[BIN: 0331]
Rikeball og Gudbjørg.
Veneros og Ølberg
(fleire alternative titlar)Oppskrift udatert av Sophus Bugge etter Ingebjørg Troddedalen, Mo, Telemark .
1. | Riboll han tjener i kongens gaar -I ro væl ud- han tjener fy 'a Gullbor, dæ vene maar. Al hugjen leikar ei for dem. (Riboll han er en grevesön, han tjente for 'a Gullbor, og det er i lön. Han tjener no inkje fyr onna lön, hell fyr hæna Gullbor, ho æ' saa skjön. Riboll han tjener i kongens gaar syv vintrar aa et aar. (Kilden for disse 3 Vers har jeg glemt)) |
2. | Høyrer du Gullbor, eg talar ti deg: vi du no fygje av landi mæ meg? |
3. | "Eg ville nok fygje av landi mæ deg, men her æ' saa mange som voktar paa meg. |
4. | Mig vokter fader aa mig vokter moder, mig vokter syster aag yngste broder." |
5. | "Lat dei no vokte, dei vokte vi', du maa fygje, um du sjov saa vi'." |
6. | Riboll han salar ut gangaren graa. Gullbor ho samlar sitt gull i skaal |
7. | Som 6 ; kun: -sin ~-skrin |
8. | Riboll han gjore seg i hendann' saa sterk, han lyfte henna Gullbor paa høian hest. |
9. | Naar dei kom seg paa hede, der møter dei 'en falske Paal greve. |
10. | "Høyrer du Riboll, eg talar ti deg: hori heve du fengji den smaadreng so fin?" |
11. | "D'æ' min yngste broder; jeg förer han hjem til sin moder". |
12. | "Gullbor du tar ikkje skyggje unde skinn: eg kjenner for væl dine plomekinn. |
13. | Eg kjenner deg inkje paa klæi hell sko, men eg minnest den riddar, du lova di tro. |
14. | "Eg gjeve deg sjove mitt rødegullband, vi' du 'kje bera bo ti min festarmann." |
15. | "Sjave so gjev eg deg min gangaren graa, vi' du 'kje bera 'kon tiend ifraa." |
16. | "Behalt no sjave din gangaren graa! eg sko inkje bera deg tiend ifraa." |
17. | Falske Paal gjore baa rei aa rann, alt ti 'en fann hennes festarmann. |
18. | "Her site du True, drikk mjö aa vin, mæ Riboll ri av mæ festemö di." |
19. | Kungen han blei so ille ivi or, at brone mjöen han spillte paa bor. |
20. | Som 19; kun: -derved -ne |
21. | Kongen let leite ivi all sin gaar ette hæna Gullbor dæ vene maar. |
22. | Dei leita ute aa dei leita inne men inkje va' Gullbor ti aa finne. |
23. | Kongen let tromme ivi all sin gaar "De klæ dikkon adde i brynja blaa! |
24. | De klæ dikkon trugji aa inkji falskt, de kjenner 'en Riboll, den haarde hals." |
25. | Naar dei kom seg at rosenslund, daa hørde dei en hestetummel. |
26. | Gullbor ho glaaper seg att ivi hær, daa saag ho si faders fær. |
27. | "No ser eg min faders höian hest aa saa den riddar, som mig haver fest." |
28. | Gullborg du lader dig ikke forsømme, so holder du begge vaares hester i tømme! |
29. | Gullborg du holder dig med fritt mod, (alt mæ eg ri) (saa vil eg rie) mine fiender imot. |
30. | Om du ser mig falde, du maa inkje Riboll paakalde. |
31. | Om du ser mig blöde, du nevner 'kje Riboll til döde!" |
32. | Han hugg i den förste flokk, True datt unde sin gule lokk. |
33. | Han hugg i den anden skare, Gullbors bröar aa hennes fader. |
34. | Riboll, Riboll, still ditt svær! anna va' no min faeren vær. |
35. | Riboll, Riboll stilt din kniv! min yngste broder sko' eige liv. |
36. | Han skal före min moder tiender fra de döde ve hende den tid hun datteren födde!" |
37. | Det første Riboll blev kaldet paa, da fik han sit banesaar. |
38. | Riboll stak sit svær ved side: "Gullbor, Gullbor naa vil vi ride." |
39. | Dei rei gjænom rosenslund der kom inkje or utav deires munn. |
40. | "Høyrer du Riboll, hott eg deg spyr: kvi æ' du 'kje munter, som du va' för." |
41. | "Det ene er min hu er mod, det andet er at mig rinder blod. |
42. | Det tredje er, at jeg skal dö det fjerde er, at du er mö." |
43. | "Eg sko' taka mitt snöreband aa stemme för bloe dæ beste, eg kann." |
44. | "Bære meg, Gullbor, saa lite du kann, dæ hjelper saa lite dæ snöreband." |
45. | Bære meg Gullbor, so lite du veit; du kann inkje skjønne ein halvdö svein." |
46. | Riboll kom heim te sin eigjen gaar, hans kjære moder ham forestaar. |
47. | Vælkomen Riboll, heim ti me(g) aa Gullbor, Gullbor, festemö di. |
48. | No hev eg 'kje sett saa bleik ei brur; ho æ' förd av gari fyrutta gullskruv." |
49. | "Du maa inkje undrast paa, ho æ' bleik: ho heve nokk sett saa har en leik. |
50. | "Kjære mi moder du reier mi seng, min yngste syster hjelp mig til den! |
51. | Min kjære fader du hentar meg prest, min yngste broder du er mig næst! |
52. | Min yngste broder, du er mig næst ti egte hæna Gullbor, som eg heve fest." |
53. | Tilegt om morgen, naar dagen va' ljus, daa gjekk der tri lik utav Ribolls hus. |
54. | Det ene var Riboll aa saa hans mö, hans kjære moder af sorgen dör.
|