Just Knud Qvigstad, 1853-1957

Om Qvigstads brev

Utgaven er basert på følgende brevsamlinger:

Just Qvigstads brev til vitenskapskollegaer i nordiske land ble valgt ut til registrering i Dokumentasjonsprosjektet fordi de er sentrale kilder til Qvigstads liv og arbeid, til rekonstruksjon av tid, sted, tanker og følelser i Qvigstads liv. De gir et blikk bak kulissene i hans vitenskapelige produksjon. Gjennom Qvigstads kommentarer får vi også mange interessante glimt inn i samtidas kulturelle og politiske forhold. Registrering og innsamling av brevene kan danne grunnlag for en trykt utgave og en kritisk biografi. Den bør etter vår mening skrives av en som er fortrolig med finsk-ugrisk (samisk) språkforskning og samisk etnografi og kulturhistorie.

Brevene synes ikke være skrevet med tanke på å bli lest i ettertid --- noen av dem er skrevet i all hast og med en slurvete skrift som vi hadde problemer med å tolke. Vanligvis har Qvigstad en god, leselig håndskrift.

Når vi foretok dette innsamlingsarbeidet fra biblioteker og arkiver i Norden var det fordi vi ønsket en så fullstendig oversikt over brev- og arkivmateriale etter Qvigstad som mulig. Sammenstillingen av dette materialet vil lette arbeidet for dem som kommer etter oss og som ønsker å bruke dette forskningsmaterialet.

Det er likevel ikke noe fullstendig innsamlingsarbeid vi har gjort.

Den største enkeltsamlingen finnes ved Håndskriftsamlingen, Universitetsbiblioteket i Oslo. Foruten brev finnes der også ordsamlinger og språkprøver. Materiale etter Qvigstad i Sverige fant vi bare ved Uppsala universitetsbibliotek. En henvendelse til Landsarkivet i Hernösand ga negativt resultat, men det er ikke klart hvor grundig søket var. Vi vet at Qvigstad førte korrespondanse med prester i Nord-Sverige, men ikke om brevene er bevart. Det kan finnes mer materiale, f.eks. i Nordiska muséet i Stockholm. I Finland er materialet spredt rundt i forskjellige arkiv og bibliotek.

Ut av brevene kan vi lese hvordan Qvigstad bygde opp sin boksamling, som vi har registrert i BIBSYS. Det skjedde først og fremst gjennom utveksling av publikasjoner med vitenskapskollegaer og gjennom regulære innkjøp i antikvariater og bokhandlere.

Det er særlig tre brevsamlinger som skiller seg ut, både i omfang og innhold, og som vi har funnet det natulig å digitalisere. Det er brevene til Professorene Magnus Olsen, Karl Bernhard Wiklund og Emil Nestor Setälä. (Det er påfallende at vi ikke har funnet brev til Qvigstad fra noen av disse tre personene i noe arkiv eller bibliotek.) Alle tre er fremtredende språkforskere og filologer som Qvigstad i lange perioder hadde et nært samarbeid med, og etterhvert utviklet et personlig vennskapsforhold til.

Samlingen til Setälä utgjør 96 brev, og spenner over en periode fra 1887 til Setäläs død i 1935. Antall brev til Wiklund er 96 i perioden 1891 til 1934, og til Olsen 64 i perioden 1909 til 1956. Totalt dekker altså brevvekslingen en periode på nesten sytti år.

På det tidspunkt da brevvekslingen med Setälä tok til hadde Setälä allerede utgitt viktige språkvitenskapelige arbeider, bl.a. en dialektavhandling fra Satakunta i Sørvest-Finland, og en doktoravhandling som introduserte de såkalte neogrammatiske språkteorier i Finland. Setälä kom til å bli den ledende representant for denne skolen, som både Qvigstad og Wiklund sluttet seg til. Det filosofiske grunnlaget for denne skolen er positivismen, basert på empiri, det ``positivt'' gitte og avvisning av metafysisk spekulasjon og spekulativ teoridannelse.

Her skisseres kort hva disse språkteoretiske idéene gikk ut på, siden de kom til å danne de vitenskapsteoretiske forutsetninger og betingelser for Qvigstads og Wiklunds arbeid og forskning.

Positivistiske idéer overført til språkvitenskapen gjorde at utforskningen av det nåtidige, levende folkespråk ble satt i sentrum, og spesielt utforskningen av de enkelte sammenlignbare språkgrupper og dialekter. Lydmaterialet basert på innsamlede språk- og dialektprøver var det som lettest kunne gjengis med eksakt vitenskapelig presisjon. Stor nøyaktighet i prosedyrene for fonetisk transkripsjon er et poeng som gjentatte ganger understrekes i Qvigstads brev. Siden det enkelte språk er foranderlig og resultat av en historisk utvikling i kontakt med andre språk var det nødvendig å dokumentere det enkelte språk i form av historiske språkprøver, tekster og ordbøker. Dette materialet utgjorde grunnlaget for sammenlignende språkstudier basert på den historisk-komparative metode.

Det vitenskapelige forskningsarbeidet til Qvigstad, Setälä og Wiklund består primært i fortløpende innsamling og publisering, og kan kort skisseres i fem punkter:

Den faglige delen av korrespondansen dreier seg derfor i stor grad om spørsmål i forbindelse med språk- og dialektprøver, publisering av historiske dokumenter og utveksling av skrifter.

Korrespondansen gjenspeiler også det samarbeidet disse tre forskerne hadde i lange perioder. Med støtte fra Setälä publiserte Qvigstad sine tidlige arbeider i skriftseriene til Finsk-Ugrisk Selskap, som ble opprettet i 1883. Qvigstad og Wiklund samarbeidet nært om dokumentasjon av samisk-språklige skrifter og samisk bibliografi. Qvigstad og Olsen gav sammen ut Finnmarksbindet af Oluf Ryghs Norske Gaardnavne.

(Av Tor Sveum, hentet fra Dokumentasjonsprosjektet ved Universitetsbiblioteket i Tromsø : rapport, s. 14-16)

Tilbake til hovedsiden om Qvigstad

Sist oppdatert 2016-06-28 av C-E Ore