Nidarnes/Nidaros
Nidarnes/Nidaros| Den eldste norske mynten vi kan plassere til et bestemt myntsted, er en tidlig Harald Hardråde-penning som bærer innskriften GEREITHA ON NID. Innskriften er utformet etter angelsaksisk forbilde med myntmesterens navn - Gereitha - som i dette tilfellet slår mynt on/på Nidarnes. Nidaros var et sentralt myntsted gjennom hele middelalderen. Etter et forlik mellom kongen og kirken i 1222 fikk også erkebispen i Nidaros rett til å utgi mynt (myntrett). I myntbrevet heter det at erkestolen får ha én sølvslåttemann som forstår seg på dette arbeidet og en tjenestesvenn med ham. Erkebiskopens gård ligger rett ved Nidarosdomen i Trondheim. Gården ble påbegynt i andre halvdel av 1100-årene. I 1991 startet omfattende arkeologiske utgravninger ved bispegården. Snart ble det funnet spor etter eldre bebyggelse i tilknytning til hovedgården. Én bygning vakte stor interesse: Det sjakkrutete gulvet var lagt med keramiske fliser, det hadde vært et stort ildsted her, og det ble funnet rester etter metallsmelting. Andre smågjenstander, som smeltedigler, myntblanketter og et pregestempel, viser at dette var erkebiskopens myntverksted. Sporene av den eldste bygningen dateres til midten av 1400-tallet. Funnet av myntverkstedet i Trondheim gir oss et unikt innblikk i middelalderens myntpregning i Norge. En rekonstruksjon basert på de arkeologiske funnene er utstilt i gulvmonteret ved siden av. Erkebiskop Olav Engelbrektsson (1523-1537) måtte flykte fra landet under reformasjonen. Dermed opphørte utmyntingene i Nidaros.
|
