[BIN: 0363]
Rikeball og Gudbjørg.
Veneros og Ølberg
(fleire alternative titlar)Oppskrift 1840 av M.B. Landstad etter ukjent sanger, uten lokalitet .
1. | Rikebal aa Guldborg dei sat ivi Bor -fyri Vaae- dei tala saa mangt et skjemtans Or. -fyri Lando saa ville dei baae- |
2. | Aa høire du stolt Guldborg hot æg spyre dæg lyster du aa fygje utaf Lande mæ mæg. |
3. | Aa slet inkje dæ æg tore, aa slet inkje æg maa her æ saa formange, mæg vagtar paa. |
4. | Her vaktar paa mæg baate Far aa Mor her vagtar mæg baate Systir aa Bror |
5. | Her vaktar saa mange som vakte kan aa aller helst Olaf, min Fæstermand. |
6. | Me skø no saa løinlægt mæ Gangaren fara mæ Fokkje lig i Svevnen aa Hunden i Dvala. |
7. | Aa som dei kom sæg paa Vægjen fram daa mødte dei sæg ein gamal Mand. |
8. | Aa Guldborg, du tar inkje skjyggje under Skind Æg kjenner saa væl dine Plome-Kjin. |
9. | Aa æg sko gjeva dæg dei røde Guldband vil du kje bæra Baa te min Fader fram. |
10. | Aa Guldborg, du tar inkje skjyggje under Skaut Æg kjenner saa væl dine Augu tvau. |
11. | Aa æg sko gjæva dæg den røden Guldring vil du kje bæra Baa te min Fader ind. |
12. | Aa hav no sjov din røden Guldring Æg vi bæra Baa te din Fader ind. |
13. | Her site du, danske Kongje, drik Mjø aa Viin Aa Rikebal reiser mæ Dottri di. |
14. | Aa Kongjen bleiv saa idde mæ, der en sat han slepte Sylv-staupi, paa Bori dæ skvat. |
15. | Aa Kongjen han ropa ivi alt sit Land Aa ris no up ein kver som kan. |
16. | Aa Kongjen ropa ivi al sin Gaar ris up min Sveinar, vel klæd i Staal. |
17. | Aa Rikebal ut gjennom Vindauga saag dei æ saa mange, aa me æ saa faa. |
18. | Aa Rikebal ut gjønnom Dynnane sprang han rudde den Skogjen som sto der saa trang. |
19. | Aa Rikebal, aa Rikebal, du stillar dit Svær Høg inkje min Fadir, han æ dæ kje vær. |
20. | Aa Rikebal rista paa bloute Svær Aa va du kje Guldborg, du va dæ vel vær. |
21. | Dæ va inkje at aat ein liten Smaasvein Aa honom gav Rikebal Dødsens Mein. |
22. | Tilegt om Morgon, mæ dæ sama dæ va ljost daa laag der tri Lik i Rikebals Huus. |
23. | Den eine var R(ikebal) og honoms Møi aa honoms Mor af sorrig var døi.
|