Mastemynt Skuter kunne få seg en eller flere lykkeskillinger når de ble bygd. Her ble mynten som regel lagt under masten. Dette ble gjort for å sikre høvelig bør, så seilingen gikk bra og fortjenesten ble god. Fra Storfjord i Troms blir det fortalt slik: Når de lagde en ny båt, la de et pengestykke i kjølbordsaumen. De lagde et hull i bordet, så stort som pengestykket var. Så tullet de strie rundt mynten og trykte det inn. Dette gjorde de for å tjene store penger med den nye båten, og for at alt ellers skulle gå godt. Når de siden fant på å lage hus på båten, la de et pengestykke i saumen på båthusspeilet. Det var eieren av båten som skulle legge ned mynten, og det skulle han gjøre slik at ingen visste det. Flere mente det var større hjelp i utenlandsk mynt enn de med hjemlig preg. Å legge ned mastemynt er en tradisjon som går tilbake til romersk tid og kanskje enda lenger.

Offerfunn Ynglingesagaen forteller at Odin gjorde det til lov i landet sitt at alle døde skulle brennes sammen med det de eide. Han sa at så stor rikdom skulle hver komme til Valhall med som han hadde med seg på bålet. Det skulle han også nyte som han selv hadde gravd i jorden. Når den døde bare fikk med seg én mynt, var det trolig med tanke på den dødes reise til det hinsidige. Karonsmynt er et uttrykk som er forbundet med en utbredt forestilling om at ferden til dødsriket gikk over elv og vann, hvor de døde måtte betale til den som hjalp dem over. Karon het fergemannen i dødsriket til de gamle grekerne, og han skulle ha en obol for overfarten. Etter ham er fergepengene kalt karonsmynt i andre kulturkretser også.

Bygningsoffer Tradisjonen med å nedlegge mynter i bygningers grunnstein går tilbake til antikkens Hellas. I Norge er det under arkeologiske utgravninger funnet mynter i bunnen av stolpehull på stavkirker fra 1100-tallet. Tradisjonen kan følges helt opp i vår tid. Grunnsteinen til stortingsbygningen ble lagt ned 10. oktober 1861. Eksemplarer av mynt fra det året skulle selvsagt med i steinen. Men på Kongsberg fikk de store vanskeligheter med å få laget myntene. Dette var det første året det kom mynter i den nye kongen Carl XVs navn. Billedhoggeren Brynjulf Bergslien utarbeidde modeller til framsiden med kongeportrett. Pregeverktøyet ble framstilt i København, men det var nesten ubrukelig, forteller myntmester Langberg. Med mye strev fikk de preget 11 mynter av hver nominal til Finansdepartementet. Det var av disse myntene de tok det som skulle i stortingsgrunnsteinen. Den kom på denne måten til å inneholde særlig sjeldne og kostbare mynter.