Denne teksten er basert på den digitale versjonen som ble skannet, OCR-lest, korrekturlest og SGML-tagget av Dokumentasjonsprosjektet ved Universitetet i Oslo i 1991-1997. Teksten er generert automatisk fra SGML-versjonen og det meste av markupen er fjernet. For en formattert versjon av teksten, og for opplysninger om hvilke utgaver teksten er basert på, gå til http://www.dokpro.uio.no/litteratur/ Ved videre bruk av våre tekster, ber vi om at disse opplysningene presenteres sammen med teksten. Spørsmål og kommentarer kan sendes til: dokpro@dokpro.uio.no - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - En uke efter. (Thorsda 9de August 88) BREV TIL VERA Aa kom kom Vera! si ikke nej, ta gjerne ham me, men kom for guds skyll, kom, la mei faa se dit ansikt og hre din stemme eller jei blir gal. Jei farer her op og ned paa gulve den ganske dag inni denne nkne hvittede murcellen og roper dit navn og taler hjt til dei og ber og tigger dei om aa komme som var du tilstede i luften omkring mei og kunne hre mei, og jei vrier mine hn- der i fortvilelse og kaster mei me skrik paa sengen og gjemmer ansikte nedi puten og hulker mei inn i en rar bevistls tilstann hvor jei faar fr en liten stunn - intil jei igjen skvtter op og stirrer lyslevende vaaken paa det forfrdelie faktum at du er her ikke, du kommer her ikke, jei skal ikke se dei mere - og saa farer jei igjen op og ned a gulve og ber til dei og til gud og til dj- velen og til hele verden om at du maa komme; og vt at du kommer ikke, og forstaar ikke at jei ikke mister min forstann. Og tungt hamrer hjerte under alt dette, tungt og langsomt og besvrli, det fles for hvert slag som nu brister det - men det brister ikke, det bare fort- stter me aa vaanne sei i angest og rdsel under det morder-tke som den haannen har tat omkring det for aldri aa slippe mere. Kjre, kom! ta ham gjerne me, ja ta ham netop me - jei som fr syntes jei maatte ha dei helt for aa kunne leve, fler det nu som jei maatte kunne leve af dit an- sikt din stemme og dine hnder - er han da saa ja- loux at han ikke kan unne mei det? La oss tale sammen ennu engang vi tre - naa er det mei som ber om det - la os tale sammen en gang til mens det ennu er tid, SIDE: 5 for jei vt ikke mere nu enn at jei er oplst i fortvilelse, og at du er ikke her, og at jei forstaar ikke hvordan jei skal kunne leve. Kjre, kom! jei br og bnfaller dei: hvis du ennu er noe gla i mei saa kom, og ta ham me og la os snakke sammen, og mit had til ham vil for- svinne hvis dere kommer, for herregud jei er jo gla i dere begge to i grunnen - aa kom, kom, og jei skal velsigne dere begge to. SIDE: 6 Dagen efter. (Freda 10de August 88) Me bankende hjerte vandrer jei op og ned i cellen fra vindue til dren, fra dren til vindue. Klokken er over 5, jei ser det af solen som har trukket sei bort fra sukkenes bro og nu bare lyser paa politistationens graa- gule mur derover paa den anden side af fngselsgaa- ren . . . "Ikke noe svar idamorres - altsaa kansje kommer hun sell i eftermidda!" - det er den eneste tanke som har faat rum i min hjerne i hele dag; den gjentar og gjentar sei i det uendelie mens jei gaar der op og ned - gud forbarme sei hvis hun naa ikke kommer alli- kevel?! . . . Pludseli opdager jei gjennem vindue Bjrck komme gaaende paa fortoue derover langs politi-bygningen, i lys vaarfrak og floshat - alene! Mit hjerte stanser i angest . . . Han ser ikke op og jei trkker mei skynsomt tilbake, rd for aa mte hans blik og lse hennes nej i hans ansikt - blir saa staaende mitt i cellen, me ansikte vent mot dren, og venter dirrende af angest . . . Endeli blir jerndren derute lukket op, skritt gjenly- der i cellehallen utenfor, ngleknippe ringler, nglen stikkes i og drejes om - og dren gaar op: Venli men lit stiv trr han inn, og rkker mei haan- nen og sier godag. - Godag! - jei stirrer angest op paa ham. - Hun skal komme! sier han trstende og bevistheten om at jei allikevel skal faa se henne igjen rinner som en gldes-strm igjennem mei - jei kunne falle ham om halsen hvis han ikke sto der saa stiv og fremmed. SIDE: 7 - Jei har et brev til dei, sier han saa, og tar det op af lommen og leverer mei det; og jei river konvoluten op og lser - : "Jei er saa forfrdeli forfrdeli bedrvet over det du skrev. Strax jei kommer til byn skal jei komme op til dei hvis det bare gaar an - Waldemar skal underske det for mei." Det gaar mei som et sting gjennem hjerte - : Ikke et eneste lite or om hva hun fler for mei! - og ner- vs putter jei breve i lommen og ser op paa ham. - Ja, sier han saa - jei vil altsaa gjerne tale litt me dei, hvis du ikke er for nervs. - Nejda! det er jei ikke - vrsgo sit ned! Han stter sei paa en stol ve vindue, jei tar plass paa hodegjre af den lave sengen - nervs saa jei dirrer i hver fiber. - Ja, sier han og rmmer sei - frst er det et par ting jei gjerne vil sprre dei om, som har set litt under- lie ut for mei. - Vel . . .? - Hvorfor har du aldri sagt mei at du hadde syfi- lis? - Nej for jei er eni me doktoren som sa til mei da jei hadde faat den - : "Si naa ikke dette til noen; for det vil kunne skaffe Dem lissaa mange ubehageliheter som sygdommen sell." - Men hvorfor har du ikke tat me det i "Bohmen"? - efter dine literre principer saa . . .? - Nej for da jei fik min syf flte jei ingenting ve det; det hadde ingen betydning i mit liv dengang. Naa senere har det faat betydning - derfor kommer det me i den bogen jei nu vil skrive, hvis jei bare kan. - Naa! - Men saa er der en anden ting - : Da du skrev til mei fra Paris til Kjbenhavn og ba mei for- ske aa skaffe dei noen penge til aa komme hjem for; hvorfor nvnte du saa i breve ikke me et or dette om Vera? det kan du nok forstaa jei maa syns var litt rart. - Nej for dengang nte det mei ikke, at hun brydde sei noe saan om mei. Hun hadde bare sagt at hvis det SIDE: 8 ikke kunne bli til noe me mei mer, saa skulle hun gjerne skjyte mei ihjel - derfor rejste jei hjem for aa d hos henne. Men det skulle jo ingen vite fr det var sked . . . Der var jo ingen ting mellem Vera og mei nede i Paris. - Naa, det er jo en anden sak. Men endda n ting - : Er det sant at du har sagt, at jei har baaret mei sjofelt ad likeoverfor dei? - Nej! - jei har sagt jei syns du har baaret dei domt ad likeoverfor mei, og det syns jei du har! spe- cielt ve ikke aa ville snakke me mei, da du hadde faat vite af Vera hvordan sakerne sto. - Naaja, sier han - disse tingene har jei altsaa vil- let sprre dei om fordi de har berrt mei pinli. Men la os naa tale om det andet - : Hun vil altsaa naa kom- me sammen me dei igjen, og naar du kommer ut her- fra, vil hun at vi skal vre sammen igjen alle tre som fr. Og jei har ikke villet stte mei imot det, for - el- lers er det forbi me henne, sier hun . . . - Ja ellers er det forbi me mei ossaa! skjyter jei sykt inn. - Det kommer ikke saken ve, sier han trt - det er henne det gjller. - Da hun hadde faat det breve dit igaaraftes, kom jei inn og fant henne liggende paa maven paa gulve og hyle - og saa sa hun, at hvis hun ikke kom til aa vre sammen me dei igjen, saa var det forbi me henne . . . saa kom hun aldri til aa gjre noe mer her i verden - En strm af glde rinner mei ned gjennem alle aarer. - Og jeg vil jo ikke delgge henne! fjer han til. - Nej det er hun ved gud for go til! farer det ut a mei. - Ja! - Men, naar du naa kommer ut af arresten - tror du saa det kan vre gaat saavitt over me dei at du ikke lnger vill tnke paa - han famler en stunn efter ore - aa besidde henne! sier han endeli . . . Saa at vi altsaa da kan vre sammen igjen som ifjor nede paa Filtvedt? Skal dette vre en betingelse? tnker jei ve mei sell - og saa svarer jei forsigti - : - Det kan jei jo umuli vite naturlivis! Men, 5 maan- ter er jo en lang tid . . . baade hun og jei kan jo ha for- SIDE: 9 andret os meget innen jei slipper ut af arresten . . . Og jei skal jo forske aa skrive disse tingene mens jei sit- ter her - kansje kan jei skrive mei fra henne, hvem vet . . . Bjrcks ansikt klarner op inni det store lyse