Høymiddelalder

 
Magnus Lagabøte og hans sønner utviklet myntvesenet ved å innføre en myntrekke bestående av flere nominaler og myntsorter: To penning, penning, halv penning, kvart penning og brakteater. De nye myntene var svært ulike forgjengerens mynt, både i størrelse og utforming. Aldri tidligere var det slått større mynt i Norge.

På denne tiden opptrådte for første gang det norske riksvåpenet på mynt.

Over: Eirik Magnusson (1280-1299), penning.

 
Mynter fra denne perioden er funnet under kirkegulv i hele landet. Utbredelse og omfang av utmyntingene tyder på at mynt var i bruk blant alle samfunnslag over store deler av Norge.
       


Fra denne tiden begynner mynt å opptre hyppigere i skriftlig kildemateriale. Av bevarte dokumenter ser vi at mynt ble brukt i handel, avgifter, skatter og bøter til kongemakten og tiende og peterspenger til kirken.



I et brev til erkebiskop Jon Raude datert Roma den 31. januar 1279 klager pave Nikolaus III over at den norske mynten er for dårlig. Paven ber om at det blir kjøpt varer for all mynt fra tiende- og peterspengeinnsamlinger i Norge. Disse varene selges deretter for god internasjonal handelsmynt utenfor Norge før pengene sendes til pavens rentekammer.


I Magnus Lagabøtes landslov fra 1276 heter det at: "Det er ubotamål om nokon falskar mynten eller seglet til kongen vår."