HENRIK WERGELAND - SAMLEDE SKRIFTER
I.DIKT 3. BIND 1842-1845




OPSANG FOR BRIGGEN "RESOLUTION"
AF FREDERIKSHALD,
(FØRER: KAPITAINLIEUTENANT GREV TRAMPE)



           "Resolution,"
og det en rask;
                 Singsallijo!
           det Navn jeg fik i Daabens Vask.
                 Singsallijo!
Hurra! Hurra for Singsallijo! &bmrep;
d.I,b.3,s.99  

           Det var den tolvte Junius.
                      Mig døbte Konsul Brunius.



           Og Daaben stod i Svinesund.
           Der stuped jeg til Havsensbund.



           Men gjennem fraadig Bølgegang
           jeg op ifra min Daab mig svang.



           Og inden et Minut var gaaet
           jeg laa paa Fjorden rank og flot.



           Og feiret blev min Døbedag
           af Haldens Mænd med norske Flag.



           Af Sjø om Boug og Storm i Top
           min Ungdom saa blev klækket op.



           Og derfor, uden mange Rev,
           en Seiler paa min Hals jeg blev.



           Paa Havet ja saa vild og yr,
           som paa sin Eng den unge Tyr.



           Ja derfor, under strengen Tugt,
           mit Bryst blev stærkt og rask min Flugt.



           Min Rigg som Granens rank og kjæk.
           Som Sne mit bølgetoede Dæk.



           Ja derfor blev jeg som jeg er:
           en rask en Havets Kavaleer.



           Forliebt i Bølgens Favnetag.
           (Det nød jeg mangen vakker Dag.)

d.I,b.3,s.100  

           I mangen fygende Dravat
                      jeg vugget blev af Kattegat.



           Den høje Nordsjø har mig klapt.
           Til Eventyr jeg ret var skabt.



           Jeg i Kanalens Arme laae,
           de perlekrandste, silkeblaae.



           Derfor jeg fik med sligt Humør
           en Greve til min Guvernør.



           Han reiste med mig udenlands.
           Han blev min Ven og jeg blev Hans.



           Og er der noget rart deri,
           at Frankrig begge elsked Vi?



           Did stod vor Kurs, ja meget tidt.
           Er Frankrig ikke skjønt og frit?



           Den franske er just en Nation,
           som agter rask Resolution.



           I Havre derfor og Calais
           Hurra jeg fik à la Français.



           Og i Saint Valery en Caux
           man hilste mig saa glad som faa.



           I Cherbourg og Morlaix og Brest
           min Ankomst var en Glædesfest.



           "Voila Messieurs!" "Goddag igjen!"
           "La Resolution norvégienne!"

d.I,b.3,s.101  

           Jeg gav dem Træ, de gav mig Viin.
                      Hver har sin Lyst, og jeg har min.



           Et demandez mon brave Capitaine,
je n'ai parti jamais en vain.



           Jeg bar ham hjem i stærken Favn
           saamangt et Fad af ædelt Navn.



           "Saint Julien og Hautbrion.
Estephe, Margaux, Emilion."



           Og naar han Lasten fik i Huus,
           kom gamle Konsul Brunius.



           Saa trak de begge sammen op
           saamangen lakket Langkorksprop.



           Og under deres muntre Skjemt
           mit Navn blev heller ikke glemt.



           Men under klar Pokalmusik
           min egen Skaal jeg ogsaa fik.



           De klinked sammen begge To
           og drak den saa i fiin "Bordeaux."



           Og for "Resolutionen" da
                 Singsallijo!
           udbragte de et høit Hurra!
                 Singsallijo!
Hurra! Hurra for Singsallijo! &bmrep;

NB. "Singsallijo" skal være det Engelske:
            "Sing Sally! oh!"
      (Sally Susanne, et almindeligt Navn for
Matroskjærester).


    BLA BAKOVER
   BLA VIDERE