[BIN: 0055]
Ramnen ber bod
Oppskrift 1864 av Sophus Bugge etter Guro Åsland, Mo, Telemark .
1. | Lengji heve eg mæ åro rótt å maka heve eg kjeipa femtan huir i hanskanne sliti so såre gjerest mine greipar. |
2. | Lengji heve eg mæ åro rótt ti hue hev losna frå lóvo endå lenge ette gjentunne sprungji no æ de o adde vonir. |
3. | Høyrer du de du vildan ravn'e so talar eg ti deg vi' du deg på eit anna land å beile ti møyo fyr meg. |
4. | Hossi kan eg på anna landi å bele ti møyo fyr deg eg hev inkje anten bræv hell ronir å gjeva møyo frå deg. |
5. | Vi du på anna landi å bele ti møyo fyr meg du ska få bådi bræv å ronir å gjeva der møyo frå meg. |
6. | De va no den vildan ravnen han sette seg på ein stol so toke dei dei gullstykkje næste punde den ravneflo. |
7. | Ravnen sete si vengjir i veiri fauk han ivi hav alt ti han kom uppå anna landi der Asaliborgje va'. |
8. | Ravnen settest i fremri stavnen han rister å skjeke si' vengjir statt upp fruva Asaliborgji leike mæ kåte drengjir. |
9. | Gakk du deg utå vollunne der grengjinne lyt'e døy å gakk kji pi høieloft å bele ti so ven ei møy. |
10. | Gakk [du deg utå] vollunne der dr[engjinne] læte liv [å gakk kji pi høie] loft [å bele ti so] vent eit viv. |
11. | Du tar ikkji fru Asali spotte meg um eg heve drukkji blo tri so våre me follogje vonde æ' alli go. |
12. | Tri so våre me kongens sønir å alle våre me frie den eine blei skapt i ein franaorm'e han skrie der neri lie. |
13. | Den are blei skapt i ein fjørugstein'e han ligg'e so jupt i ein dal anten eg fyke nettar hell ljosan dagar so kviler eg meg deruppå. |
14. | Han tok upp dei gullstykkje å kasta i Asalis fang tak mæ fruva Asaliborgje å ver 'kji so belevand. |
15. | Hev 'en de i sinom segni at han vi ti meg gange so let han då sitt orlogsskip mæ rødegulli stande. |
16. | Hev han [de i sinom] segni [at han vi ti meg] fri so let [han då sitt orlogsskip mæ rødegulli] skrie. |
17. | Ramnen sette si vengjer i veiri fauk en ive hav han fouk nettar å ljosan dagar ingjo to gne gav. |
18. | [Han fauk nettar å ljosan dagar ingjo togne gav] fyrr en kom på anna landi der ungan Alv 'e va'. |
19. | Ramnen settest i fremri stavnen rister å skjeke si vengjer sæle æ du ungan Alve fyr sendebo du hev fengji. |
20. | Heve du de i dinom segni at du vi ti 'a gange so let du ditt o[rlogsskip mæ rødegulli] stande. |
21. | [Heve du de i dinom segni at du vi ti 'a] fri [so let du ditt orlogsskip mæ rødegulli] skrie. |
22. | Den va årlig um morgoen sole ho skine på tindi då rise ungan Alve upp å legge på forgylte grimur. |
23. | De [va årlig um] morgoen sole ho skjein i dale då [rise ungan Alve upp å] legge [på forgylte] salar. |
24. | De va han ungan Alve han kjeme seg riand i går de va' hennes sæle fair han uti fyr hånom står. |
25. | Høyr du de du ungan Alve gakk deg i stoga inn mæ eg gjenge upp i høieloft å vekkjer upp dotte mi. |
26. | Høyrer du fruva Asaliborgje no heve du sovi lengje statt no upp å vakre deg å leike mæ kåte drengjer. |
27. | De va fruva Asaliborgje ho maka på horpestrengjir hossi likar du nå min sæla fair gjestinne heve du fengji. |
28. | Der æ moro i lofti vera der brurinne klæer seg inni dei turve ikkje ljosi bera de lyser av plomekinni. |
29. | Silkji å skarlaken blei ette svalinne breidde so blei fruva Asaliborgje inni stoga leidd'e. |
30. | De va fruva Asaliborgje inni igjænom dynne steig de va han ungan Alve o stolen imot æ reis. |
31. | So tek en upp dei gulljakkur dei hekk uti liljur fem høyr du fruva Asaliborgje rekk meg hånde den. |
32. | Han [tek upp dei gull]jakkur (dei hekk uti liljur) ni høyrer [du fruva Asaliborgje rekk meg] hånde hit. |
33. | Han [tek upp dei gulljakkur dei hekk uti] liljebånd då lyster fruva Asaliborgje gjev [a] burt si kvite hånd. |
34. | Silkji å skarlak bleiv ette jore breidde so bleiv fruva Asaliborgje neat strånde leidd'e. |
35. | Der æ moro på strånde vera der brurinne bli leidde ti lande bukkebeinen å elvesteinen dei spila på kvite sanden.
|