skjgge. - Men, sier jei saa - hvis vi naa ikke har forandret os til den tid, hverken hun eller jei, saa syns jei det eneste fornuftie er aa la tingene gaa sin naturlie gang . . . - Jei kan ikke dele! - sier han afgjrende. - Men du er jo ntt til aa dele da jo, hvis hun endda fler det samme for mei som naa! Hun elsker jo ikke dei - og ikke mei heller altsaa. Men hun er saa gla i os begge to at hun undertiden har mest lyst til aa vre hos dei, og undertiden hos mei. Og i de stunner hun har mest lyst til aa vre hos mei - saa kan det da ikke vre noen fornjelse for dei aa ha henne! hun er jo ikke din da allikevel, sell om du "besidder" henne - naar hennes tanker er hos mei!? - hr er da vel lyst og handling t! . . . Saa fortvilet ulykkeli som jei gik om- kring her i sommer mens hun var hos dei - aldri et jeblik falt det mei da inn aa nske mei henne saaln- ge hennes tanker var hos dei - fy fan! Bjrck lar langsomt sin haann glie ned gjennem det store gule skjgge, sier saa, eftertnksomt - : - Jei vt ikke jei . . . kansje kommer det deraf at for dei er hun en ny erobring; men jei som naa har vrt vant til aa eje henne helt i fire aar - jei kan ikke nje mei me aa dele. Det blir sagt langsomt og eftertnksomt, men tonen er saa afgjrende at jei vover ikke aa snakke mere om dette - hvem vt om det ikke skal vre en slags be- tingelse! - og saa sier jei spagt: - Jaja, men i ethvert fall: den tid den sorg! - det er jo hele 5 maanter til endda, og her i fngsle har du jo ikke det aa frygte, som du altsaa er rd for. Og bak- efter saa faar vi jo se - hvem vt: kansje kan vi til den tid ha forandret os, baade hun og jei. Han ser en stunn hen for sei. Saa sier han me vgt: - Jamen n ting forlanger jei for at vi tre skal kunne vre sammen igjen - og det er, at hvis det blir saan igjen som det har vrt nede paa Hvidtsteen isommer, SIDE: 10 saa vil jei vite det strax! For da kan ikke jei mer. Skal jei da leve videre, blir jei bare en vaskefille og kan aldri gjre noenting mer - og da vil jei altsaa heller for- svinne. Det maa du altsaa love mei: at jei faar vite det strax, hvis det sker. - Naturligvis! svarer jei roli. Men i mit stille sinn banner jei paa at aldri i evihet vil jei si ham det - saa lnge hun altsaa vil ha baade ham og mei. - Jaja, saa faar vi i guds navn se hvordan det gaar da! sier han me opklart ansikt. - Ja, svarer jei lavt - det er jo det eneste vi har aa gjre: se paa tingene naar de kommer! - det er jo tingene som regjerer os, og ikke vi dem. Han ser en stunn hen for sei, venner sei saa venli mot mei: - I grunnen saa er jei gla for dette naa, sier han. Jei vt jo ikke hva jei har vrt for dei eller ikke, men for mei har jo du vrt forfrdeli meget i disse siste aarene - og mei har det gjort forfrdeli ont aa skulle miste dei paa denne maaten. - Mei har det ikke gjort mindre ont, sier jei sagte - jei tror vi kunne ha meget aa si hverandre endda. - Ja, hvem vt. Han stirrer igjen en stunn hen for sei - saa sier han igjen - : - Du! der er forskjellige ting jei gjerne ville sprre dei om . . . du vt formontli i alt dette mere enn jei; jei skjnner jo ikke rigti det hele. F. ex. - hvorfor vil hun egentli gifte sei me mei? Jei ser ham en stunn inn i ansikte, svarer saa - : - Det kan nok vre at jei i den retning vt noe mere enn du; men jei kan ikke svare dei paa det. Du maa sprre henne sell. Jei kan jo ikke sitte her og snak- ke me dei om disse tingene naar hun ikke er tilste- de, det maa du jo sell kunne forstaa, saameget som du kjenner henne. Har hun ikke forklaret dei alt, saa vt jo ikke jei hva hun vil du skal vite og hva ikke - og gud naade mei da, hvis jei sa noe hun ikke ville skulle sies. Pludseli sttes nglen i dren og drejes om, og en slutter kommer inn me aftensmaten - : et stykke br SIDE: 11 og en klat smr paa en tallerken. Saa rejser Bjrck sei: - Ja jei maa gaa strax allikevel, sier han - saa det er vel best jei slipper ut me det samme! - og han rk- ker mei venli haannen: - Adj da! sier han - naar hun naa en af dagene kommer inn til byn saa kommer hun altsaa herop. - Ja . . . tak! - jei trykker hans haann. Slutteren venter ve dren. Bjrck gaar noen skritt bortover gulve men venner sei saa - : - Ja det er sant - hvis du vil laane min chaise- long istedenfor den sengen der, saa kan du gjerne det. Den er gammel og styg vet du, men jei har jo et teppe aa lgge over den, og da ser den noksaa elegant ut. - Jatak, det vil jei svrt gjerne. - Vel! jei skal senne et bybud op me den - adj! og han gaar me et fornjet ansikt, og dren laases af efter ham. Og saa gaar jei igjen der alene op og ned i cellen me dirrende nerver og tnker paa n eneste ting -: hva dag mon hun vil komme . . . hva dag mon hun vil komme . . .? SIDE: 12 En uke efter. (Thorsda 16de August 88) En uke er gaat hen, chaiselongen er kommen og staar me et pent brunrtt teppe over der hvor sengen sto fr, Bjrck har vrt her engang til, sammen me Kahrs, og siden har Kahrs vrt her alene, og Schander har be- sgt mei, og Munch - hun hun er ennu ikke kommen, og har ikke lat hre fra sei. I spnning og angest har jei gaat her op og ned i cellen dag efter dag og ventet paa at klokken skulle bli fem og hun kansje komme. Men klokken er blit fem, og sex, og syv, og hun er ikke kommen - og jei er sunket sammen i fortvilelse og har ligget og grdt og grdt aften efter aften og natten utover - og saa er en ny dag runnet op, me nyt haap, og ny angest, og ny fortvilelse. - De hundrede gange har jei forsgt aa stte mei til aa arbejde, skrive noe af det fra isommer, snart det ene, snart det andet som jei er kommen til aa tnke paa - men det gaar ikke, det blir ikke til noe; jei kan ingenting uten henne . . . Og naa er klokken igjen fem - jei ser det paa solen derover - og jei gaar igjen her og venter . . . Men jei tror ikke lnger at hun kommer, jei bare gaar her slv og tilintetgjort op og ned, op og ned - hvor skulle hun ossaa kunne komme . . . det ville vre for stort for mei . . . tnk aa faa se henne igjen, hre hen- nes vidunderlie stemme, ta henne i haannen, den kjre dejlie haannen hennes - aa gud nej, nej, det kan nok ikke times mei mer og taarerne siler mei ned a kinnene og faller i store dryp paa gulve . . . Saa hrer jei dren gaa derute i cellehallen, skritt nrmer sei, nglen sttes i - og jei staar der, naglet til pletten, me stanset hjerteslag. SIDE: 13 Dren gaar op og et bybud kommer inn, brende i den ene haann et lite firkanti bor kldt me brun fljel, og i den anden en pakke og en liten damekurv. Bore stter han ned foran chaiselongen og lgger saa pak- ken og kurven fra sei paa det - : - Vrsgo! sier han - jei skulle lvere dettane fra Bjrck, ossaa si atte dom kommer i efta - farvel da! og han gaar. Jei staar der mitt i cellen me hjt bankende hjerte - ah! hvor bloe igjen ruller fritt gjennem aarerne, nye fris- ke krfter strmmer igjennem mei - jei skal altsaa vir- keli se henne igjen!? idag!? naa?! - strax!? hjerte banker som det vil sprnges. Jei lser op pakken - det er min gamle kaffemaskine, den hun fik efter mei ifjor da jei rejste til Paris. Og i kurven ligger en pose me sukker, og to dypeblaa kop- per me gull-kant - jei kjenner dem fra fr, og jei vet ikke hvorfor, men jei syns de ligner saa henne og er saa forfrdelig gla i dem . . . gud Vera, at jei virkeli skal faa se dei igjen - og jei kaster mei ned i chaiselongen og graater af glde. Om litt springer jei op og vandrer nervst fort frem og tilbake paa gulve, fra vindue til dren og fra dren til vindue, og titter for hvergang ned i fngsels-gaa- ren om de kommer. Men tiden gaar og de viser sei ikke. Og angesten tar mei igjen: hun kommer vel ikke, alting gaar jo bestandi galt for mei - og jei graater og vrier mine hnder . . . - - Klokken er blit 6, solen derover har trukket sei hjt op paa politistationens mur, aftensmaten er blit sat inn - og jei gaar der frem og tilbake i slv for- tvilelse og forstaar ikke hvor dette skal ende. Saa plud- seli, engang jei igjen er ve vindue, ser jei dem komme roli gaaende paa fortoue derover paa den anden side af gaaren - hun og Bjrck og Fredrik. Alt blo strm- mer til hjerte, knerne vakler unner mei, og jei maa gri- pe mei i gitterets jernstnger og holle mei fast for ikke aa synke overenne, mens jei staar der og stirrer ned paa henne som paa et syn . . . SIDE: 14 Ingen af dem ser op . . . dr forsvinner de inn under sukkenes bro! - og jei venner mei om og styrter mot dren. Men mitt i cellen stanser jei med et ryk og blir staa- ende me klappende hjerte, og vente . . . Endeli gaar dren op og hun kommer inn frst. Jei vil styrte henne imte men kommer ikke af flekken, kan bare sykt strkke hnderne ut imot henne. Me de store rare jnene fstet vidunderli kjrli paa mei kommer hun fort like bort til mei: - Godag! sier hun og rkker mei haannen - og et gldes-gys risler igjennem mei ve aa hre hennes stem- me. Og jei griper krampagti haannen hun rkker mei og hvisker det sykt frem mens jei stirrer inn i de vidun- derlie jnene hennes: - Tak Vera, at Di kom - jei kan ikke leve uten aa se Dem . . . Saa er de andre kommet inn ossaa og vi stter os - Vera og jei i chaiselongen, Bjrck og Fredrik paa hver sin stol; imellem os har vi det lille fljelskldde bore hennes som bybude har bragt, me en flaske sherry og glasser paa. Frst da vi sitter der slaar det mei - : hvorfor dj- velen har de tat Fredrik me?! - og jei faar en vonn flelse af dette mte. Fredrik trkker op flasken og skjnker i glassene og sier "skaal!" - og saa sitter vi der og vet ikke noe aa si noen af os. Jei ser paa Vera - hun sitter der ve siden a mei me taust lukket ansikt . . . hva skulle hun ossaa kunne si mei naar de mnnene sitter her! hvorfor djvelen sit- ter de her! det er jo henne jei vil snakke me, og hun vil snakke me mei - og vi kan jo ikke naar de sitter her! . . . Saa bryter Bjrck tausheten og begynner aa snakke om Schander - Schander som bare sitter under telte hos Gravesen og drikker pjolter og aldri kan komme sei afsted til Buenos Ayres . . . naa har de tnkt paa aa holle afskedslag for ham alle hans venner, aftnen fr nste dampskib gaar - og hvis han da ikke rejser, saa skal de ikke mer hilse paa ham naar de mter ham SIDE: 15 paa gaten, men bare gaa forbi og late som de ikke kjen- ner ham - for det kan jo ikke vre Schander! han er jo rejst. Og Vera ler me sin vellystie munn og sine skinnende rovdyrtnder, og jei sitter der taus og fortvilet og ser paa henne, og tnker paa hva dette er for et mte mel- lem henne og mei . . . Saa gaar samtalen istaa, vi sitter igjen der og ser paa hverandre, og jei blir mere og mere nervs. - Jei har solt kutteren min idag, sier saa Bjrck til mei. - Hva fik du for den? spr jeg for aa si noe. - 400 kroner! - han smiler og ryster paa hode. - Naa, du er en dejli handelsmann! - var det ikke 2000 du ga? - Jo, men jei betalte allsaa me billeder. 400 var for- resten for lite - men den er svrt raatten. - Du Waldemar! sier Vera - naar du faar de pen- gene maa du laane mei 100 kroner! - Laane? sier han fornrmet - du vet gott at de pengene er lissaa meget dine som mine. - Jaja, laan mei dem eller gi mei dem, det er det samme - bare jei faar dem, for se her! - og hun ven- ner op og ned paa sin tomme portemonn. En liten tynn gull-ring faller ut a den. - Uf det er ulykkes-ringen! sier hun og tar den op - hva skal jei gjre me den? jei tr ikke gaa me den, ialfall ikke i disse dagene; jei gaar og venter paa noe som jei ikke vet hvordan vil gaa - og har jei ulykkes- ringen paa saa gaar det ialfall galt . . . - La mei faa den? ber jei nervst. - Tr Di det da? er Di ikke rd? spr hun og ser paa mei me sit rovdyrsmil; tar saa haannen min og st- ter ringen inn paa lillefingeren - og hennes berring rinner som syk vellyst igjennem mei. - Aanej, sier Bjrck - han syns vel han er saa ulykkeli at det ikke kan bli vrre. Samtalen gaar igjen istaa. - Skaal! sier saa Fredrik og tmmer sit glas - jei maa gaa! jei har noe jei skal ha gjort! og han ringer paa og blir lukket ut. SIDE: 16 Tause sitter vi igjen vi andre tre - Bjrck litt for- legen; Vera stiv og koll me sit lukkete ansikt; jei syk og nervs saa jei skjlver i hver fiber - gud for et mte! Endeli begynner han aa snakke om den bogen jei tnker aa skrive - han ossaa tnker aa skrive om den- ne sommeren, sier han; men gaar det an at flere skri- ver om det samme? - Om det gaar an?! svarer jei - det han har flt, det hun har flt, og det jei har flt, er jo tre himmel- vidt forskjellie ting, og frst de tre ting tilsammen gir det hele - naturligvis br vi skrive allesammen hvis vi bare kan. Vera sier ingenting, bare rejser sei me sit lukkete ansikt og gaar bort til vindue og blir staaende og se ut i gaaren, mens han snakker videre om dette me aa skrive alle tre, hvordan det vil ta sei ut, og om maaten aa skrive paa i det hele tat, om vi br skrive i jei- form osv. osv. - og jei sitter der og hrer paa og sva- rer som best jei kan, mens jei stirrer fortvilet paa henne derborte ve vindue . . . Saa kommer slutteren og meller at klokken er 7 og vi- sittiden forbi. - Ja naa gaar de om et minut! sier jei nervst - og slutteren forsvinner igjen uten aa laase af dren. Vera kommer fra vindue bort til os igjen, Bjrck rej- ser sei og sier adj og gaar ut a dren, og hun skynner sei efter. Men i dren stanser hun braat op, kaster et fort blik ut i cellehallen utenfor - og blir saa staaende og se mei inn i ansikte me vidunderli kjrlie, srgmo- die jne, mens hun klapper mei stille nedover kinne uten aa si et or. Og mei rinner det varmt inn i sjlen ve aa stirre inn i disse kjrlie srgmodie jne, mit bryst fyl- les af taknemmelihet og syk glde, taarerne pibler frem, og jei kan knapt faa hvisket det frem for kjrlihetsfull angest: - Er Di litt gla i mei endda? Hun svarer ikke, bare ser paa mei me de vidunderli kjrlie jnene og det srgmodie smile - og lfter saa slre, og rkker mei munnen til kys. Og mei er det som jei maa d af smertefyldt lykke, mens mine lper hvi- ler ve hennes. SIDE: 17 Saa griper hun mei fort i haannen, hvisker et kjrli adj, og forsvinner ut i den store mrke cellehallen. Jei farer til vindue - litt efter kommer hun frem un- der sukkenes bro, nikker kjrli og bedrvet op til mei og gaar. Jei fller henne me jnene saalnge jei kan, styrter saa bort og kaster mei nsegrus ned i chaiselon- gen og hulker det graatende ut nedi puten: - Jei elsker elsker elsker dei! - gud forbarme sei, hva skal der bli a mei! Farer saa op og styrter i vildelse til vindue - : jei maa se henne igjen! Men borte er hun. Jei staar der halt afsindi og ryster i gitterets jernstnger - saa opdager jei pludseli i vin- dus-posten et papir hun har skrevet noe paa, og griper det og lser - : "Dette er noe schludder - jei maa snakke me dei alene, eller ikke!" Jei stirrer en stunn paa disse orene, skrevne me hen- nes kjre skrift - saa faller det mei pludseli inn at det- te derborte ve dren for litt siden, det var kansje hen- nes farvel! . . . et kjrli farvel, men et farvel! - for her inne kan hun vel ikke faa snakke alene me mei! . . . En forfrdeli rdsel griper mei ve tanken - og af- sted farer jei igjen, op og ned i cellen og vrier mine hnder; rdsel! skal jei aldri se henne mer . . .? SIDE: 18 Dagen efter. (Freda 17de August 88) Hele natten har jei ligget og grtt, og snakket me henne, og bett til henne, og fortvilet, og grtt igjen - og saa er maarenen kommen og jei er staat op og sitter naa syk og nervs ve det lille gule bore som jei har sat paaskraa i hjrne tilhjre for vindue, og skriver til henne: "Dette er jo noe schludder!" skrev Di igaar - ja ved gud at det var. Men det hadde ikke behvd aa bli saa sludder - tror jei da - hvis dere ikke hadde tat me Fredrik. Og skal Waldemar og Di og jei bakefter kun- ne leve sammen, saa er det jo aldeles ndvendi, ikke sant, at vi to kan snakke sammen ikke bare naar vi er alene, men ossaa naar han er der - derfor syns jei Di br komme igjen. Men gud hvor jei lnges efter aa tale me Dem alene - og vil Di og kan Di, saa la det komme an paa en prve om Di slipper inn alene eller ikke; der er sikkert ikke git noen ordre om det tilflle. Og skulle slutteren vise