[BIN: 0514]

Harpespelet tvingar nøkken.
Villemann og Magnhild.
Gudmund og Signeliti

(fleire alternative titlar)

Oppskrift 1857 av Sophus Bugge etter Torbjørg Midbøen, Kviteseid, Telemark .

1. Gullmund han gjeng ne i garen å kve
-Så faver æ de lindeløver alle -
å Signelin sit uppi buri å gret.
-Mæ di roninne lyster man vinne -
2. Græter du gulle hell græter du fe
hell græter du før du hev lova meg.
3. Eg græt inkje gulle eg græt inkje fe
eg græt inkje før eg hev lova deg.
4. Eg græter no mei for mitt gule hår
som no sko' rotne i Vendings å.
5. Å me sko' byggje den broi så håg
me sko leta ho mæ jønni slå.
6. Å som at den færi for te å rekkje
femten fyri å femten etter.
7. Å som at di kom seg mitte på bro
hesten den snåva i bruresko.
8. Hesten den snåva i miste saum
bruri at strie stroumen rauk.
9. Dei rei no i timar dei rei no i tvo
før hell Gulmund att på seg såg.
10. Gullmund han tala te bokvinna si
ser du noko Signelin bruri mi.
11. Her ær no ei stund se' me Signelin såg
dæ va' no her borte mæ Vendings å.
12. Å Gullmund han tala te smådreng sin
vi' de reise heim ette horpa mi
13. Å atte kom horpa ho glodde som gull
å Gullmund han site så sorrigfull.
14. Horpa den slo no de fyste
så fuglann laut ut oto kviste.
15. Horpa ho slo no en time
så bjønno laut ut oto hie.
16. Å likje upp ifrå botten flaut
å nykkjen helt atte i silkjeskaut.
17. Ho slengde den nykkjen i hægste tre
di losna dei hønni på kvibufær.
18. Di rei no igjenom rosenslund
dær kom ikkje ore av Signelinns munn.
19. Dæ fyste som dei no Signelin hørde
sæl æ' den moer slik son fødde.
Ekstra opplysninger