Myntproduksjon i moderne tid (fra 1850)


Myntproduksjon i moderne tid (fra 1850)

I våre dager har Den Kongelige Mynt på Kongsberg pregemaskiner som utfører opptil 1.000 slag i minuttet. Men før pregemaskinene spytter ut myntene, bokstavelig talt på løpende bånd, skal stemplene og blankettene gjøres ferdig.

Når myntpreg skal utformes, skal det gå grundig for seg. Norges Bank har et rådgivende organ, en pregkomité, med heraldiske, numismatiske, historiske og kunstneriske fagkunnskaper. Myntdirektøren på Den Kongelige Mynt er formann for komiteen. De første utkastene er skisser og tegninger. Så kommer gipsmodeller, og i visse tilfeller prøvepregninger i myntmetall.

Når alle detaljer er fastlagte, går myntgravøren ut fra en stor gipsmodell i positiv. Hele det store preget blir overført til en negativ. Dette kaller man reduksjonsmodellen. Nå blir alle detaljer mekanisk overført til et positivt stempel i rett størrelse. Dette stempelet kalles en patrise. Patrisen blir herdet, og av dette stempelet lager en så et negativt stempel som blir brukt i selve myntproduksjonen.

Trykk på videoikonene nedenfor, så får du se hvordan mynter produseres i våre dager på Den Kongelige Mynt på Kongsberg.

Gravering av pregeverktøy.

Produksjon av 5 krone jubileumsmynt.

Produksjon av ordinær sirkulasjonsmynt.