KALFARLIEN
Kalfarlien i Bergen
"Findestedet - tidligere kalt Haremsmarken - har i de sidste hundrede aar været dyrket, og der var paafyldt jord over den nederste del av uren under fjeldet. Da en stor sten blev brutt frem under veiarbeidet like under den bratte fjeldside, trillet mynterne frem fra hulrummet indenfor."
Karene som drev veiarbeid i Kalfarlien like utenfor Bergen sentrum kom i 1910 over nærmere 1.800 mynter forsynt med det norske riksvåpenet på forsiden og et stort liljekors på baksiden. Til sammen 1.743 mynter kom til Myntkabinettet, og det var da man kunne fastslå at det dreide seg om penninger fra Eirik Magnussons tid (1280-1299). Siden har numismatikere kommet til at myntene må være samtidige forfalskninger av Eirik Magnussons berømte riksvåpen-penning.
Over: Det var forfalskninger av denne penningen som ble funnet i Kalfarlien.
Hva som gjør dette funnet så bemerkelsesverdig, er at samtlige mynter i funnet er preget med det samme stempelparet. Det vil si at falskmynteren har tilvirket ett stempel for hver side av mynten, for så å slå de nærmere 1.800 penningene som ble funnet i steinrøysa i Kalfarlien i 1910.
Myntene var alle i svært god stand. Det kan nesten virke som om de ikke har vært i bruk. Når alle myntene er preget med samme stempler, er det rimelig å tro at falskmynteren har gjemt bort myntene i stedet for å sette dem i sirkulasjon. Hva som var årsaken til at myntene aldri ble hentet fram, kan vi bare spekulere over, men det er klart at myntfalskneri var noe kongemakten så svært alvorlig på. Det vanket strenge straffer for den som ble tatt for slik illegal virksomhet.
"Det er ubotamål om nokon falskar mynten eller seglet til kongen" heter det i Magnus Lagabøtes landslov fra 1276. Den som ble straffet med ubotamål ble lyst fredløs uten mulighet for å sone med bøter.
