Christian VII 1766-1808
Christian VII 1766-1808|
|
Det kom tidlig fram at Christian VII, sønn av Frederik V og Louise av England, var preget av sinnssykdom. I de første årene som konge var Christian et dobbeltmenneske. Om formiddagen ga han audiens for ambassadører og konverserte dem belevent på fransk, men om kvelden "nøt han friheten" i Københavns gater i selskap med svirebrødre og prostituerte. Etter at han kom hjem fra en stor reise i Europa i 1769, en reise som ga verden inntrykk av en interessert og beleven monark, gikk det raskt nedover med ham. Fra da av spilte han ingen aktiv rolle som konge lenger. Hans eneste oppgave etter dette ble å utstyre de mange dokumentene med underskriften sin. Christian ble nå et nyttig instrument i hendene på mennesker som ville ha makt og innflytelse. Den første som kom i en slik posisjon, var Christians livlege, Johan Friederich Struensee. Struensee benyttet anledningen til å la seg utnevne til kongens kabinettsekretær, og i kraft av denne stillingen gjennomførte han mange radikale reformer i opplysningstidens ånd. I 1772 ble Struensee styrtet, og etter dette ble enkedronning Juliane Marie, kongens stemor, sittende med nøkkelen til makten helt til 1784. Hun plasserte sin sønn arveprins Frederik i Statsrådet og utnevnte arveprinsens tidligere lærer, Ove Høegh-Guldberg, til kabinettsekretær og dermed rikets mektigste mann. Da Christian VIIs sønn, kronprins Frederik, ble 16 år, kom han med i kretsen av misfornøyde politikere som la planer om å styrte Guldbergs kabinettstyre og gjøre slutt på Juliane Maries og arveprins Frederiks innflytelse. Dette lyktes i 1784, og etter dette var det Frederik som styrte Danmark-Norge for sin sinnssyke far helt til Christian VII døde i 1808.
|