sei aa ha betnkeliheter og bestyreren bli tilkalt og finne, at "visiten br finne sted i slutterens overvr" som det heter - naa, saa kunne vi jo greje os allikevel, paa fransk." Jei ringer og faar breve afsted og begynner saa igjen min fortvilete vandring op og ned i cellen. Time efter time gaar jei der syk og skjlvende gjen- nembvet af den ene tanke - : kommer hun igjen? el- ler, aah gud, skal jei aldri se henne mere . . . Saa, litt fr midda, kommer slutteren inn me et brev - "Thorsda aften" staar der over, det er altsaa skre- vet igaaraftes! og jei lser i feber - : SIDE: 19 Kjre, kjre dei her sitter jei hos Kahrs, nsten "i champagnestem- ning" - aa gud hvor jei er bedrvet! hva skal det bli me dei og mei - eller er du kansje ikke gla i mei mer? Aa jo du er - min egen kjre kjre ste gut, er du ikke? Vr ikke vonn paa Vera for den vmmelie lappen jei lot ligge igjen i vindue; jei mener ikke noe andet enn gott. Aa gid jei ikke behvde aa gjre dei og mei saa vont, kjre snille ste min egen ven - men jei aarker ikke snakke me dei naar de andre er der. Skriv til mei hva du mener me at du gjerne vil snakke me Walde- mar og mei sammen? Aa skriv til mei, vil du? Din egen Vera ikke rigti i champagnestemning men rdsomt fordrvet. Jei staar der mitt i cellen og lser begjrli om igjen og om igjen dette lille velsignede breve - hun kommer, hun kommer! jei faar se henne igjen! jubler det inni mei, og de ste kjrlie orene hennes rin- ner mei som vellyst inn i sjlen og fyller mei me usigeli taknemmelihet . . . tnke sei at hun virkeli holler a mei! hun! dette dejlie menneske - det eneste menneske i ver- den som jei trster og lnges efter aa komme til aa staa ansikt til ansikt me og se inn i hennes sjls dyp . . . gud hvor jei ikke fatter det! og op og ned farer jei afsted i jubel me hjt banken- de hjerte. Klokken er strax fem om eftermiddan, jei har faat ar- bejdet litt, skrevet noe fra den dagen jei skulle drpes, men har nu lagt pennen vk og gaar der vidunderli let og gla, op og ned i cellen, og fler, jei vt ikke hvorfor, men jei fler det sikkert og bestemt, at naa strax vil hun vre her! Men da hun saa, et minut efter, sammen me Fredrik, kommer gaaende dernede paa fngselsgaarens brolg- ning me sin vidunderli daarende gang, og lfter sit dej- lie levende ansikt op mot vindue, og smiler saa gla og kjrli op til mei - da fler jei det igjen som noe vid- SIDE: 20 underli umuli, at hun virkeli er her og er gla i mei. Og me begge hnder griper jei fat i gitterets jernstn- ger og holler mei fast, mens jei stirrer angest ned paa henne, rd for at hun bare skal vre et syn som for- svinner. Og da hun saa er forsvunnet inn under sukkenes bro, og jei venner mei om for aa styrte mot dren, svigter benene under mei og jei segner isteden tilbake mot vin- duskarmen - det er som om alting inni mei smelter og lses op; jei ser alt som gjennem et tt slr, og fler det som at jei vil ikke kunne bre den lykke aa faa se henne igjen, men maa segne om for hennes ftter og d fyldt af henne, naar hun kommer . . . Saa pludselig staar hun der i den aapne dr; og da hun kommer imot mei vakler jei henne imte, helt fyldt af en eneste trang - : aa synke inn til hennes elskede bryst, og d . . . Men bk henne kommer Fredrik som ser paa mei - og jei stanser som stukket af en orm. - Hvordan har Di det? spr hun me sin klare klin- gende stemme, og tar mei fast i haannen og ser mei kjrli inn i jnene. - Tak . . . Mere kan jei ikke faa sagt, bryste er fyldt af graat. Saa stter hun sei i chaiselongen, mens Fredrik ber slutteren, en ung fyr me lyst krllet haar, om aa lukke ham ut igjen me det samme, for han skal ut og hente noe - og derme gaar han, og dren laases af igjen, og vi er alene. Hun lner albuen mot chaiselongens arm og ser paa mei, og jei synker ned paa en stol ve siden af og ser henne skjlvende inn i de kjre elskede jnene hennes - men tr ikke for det fle runne kik-hulle derborte i dren gi efter for min dype trang til aa falle henne graa- tende om halsen og hulke min kjrlihet ut ve hennes bryst; for hvem vt om der ikke finnes et je derbk - og gud, om vi saa ble forbutt aa vre alene mere! . . . - Gud det fle je derborte! sier hun pludseli ner- vst, og venner sei og peker mot dren. - Ja, gud! sier jei skjlvende - men gla ve at hun har hat den samme tanke. SIDE: 21 - Jei tr ingenting for det je! sier hun nervst. - Ikkje jei heller! tnk om noen saa os, og vi ikke fik vre alene mer! - og jei stirrer paa henne, raals og fortabt. En stunn sitter hun der og ser mei dybt inn i jnene - saa pludseli sier hun: - Hvorfor vil du snakke me mei og Waldemar sam- men? - Jo: fordi at naar Di naa gifter Dem me ham, og allikevel er noe gla i mei og vil ha mei der hvor Di er, saa syns jei det eneste fornuftie er aa forklare ham alt, la ham lse alle brevene vore, og fortlle ham det hele saann som det er. For naar han saa forstaar det altsam- men, saa tror jei han vil fle, at det aa ha Deres hele fortrolihet, sell om han ikke kan faa eje Dem helt fordi Di ikke er gla bare i ham, det er allikevel meget mere vrt enn om han hadde faat ha Dem for sei sell alene, men ikke ejet Deres fortrolihet . . . Pludseli tier jei forfrdet - : hun sitter ennu der og ser paa mei, men hennes jne er ikke kjrlie lnger; hun ser saaret og skuffet og be- drvet ut, og litt sint ossaa - jnene er ganske blanke; hun er like paa graaten. Og me t bjer hun hode, saa ansikte skjules af hattebrmmen, og stikker nervst pekefingeren inn i smmen paa sofateppe, et sted hvor den er raknet litt op - og me smaa nervse stdt sprt- ter hun smmen op et langt stykke. Taarene kommer mei i jnene, jei stirrer ulykkeli paa henne og forstaar ikke - og tr ikke for det je der- borte kaste mei ned paakn foran henne og graate det ut i fange hennes, at jei har ikke ment noe vont! at jei elsker elsker henne . . . at alle ting i verden er mei like- gyldie, naar bare ikke hun er vonn paa mei - jei tr ikke det, og saa strkker jei bare fortvilet haannen ut imot henne og sier, me graaten i halsen: - Vera! ikke vr vonn paa mei? dette her er jo bare noe jei har gaat og tnkt mei ut alene for jei hadde jo ikke Dem her . . . Di vt jo, jei vil ikke noe andet enn det Di vil . . . at jei har ingen anden vilje enn Deres . . . og at jei elsker Dem i verden og ingenting andet - tror Di det Vera? - aa si! si, at Di tror det! . . . SIDE: 22 - og taarerne triller mei ned a kinnene. Hun svarer ikke, bare sitter der og sprtter op sm- men i sofateppe med pekefingeren - saa brister jei i graat. - Nej! nej! ikke graat! - hun griper haannen min og trykker den varmt - kjre dei, ikke graat! jei er gla i dei! - saa! og hun trrer taarerne af ansikte mit, og jei griper den kjre haannen hennes og trykker den sykt inn mot mit brnnende kinn. - Men du! sier hun om litt, me et dejli smil - du har alt sagt alt for meget til Waldemar! - Aldri i mit liv skal jei si noe mere om Dem til Waldemar naar Di ikke er der! - aldri! . . . Aa du vt ikke du, hvor ndi jei vil gjre noe som du ikke liker! og hvor gjerne jei vil gjre alt det som du liker! . . . aah, gjre noe fordi du liker det, der er jo det eneste jei bryr mei om her i verden - aa si mei altid alt hva jei skal gjre, vil du det Vera? Hun svarer ikke, bare ser mei kjrli inn i jnene. Og jei sitter der og skjlver og lnges efter henne og tn- ker paa det fle hulle i dren, og paa hvordan vi skal kunne snakke orntli me hverandre saalnge det er der . . . - Si mei, sier jei om litt - har Di tnkt noe over, hvordan vi skal kunne vre sammen igjen, naar jei kom- mer ut? - Nej! - hun ryster trist paa hode. - Aa tnk litt paa det? vil Di? - husk paa at el- lers kan det gaa igjen som det gik sist. Blir han ja- loux og gaar der hele dagen ulykkeli me et hvitt ansikt, saa vt Di at det holler Di ikke ut! og saa blir det igjen som sist: at Di foretrkker aa si adj til mei - aah husk paa det, og tnk litt paa stakkars mei? . . . - Jamen jei aarker ikke aa tnke paa det du! sier hun trist og ryster trt og bedrvet paa hode - jei skjn- ner ikke noe a det altsammen! . . . Gud