1050-1100


 
Harald Hardråde hadde etablert et nasjonalt myntvesen før 1060. De tyske og angelsaksiske myntene som frem til da dominerte myntsirkulasjonen, ble erstattet av norsk mynt. Myntretten var et regale, det vil si at ingen andre enn kongen fikk slå mynt. Olav Kyrre (1067-1093) utvidet myntpregingen og preget en rekke ulike mynttyper i hundretusenvis, om ikke millioner av mynter.

Figur: Olav Kyrre (1067-1093), penning




Sagaene forteller at Harald Hardråde forringet sølvinnholdet i myntene. Kong Haralds hirdmann Halldorr Snorresson nektet å motta kongens mynt som sold:

Åtte dagar etter jul fekk mennene sold. Den betalinga var kalla Haraldsslåtten og var mest kopar, på det beste halvparten sølv. Då Halldor fekk løna si, heldt han pengane i kappefliken og såg på dei. Sølvet syntes ikkje vera særleg godt. Då slo han til med andre handa så pengane fór ned i halmen.

Moderne analyser har vist at Haralds mynt i gjennomsnitt bare inneholder ca. 33 % sølv. Olav Kyrre videreførte dette lave sølvinnholdet i myntene. Det var først under Magnus Berrføtt (1093-1103) at det igjen blir slått mynt i godt sølv.


Funn av 2.200 mynter fra Olav Kyrres tid. Funnet som ble nedlagt etter ca. 1080, ble funnet på gården Gresli, Tydalen, Sør-Trøndelag i 1878.

Det er funnet flere enn 3.000 norske mynter fra ca. 1055-1093 over hele landet.