[BIN: 0440]
Agnete og havmannen
Oppskrift 1863 av Sophus Bugge etter Ingeborg Haagaan, Tuddal, Hjartdal, Telemark .
1. | Antonetta hun rider og til strømmens bro så kom der en havmand fra bunden op. -Hå hå jaja s[å] k[om] d[er] en havm[and] f[ra] b[unden] o[p] - |
2. | Hør nu Antonetta hvad jeg vil sige dig vil du nu være allerkjærasten min. |
3. | Ja så men så vil jeg så bare du vil tage mig på havsens bund. |
4. | Han stopped hendes øre, han stopped hendes mund så førte han hende på havsens bund1. |
| 1grunn |
5. | Antonetta hun sad udi vuggen og sang fikk hun høre de engellandske klokkerne sang2. |
| 2engelske klokkerne klang |
6. | Antonetta hun gik sig for havmand stå må jeg da få lov udi kirken at gå3. |
| 3Antonetta hun gik for sin havmand at stå må jeg da mig til kirken gå. |
7. | Ja såmen så må du så bare du vil komme hjem igjen til børnene små. |
8. | Han stoppi hendes øre, h[an] st[oppi] hendes mund så førte han hende på den engelandske grund. |
9. | Antonetta gikk sig at kjerkedøra trin hendes moder kom etter i samme stund. |
10. | Å hør nu Antonetta hvad jeg vil sige dig hvor haver du været i 8 år fra mig. |
11. | Jeg haver nu været på havsens bund å 7 sønner jeg der nu med havmanden fik. |
12. | Hvad gav han dig til foræringen din da han festa dig til bruden sin. |
13. | Han gav mig en så oprigtig guldring den finnast ikke bedre på noen dronnings fing. |
14. | Han g[av] m[ig] et s[å] o[prigtig] gullband at de f[innast ikke bedre på nogen dronnings] hand. |
15. | [Han gav mig en så oprigtig] gullsko [den finnast ikke bedre på nogen dronnings] fot. |
16. | Havmanden han gik sig at kjerkedøra trin at alle små billeder dem snudde seg omkring. |
17. | Hør nå Antonetta hvad jeg vil sige dig nå lenges småbørnene alt efter dig. |
18. | Lad dem længes, lad dem længes så meget som dem vil slet aldrigen mere så kommer jeg dertil. |
19. | Tænk på de store, ja tænk på de små tænk allermest den i vuggan lå. |
20. | Jeg tænker ei på store, jeg tænker ei på små langt mindre på den som i vuggan lå.
|