vt hvordan det kommer til aa gaa . . . Som naa f. ex. - : n af de hun- drede ting som Waldemar fik mei til aa love den natten det ble bestemt at jei ikke skulle se dei mer - det var, at herefter skulle jei altid si ham alting som jei tnkte, SIDE: 23 og alt hva jei skrev til dei, det skulle han faa lse . . . Naaja, - saa den dagen jei sente dei de gamle brevene, da hadde jei skrevet noe til dei som jei ville senne me. Men saa ville han lse det, og det ville ikke jei. "Ja- men det er jo det vi er kommen overens om!" sa han. - "Ja saa faar det vre det samme da" svarte jei - og saa sente jei det ikke. - Saa det var derfor det? sier jei indigneret - ja jei husker nok jei syntes det var underli du ingenting skrev! - Ja, det var derfor! Idetsamme ruller en vogn inn i fngsels-gaaren, og hun farer sammen - "der kommer de og henter mei!" sier hun nervst - "uf herregud!" - Hvorfor har du bett dem om aa hente dei naa?! hvisker jei hst me graaten i halsen og springer op fra stolen og blir staaende og stirre paa henne. - Jei har ikke bett dem om det! svarer hun, me graat i stemmen hun ossaa - hva kan jei for, at de kommer! Jei farer til vindue og ser ut; venner mei saa lettet om: - Nej, sier jei - det var en fngselsvogn som kom! Men idetsamme lukkes jerndren op derute i fng- selshallen, skritt nrmer sei min celle, dren laases op - og inn kommer Bjrck og Fredrik. Jei staar der som lynslaat. - Hvorfor kommer dere saa tili? spr hun sint. - Jei trodde du ville vi skulle komme naa, sier Bjrck. - Nej, jei vil heller bli her - saa kan dere kjre! Der blir en stunns taushet hvor han staar og ser hen- ne inn i jnene. Saa sier han: - Aa kom me, Vera? vognene venter utenfor . . . det er jo for din skyll Kahrs har bestilt dem - og uten dei er jo turen spolert, saa det gaar jo ikke gott an . . . Hun sitter litt og betnker sei. - A kom? sier han bnli - naar du frst har sagt ja og narret ham til aa bestille landauerne, saa syns jei nok . . . - Jei faar vel gjre som disse mnnene vil jei da, sier Vera trt og kje, og ser op paa mei. Jei staar der syk af raseri over denne afhentning, og kan ikke si et or, bare biter tnderne sammen. SIDE: 24 - Jaja, saa faar jei vel det da, sier hun langsomt og rejser sei og rkker mei haannen. Jei tar taus imot den, men trykker den ikke, og slipper den strax igjen. Og saa sier de adj og gaar. Jei styrter til vindue og stirrer fortvilet ned i den tom- me fngselsgaaren. Litt efter kommer de frem under suk- kenes bro, alle tre ve siden a hverandre, men uten aa snakke sammen. Hun dingler afsted der mitt imellem dem - som n der gaar hvor hun fres hen, uten noen egen vilje. Et jeblik lfter hun ansikte og nikker trt op til mei - dingler saa videre. Jei fller henne me jnene saa lnge jei kan - farer saa hulkende op og ned i cellen og vrier mine hnder, og jamrer min fortvilelse ut i luften . . . Endeli tar jei mei sammen igjen og stter mei ned og skriver til henne - : Kjre kjre hvor jei er fortvilet ulykkeli over denne mislykkede sammenkomst. Fortvilet ulykkeli fordi jei gaar her magtesls - aah, du vt ikke hva det vil si du - bk dette store strke jerngittere, innenfor denne vel aflaaste dr, og kan ikke fare afsted ut og ske dei op og falle dei om halsen og bare si: Vera! Vera! Vera! Gud for et mte! - frst det motbydelie je derborte i den gule dren! Saa de mnnene i vente som jei na- turlivis kunne vite ville komme saa ubelejli som muli! Og saa mei sell sittende der og forske paa aa gjre op et regnestykke for dei, som var gjort op uten dei . . . Og da du saa bjet hode og skjulte ansikte under hatten og sa ingenting, bare sprttet op smmen i sofa- teppe me pekefingeren - saa tore jo ikke jei for det fle je derhenne styrte mei ned paakn foran dei og graate dit navn ut i fange dit; for kansje kunne det da blet siste gang du kom her - og naa er det kansje blit siste gang allikevel. Og saa vmmeli, saa motbydeli jei var tilslut - : du rak mei haannen, dejlie du, og jei trykket den knapt fr jei lot den falle, rasende som jei var paa de to fle mnnene, og sint ossaa paa dei, fordi du ikke hadde sagt de kunne gaa, og sell var blit, siden det var det du hadde lyst til. - Vera! jei er ikke lnger sint paa dei, SIDE: 25 det varte jo bare de par sekunderne mens de mnnene sto der og gjore mei gal - hvor kunne jei ellers vre vonn paa dei? - men, men, men, rejs dei itide og si du vil hva du vil! Jei vet han vil si at da blir han en vaskefille - og du kan da ikke ville ha ham gaaende der som en vaskefille. Men, Vera, for det frste blir han da mindre vaskefille enn naa - tror jei - og for det andet saa ved gud var det ikke tusinde gange bedre han ble vaskefille, enn at du skulle bli det - du! Vera! Vera! hva skal jei gjre her uten dei! - jei er bange for det blir en idiot som kommer ut af arres- ten om fem maanter til, istedenfor mei - aah, om jei naa hadde den haannen din! SIDE: 26 Dagen efter (Lrda 18de August 88) Klokken er igjen fem. Jei gaar der op og ned i cellen, uten rist uten ro, uten fr uten hvile, syk saa jei skjl- ver i hver minste muskelfiber, haapls og fortvilet - : hva skal det bli me henne og mei naar hun har den fle mannen hngende efter sei bestandi, som vil vite alting, som vil lse hennes breve som kommer og henter henne naar hun en haltime har vrt borte fra der hvor han er! . . . aldri kan hun aarke i lngden aa vre sammen me mei naar hun bestandi skal ha den fyren hngende i skjrterne paa sei - aah! snart gir hun det nok op, kjenner jei henne ret . . . Me mindre hun gjr som jei skrev til henne; tar sei sammen og sier ham engang for alle, at naar hun har lyst til aa vre der hvor han er, saa er hun der! og naar hun har lyst til aa vre andre steder, saa er hun der! og hva hun har lyst til aa vise ham a det hun skriver, det viser hun ham; og det hun ikke har lyst til aa vise ham, det viser hun ham ikke! - og at mere kan hun ikke gi ham; og mere kan han ikke faa! . . . Aa men det gjr hun nok ikke! for hun vil jo gifte sei me ham for enhver pris, og han kan ikke la vre aa henge i skjrterne paa henne hvor hun staar og gaar - og faar han ikke lov til det, saa plager han live a henne ve aa vise henne et hvitt ulykkeli ansikt hele tiden mens de er sammen - og da sier hun heller farvel til mei og lar sei fre afsted af ham som igaar - det er jo det "letvinteste!" Aa gud aa gud, hva skal det bli med henne og mei! . . . Om jei kunne faa snakke orntli me henne - aah, men hun kommer vel ikke idag, siden hun var her igaar - aa gud aa gud, hva skal det bli! . . . Dren derute lukkes op, og jei hrer de kommer hit. SIDE: 27 Men jei bryr mei ikke om det, jei vt det er ikke henne og da kan det vre det samme hvem som kommer eller om der i det hele tat kommer noen. Saa gaar celledren op og Bjrck trr inn me blegt forstyrret ansikt. Han rkker mei ikke haannen, og ikke jei ham heller; jei bare ser mrkt paa ham og ber ham sitte ned. Og han stter sei ve det lille bore ve vindue mens jei lner mei syk op mot chaiselongens arm og venter paa hva han vil si. Og saa kommer det ner- vst - : - Ja, sist vi talte sammen trodde jei altsaa at vi skulle kunne vre sammen igjen alle tre som fr. Men naa, efter aa ha lst det breve dit idag - saa tror jei det altsaa ikke mere. - Nej! sier jei hvasst - det tror ikke jei heller naa, efter det jei hrte a henne igaar. Skal vi vre sammen, saa maa vi vre det som tre sellstndie mennesker, som hver er herre over sin egen person og sine egne han- linger. Men det blir hverken hun eller jei, hvis du for- langer aa faa lse alt hva hun skriver til mei og jei til henne. Skal vi skrive me den bevisthet, saa kan hverken hun skrive til mei eller jei til henne saan som vi ellers ville skrive - og da blir jo det hele umuli. - Jamen det er jo heller slet ikke meningen! sier han forundret. - Jaa saa sa hun til mei igaar - at det forlangte du! - Det er altsaa en misforstaaelse - han ryster paa hode. - Misforstaaelse eller ikke misforstaaelse - t er sikkert: det breve hun ba dei bringe mei sammen me de gamle brevene, det fik ikke jei af den