Runearkivet ved Universitetets Oldsaksamling i Oslo er et landsomfattende arkiv og eneste instans med opplysninger om alle norske runeinnskrifter.
Det totale antallet norske runeinnskrifter registrert ved Runearkivet er ca. 2.000. Dette inkluderer også et relativt stort antall innskrifter med runelignende tegn (ca. 5%). I tillegg kommer rapporter om "runer" som er blitt avkreftet.
Totalantallet fordeler seg på følgende grupper:
N-innskrifter: 773
B-innskrifter: 500
A-innskrifter: 330
Y-innskrifter: 300
Æ-innskrifter: 60
Avkreftede: 300
N-, B- og A-innskrifter utgjør vikingtids- og middelalderinnskrifter.
N-innskrifter er de som er trykt i korpusutgaven Norges innskrifter med de yngre runer (Niyr) bd. 1-6, totalt ca. 1800 store trykksider. Nesten alle norske runeinnskrifter fra vikingtiden og middelalderen som var kjent i midten av 1950-årene, ble trykt i bd. 1-5 (1941-60).
B-innskrifter er innskrifter fra Bryggen i Bergen som ble funnet etter 1955, dvs. for sent til å bli inkludert i de første fem bind av Niyr. Bind 6 av Niyr (1980-90) utgjøres av 171 innskrifter fra Bryggen som således er blitt N-innskrifter.
A-innskrifter er andre innskrifter fra resten av landet, funnet for sent til å bli inkludert i Niyr bd. 1-5. Det er noen store grupper fra utgravninger i middelalderbyer, f.eks. 110 fra Trondheim, 60 fra Gamlebyen i Oslo, 30 fra Tønsberg. Flere av disse er sitert eller presentert i oversiktsartikler; flere av de andre er trykt i mindre artikler.
Y-innskrifter er de yngste innskriftene, dvs. etterreformatoriske (moderne) runeinnskrifter. Registreringene inkluderer en del etterreformatoriske innskrifter med latinske bokstaver også.
Æ-innskrifter er de "ældre" eller urnordiske runeinnskrifter, skrevet med den eldre runerekken i tidlig jernalder fram til vikingtiden.
"Avkreftede" betegner innrapporteringer av "runeinnskrifter" som ved nærmere undersøkelse har vist seg å være naturlaginger, plogspor o.l., altså ikke runer.
Prosjektet har som overordnet mål å lage en strukturert database av opplysninger om Norges runeinnskrifter, spesielt de med yngre runer. Helt sentralt er opplysninger om skrift og språk i innskriftene, spesielt: translitterering av runene, inkludert variasjon i tegnformer, og tolkning av innskriftene, dvs. både normalisering og oversettelse. Disse opplysningene må være knyttet til en kortfattet beskrivelse av innskriften. I tillegg kommer nødvendige opplysninger om gjenstanden, om gjenstandens tilstand, om funnforholdene, om nåværende oppbevaringssted, eventuelt om den kulturhistoriske konteksten osv.
At Norges innskrifter med de yngre runer (Niyr) er gjort tilgjengelig i elektronisk form, er et positivt biprodukt av metoden som er valgt for å forberede opprettelsen av databasen. Som ren tekst er det en mindre strukturert datakilde med overveldende mange opplysninger.
NiYR er lagret som SGML-tagget tekst (6 bind av NIyR, totalt 1.799 sider), mens skjemaene og innholdsfortegnelsene ble skrevet inn i en spesialtilpasset applikasjon og foreligger i database.
Faglig ansvarlig: James Knirk, Runearkivet
IT-faglig ansvar: Christian-Emil Ore, Dokumentasjonsprosjektets etterorganisasjon