[BIN: 0348]

Rikeball og Gudbjørg.
Veneros og Ølberg

(fleire alternative titlar)

Oppskrift udatert, av Torleiv Hannaas etter Jon Gunnuvsson Horverak, Bygland, Aust-Agder .


b.

1. V(enerus) han tener i kongens går
i nie vintre å so eit år.
-du va den, du va den æg hev tinga i min ungdom-
2. Han tener der inkji for onno løn
hell førr fru1 Gullbjør, ho va2 so skjøn.
1førr æ fru
2æ
3. Høyr du de fru G(ullbjør), ko eg spyr deg
tore du av garde burtride mæ meg.
4. Koss tor eg av gare burtrie mæ deg
her æ no so mange som voktar på meg.
5. Å meg voktar fader, å meg voktar moder
å meg voktar syster, å meg (voktar) broder.
6. Meg voktar hertug Nilson, min festarmann
de meste æg ræ'ist, dæ æ før han.
7. Fru G(ullbjør), du pakkar ditt sylv uti skrin
alt mæ æg salar ut gangaren min.
8. Å V(enerus) han stillte sin gangare spak
so sette han fru G(ullbhør) uppmed sitt bak.
9. Å V(enerus) han rei otav gare so bratt
at joræ ho rivna derved å brast.
10. Å V(enerus) han rei otav gare so friskt
at lauve de druste utav bladefull kvist.
11. Å då dei kome so på en stor hede
å der trefte dei nå han falske Pål grevi.
12. Høyre du det, V(enerus), sønnen min
kor heve du støle de vene viv.
13. Å de æ no inkji noko støle viv
men det æ mi syster, ho æ so fin.
14. Å (de æ no inkji) noko stolæ møy
(men det æ mi syster) innunder øy.
15. Fru G(ullbjør), du tar inkje sjyggje unde sjinn
æg bar dæg so titt for din kjære fader inn.
16. Fru G(ullbjør), du tar inkje sjyggje unde skaut
eg kjenner so væl dine augo tvau.
17. So tok ho ein ring utav sin arm
og sette den på den greves hånd.
18. Ihvor du rider og du kjem i kvelde
so må du slett intet om oss to melde.
19. Då dei kom so at rosan-lund
då lysta dei tvo unge å kvile ein stund.
20. So plukka dei seg der figenblad
og gjorde seg der ei kvile utav.
21. Falske Pål gjorde bå' rei å rendi
sin gode grå gangar han derved sprengde.
22. Hertug Nilson sit du inne drikk mjør å vin
å V(enerus) rid av gare mæ festemøyi di.
23. Å falske P(ål) grevi, æg vi deg inkje tru
her æ no so mange du hev loje på.
24. Men dei leita uti, å dei leita inni
men G(ullbjør) å V(enerus) kunne injen finne.
25. Å kunjen laut byde over hele sin går
statt upp atten tusen å klæ dykk i stål.
26. So spretter di brynja forotta fals
for V(enerus) heve so har ein hals.
27. Hertug Nilson han fram ifrå bore sprang
so mjø å vin ifrå fytann hans rann.
28. Å kunjen han sala ut sin gangari grå
han ha inkje sett solæ på femten år.
29. Som dei no sov der allerbest
ho høyrde ho måle på fai sins hest.
30. Å G(ullbjør) klappa V(enerus) på viden kjinn
nå vågner du upp, allerkjærasten min.
31. Nå høyre eg min faders folemål
her æ femten år si han solæ såg.
32. Nå høyr æg min moders forgylte lur
han hev kje bli'e blåsen si hu va brur.
33. Kver ska me nå manndeleg strie
hell kver ska me no skamdeleg rie.
34. Me vi no inkje skamdeleg rie
men mi vi så helle mandeleg strie.
35. Så kasta han brynja um viden hals
å G(ullbjør) ho sprette forotta falls.
36. So lypte han G(ullbjør) 'pi egetoppen upp
so høitt at ingen kund' se derupp.
37. Å V(enerus) tok sverdet i venstre hende
å ba att dei (adde) vilde) sin vrede vende.
38. Men ti svora kunjen i skarlaken rød
nei no ser du V(enerus) din visse død.
39. Å V(enerus) tok sverdet i høyre hende
å ba at dei adde ville mandeleg stande.
40. For østen red han inn, og for vesten red han av
å der fall fem tusen i det første slag.
41. For vesten red han inn, og for østen red han av
å der fall fem tusen i det andet slag.
42. So hojje han i den første skare
der fall fem av hennes faibrøar å so hennes kjær fader.
43. So hojje han i den anden flokk
der fall hertug Nilson mæ sin gule lokk.
44. Å V(enerus) han hojje til han gjores mot
ti han rei ti knes uti kjempe blo.
45. Å V(enerus han hojje til han gjores) trøyt
inti han hae dei adde øytt.
46. Å V(enerus) han såg seg der atter over bak
so såg han falske P(ål) grevi under eikji han sat.
47. So munne han at han mæd sverdet hytte
so falske P(ål) fall uti tusende stykkji.
48. So hojje han falske P(ål) der so små
som det minste lauv unde eikjæ låg.
49. So Iypte han G(ullbjør) av egetoppen ne
å sett æ so venleg uppå sitt kne.
50. Å G(ullbjør) klappa V(enerus) på viden kjinn
no hev du stae dusten, allerkjærasten min.
51. Å V(enerus) han kom der no rians i går
hans gamle moder utfor ham står.
52. Å høyre du de, V(enerus), sønnen min
kor heve du fenje de vene viv.
53. Å den hev æg tekje utav kongens går
med kvasse spjut å med kvasse stål.
54. Å V(enerus) han helt no so væl sine ord
då månesdajen kom, let han bryddaupe bu.
Ekstra opplysninger