grunn. Du for- langte aa lse det, og saa foretrak hun ikke aa senne det. - Nej, sier han - saan gik det ikke til! Jei forlangte ikke aa faa lse det. Men hun hadde altsaa sagt til mei, at herefter ville hun si mei alting - og hva hun skrev til dei, det ville hun vise mei fr hun sente det. Og det minnet jei henne om da hun ikke ville vise mei det breve - og saa ble hun sint og lot vre aa senne det. - Ja, i ethvert fall: jei fik det altsaa ikke - af den SIDE: 28 grunn! - Og dette me at du altsaa skal faa vite alting - ja naturligvis! Men hvis det skal betyde at hun og jei ikke skal kunne snakke sammen alene uten at du strax skal komme farende og afbryte os - saa er jo det nok til aa gjre det hele umuli. Skal vi kunne vre sammen igjen vi tre, saa maa jei kunne snakke alene me henne lissaa vel som hun og du kan snakke alene sammen uten mei, eller du og jei uten henne. Vi maa ha vor fulle fri- het alle tre! - Du tror da ikke jei er idiot! sier han me et for- nrmet smil . . . at jei skulle ville optrde som husty- ran eller agere politikonstabel likeoverfor dere?! - Jei visste virkeli ikke lnger hva jei skulle tro! Da jei frst hadde hrt dette om brevene, og du saa strax efter kom anstigende for aa afhente henne en liten hall time efter at hun var kommen - vi hadde ikke mere enn netop saavitt faat begynt aa snakke, og vi hadde ved gud meget aa snakke om, og du hadde jo sell latt som du interesserte dei for at vi skulle faa snakke sammen - saa ble jei jo aldeles rasende. For paa de prmis- ser kunne det jo aldri gaa . . . - Ja, sier han - dette er altsaa bare misforstaael- ser. Det falt jo ikke mei inn at dere behvde aa snakke saa meget sammen netop igaar! Og da vi saa hadde af- talt den kjreturen, og vognene var kommen, saa kjrte vi altsaa herned og hentet henne . . . Og herregud, hun kan jo komme igjen en anden dag, naar der ikke er af- talt noe, og bli her til klokken 7 om hun har lyst - det er slet ikke min mening aa ville hindre dere i aa snakke sammen! - Naa jaja - da kan jo altsaa det hele ordne sei endda! - Ja saa faar vi forske allikevel da! sier han og rkker mei haannen me opklaret ansikt. - Ja! Der blir en pause, saa sier jei - : - Du! den historien me det breve bringer mei til aa tnke paa noe - : Dette me aa faa henne, til aa love dei en mngde ting - jei skjnner ikke at du ikke hol- ler op me det. Har hun lyst til noe, saa gjr hun det enten hun har loft det eller ikke - og har hun ikke lyst, SIDE: 29 saa gjr hun det ikke, sell om hun har loft det. Og kansje lar hun netop vre aa gjre en ting hun har loft, mens hun kansje netop gjr en anden ting fordi hun ikke har loft den. Saa der er s'gu ingen fordel ve aa faa henne til aa love sei noe. Og det at man ikke forsker aa binne henne ve noe, men altid bare vil at hun skal gjre som hun har lyst, det tror jei gjr at hun blir mere gla i en - for hun liker det! . . . - Der kan vre noe i det! sier han eftertnksomt. - Ja der er ingen tvil om det! - Naturligvis: elsket hun dei, tnkte hun bare paa dei i hele verden - det var jo en anden sak! Da behvdes jo heller ingen lf- ter. Men naar hun naa altsaa ikke elsker dei, men bare er gla i dei til en viss grad, saa er det jo meningslst ve lfter aa ville binne henne ut over det! . . . Og ikke bare me lfter; paa anden maate ossaa . . . f. ex. naar hun har lyst til aa vre sammen me noen andre enn dei - at du da ikke trnger dei inpaa henne og vil partout vre der hvor hun er! - jei vet nok det er vont, men jei tror du staar dei bedre paa det! hun blir mere gla i dei hvis hun mrker at hun frit faar lov til aa vre sammen me hvem hun vil, naar hun vil. Gud hvor jei altid har vrt rd for det! - jei husker engang nede i Paris hos Lies; hun var gaat fra mei og jei sat der alene halle aftnen og lngtet efter henne, mens hun sat inni det andre vrelse og snakket me Jacob som jei trodde hun likte bedre enn mei - jei tore ikke for mit bare liv gaa inn til henne, for tnk om hun ikke likte det! Saa tilslut kom hun inn til mei igjen, gla og straa- lende, og sat sei, til aa snakke me mei - og da sat jei altsaa der gla og visste, at naa i alfall ville hun heller vre sammen me mei. Og det hadde jei jo ellers ikke kunnet vite, al den stunn hun jo ikke elsket mei saa hun altid ville ha mei der hvor hun var! - Jei tror hun ville like forfrdeli gott om du og jei, som hun altsaa ikke elsker men bare er gla i til en viss grad - om vi var glae og taknemmelie for det hun gir os, og ikke surmu- let fordi vi ikke faar mer. - Det kan nok vre, sier han langsomt og trist. Der blir en pause. - Nej, sier han saa og rejser sei - jei faar nok af- SIDE: 30 sted! jei hadde bare tnkt aa blit her et jeblik idag. - Det som gjore mei mest sint igaar, sier jei mens vi gaar bort til dren - det var at du fik henne til aa gaa me dere, uagtet hun hadde mest lyst til aa bli her. Han stanser og ser paa mei me et medlidende smil - : - Du kan da forstaa! sier han, at hun heller ville vre me paa en kjretur i landauer i det dejlie vejre enn aa sitte her!! Jei fler som et stik i hjerte - : kansje har han ret! kansje hadde hun slet ikke lyst til aa sitte her hos mei, det var bare noe hun sa. Og jei ser saart op paa ham og sier - : - La saa vre at hun igaar hadde mere lyst til aa kjre i landauer enn til aa sitte her hos mei. Men naar du naa skal vre gift me henne - hvis du da naar dere er sammen, istedenfor aa vre gla og taknemmeli over at du faar ha henne hos dei, gaar omkring og vi- ser henne et ulykkeli ansikt og fortller henne at hun "altsaa ikke kan vre gla i dei, siden hun har gjort det eller det, eller vil gjre det eller det" - saa blir jo hun i lngden saa kje og lej a aa se paa det ulykkelie an- sikte dit, og hre paa dette snakke om at "hun altsaa ikke kan vre gla i dei", at hun bare for aa slippe det, heller fjer sei efter dei i alt og lar vre aa vre sei sell og gjre hva hun har lyst til. Og det er for henne vejen til delggelse. For da enner det me at hun mister mote og gidder ikke noe mer - og saa blir der ingenting a henne. Aa gud, hvis du gaar hen og delgger det dejlie menneske! - det tilgir jei dei aldri. Han ryster paa hode me et medlidende smil, som han vil si - : jei delgge henne!!! - Ja ja, sier jei me vgt - husk paa det er vejen til delggelse hvis du fortstter aa plage henne me din jalousi. For aa slippe aa se dei gaa omkring me et hvitt ansikt tok hun afsked me mei, skjnt hun hadde trang til aa vre sammen me mei! For aa slippe aa se dei stte op det ansikte, naar hun ikke vil vise dei det hun skriver, lar hun simpelthen vre aa skrive det hun ikke vil vise dei! For aa slippe aa se det ansikte renon- cerer hun paa det ene efter det andet - og det er vejen til delggelse for henne. Og du vinner ingenting paa SIDE: 31 det - det er ikke det som skal gjre henne mer gla i dei! - Ja dette me brevene, sier han kort - det er alt- saa ikke saa! jei forlanger slet ikke aa faa se hva hun skriver. Se naa f. ex. her - : han stikker haannen inn i inderlommen paa frakken og tar frem et brev som han leverer mei - : her er f. ex. et brev som jei ikke har lst! - vrsgo! - Tak! sier jei og stikker breve til mei; men ve mei sell tnker jei - : mon han altsaa hadde tnkt ikke aa aflevere det? Saa ringer jei paa slutteren, Bjrck sier adj og gaar, og jei river breve op og lser - : - saa kjrte jei me Kahrs og var hos Kahrs til af- ten, og laa hos Waldemar om natten, og tnkte paa dei paa dei paa dei hele tiden - saa vaagnet jei idag og snakket om dei - saa ringte det - brev fra dei saa ble jei gla - jei blir altid gla naar jei faar brev fra dei, hvordan det saa er var du vonn paa mei ossaa igaar da? - Saa gik jei ned til Kahrs og spiste frokost hos Kahrs og naa er jei hos Kahrs og skriver til dei. Og naa kom- mer Anker inn a dren me 4 bohmer, det vil si cham- pagne - saa adj! I eftermidda rejser jei ned til Hvid- sten; jei skal ha et barn - naa vil jei forske om det gaar for mei aa bli forfrdeli gla i den, istedenfor i dei! forske alt hva jei kan, slite mei rigti ut for den ongen, la den suge ut a mei