Magnus Lagabøte møtte imidlertid kraftig motstand fra kirken, under ledelse av erkebiskop Jon Raude. Jon Raude, som ble erkebiskop i 1268, mente at det som hadde med kristenrett å gjøre, hørte inn under kirkens myndighetsområde. Han kjempet hardnakket for å beholde kirkens domsmyndighet over kirkelige saker og for at kirken skulle øke inntektene sine.

I en overenskomst, den såkalte sættargjerden, i 1277 kom det til et kompromiss mellom kirken og kongen. Jon Raude gikk tilbake på noen av kirkens krav, mens han fikk medhold i andre av disse kravene. Han fikk igjennom innrømmelser både når det gjaldt økonomi og lovgivning. Blant annet fikk han medhold i at erkebiskopen skulle ha myntrett, han fikk anerkjennelse (og utvidelse) av kirkens domsrett, han fikk utvidet kirkens rett til å gi bøter, og han fikk innvilget skattefrihet for kirken.

Da Magnus Lagabøte døde i 1280 og sønnen hans Eirik Magnusson ble kronet, styrte et formynderstyre landet på Eiriks vegne. Jon Raude kom på kant med dette formynderstyret da det ikke ville godkjenne sættargjerden. I 1282 måtte han dra i landflyktighet til Sverige der han også døde samme året.

Nominaler: Brakteat

Myntsteder: Nidaros