[BIN: 0348]
Rikeball og Gudbjørg.
Veneros og Ølberg
(fleire alternative titlar)Oppskrift udatert, av Torleiv Hannaas etter Jon Gunnuvsson Horverak, Bygland, Aust-Agder .
b.
1. | V(enerus) han tener i kongens går i nie vintre å so eit år. -du va den, du va den æg hev tinga i min ungdom- |
2. | Han tener der inkji for onno løn hell førr fru1 Gullbjør, ho va2 so skjøn. |
| 1førr æ fru |
| 2æ |
3. | Høyr du de fru G(ullbjør), ko eg spyr deg tore du av garde burtride mæ meg. |
4. | Koss tor eg av gare burtrie mæ deg her æ no so mange som voktar på meg. |
5. | Å meg voktar fader, å meg voktar moder å meg voktar syster, å meg (voktar) broder. |
6. | Meg voktar hertug Nilson, min festarmann de meste æg ræ'ist, dæ æ før han. |
7. | Fru G(ullbjør), du pakkar ditt sylv uti skrin alt mæ æg salar ut gangaren min. |
8. | Å V(enerus) han stillte sin gangare spak so sette han fru G(ullbhør) uppmed sitt bak. |
9. | Å V(enerus) han rei otav gare so bratt at joræ ho rivna derved å brast. |
10. | Å V(enerus) han rei otav gare so friskt at lauve de druste utav bladefull kvist. |
11. | Å då dei kome so på en stor hede å der trefte dei nå han falske Pål grevi. |
12. | Høyre du det, V(enerus), sønnen min kor heve du støle de vene viv. |
13. | Å de æ no inkji noko støle viv men det æ mi syster, ho æ so fin. |
14. | Å (de æ no inkji) noko stolæ møy (men det æ mi syster) innunder øy. |
15. | Fru G(ullbjør), du tar inkje sjyggje unde sjinn æg bar dæg so titt for din kjære fader inn. |
16. | Fru G(ullbjør), du tar inkje sjyggje unde skaut eg kjenner so væl dine augo tvau. |
17. | So tok ho ein ring utav sin arm og sette den på den greves hånd. |
18. | Ihvor du rider og du kjem i kvelde so må du slett intet om oss to melde. |
19. | Då dei kom so at rosan-lund då lysta dei tvo unge å kvile ein stund. |
20. | So plukka dei seg der figenblad og gjorde seg der ei kvile utav. |
21. | Falske Pål gjorde bå' rei å rendi sin gode grå gangar han derved sprengde. |
22. | Hertug Nilson sit du inne drikk mjør å vin å V(enerus) rid av gare mæ festemøyi di. |
23. | Å falske P(ål) grevi, æg vi deg inkje tru her æ no so mange du hev loje på. |
24. | Men dei leita uti, å dei leita inni men G(ullbjør) å V(enerus) kunne injen finne. |
25. | Å kunjen laut byde over hele sin går statt upp atten tusen å klæ dykk i stål. |
26. | So spretter di brynja forotta fals for V(enerus) heve so har ein hals. |
27. | Hertug Nilson han fram ifrå bore sprang so mjø å vin ifrå fytann hans rann. |
28. | Å kunjen han sala ut sin gangari grå han ha inkje sett solæ på femten år. |
29. | Som dei no sov der allerbest ho høyrde ho måle på fai sins hest. |
30. | Å G(ullbjør) klappa V(enerus) på viden kjinn nå vågner du upp, allerkjærasten min. |
31. | Nå høyre eg min faders folemål her æ femten år si han solæ såg. |
32. | Nå høyr æg min moders forgylte lur han hev kje bli'e blåsen si hu va brur. |
33. | Kver ska me nå manndeleg strie hell kver ska me no skamdeleg rie. |
34. | Me vi no inkje skamdeleg rie men mi vi så helle mandeleg strie. |
35. | Så kasta han brynja um viden hals å G(ullbjør) ho sprette forotta falls. |
36. | So lypte han G(ullbjør) 'pi egetoppen upp so høitt at ingen kund' se derupp. |
37. | Å V(enerus) tok sverdet i venstre hende å ba att dei (adde) vilde) sin vrede vende. |
38. | Men ti svora kunjen i skarlaken rød nei no ser du V(enerus) din visse død. |
39. | Å V(enerus) tok sverdet i høyre hende å ba at dei adde ville mandeleg stande. |
40. | For østen red han inn, og for vesten red han av å der fall fem tusen i det første slag. |
41. | For vesten red han inn, og for østen red han av å der fall fem tusen i det andet slag. |
42. | So hojje han i den første skare der fall fem av hennes faibrøar å so hennes kjær fader. |
43. | So hojje han i den anden flokk der fall hertug Nilson mæ sin gule lokk. |
44. | Å V(enerus) han hojje til han gjores mot ti han rei ti knes uti kjempe blo. |
45. | Å V(enerus han hojje til han gjores) trøyt inti han hae dei adde øytt. |
46. | Å V(enerus) han såg seg der atter over bak so såg han falske P(ål) grevi under eikji han sat. |
47. | So munne han at han mæd sverdet hytte so falske P(ål) fall uti tusende stykkji. |
48. | So hojje han falske P(ål) der so små som det minste lauv unde eikjæ låg. |
49. | So Iypte han G(ullbjør) av egetoppen ne å sett æ so venleg uppå sitt kne. |
50. | Å G(ullbjør) klappa V(enerus) på viden kjinn no hev du stae dusten, allerkjærasten min. |
51. | Å V(enerus) han kom der no rians i går hans gamle moder utfor ham står. |
52. | Å høyre du de, V(enerus), sønnen min kor heve du fenje de vene viv. |
53. | Å den hev æg tekje utav kongens går med kvasse spjut å med kvasse stål. |
54. | Å V(enerus) han helt no so væl sine ord då månesdajen kom, let han bryddaupe bu.
|