[BIN: 0349]
Rikeball og Gudbjørg.
Veneros og Ølberg
(fleire alternative titlar) 1918 Knut Liestøl etter Jon Gunnuvsson Horverak, Bygland, Aust-Agder .
c
1. | V(enerus) han tener i kungens går i nie vintre å so eit år. -Du va den eg he tinga i min ungdom - |
2. | Han tena der inkje for onno løn hell fyr æ fru Gullbjør, ho va so skjøn. |
3. | Høyre du fru G(ullbjør), ko eg spyre deg tor du no av gari bortrie mæ meg. |
4. | Koss tor eg av gari burtrie mæ deg her æ no so mange som vaktar på meg. |
5. | Meg voktar fader å meg voktar moder meg voktar syster, å meg voktar broder. |
6. | Meg voktar hertug Nilsson, min festarmann de meste eg ræist, de æ for han. |
7. | Fru Gullbjør, du pakkar ditt sylv uti skrin mæ eg salar ut gangaren min. |
8. | Venerus han stillti sin foli spak so sett'an fru Gullbjør uppmæ sitt bak. |
9. | Venerus han rei utav gare so bratt at joræ hu rivna derved å brast. |
10. | Å Venerus rei utav gare so friskt at blae de druste av bladefuld kvist. |
11. | Då dei kom so på ein stor hede der trefte dei han falske Pål greve. |
12. | Høyre du de, Venerus, sønnen min kor hev du stoli de vene viv. |
13. | Å de æ no inkje noko stoli viv men de æ mi syster, ho æ so fin. |
14. | Fru Gullbjør, du tar inkje skyggje unde skinn eg bar deg so titt for din kjære fader inn. |
15. | Fru Gullbjør, du tar inkje skyggje unde skaut eg kjenner so væl dine augu tvau. |
16. | So tok ho ein ring uta sin hånd so sette dei på den greves arm. |
17. | Ihvor du rider å kjem ikveld so må du slett intet om os to melde. |
18. | Då dei kom so at Rosanlund då lyste dei tvo unge å kvile ei stund. |
19. | So plukka dei seg der figenblad å gjore seg der ei kvile utav. |
20. | Å falske Pål gjore bå rei å rende sin gode grå gangar han derved sprengde. |
21. | Hertug Nilsson, sit du inni drikke mjø å vin å Venerus rei av gare mæ festarmøyæ di. |
22. | Hertug Nilsson, eg vi deg no slett inkje tru for her æ no so mangje du hev logje på |
23. | Dei leita ute, å dei leita inne men Gullbjør å Venerus kunn ingjen finne. |
24. | Kungjen lot byde over hele sin går statt upp femten tusen å klæ dykk i stål. |
25. | So spretter di brynja forotta fals for Venerus han heve so har'e ein hals. (Noke gløymt um då dei rei av gare). |
26. | Som dei sov der no aller best so høyrde ho mål på fai sins hest. |
27. | So klappa hu Venerus på hviden kinn No våknar du upp, allerkjærasten min. |
28. | No høyr eg min faders folemål her æ femten år si han solæ såg. |
29. | No høyr eg min moders forgyllte lur han he kje ble blåsen si hu va brur. |
30. | Kvæ ska me skamdeleg rie hell kvæ ska me no mandeleg strie. |
31. | Mi vi no inkje skamdeleg rie mi vi no mandeleg strie. |
32. | So kasta han brynja um hviden hals å Gullbjør hu sprette forotta fals. |
33. | So lypte han Gullbjør i egetoppen upp so høgt at ingjen kunn sjå der upp. (Burte eit vers um då dei kåm). |
34. | Venerus tok sverdet i venstre hende å ba at dei ville sin vrede vende. |
35. | Men ti svora kungjen i skarlagen rød nei, no ser du, Venerus, din visse død. |
36. | Å Venerus tok sverdet i høire hende å ba at dei adde vill mandeleg stande. |
37. | For østen red han ind, å for vesten red han av der fallt fem tusen i de første slag. |
38. | For vesten red han ind, å for østen red han av der fallt ti tusen i det andet slag. |
39. | Venerus han hoggji ti han gjorist mod ti han rei ti knes uti kjempeblo. |
40. | Venerus han hoggji ti han gjorist trøytt ti han ha dei adde øytt. |
41. | Å Venerus han såg seg der atter yve bak såg han falske Pål greve unde eikjæ han sat. |
42. | So monne han at falske Pål med sverdet hytte so falske Pål datt uti tusene stykkji. |
43. | Å Venerus han risste på blodige kniv ha du kje vor kungje, ha de silt gulle ditt li(v). |
44. | So lypte han Gullbjør av sketoppen ne å sette so venleg uppå sitt kne. |
45. | Å Gullbjør klappa Venerus på hviden kinn no he du sta' ut dusten, allerkjærasten min. |
46. | Å Venerus han kom no rians i går hans gamle moder ut for ham står. |
47. | Å høyr du de, Venerus, sønnen min kor hev du stoli de vene viv. |
48. | Den hev eg tekje uta kungens går mæ kvasse spjut å mæ vasse stål. |
49. | Å Venerus han helt no so væl sine or månasdagjen kom, let han bryddaupe bo.
|