[BIN: 0571]
Harpespelet tvingar nøkken.
Villemann og Magnhild.
Gudmund og Signeliti
(fleire alternative titlar)Oppskrift 1857 av Sophus Bugge etter Dagne Li, Vrådal, Kviteseid, Telemark .
| 1. | Villfar han fór ivi heie
-Far ivi skog mæ vengjo -
ette si syster leite.
- Meg tvingar elskog- |
| 2. | [Han fór ivi dy å dikje
å ivi sjau kongerikji]. |
| 3. | Han fór ivi dy å dalar
å ivi sjau kungesalar. |
| 4. | Villfar han rei seg mæ borgele
der sat ei havfruva hvilte ve. |
| 5. | No hev eg aller sett vendre viv
si' eg såg Sylverklar syster mi. |
| 6. | Eg heve meg ei terna
ho skin som morgenstjerne klar. |
| 7. | Eg æ' kje så ven mæ mitt røde gullband
som terna mæ si bare hand. |
| 8. | [Eg æ' kje så ven] mæ gullkrona no
[som terna] mæ sitt bare hår. |
| 9. | [Eg æ' kje så ven] mæ min røde gullring
[som terna] mæ sin bare fing. |
| 10. | [Eg æ' kje så ven] mæ min syllspente sko
[som terna] mæ sin bare fot. |
| 11. | Eg sko gjeva deg mi kåpe så blå
må eg di vene terna få sjå. |
| 12. | Hav du sjave di kåpe blå |
| 13. | Havfruva gjeng at bure
ho vekkjer upp terna prude. |
| 14. | Statt upp terna å klæ deg no
du sko inn før kristenmann gå. |
| 15. | Hosse kann eg meg for kristenmann gå
femten år si eg kristenm[ann] såg. |
| 16. | Statt upp terna å klæ deg no
så vist sko du inn for kr[istenmann] gå. |
| 17. | Terna ho ha på seg silkjeserk
nie møyars vinterverk. |
| 18. | [Terna ho ha på seg] stakkjen blå
gulle låg ette kvor den trå. |
| 19. | [Terna ho ha på seg stakkjen] rau
[gulle låg etter kvor den] saum. |
| 20. | Terna ho sette seg på sengjestokk
så trekkjer ho på seg silkjesokk. |
| 21. | [Terna ho sette seg] på sin stol
spenner ho på seg syllspente sko. |
| 22. | [Terna] ho va' ikkje hårbandvand
ho flettar sitt hår i eit røde gullband. |
| 23. | [Terna ho va' ikkje] beltestor
ho slengjer kring seg ei røde gullsnor. |
| 24. | T[erna] ut gjenom dynnane fór
gull å silkje ho ette seg drog. |
| 25. | T[erna] ho inn igjenom dynni steig
Villfar upp imot ho reis. |
| 26. | Villfar han tukkar fram sysspente stol
sett deg terna kvil den fot. |
| 27. | Eg vi' kje sita eg vi' no stå
seg meg di meining så vi' eg gå. |
| 28. | Høyr du terna hott eg spyre deg må
hor æ du ætta å kommen ifrå. |
| 29. | Dronningji va' mi moder
Villfar min yngste broder. |
| 30. | Som eg kunna høyra på de
så visst æ du Sylvklar syste mi. |
| 31. | Høyr du Sylvklar hott eg spyre de
lyster du 'kje heimatt fygje mæ meg. |
| 32. | Så gjønni eg dæ gjore
dær eg før havfruva tore. |
| 33. | Villfar klappar på gangaren grå
så sete han Sylvklar deruppå. |
| 34. | Villfar han lyfte på høyan hatt
farvæl havfruva hav tusind go natt. |
| 35. | Villfar han ut av gari skrei
havfruva sto atte sine hender ho vrei.
|