[BIN: 0539]
Harpespelet tvingar nøkken.
Villemann og Magnhild.
Gudmund og Signeliti
(fleire alternative titlar)Oppskrift 1891 av Moltke Moe etter Hæge Bjønnemyr, Mo, Telemark .
1. | Græte du åker hell gr[æte] du fe hell græte du fyr dæ du hev lova me. |
2. | Eg græt inkje åker, eg [græt inkje] fe eg græt inkje fyr dæ eg hev lova de. |
3. | Eg græte då mei mitt gule hår at dæ sko då røtna i Vændings å. |
4. | Eg sko byggje den brui so håg å sterke jønnstolpane undi 'a slå. |
5. | Ja um du bygde den bru undi sky mannen kann alli se' folla fly. |
6. | Å når ho kåm seg at Vændings å der snåva hennes ganggar i røde gulltrå. |
7. | Hennes ganggaren snåva i røde gullsoum å Magnill flout i strie stroum. |
8. | Å Magnill flout i strie stroum å nykkjen helt i silkjeskout. |
9. | Kong Magnus han glåper seg att ivi hær å hor æ no Magnill som pryr mi fær. |
10. | Å ti so svora hennes brukjeringgar två eg hev kje sett Magnill se mæ Vændings å. |
11. | Kong Magnus han gjængge at smiddje han læte gullhorpa stidde. |
12. | Kong Magnus han slo i strie stroum å femten jomfruvur til lande flout. |
13. | Å kjære kong Magnus du slå inkje mei for eg hev no inkji skjøn jomfruvur flei.
|