[BIN: 0528]
Harpespelet tvingar nøkken.
Villemann og Magnhild.
Gudmund og Signeliti
(fleire alternative titlar)Oppskrift 1864 av Sophus Bugge, ukjent sanger, Mo, Telemark .
1. | Gullmund han gjenge på gata å kve'e - So faver æ' lindeløver alle- stolt Signelill ho sat i buri å gret. -Dei ronunne lyster man vinne - |
2. | Græte du åker hell græte du eng hell græte du de du sko kvile i mi seng. |
3. | [Græte du åker hell græte du] jor [hell græte du de] du hev lova meg tro. |
4. | Inkje græt [eg åker] inkje [græt eg eng] inkje [græt eg de eg sko kvile i di seng]. |
5. | Inkje [græt eg åker inkje græt eg jor inkje græt eg de eg hev lova deg] tro. |
6. | Men eg græte mei fyr mi kvite holl fyr den må kje rotne i vigde moll. |
7. | Eg græte [mei fyr] mitt gule hår fyr de sko rotne i Vendelins å. |
8. | Me sko setje upp den bru so ny mæ store stolpar ondi av bly. |
9. | Me [sko setje upp den bru] so håg [mæ store stolpar ondi] av stål. |
10. | Då dei kom seg på Vendelins bru då snåva hennes gangar i rødegullsko. |
11. | So snåva [hennes gangar i rødegull]saum stolt Signelill uti den strie stroum. |
12. | Stolt Signelill uppav vanni flout nykkjen han helt i silkjeskout.
|