[BIN: 0514]
Harpespelet tvingar nøkken.
Villemann og Magnhild.
Gudmund og Signeliti
(fleire alternative titlar)Oppskrift 1857 av Sophus Bugge etter Torbjørg Midbøen, Kviteseid, Telemark .
1. | Gullmund han gjeng ne i garen å kve -Så faver æ de lindeløver alle - å Signelin sit uppi buri å gret. -Mæ di roninne lyster man vinne - |
2. | Græter du gulle hell græter du fe hell græter du før du hev lova meg. |
3. | Eg græt inkje gulle eg græt inkje fe eg græt inkje før eg hev lova deg. |
4. | Eg græter no mei for mitt gule hår som no sko' rotne i Vendings å. |
5. | Å me sko' byggje den broi så håg me sko leta ho mæ jønni slå. |
6. | Å som at den færi for te å rekkje femten fyri å femten etter. |
7. | Å som at di kom seg mitte på bro hesten den snåva i bruresko. |
8. | Hesten den snåva i miste saum bruri at strie stroumen rauk. |
9. | Dei rei no i timar dei rei no i tvo før hell Gulmund att på seg såg. |
10. | Gullmund han tala te bokvinna si ser du noko Signelin bruri mi. |
11. | Her ær no ei stund se' me Signelin såg dæ va' no her borte mæ Vendings å. |
12. | Å Gullmund han tala te smådreng sin vi' de reise heim ette horpa mi |
13. | Å atte kom horpa ho glodde som gull å Gullmund han site så sorrigfull. |
14. | Horpa den slo no de fyste så fuglann laut ut oto kviste. |
15. | Horpa ho slo no en time så bjønno laut ut oto hie. |
16. | Å likje upp ifrå botten flaut å nykkjen helt atte i silkjeskaut. |
17. | Ho slengde den nykkjen i hægste tre di losna dei hønni på kvibufær. |
18. | Di rei no igjenom rosenslund dær kom ikkje ore av Signelinns munn. |
19. | Dæ fyste som dei no Signelin hørde sæl æ' den moer slik son fødde.
|