[BIN: 0515]
Harpespelet tvingar nøkken.
Villemann og Magnhild.
Gudmund og Signeliti
(fleire alternative titlar)Oppskrift 1857 av Sophus Bugge etter Birgit Lintveit, Morgedal, Kviteseid Telemark .
a
1. | Magnild sto ute å slo sit hår -Unde lie - tru dei belanne turte kje koma iår. -Før di roninne lyster man vinne - |
2. | Magnil ha 'kje halltala or før dei belanne kom rianes i ton. |
3. | Hell ho gjekk ut hell ho gjekk inn alt så rann dei strie tårinn på kinn. |
4. | Å høyr du Magnill bruri mi kvi renn dei strie tårinn på kinn. |
5. | Græter du åker hell græter du jor hell græter du før du ska' koma før mitt bor. |
6. | [Græter du åker hell græter du] fe hell græter du før du hev lova meg. |
7. | [Græter du åker hell græter du] eng hell græter du før du ska koma i mi seng. |
8. | Eg græt ikkje åker eg græt ikkje jor [eg græt ikkje før eg ska' koma før ditt] bor. |
9. | [Eg græt ikkje åker eg græt ikkje] fe [eg græt ikkje før eg hev lova] deg. |
10. | [Eg græt ikkje åker eg græt ikkje] eng [eg græt ikkje før eg ska koma i di seng]. |
11. | Eg græte mei før mitt kvite holl som ikkje må rotne i vigde moll. |
12. | Eg græte no mei før mitt gule hår |
13. | Eg ska byggje brui ivi Vendels å støe stolpar ho ska' stande på. |
14. | Du må byggje um du vi' under sky dæ kann ingjen frå sit follogje fly. |
15. | Gaute bygde brui ivi Vændels å støe stolpar ho sto uppå. |
16. | Gaute han let si færi rekkje firåkjuge fyre å firåkjuge ette. |
17. | So at dei kom mittepå Vændels bru hesten snuvla i forgylte sko. |
18. | [Hesten snuvla] i minste saum Magnild dreiv at strie straum. |
19. | Gaute han ikring seg såg burte va' Magnil i salen ho sat. |
20. | Gaute han tala te brukvinna si hor æ Magnil bruri mi. |
21. | Dæ siste me ho Magnil såg dæ va' mitt på Vændels å. |
22. | Gaute han tala te smådrengjen sin du hentar meg hit horpå mi. |
23. | Dæn horpa æ 'kje go å finne ho æ vippa i silkjetvinne. |
24. | [Dæn horpa æ 'kje go å] sjå [ho æ vippa i] silkjetrå. |
25. | Du seie dæ te mi syster at horpa ligge i kiste. |
26. | Smådrengjen ri å renner sine goe folar han sprengjer. |
27. | Atte kom horpa så vent ho let alt sat Gaute så sårt han gret. |
28. | [Atte kom horpa] ho glima som gull alt sat Gaute så sørgefull. |
29. | Han spila seg framette mæ lie å sterke bjønnen oto hie. |
30. | [Han spila seg framette mæ] hagje å båne otor moersmagje. |
31. | Han spila av topp han spila av tre han spila honne av kvikje fe. |
32. | Han spila så lengje te Magnil flaut å nykkjen helt i silkjeskaut. |
33. | Så spila han nykkjen så høgt uppi tre så flutt'en Magnil heim mæ seg. |
34. | Dei rei seg så lang ei lei å Magnil tala 'kje mei hell stein. |
35. | Dæ fyste dei høyrde Magnil tala sæl æ' dæn moer slik son må hava. |
36. | Sål æ' dæn moer slik sone fødde å endå sælar dæn hånom må njote.
|