[BIN: 0281]

Beiarblakken

Oppskrift frå 1850-åra av Sophus Bugge etter Hæge Kastedalen, Morgedal, Kviteseid, Telemark. .

1. Her bur tvo jomfruer uppå hei
-Dei tror en gullsko -
dei skapte dæn foli av mannebein.
-Så vie fara dei løyndaror -
2. Dei skapte blakkjen å gav en navn
å Beiarblakkjen så kalla dei han.
3. Blakkjen han ville 'kje stande på stall
utass han va' bunden mæ røde gullband.
4. Blakkjen han ville 'kje drikke av brynn
utass dæ låg røde gull på bunn.
5. Um tala denne kungeleg mann
hokke tore rie blakkjen eitt sprang.
6. Te svara sjukmor frie
lat vesle Kristoffer rie.
7. Vesle Kristoffer tok salen, på veggjen hekk
vesle Kristoffer te stallen gjekk.
8. Kjære min blakk, du æ' meg 'kje vond
må eg legge begsle i din munn.
9. Kjære min blakk, du felle på kne
med eg sleppe uppi salen på deg.
10. Dæ fyste sprangje blakkjen sprang
femten mil å dæ i eitt sprang.
11. Dæ andre sprangje blakkjen sprang
så sprang han seg te helvites fram.
12. Kristoffer han skodde sin hesten mæ spore
så rei han igjenom dæn helvedes logje.
13. (Dæ) tree (sprangje blakkjen sprang
så sprang han seg te) himmerik (fram).
14. Dær han kom seg te himmerigs dør
dær kjende han seg, dær han ha vori fyrr.
15. Kristoffer han la' seg i salen sjuk
så blei no blakkjen bå tam å mjuk.
16. Vælkomen, Kristoffer, kjeme du heim
no ha' eg 'kje tenkt på sett deg mei.
17. Kungjen han ville te ledning fara
blakkjen å Kristoffer sill' heime vera.
18. Kungjen han kom seg 'kje ne mæ strand
fyrr blakkjen ha' sliti dæ røde gullband.
19. Dæ falt ikkje mei fyr kungjens hånd
hell blakkjen beit di mæ si tonn.
20. (Dæ falt ikkje mei fyr kungjens) fot
(hell blakkjen) slo di mæ sin hov.
21. Trakst blei dær ei pil utsendt
dæn blei i blakkjens bryst bekjent.
22. Ha' dæ 'kje vori fæ eitt or
så ha' eg silt lagt blakkjen i vigde jor.

Ekstra opplysninger

Orig. ms. NFS S. Bugge 3,78-79; (Renskrift) orig. oppskr. vantar. Overskrift: "Beiarblakkjen. VI. (meddelt af Hæge Kastedalen)". Ei avskrift av str. 1 og 14 med opplysningar sende Bugge til Grundtvig, og den finst i DFS III, s. 109 b. - Str. 2 er avstytt som tilvisning til Landstad A,3;6.2: i margen står: "Sjuksonen hennar"; 14.2: i margen er skrive: "som skabt af Mandeben"; 16: i margen står: "Faderens Ord"; i margen ut for 18 ei forklaring av Targjei Kosi: "Kungjen fór land å Blakkjen fór Vand; Blakkjen kom fyrr i Kri hell han". - Seinare har Bugge ført inn rettingar, variantar og tillegg, venteleg etter same kvedar. I nokre tilfelle har han skrive over det som sto før, slik at det er vanskeleg å lesa: 1.1: jomfrugur; 1, mellomstevet: trøden; 1, etterstevet: så vie så gangas; mellom 3 og 4 ei tilleggsstrofe: (Blakkjen han ville 'kje) eta grønt høy/uttas dæ bar fyr 'en bå frugur å møy; 9.2: maa eg; 14.1: Blakkjen kom seg; mellom 14 og 15 ei parallellstrofe: (Blakkjen kom se te himmeriks dyr/ der ville no blakkjen bie eitt bil; 17.1: sille; 21.2 dæ blei. - Med desse rettingane er str. 1 og 14 prenta i DgF III, 837.