Forliset vakte stor oppsikt i distriktet. Lensmann Ole Haugsholmen bragte på det rene at skipet var av hollandsk opprinnelse og tilhørte Vereinigte Ostindische Compagnie.
Se også:Akerendam, Forliset, Berging 1972, Oversikt, Rensing
I løpet av sommeren og høsten 1725 lykkes det å berge fire nye kister. På slutten av året hadde kistene gått så mye i oppløsning at lokket på en av dem sprang opp idet den ble bragt til overflaten. Dette er skildret i et av dokumentene fra et seinere ting:
"..de tvende ganger hadde det oppe udi vannet fra bunnen, og den første gang de hadde det ved båten holdt Kongens vakt med deres båt straks ved. Da, formedelst vakten korporal Anders Larsen sprang fra sin båt og udi båten til bergerne for åhjelpe dem, kom båten i sleng og ville velte, så at en stor del sjø i båten innkom. Og som soknet hadde festet seg i krampen i skrinet som haspen satt over, så av den velting som båten fikk sprang krampen ut (og) skrinet til bunnen. "
Da vinterstormene satte inn ble letingen avsluttet.
Raskt gikk hele forliset i glemmeboka. På 1800-tallet verserer det beretninger om de underlige myntene funnet på Runde. Disse myntene ble av flere koblet sammen med sagn om et skip fra den spanske armada som på slutten av 1500-tallet skulle ha forlist utenfor Runde.
Severine O. Runde, født i 1839 fortalte i følge barnebarnet at mens hun gikk på skole i Goksøyr " hadde dei til moro å gå ned i fjøra og leite pengar, for det hende dei fann sylvskillingar som var slegne fast i kliprene."