alt hva jei ejer af kraft og styrke - gid det ble en gut! - Al min kjrlihet vil jei la den gutten suge ut a mit bryst - saa kansje jei kan holle ut aa faa se dei igjen, min egen stakkars gut som jei har gjort bare vont. Din fordrvete Vera gud hvor jei er gla i dei. Hjerte banker i vill glde mens jei lser det - : nej det har han nok ikke lst! . . . aa kjre kjre Vera, dejlie velsignede du! - og jei blir staaende der mitt paa gulve me breve i haannen og graater a glde og tak- nemmelihet. SIDE: 32 Men pludseli fler jei igjen som et stik i hjerte: - Hvorfor var han saa sikker paa at hun hadde mere lyst til aa kjre i landauer me dem igaar, enn til aa sitte her i fngsle hos mei? . . . hvis hun virkeli er saa gla i mei som hun skriver, hvorfor ble hun saa ikke og lot dem kjre - saa - lnge som det var siden vi hadde snakket sammen, og sa meget som vi hadde aa si hver- andre! - gud, tnk om dette bare var et gott skrevet brev. - Nej! nej! hvisker jei hst ut i luften - det ville vre for djvelsk! . . . Aa Vera, tilgi mei, at jei har hat denne rdsomme tanke - og jei synker graatende om paa chaiselongen, og blir liggende der og hulke; for ennu er der en rest a tvil til- bake i min sjl - aah, det sikre medlidende smil hvor- me han sa det! . . . SIDE: 33 To dage efter. (Manda 20de August 88). BREV TIL VERA Vera hvor er du henne naa? hva gjr du? hvordan ser du ut? hva sier du, hva tnker du, hva fler du - naa, netop naa i dette jeblik? - aah, at jei ikke vt det! . . . Gjr du noe, sier du noe, tnker du noe "lissom for min skyll" mere? - Aa gud nej, hva kom- mer det mei ve eller hva kan det hjlpe mei om du gjr det, naar jei allikevel ikke kan se det og fle det! - det er jo bare naar du er der og jei kan se det i dit ansikt, hre det paa din stemme, fornemme det af dine hnders tryk, dit legemes berring - det er jo bare da jei kan tro det utrolie, det vidunderlie: at du virkeli er gla i mei. Ossaa hvergang jei faar et af dine dejlie breve! - men ellers er du jo rent vk for mei og jei har ikke andet igjen a dei enn denne rdsels fortvilete lng- sel som gjr saa ont, og som gnaver og trer paa min livskraft hvert sekunn jei lever. Slv sitter jei her me denne bestandi gnavende smerte og gjr hva jei kan - : forsker paa aa arbejde, men husker ingen ting af alt det vi har levet sammen, vt bare at naar jei laa paa kn der foran dei i bunnen af baaten, me armene om dit liv, og klemte mit hode inn til bryste dit, da var det som vll af sunnhet strmmet fra dei over i mine aarer - og nu da du ikke er her er jei saa syk og saa slv. Vera! jei vil ikke be dei beske mei syke mann hvis du ikke har lyst eller anledning; men kan du og vil du, saa vt du, ikke sant, saa forstaar du, hvor gla du gjr mei den stunnen. Og je har saameget jei gjerne ville si dei, saameget jei gjerne ville snakke me dei om. Og faar du lyst noen gang til aa skrive til mei, saa vt du ossaa, ikke sant for en glde det er for mei aa faa brev fra dei - herre gud, hvor jei er trt og slv og tilintetgjort uten dei. SIDE: 34 Dagen efter (Tirsda 21de August 88). BREV FRA VERA: Hvidsten. Manda 20. Du, jei maa sprre dei om en ting - en filleting - : Waldemar sier saa ofte at du "gir ham raad", hvorle- des han skal gjre forat jei skal bli gla i ham, og du hadde da ossaa git ham det raad at han skulle beherske sei likeoverfor mei - han skulle ikke snakke til mei saan naar vi var borte sammen, uten jei kom bort til ham "F.ex. hos Lies engang" hadde du sagt "der sat jei en hel aften og lngtet bare efter aa snakke me henne, men gik ikke inn der hvor hun var - og da kom hun naturligvis". Dette er jo bare en filleting, men jei har intryk af at alt hva der blir sagt imellem os tre paa en eller anden maate blir forvansket, saan galt opfattet! - jei kjenner ialfal nsten aldri igjen noe a det som jei skal ha sagt. Har du sagt akkurat dette - eller er det lsrevet fra det vrie, saa det er derfor jei ikke forstaar menin- gen? - - Den gutten, han faar jei nok ikke - det er forbi des- vrre! og naa kan det vre det samme, noen ny gut vil jei ikke ha. Jei opgir kampen nu - pour jamais! Jeg kan ikke stri mei til ikke aa tnke paa dei, du er nemli runnet mei i bloe du . . . Det faar gaa som det kan altsammen, jei har jo in- gen glasplater som jei kan stoppe alle dine breve inn imellem jei - hvordan gaar det me dei da? du har vel alt indelt det hele i saa og saa mange afsnit du, og de SIDE: 35 frste afsnittene er vel alt lagt inn mellem glasplatene saa det bare mangler aa stusse litt paa de kantene som hnger utenfor. For det hele kan jo faaes rede paa ikke sant? - isr hvis du og Waldemar rigti gir dere til aa braasnakke, og du lgger det hele tilrette i smaa hyl- ler - det er ikke meningen min aa vre vmmeli forresten du - slet ikke! Frst om et par dage til kommer jei ind til byn igjen, men skriv til mei imens kjre dei. SIDE: 36 To dage senere (Thorsda 23de August 88) Det er om maarenen. Jei ligger syk og slv paa chaise- longen og lar mekanisk jnene glie nedover spalterne i "Verdens Gang". Uvilkaarli stanser de ve en notis - : "Ballon-opstigning fra Tivoli i aften". Notisen slut- ter saaledes: "En dame her fra byen skal medflge luftskipperen som passager". Pludseli husker jei at Vera den frste dagen hun var her snakket noe om, at hun ve frste lejlihet som tilb sei, ville gaa op i ballon - og mit hjerte tar til aa klap- pe i rdsel - gud om det er henne . . .?! Naturlivis er det henne, naturlivis! sier jei forfrdet til mei sell - og her sitter jei, og kan ikke vre me henne! . . . ikke si adj til henne engang idet hun stiger inn i kurven! . . . Og naturligvis sker der en ulykke, jei vt det! jei vt det! - aah! hun faller ned . . . og knuses - og er d! . . . D?! . . . d mens jei sitter her!? . . . En navnls rdsel fyller mit bryst, min hjerne om- taakes - jei ser ballonen lfte sei fra joren, mgti og majesttisk, ret tilvejrs i den klare luft . . . hjt, hjt . . . saa let den svver deroppe - ah! der sprak den, og hun kommer som en mrk klump styrtende ned gjen- nem luften . . . - saa gaar der noe istykker inni mei og jei mister bevistheten . . . Jei finner mei sell igjen borte ved gittervindue hvor jei har tat tk me begge hnder i en af jernstngerne, og river og rusker i den af alle livsens krfter mens jei hyler i rdsel; "jei maa ut! jei maa ut!" - uten sell aa vite hvorfor. Saa pludseli husker jei det hele, og hvor jei er - og SIDE: 37 synker tilintetgjort ned paa stolen foran bore, gjemmer ansikte i hnderne og brister i krampegraat. Da det er noenlunne over, griper jei pennen som ligger der foran mei, og rabler i en fart noen or ned til henne, hvori jei ber og besvrger henne at hun ikke maa gjre det! og hvis hun gjr det allikevel - aah, at hun da i himlens navn i alle fall maa komme og si adj til mei her frst. Senner saa breve afsted og blir gaaende der op og ned i cellen og stri-graate - : "det er henne! det er henne!" hvisker jei fortvilet til mei sell - "aa gud sei for- barme!" . . . - - Det er om aftermiddan, aftensmaten er alt sat inn, klokken er over 6 - og hun er ikke kommen. Knud- sen er hos mei - jei har spurt ham me det samme han kom hva det er for en dame som skal gaa op i ballon fra Tivoli i aften, men han vt det ikke, og jei faar ikke fr for den fortvilete tanke at det er henne. Jei sitter der sammenkrpet oppi hjrne af chaiselongen me be- nene trukket opunder mei, syk og nervs, og tnker bare paa dette ene. Paa det lille brune fljelsbore foran mei staar sherry og glasser, og paa den andre siden a bore sitter Knut bre og roli paa en stol og snakker som om ingenting var. Han fortller om Schander som ikke lnger chineser hos ham nu - : en nat han kom full derop og gjorde noe leven ble Knudsen rgerli og sa noen sinte or til ham - og saa ba Schander ham rejse til helvete og gik sin vej, over til Sidsel Aanrud tvrs- over gaten - og der bor han endda. Jei stirrer forvillet bort paa denne bre rolie mannen - er det henne eller er det ikke henne som skal gaa op i ballonen? tnker jei febrilsk ve mei sell - og saa sier jei for