1800-tallet

 
I andre halvdel av 1800-tallet etterstrebet de store handelsnasjonene å etablere et internasjonalt pengesystem. Nye store gullforekomster ble oppdaget rundt 1850, og mange mente at man skulle gå over til gull som grunnlag for myntsystemene. Norge deltok i internasjonale forhandlinger om dette fra 1867.

 
Urolighetene i Europa førte til at de skandinaviske landene gikk sammen om å utarbeide et myntsystem. De gikk inn for gullmyntfot og hovedmyntenheten kronedaler. Da Danmark og Sverige undertegnet avtalen i 1872, var navnet endret til krone. Men Norge holdt seg utenfor enda en tid fremover. Som et mellomspill ble speciedaler gull innført i Norge. En speciedaler gull ble delt i fire kroner eller 120 skilling. På myntene ble både speciedaler/skilling- og kroner/øre-verdien angitt. Første steg på veien mot kroner og øre var tatt.

 
Fra den 16. oktober 1875 sluttet Norge seg til den skandinaviske myntunion. Første paragraf i den nye pengeloven lyder slik: "Grundlaget for Rigets Myntsystem er Guld og Pængeenheden skal være Krone som deles i 100 Øre." Slik fikk vi kroner og øre.

 
"Naar 1 Ting koster 13 Øre - saa koster 2 26 Øre --, 10 1 Kr. 30 Øre, 100 13 Kr., 1000 130 Kr."            Tabeller ved Kjøb og Salg i Kroner og Øre samt Reduktion fra Øre til Skilling og
           Skilling til Øre tilligemed Maal og Vægttabeller. Udregnet af M. Tobiesen. Risør 1876.

Utsagnet kan virke innlysende for oss, men slike tabeller var nødvendig ved overgangen fra myntberegning basert på duodesimalsystemet til myntregning etter desimalsystemet. Det hadde nemlig vært slik - siden 1816, men også tilbake i dansketiden - at når en ting kostet 1 skilling, kostet 2 stykker 1 ort og 2 skilling, 10 kostet 1 speciedaler 10 skilling, 100 stykker kostet 10 speciedaler 4 ort og 4 skilling, 1000 stykker kostet 108 speciedaler 1 ort og 16 skilling.

Figur: Oscar II (1872-1905) Overgangstyper mellom speciedaler / skilling og kroner / øre.