[BIN: 0368]
Rikeball og Gudbjørg.
Veneros og Ølberg
(fleire alternative titlar)Oppskrift 1857 av S. Bugge etter Per Olav Spokkeli, Fyresdal, Telemark .
| 1. | Veneros tener i Kungens Går,
han sliter dær Silkje å Sabel å Mår.
-Du æ' dæn, du æ' dæn, eg hev tinga [eller lova] i min Ungdom.
- |
| 2. | Han slite dær Silkje å Sabel å Grønn,
han fester 'a Sylborg, dæ plomman Kinn. |
| 3. | "Høyr du dæ, Syllborg, hott eg spyr deg:
lyster du fygje utav Lande mæ meg?" |
| 4. | "Ja gjenni eg vi', men slett ikkje eg må:
dær vaktar på meg både store å små. |
| 5. | På meg vaktar au min Festarmann,
tru, um dæ va Synd, eg sveik han?" |
| 6. | Syllborg ho' samlar sitt Gull i skrin,
Veneros han salar ut Gangaren sin [eller: fin]. |
| 7. | Veneros ha' seg ein Gangar så spak,
så sette kan Syllborg uppå hass Bak. |
| 8. | Veneros red udav Gården så frikst,
at Fuglen han dåna på bladefuld Kvist. |
| 9. | Veneros red udav Gården så skarpt,
at Jorden den rystest å under han brast. |
| 10. | Då dei kom seg dær uppå den Hede,
dær møter dei falske Pål Greive . |
| 11. | "Høyrer du dæ, Veneros, hott eg spyr deg:
hor hev du stoli dæn Jomfru, ri føre mæ deg?" |
| 12. | "Dæn hev 'kje logji, dæn hev eg 'kje stoli,
men d'æ mi Syster, i Kløstri hev vori." |
| 13. | "Du Veneros tar no 'kje dylje for meg,
for eg kjende Syllborg, før eg kjende deg. |
| 14. | For eg kjenner så væl hennes gulan Hår,
eg hev tjent hennes Fader i femten År. |
| 15. | Eg kjenner så væl hennes plomman Kinn,
eg hev bori 'a så tit for hennes Faderen inn." |
| 16. | "Eg gjev no deg min røde Gullring,
vi' du 'kje bera Boa te Hertug Nilssonen inn" |
| 17. | "Nei behalt no sjave din røde Gullring,
eg ska' ikkje bera Boa te Hertug Nilssonen inn. |
| 18. | Falske Pål rei å han rende,
sin fljote Fole han sprengde. |
| 19. | Falske Pål sveiper sitt Hovu i Skinn,
så gjeng han seg for Hertug Nilssonen inn. |
| 20. | "Hær sit du Hertug Nilssonen, drikk Mjø å Vin,
Vereros reiser mæ Kjærasten din." |
| 21. | "Du falske Pål tar no 'kje fare så fram,
for du hev no logji på så mangen Mann." |
| 22. | Dei leita ute å dei leita inne,
men slett ikkje kunne dei Syllborg finne. |
| 23. | Kungjen han ropar ivi heile sitt Hus:
"Statt upp mine Hovmenn; no æ' Dagjen ljus." |
| 24. | Kungjen han ropar ivi heile sin By:
"No klær de dikkon alle i Brynjunne ny! |
| 25. | No klær de dikkon adde, de klær dikkon 'kje falsk!
for de veit, at Veneros hev så hård ein Hals." |
| 26. | Droningji bles i forgyldan Lu,
dæn ha' ho alli blåsi, si' ho va' Brur. |
| 27. | Kungjen han slepper ut sin Fole grå,
som ha 'kje sett Soli på femten År. |
| 28. | De Hovmænd de red udaf Gaarden saa skarpt,
at Jorden den rystest og under dem brast. |
| 29. | "No høyrer eg min Faders Folemål,
som ikkje hev sett Soli på femten År. |
| 30. | No høyrer eg min Moders forgyldan Lu,
som hev 'kje vori blåsen i, si' ho va' Brur. |
| 31. | Kvor ska' me no helle rie
hell mi ska' mandelege bie?" |
| 32. | "Mi vi 'no slett ikkje rie,
Men mi vi' mandelege bie?" |
| 33. | Så sette han no Syllborg upp i Eketopp,
ti han tenkte, at ingen skulde se derop. |
| 34. | Så tok han Sværdet i høiran Hånd
og så ba han dei adde kome mandeleg fram. |
| 35. | Fra østen hug han ni, å fra vesten lod han av,
så la' han tretusind i den første grav. |
| 36. | Som 35; kun: femtusind - anden. |
| 37. | Veneros sig over Aksel såg,
så såg han falske Pål, unde Eken han låg. |
| 38. | Veneros han sit Sværd udrykte,
så hoggje han falske Pål i femten Stykkje. |
| 39. | Så tok han Syllborg af Egen ned,
og så satte han hende uppå sitt Kne. |
| 40. | Så klapte han hende på røde Rosankinn:
"Du skal no blive Allerkjærasten min." |
| 41. | Veneros kom seg riande i Går,
hans Moder sjov ute for honom står. |
| 42. | "Høyrer du dæ, Veneros, hott eg spyre deg:
hor hev du fengji dæn Jomfru, du fører mæ deg?" |
| 43. | "Dæn hev eg vunni i Kungens Går
mæ sterkan Hånd å mæ blankan Stål." |
| 44. | Dei livde tilsammen i mange År
i Lyst og i Glæde og i Kjærlighed stor.
|