[BIN: 0382]
Rikeball og Gudbjørg.
Veneros og Ølberg
(fleire alternative titlar)Oppskrift 1891 av M. Moe etter L. Veslestoul, Seljord, Telemark .
1. | Hoper du Gullbor, hot eg spørja deg må -føri våe - lyster du kje fygje utav lande me meg? -utav lande så ville dei båe. - |
2. | Eg skå føre deg te da land at der rinder vin, som her renne vann. |
3. | Eg skå føre deg te den ø "du skå sorgjelous leva å syndelous dø." |
4. | "Eg kan ikkje fygje av lande me deg mig voktar faer, mig voktar mor, mig voktar syster, mig voktar bror. |
5. | Mig voktar mig (!) å all mæ ætt mig voktar mest den festarmann, eg heve gjett1. |
| 1("gjett" da va så fullt som en forlovels i gamal ti, di sae så") |
6. | "Ja la vokte dig ja all di ætt la vokte deg den, du he' gjett. |
7. | Eg skå klæ deg ut, brynju blå eg skå seie, du æ min yngste bror han tosse så moro å fygje meg". |
8. | "Ja e dæ no sant, di seie fe meg, så æ eg snart færig å fye deg." |
9. | Gullbor pakkar sitt gull ut skrin så dreg ho avlande med Ribollen sin |
10. | Men som di kom seg uti rosenslund der møtte di greven i samre stund. |
11. | "Høyre du Riboll, hot eg spyre deg hot æ dæ fe en liten smådræng, du heve mæ deg?" |
12. | "Dæ min yngste broer, eg here mæ meg, kan synes så moro å fygje mæ meg". |
13. | "Du tar ikkje Gullborg skjyggje onder skjin, for væl kjender eg henars, plomekinn". |
14. | "Du tar ikkje Gullborg skjyggje onder skout for væl kjender eg hennar ougana tvou." |
15. | Dæ va Gullbor greiven ho bea må: "Høyre du greiven, eg bea deg må". |
16. | Når du kjæm i min faers går slett inkje mitt navn du nemne må!" |
17. | Greiven han reisste te kongsgaren inn då då fant'en Kongjen, drakk mjø å vin. |
18. | Høyre du kongje, du site drikk mjø å vin R. dreg av lande mæ Gullbor skjøn datteren din. |
19. | "Eg fant di uti rosens lund der låg R. å hvilte ei stonn." |
20. | Då blei kongjen vre å mø, han ropa ti all sin hær så stor |
21. | "Nå må di'kje klæ dekkon falsk fe eg kjenner R, d'æ ein vågehals". |
22. | Då klædde di seg alle hovmennæne væl ja Gullborgs brøar di fyggde mæ. |
23. | Alle Kongjens hovmenn som fygje kann då fyggde Gullbors festarmann. |
24. | Ja Gullbors faer va on der han fyggde sjæv den store hær. |
25. | Då at di kome så langt i rosens lund då lout att'e R. hvile ei stønd. |
26. | Då batt'en sin hest ja mykji væl je han ville kvile der. |
27. | Å Gullbor gløtte seg att ivi bak ho hørde (hørrde) så fæl en brynje bak. |
28. | Ja ho glosfte seg att ivi har, ho såg ikkje skogen fe blanke svær. |
29. | "Høyre du G., eg bea deg må: Når eg kjæm i dusten, du næmne meg ikje skå." |
30. | Å R. kasta på seg brynju i hast å Gullb. sprett o foretta falsk. |
31. | Så løsste han sin hest av linderot sea gjekk han sine fiandar imot. |
32. | R. huggj i den fysste flokk der va Gullborg brøar mæ gulelokk. |
33. | R. hoggje i den anden skare der va Gullbors gamle faer. |
34. | Kjære R., fell ditt svær, eg helle min gamle faer bære hell hverr. |
35. | Dæ ore va neppe før uttatt førr R. han fekk å banesår. |
36. | Da va R. visste på blotte svær. "Ha du'kje vore gullbor, eg ha hoggji deg ihæl". |
37. | Kjære R. stille ditt svær, eg veit di kann, eg skå snøre fe bloe da beste eg kann. |
38. | Gullbor tok opp da røe gullband, så snøser til fer bloe da beste ho kann. |
39. | "Bære meg fe deg G., (h)å lite du kann så lite monar her ditt snøreband." |
40. | Så rå'er seg te snu faers går då fant'en si moer, ho stelde mæ sitt gyldene hår. |
41. | "Nå har eg aller sett så bleik ei brur æ kome så langt fer utta gullskruv. (å ferutta å ha va vori på presten, ferutta krone".) |
42. | "Mi moer du må ikkje ondas på, at ho æ bleik, ho her idag sett så fæl ein leik. |
43. | Så varde de te den tre'a dag då kom de tre leik af R.s gar. |
44. | Da va no R. å honoms festarmøy ja honoms kjære moer av sesgji lout døy. ("da kan ikkje eg nei".)
|