Den skandinaviske myntunion I andre halvdel av 1800-tallet etterstrebet de store handelsnasjonene å etablere et internasjonalt pengesystem. Nye store gullforekomster ble oppdaget rundt 1850, og mange mente at man skulle gå over til gull som grunnlag for myntsystemene. Norge deltok i internasjonale forhandlinger om dette fra 1867. Urolighetene i Europa førte til at de skandinaviske landene gikk sammen om å utarbeide et myntsystem. De gikk inn for gullmyntfot og hovedmyntenheten kronedaler. Da Danmark og Sverige undertegnet avtalen i 1872, var navnet endret til krone. Men Norge holdt seg utenfor enda en tid fremover. Som et mellomspill ble speciedaler gull innført i Norge. En speciedaler gull ble delt i fire kroner eller 120 skilling. På myntene ble både speciedaler/skilling- og kroner/øre-verdien angitt. Første steg på veien mot kroner og øre var tatt. Fra den 16. oktober 1875 sluttet Norge seg til den skandinaviske myntunion. Første paragraf i den nye pengeloven lyder slik: «Grundlaget for Rigets Myntsystem er Guld og Pængeenheden skal være Krone som deles i 100 Øre.» Slik fikk vi kroner og øre. |
|