[BIN: 0383]
Rikeball og Gudbjørg.
Veneros og Ølberg
(fleire alternative titlar)Oppskrift 1900 av Moltke Moe etter G. Hovrerak, Bygland, Setesdal .
| 1. | V. han tener i kungens går
i nie vintre å så ett år.
-Du va den, du va den eg ha tinga i min ungdom. - |
| 2. | Han tener der inkje fyr onnar løn
enn fyr a fru Gullbjør ho æ so skjøn. |
| 3. | "Høyr du fru G. hot eg spyr'e deg,
tor'e du av gari bortrie mæ meg?" |
| 4. | "Koss tor eg av gari bæstrie mæ deg.
her æ no so mange som voktar meg. |
| 5. | Å meg voktar fader og meg voktar moder
å meg voktar syster å min broder. |
| 6. | Meg voktar hertug Nilsson, min festarmann,
dæ meste eg reist, dæ æ fyr han. |
| 7. | "Fru Gullbjørg, du pakkar ditt gull uti skrin,
alt mæ eg salar ut gangaren min." |
| 8. | Å Venerus han stilte sin gangari spak,
så sette han fru G. upp mæ sitt bak. |
| 9. | Å V: han rie utav gari so brott
at joræ ho revna derved å brast. |
| 10. | Å V. han rei utav gare so friskt
at lauvi dæ louste av blad å av kvist. |
| 11. | Men då dei kåm på ein stor hede
då trefte dei han falske Pål greve. |
| 12. | "Hør du dæ, du Venerus, synnen min,
kor heve du stole ditt vene viv? |
| 13. | "Dæ' æ inkji noko stoli viv
men dæ æ mi syster, ho æ so fin. |
| 14. | Dæ æ no - stole møy,
men - syster innunde øy. |
| 15. | "Fru Gullbjør du tar inkji skyggje under skinn,
eg bær den so tett fyr din kjære fader inn." |
| 16. | Fru G. du tor - skyggje under skaut,
eg kjenner so væl dine augo tvaa. |
| 17. | So tok ho ein ring utav sin fing
å satte den på den greves hånd. |
| 18. | "Hvor du rider å kjem i kvelde,
so må du slett intet om oss to melde." |
| 19. | Men då dei kåm at rosanlund
då lyster dei tvo unge å kvile ei stund. |
| 20. | So plukke dei seg figenblad
å gjore seg der ei kvile utan. |
| 21. | Men falske Pål han gjore bå rei å rende,
sin gode grå ganger han derved sprengde. |
| 22. | "Hertug Nilsson, sit du inne drikk mjø å vin,
å V. rei av gari mæ festemøye di." |
| 23. | "Å falske Pål greivi, eg vi deg kje tru,
her æ so mange du hev logje på." |
| 24. | Dei leita uti å dei leita inni,
men Gullbj. å V. konn' ingjen finne. |
| 25. | Å kungen send' bud over heile sin går:
statt upp atten tusen å klæ dikkon i stål! |
| 26. | So spritter de' brynja fyrutta fals,
for V. hev so har ein hals. |
| 27. | Hertug Nilsson han fram ifrå bori sprang
so mjø å vin framfor føtann hass rann. |
| 28. | Då dei sov no som allebest
so høyrde ho måli på far sins hest. |
| 29. | G. klappa V. på kviden kinn:
Nu vågner du upp allerkjæresten min. |
| 30. | No høyre eg min faders folemål,
her æ 15 år si' han solæ såg. |
| 31. | No høyr eg min moders forgjylte lur,
han he' kji bli' blåsen si' ho var brur. |
| 32. | Kvor ska me no skamleg rie
kvor ska me no mannleg strie ? |
| 33. | "Me vi no kje skamleg rie,
men me vi us manneleg strie. |
| 34. | So kasta han brynja um kristen hals,
å G. ho sprette fyr. |
| 35. | So lyft 'an G. i egetoppen upp
so høit at ingen konn' se derop. |
| 36. | Å V. tok svæde' i venstre hende
å ba at dæ ville sin vrede vende. |
| 37. | Men ti svara kungen i skarlagen rød,
"Nei no ser du, V. din visse død!" |
| 38. | V. tok svæde' i høire hende
å ba at de' ville manneleg stande. |
| 39. | Fyr østen red han inn og fyr vesten red han av
der falt fem tusen i dæ fyrste slag. |
| 40. | Fyr vesten - og fyr østen -
der falt 5000 i dæ ander slag. |
| 41. | So hoggje han i dæ første skare:
der falt 5 av hennes faibrør å så hennes kjær fader. |
| 42. | So hoggje - anden flokk,
der falt hertug Nilsson mæ sin gule lokk. |
| 43. | V. hoggje ti han gjorest mod,
han rei ti knes uti kjæmpeblo. |
| 44. | Å V. - gjorest trøyt
ti han hae dei adde oytt. |
| 45. | Å V. han såg seg atterover bak,
såg han falske Pål greivi under eikjæ han sat. |
| 46. | So monne han mæ sverdet åt falske Pål hytte,
so falske Pål falt uti tusene stykkje. |
| 47. | So hoggje han falske P. der so små
som dæ minste lauv onder Rikji låg. |
| 48. | So lyfte han G. av egetoppen ne
å sette 'a så venleg uppå sitt kne. |
| 49. | G. klappa V. på hviden kinn:
No hev du stae dusten, allerkjærasten min! |
| 50. | Å V. han stillte sin foli spak
so satte han æ G. uppmæ sitt bak. |
| 51. | Å V. han kom no rians i går,
hans gamle moer ho for han står. |
| 52. | "Å hør du V., synnar min:
kor hev du fengje dæ vene viv? |
| 53. | "Den har eg tekje utav kungens går
mæ kvasse spjut å mæ kvasse stål." |
| 54. | V: helt no so ved sine or,
då månadsdagjen kåm, let han bryddaupi bo.
|