1380-1480


 
Norge mistet sin uavhengighet i 1319. Utover på 1300-tallet ble det preget mindre mynt i Norge, og etter 1387 opphørte myntpreging. På 1400-tallet var det for det meste utenlandsk mynt i omløp. Gull hadde i stor grad overtatt for sølv i internasjonal handel. Det er funnet gullmynter fra denne perioden flere steder i Norge.

 
Den italienske sjømannen Pietro Qvirini nedtegnet sin undring over nordmennene. I januar 1432 forliste skipet hans på norskekysten. Qvirini strandet på Røst og oppholdt seg der helt frem til mai samme år. Italienerne som ble tatt hånd om av lokalbefolkningen, ble betatt av røstværingenes fiske. Qvirini forteller at de brakte fangsten til Bergen hvor tyske, engelske, skotske og prøyssiske varer var til salgs. Og der "kjøper de for fisken sine fornødenheter fordi der som sagt ikke vokser noe [på Røst]. De har og bruker ikke noe slags mynt, og når de har byttet til seg det de trenger, vender de hjem igjen".

 
På samme tid skriver bysantineren Laskaris Kananos om Bergen: "I denne by sirkulerer ikke mynter, hverken av gull eller sølv eller kopper eller jern, men både de som kjøper og de som selger, bytter med varer."

 
Under de felles-nordiske kongene fram til 1483, altså en hundreårsperiode, ble det trolig ikke preget mynter i Norge. Folk måtte klare seg med gammel mynt, umyntet sølv, utenlandsk mynt og varebytte. Den engelske sterlingen var et stabilt betalingsmiddel fram til midten av 1300-tallet. Da overtok nobelen, en stor engelsk gullmynt. Men viktigst her i Norge ble tysk og nederlandsk mynt, særlig fra hansabyene Lübeck og Rostock. Som internasjonal handelsvaluta dominerte rhinsk gylden.