Historie
-
- Tingbokprosjektet på Historisk institutt ved Universitet i
Oslo har gjennom Dokumentasjonsprosjektet konvertert en rekke tingbøker fra 1600- og 1700-tallet. Tingbøkene
er gjort tilgjengelige gjennom Prosjekt for nettbasert hovedfagsstudier,
historie.
Tingbøkene er rettsprotokoller fra laveste domstol, der byfogd eller sorenskriver var dommer. Rettspraksis, normer og holdninger, kjønnsroller, maktstrukturer og livet i nærmiljøet er blant temaene som utforskes ved hjelp av disse kildene.
Tingbøkene refererer de rettslige forhandlingene som fant sted ved domstolen, og gir oss tildels frodige beskrivelser av folks levevis. Her finnes gjeldtvister og nabokrangler, brutte ekteskapsløfter og alvorlige kriminelle tildragelser. Protokollene er nedtegnet under rettsmøtene, og bærer ofte preg av å være skrevet i høyt tempo. Håndskriften er gotisk og skiller seg fra både moderne håndskrift og gotiske trykte bokstaver. Dessuten er språkføringa er uvant; preget av dansk og til dels tysk kansellispråk. Tekstene inneholder mange merkelige tegn og forkortelser.
De eldste norske bevarte tingbøkene er fra Rogaland (Jæren og Dalane 1613 og Ryfylke 1616) og Finmark (1620). Med kongelig forordning 1633 ble det påbudt å føre tingbok ved underrettene i Norge. Likevel har vi ikke særlig mange fra første halvdel av 1600-tallet. Etter innføringen av eneveldet i 1660 ser påbudet ut til å være etterlevd i stor grad, men mange tingbøker fra den tiden er gått tapt. Fra tiden etter 1700 er tingbøkene godt bevart i sammenhengende rekker, men også her finnes lakuner.
Faglig ansvarlig: Professor Sølvi Sogner, Historisk institutt, UiO.
Tilbake til første side
Oppdatert 26. februar 1998 av Nina Kristiansen
Tingbøker