[BIN: 0311]

Beiarblakken

Oppskrift 1891 av Moltke Moe etter Hæge Bjønnemyr, Mo, Telemark .

1. Der sat tvo kvinnur onde ein stein
-Trønn' gullskor -
dei skapte den folen av mannebein.
2. Dei skapte den folen av mannetonn
å Bejareblakkjen kadda dei hann.
3. Å dæ va sjukmor strie
Kristoffer sko blakkjen rie.
4. Å kjære min blakk du legg deg på kne
mæ eg fær stige upp i salen ti deg.
5. Den fjoren den va no alli so brei
ana Beiarblakkjen ivi 'en steig.
6. Å den fjoren han va [no alli so] langg
ana B[eiarblakkjen ivi 'en] sprangg.
7. Å blakkjen han kåm fyr himeriks dyr
å der ha no bl[akkjen] vori fyrr.
8. Å bl[akkjen] han kåm fyr helvitis dyr
men der ha 'en inkji vori fyrr.
9. Å kjære min blakk du vent no heim
her brenner eg stevlane af mine bein.
10. Å blakkjen han gjorest i toumane mjuk
å Kristoffer han gjorest i sadelen sjuk.
11. Blakkjen gjore mei mæ hov å tonn
hell Kristofer gjore mæ alle si' menn.
12. Den sterke jønnpili bleiv utskoti
i Beiarblakkjen bleiv ho broti.
13. Ha dæ kji vori fe mannetal
so ha blakkjen legji ne-i gravi.
14. Å ha dæ kji vori fy manneor
so ha eg blakkjen gravi i jor.

Ekstra opplysninger

Orig.ms. NFS M. Moe 25, 299 med overskrift Bejarblakkjen. Hæge Bjønnemyr efter Joronn. Tillegg og merknader: Str. 5.1 over den står han; 7.1 over dyr står dør; 7.2 over fyrr står førr; etter str. 10 står Så minnas eg ikkje dei versi då han kom heimatte å bleiv sette på stallen mæ Kristoffer sille ut i ufre. Her har M. Moe opplyst: Ved min oplæsning af Landstad nr. VI A fra vers 24 af påpegte Hæge med bestemthed, at alt ellers var "aileis", bare vers 31 og de to i anm. 13 nævnte variantvers dertil, samt vers 33, kunde og kvad hendes mor.