Frederik III 1648-1670
Frederik III 1648-1670
|
|
Frederik III ble tronfølger da faren Christian døde. Han overtok en stat som var herjet av økonomisk krise, og for å få økonomiske ytelser fra adelen måtte han underskrive en håndfesting som var den strengeste som noen dansk konge noensinne hadde signert. Etter hvert klarte Frederik å redusere innflytelsen fra adelens ledere. Kongen og hoffet hans ønsket en revansj mot Sverige. Da kong Karl X Gustav av Sverige førte krig i Polen fra 1655, trodde de at tiden var inne. Resultatet ble et nytt nederlag for Danmark-Norge. Det førte til at kongeriket måtte avstå alle områder øst for Øresund, i tillegg til Båhus len og Trondhjems len. I den såkalte revansjekrigen beleiret svenskene København, og Frederik berget seg kun ved borgerskapets helhjertede støtte. Ved freden i København i 1660 fikk Danmark-Norge Trondhjems len og Bornholm tilbake. På et stendermøte i København i 1660 tvang Frederik, med støtte av borgerskapet og presteskapet, igjennom avskaffelsen av den strenge håndfestningen og innføringen av arvekongedømme. Kongen oppnevnte en komité med representanter fra alle de tre stendene som skulle drøfte den nye forfatningen. Men stendene klarte ikke å bli enige om en ny forfatning. Frederik utnyttet derfor situasjonen og innførte eneveldet. Både i Danmark og Norge måtte adelsmenn, borgere og geistlige skrive under på en troskapserklæring til enevoldsherskeren. Statsforvaltningen ble nå overlatt til et kollegiestyre, mens det i lokalforvaltningen ble kongelig utnevnte embetsmenn i stedet for de tidligere mektige lensherrene. Frederik maktet også å rette opp statsfinansene ved å selge store mengder krongods i både Danmark og Norge. Kongen døde på København slott i 1670. Den neste enevoldsherskeren i rekken ble sønnen hans, Christian V.
|
