[BIN: 0339]
Rikeball og Gudbjørg.
Veneros og Ølberg
(fleire alternative titlar)Oppskrift 1850-åra og 1867 av S. Bugge etter Targjei T. Mogjen, Mo, Telemark .
c
| 1. | Riboll var en greivesøn
-vi ro væl ud -
han liljar 'a Gullbor å dæ va' i løyn.
-Hugjen leika ei for dem - |
| 2. | Han liljar 'a Gullbor fra hun var et barn
å siden indtil ho vaksi var. |
| 3. | Hører du, Gullbor, eg talar ti deg
lyster du av landi burtfygje mæ meg. |
| 4. | Eg lyster nok av landi burtfygje mæ deg
men her æ' no så mange som voktar på meg. |
| 5. | Sjave så gjev eg deg min gangaren grå
vi' du 'kje bera meg tiend ifrå. |
| 6. | Sjov gjev eg min rødegullring
vi' du 'kje bere boe te faeren min. |
| 7. | Behalt no sjave din gangaren grå
eg sko' inkje bera deg tiend ifrå. |
| 8. | Behalt no sjov din rødegullring
eg sko' inkje bera boe te faeren din. |
| 9. | Greven gjore bå rei å rann
alt ti 'en fann hennes festarmann. |
| 10. | Her site du, kongjen, drikk mjø å vin
mæ Riboll reiser mæ døtte di. |
| 11. | Her sit du, True, drikk mjø å vin
mæ Riboll reiser mæ festemø di |
| 12. | Høyrer du, greve, du bera skamm
du hev logji på så mangein mann. |
| 13. | Dei leita ute å dei leita inne
men inkje va' Gullbor ti å finne. |
| 14. | Kongjen måtte tromme over all sin går
ette 'a Gullbor, dæ vene mår. |
| 15. | De klæ dikkon trugji å inkji falskt
e kjenner 'en Riboll, den hårde hals. |
| 16. | Når dei kom seg uti rosenslund
då hørde dei som en hestetummel. |
| 17. | Gullbor, ho glåper seg att ivi hær
då såg ho si faders fær. |
| 18. | No ser eg min faders høian hest
å så den riddar som mig haver fest. |
| 19. | No ser eg min faders høian hest
han hev 'kje sett soli på femten år. |
| 20. | No ser eg min moders forgylte lu
han hev 'kje vori på si' ho va' brur. |
| 21. | Gullbor, Gullbor, lad dig sømme
så helle du begge våres hester i tømme. |
| 22. | Om du ser mig falde
du må inkje Riboll påkalde. |
| 23. | Om du ser mig bløde
du nævner 'kje meg til døde. |
| 24. | Han hugg i den første flokk
True unde sin gule lokk. |
| 25. | Han hugg i den anden skare
Gullbors brøar å hennes fader. |
| 26. | Riboll, Riboll, stilt ditt svær
anna va' no min faeren vær. |
| 27. | Riboll, Riboll, still din kniv
min yngste broder lyt eige liv. |
| 28. | Han fører tiende om de dødde
å så den ti, ho datter fødde. |
| 29. | Snegt som R(iboll) han blei nevnd
da fikk han sit banesår. |
| 30. | Riboll stak sit svær ved skjede
Gullbor, Gullbor, nu vil vi ride. |
| 31. | Dei rei gjænom rosenslund
der kom inkje or utav deires munn. |
| 32. | Høyrer du Riboll, hott eg deg spyr
kvi æ' du 'kje munter som du va' før. |
| 33. | Det ene er, min hu er mod
det andet er, at mig rinder blod. |
| 34. | Det tredje er, at jeg skal dø
det fjerde er, at du er mø. |
| 35. | Eg sko' taka mitt snøreband
å stamme før bloe dæ beste eg kann. |
| 36. | Bære meg Gullbor, så lite du kann
dæ hjelper så lite dæ snøreband. |
| 37. | Bære meg Gullbor, så liti du veit
din yngste broeren mitt hjarta'i sveik. |
| 38. | Riboll kom heim te sin eigjen går
hans kjære moder ham forestår. |
| 39. | Vælkomen Riboll, sønnen min
å Gullbor, Gullbor, festemø di. |
| 40. | Så haver du Gullbor, som jeg haver kjær
å land å rikje dæ æ' deg ner. |
| 41. | Slettes alli nei dæ eg gjere
at eg två brøar heve kjære. |
| 42. | Den anden morgen 'før dagjen va' ljus
der gik tri lik utav Ribolls hus.
|