[BIN: 0117]
Ramnen som ber bod
Oppskrift 1856 eller 1857 av Sophus Bugge etter Gunnbjørg Heimdal, Treungen, Nissedal, Telemark .
1. | Kung Valdemon gifter sin datter ifjor -Her falder så lindelil strid - han gav hene gull å grønan jor. -Å mens i rider så varlig - |
2. | [Høyre du stolt] Ingebor [hot eg seie deg imorgo så vi' eg binde deg]. |
3. | [Å] ho vondt [hev eg då gjort imot deg med du vi' så] hårdi [binde meg]. |
4. | [Du hev inkje] anna vondt [gjort imot meg hell du va kje rik då du kom til meg]. |
5. | [Å hot gav eg din] fader [grågangaren med gull]sadel. |
6. | Å hot gav eg din moder dei sjau gullkistunne goe. |
7. | [Å hot gav eg din] broder [sjau skip] herut i floden. |
8. | [Å hot gav eg din syster] dei ni forgylte kister. |
9. | [Å hot gav eg din liten smådreng] dei silkjestikka skjutunne dei va' fem. |
10. | Stolt Ingebor sat i torni ho gret så hørde ho dæn ravnen klukka. |
11. | [Høyre du ravn hot eg] be [deg] du ber ei bo [ivi have fe meg]. |
12. | Å eg ska' gjera dæ alt um eg kan bar' eg hev ingjen mat for bonni mine. |
13. | [Så skar ho eit stykkje utav sitt] bryst [så gav ho de til unganns trøst]. |
14. | [Som ravnen kom] her flyvands [i går kung Valdemon ute] spaserte [går]. |
15. | [Høyre du kung Valdemon hot eg seie deg] no vi' de binde Ingebor kjær datteren din. |
16. | Å burt, burt r[avn eg vi' deg kje tru kven torde vel binde] Ingebor kjær datteren min. |
17. | Å dæ så ti du vi' meg 'kje tro [eg heve derum både brev å bok]. |
18. | [Han kasta] eitt brev [for kung Valdemons fot han] blikna [som bast å] svortna [som jor]. |
19. | [Kung Valdemon gjekk seg at stalle han] bledde at av [folanne alle]. |
20. | [Han klappa den blakke uppå si lend vi' du bera meg ivi havi] frem. |
21. | [Å eg vi' no gjera de alt um eg kann men du må inkje] nevne meg på m[itt] n[avn]. |
22. | Å blakken kom dær symjand mitt i fjor [blakk, å blakk å vend no um]. |
23. | [Blakken han vart så gram] a' mo. [han slo kung Valdemon under fot]. |
24. | [Som blakken han kom seg no symjands i land å tredive] mann [sto] dærfyr [på sand]. |
25. | [Å blakken han vart både gram]a' mo [dei tredeve] mann [slo han under] fod. |
26. | Å blakken gjekk no seg at stalle så spente han upp dei lokunne alle. |
27. | Stolt Ingebor ho sette seg på blakkens lend så bar han stolt Ingebor over havi frem. |
28. | Å blakken kom symjands mitt i fjor så tok han upp att kung Valdemon bå karsk å sund. |
29. | [Som blakken han kom seg symjands i land å bloe av] kvert [håri rann]. |
30. | [Ha' de 'kje vori fer manne-or ha' blakken silt fengji vigde jor. |
31. | Ha' de 'kje vori fer mannetale ha' blakken silt fengji kyrkjegaren. |
32. | Så] la 'en [blakken innunde ein stein at ravnar å kråkur sill 'kje] knaga hass [bein].
|