[BIN: 0529]

Harpespelet tvingar nøkken.
Villemann og Magnhild.
Gudmund og Signeliti

(fleire alternative titlar)

Oppskrift 1867 av Sophus Bugge, ukjent sanger, Telemark .

1. Olav han sille1 bruvigast nå
å Signe hu va so ven å sjå.
-De rune så skulle man vinne -
1skulle
2. Olav han inn for presten stend
å Signe mæ sia så ven en ven.
3. Olav han blir no færige snart
så ville han heim te sin egjen gar.
4. Olav han rei at brune så fin
der miste han sin vene viv.
5. Olav han att ivi hær såg
der såg han inkje Signe stå.
6. Olav han bleiknast uti sitt kinn
kor heve de vurte av kjærasten min.
7. Dette va hass lisle svein
han sa nykkjen han kom å æ Signe treiv.
8. Så gjekk han av hesten å dæ mæ en hast
han spure ette horpa som han ha' si' havt.
9. Horpa hu fekk dette bude mæ fart
so svinga ho tygjilen i åne så fast.
10. Horpa hu slo ivi hei å ivi hagje
så bonne dei rute o moiresmagje.
11. H[orpa] hu slo ivi topp ivi tre
så honne dei rute av på kvik å fe.
12. H[orpa] hu slo i strie straum
å nykkjen han helt i silkjeskaut.
13. Nykkjen han kom på kjurre land
mæ fimta jomfruvu i si hånd.
14. Så tok han si Signe i håndi så gla
så sette han hæ på hesten bak.
15. Olav han rei så fort å så frikst
at fuglann dei sång på svorte kvist.
16. Olav han kom der som bryddaupe sto
fair hass å moir hass dei stoge å lo.
17. Gjentunne grete som Olave såg
å mange dei tenkte å adde mæ se
dei seig ne i njo å bleikna derte.
18. Signe hu livna så kjekk som hu sto
å fair hass å moir hass dei stoge å lo.
Ekstra opplysninger