isamo hadde på seg kj[olen] så rau å gulli [dæ låg etter kver den] saum. |
11. | Å Isamo hadde på seg den röde silkeserk å dæ vori ni möyars håndeverk. |
12. | Å Isamo va nå 'kje beltestor ho slengde ikring seg den röde gullsnor. |
13. | Å Isamo inn gjenom dynnanne steig å dom visste 'kje ana hell sola ho skein. |
14. | Å Isamo skjenkte den mjö så varm å havfr[uga] somna i Anebretts arm. |
15. | Å Isamo skjenkte i mjö å i vin te havfr[uga] somna i gullstolen sin.
|