I 1522 aksepterte han et tilbud om å bli dansk konge og ble kronet i 1524. Da var han 52 år gammel. Frederiks maktovertakelse var mer enn bare et personskifte. Den danske adelen ble sikret den faktiske maktstillingen i staten ved at de politiske og økonomiske privilegiene ble utvidet. Christian IIs lover ble opphevet og brent, og det danske riksrådet ble utvidet til 50 medlemmer.

I 1524 bestemte riksrådet at Frederik også skulle bli norsk konge mot at landet fikk en nokså selvstendig stilling. Disse løftene brøt han ganske snart ved å sette danske menn på alle norske faste slott. Selv om han i den norske håndfestningen hadde lovet å bekjempe protestantismen, ga Frederik lutheranerne religionsfrihet og beskyttet de protestantiske predikantene. Noen av metodene for å få fatt i inntektene til den katolske kirken, var å innsette verdslige adelsmenn på klostrene og å frata biskopene deres kongelige len.

Den fordrevne kong Christian II, som var Frederik Is nevø, var gjennom størstedelen av Frederiks regjeringstid en fare for tronen hans. I 1531 forsøkte Christian å gjenerobre den norske tronen, med støtte fra biskopene og andre norske riksråder. Felttoget mislyktes, og til tross for at Christian var lovet fritt leide, ble han fengslet.

Frederik døde på slottet sitt, Gottorp i Slesvig, i 1533. Det skulle gå tre år før sønnen hans, Christian III, overtok kongemakten.

Nominaler: Skilling, hvid

Myntsteder: Bergen, Hamar (?), Oslo