aa si noe: - Schander? . . . jei har ikke set ham her helt siden de frste dagene - er det endeli bestemt, naar han skal rejse? - Gud vt om han i det hele tat kommer afsted! - det skulle da vre fordi rejsepengene og det han skal begynne me derover er sat fast, saa han ikke faar det fr han staar ombor. Hadde ikke det vrt saa hadde han drukket op alting for lnge siden. SIDE: 38 Jei sitter der og hrer paa hva han sier uten at det gjr noe som helst intryk paa mei - saa pludseli kom- mer der noen ute paa gangen og jei skvtter til og faar hjerteklap, skjnt det vanskeli kan vre noen til mei, saa snt som det er. Men jo! nglen sttes i og drejes runt - og da dren gaar op er det Bjrck og Vera som kommer inn. Jei springer op og imot henne me en rasende trang til aa kaste mei hulkende om halsen paa henne og graate min glde og lettelse ut ve hennes bryst, men faar gre- pet mei i det og tar bare fort den haannen hun rk- ker imot mei og trykker den febrilsk, mens jei stirrer hen- ne taknemmeli inn i ansikte . . . Saa rejser Knudsen sei og sier adj, og jei fller ham til dren, og faar lukket ham ut - og venner mei saa angest mot de to derborte i chaiselongen . . .? - Nej, sier Bjrck me et smil - det er ikke Vera som skal gaa op i ballonen iaften. - Gusjelov! sukker jei lettet - saa angest jei har vrt! . . . Hadde jei endda sell kunnet vre me saa! . . . eller bare vrt fri og kunnet vre der og flle henne me jnene . . . Men aa sitte igjen alene herinne og ikke vite - det hadde vrt forfrdeli: og det risler mei igjen kolt ned a ryggen ve tanken. - Ja, ossaa koster det 100 kroner! sier Vera smi- lende. Jei stter mei ned paa Knudsens plass og ser henne gla inn i ansikte, lykkeli ve at den byrde iallfall er vl- tet fra mit hjerte. - Naa! sier jei saa - fik Di svare mit paa den his- torien fra Lies? og er Di fornjet me forklaringen? - Jada! sier hun - jei skjnte jo ossaa Di ikke kun- ne ha ment det saan. Men slik som Waldemar fortalte det saa - - Ja, det har altsaa vrt en misforstaaelse fra min side, sier han elskvrdi. - Jaja, sier Vera - det er altsaa ikke noe mer aa snakke om naa. Men - og saa blir ansikte hennes al- vorli - der er noen andre ting som Waldemar sier D har sagt og som jei nok maa sprre Dem om. Han sier f. ex. Di har sagt, at naar De kommer ut af arres- SIDE: 39 ten, saa tror Di det vil vre gaat over me Dem, det Di fler for mei naa! saa at Di altsaa da ikke lnger er saan gla i mei som naa - har Di sagt det? - og hun ser mei angest inn i ansikte. - Aldri i verden! sier jei forbauset. - Men han spurte mei altsaa om jei trodde det, og saan som sprs- maale kom fik jei en flelse av at det maatte lissom vre betingelsen for at jei kunne faa vre sammen me Dem - og saa ble jei rd og svarte at hvem kunne vite . . . 5 maanter var jo en lang tid som kunne forandre me- get . . . kansje kunne jei innen den tid ha skrevet mei fra Dem osv. - Men hva jei tror?! - du store gud! aldri verden kan jei jo tnke mei muliheten af at jei noen sinne skulle kunne bli mindre eller anderledes gla i Dem enn jei naa er - tvrtimot! for hver dag som gaar syns jei at jei maatte bli bestandi mere og mere glad i Dem, om det var muli . . . Gud, kunne Di virkeli tro jei had- de sagt noe sligt! - Nej, sier hun og ser gla paa mei - jei visste det jo nok at Di ikke hadde sagt det! men jei ble jo litt rd. For hvis Di hadde trod det - saa hadde det ossaa blit saan, det var jei sikker paa! - Og det vil jei si dei Waldemar! sier hun fort og venner sei pludseli mot ham - at naar han kommer ut af arresten, saa er det ikke tale om andet enn at det blir som det har vrt mellem ham og mei. Bjrck blir aldeles hvit i ansikte, han stirrer et jeblik forvillet paa henne, men slaar saa jnene ned og sier for- tabt - : - Ja da har jei altsaa 4 maanter tilbake aa leve i. Et volsomt raseri stiger op i mei, jei maa bite tn- derne sammen - og saa sier jei indigneret: - Hvorfor sier du det? . . . for aa ve press paa hen- ne?! for aa faa henne til ikke aa vre sammen me mei?! - Nej, sier han stille og fortvilet - jei vil ikke ve noe press. Jei sier det bare fordi det er saa. Skal det igjen bli saan som det har vrt i sommer saa holler ikke jei det ut - da faar jei gaa min vej. - Jamen det blir jo aa ve press paa mei! sier hun. - Ja, sier jei - det blir det! Og desuten: hva vet du idag om at du vil ta live a dei om fire maanter til! SIDE: 40 hva vt vi om fremtiden! . . . dengangen jei skulle dr- pe mei her isommer, hvem kunne vre sikrere enn jei var paa at jei ikke skulle leve den natten over! ossaa kommer der to mk-vogner kjrende - og saa lever jei den dag idag! . . . Nu tror du at du vil drpe dei hvis det igjen blir saan som det har vrt isommer. Men var der ikke ossaa en tid da du trodde, og sa til henne, at hvis hun ikke elsket dei som fr saa ville du drpe dei? Og nu? - hun elsker dei ikke mere som fr, det vt du, det ser du! - men du vil slet ikke drpe dei ln- ger af den grunn. Hvor kan du saa vite at du om fire maanter vil drpe dei fordi om det blir saan som det har vrt isommer?! - Aanej! la tingene komme og la os se paa dem - og la os saa si hverandre hva vi fler ve dem og hva de bringer os til aa ville; men la os ikke paa forhaann skrmme hverandre ve aa true me aa ville ta live af os hvis det eller det intrffer. - Jei stanser et jeblik og puster ut - saa fortst- ter jei: - Desuten: i hele sommer har det jo vrt saan, og du har ikke tat live a dei endda! - Nej, sier han sagtmodi - men hele tiden har jei trodd at jei skulle kunne vinne henne igjen . . . at hun endda ville kunne komme til aa elske mei som fr. - Den kjrlihet som er gaat kommer aldri tilbake! sier jei trt. - Jei vet ikke jei, sier han - der har vrt tider ial- fall, hvor jei har trod det . . . og der har vrt jeblikke isommer hvor jei har flt mei fullt saa lykkeli som noen- sinne fr. Men hvis dette forholle mellem dere skal eta- bleres for gott - saa kan ikke jei mer. Jei hadde tnkt mei at vi kunne vre sammen igjen alle tre saan som ifjor nede paa Filtvedt . . . Det er jo rimeli at dere er sam- men . . . du staar henne jo paa en maate meget nrmere enn jei . . . jei er jo igrunnen en gammeldags fyr. Men skulle det kunne gaa, saa maatte det vre saan som nede paa Filtvedt ifjor, og saan at alltsaa ikke dere to hadde noen hemmeliheter for mei. Skal dere derimot ha et eget rige for dere sell, hvor jei ikke kan komme inn, kan vre me - saa kan ikke jei. - Ja dette maatte vi absolut ha! sier hun. SIDE: 41 Pludseli sttes njlen i dren og vries om, og slut- teren stikker hode inn - : Unskyll men klokken er 7, sier han, og trkker sei tilbake igjen. - Ja da har jei altsaa bare 4 maanter tilbake aa leve i! sier Bjrck fortvilet, griper sin hat og styrter ut a dren. Vera og jei er ossaa sprunget op. Et jeblik staar vi der - saa griper hun fort min haann og trykker den fast i sin, mens hun et kort sekunn ser mei intenst inn i jnene . . . hvisket saa et kjrli adj! og skynner sei efter ham. Det hele er sked saa pludseli og saa fort, at jei ikke har faat tid til aa sanse mei - jei staar der et jeblik alene tilbake rent forvirret, og farer saa afsted op og ned i cellen i et forfrdeli oprr . . . Var det et adj for gott det hun hvisket da hun gik? eller hva mente hun? . . . Ble hun skrmt fra det hele ve den trudselen hans om aa ta live a sei? - gud vt! hun vil jo vre gift me ham for enhver pris . . . Aa det menneske! som stter alting inn paa ialfall aa faa beholle kroppen, sell om han ikke kan faa sjlen me - satan! . . . Aa gud hva skal jei gjre! hva skal jei gjre! . . . og op og ned farer jei afsted, ustanseli, derinne i den lille nkne murcellen, og graater og vrier mine hn- der . . . En halv times tid senere kommer slutteren inn me et brev, et tykt tongt brev - det er fra henne! - og skjl- vende kaster jei mei ned paa chaiselongen og river kon- volutten op. Inni den finner jei tre forskellie brever, to me konvoluter om, et uten - ossaa en enkel papirlap som er lagt omkring det altsammen. Paa papirlappen har hun skrevet: Netop naa! Jei er allikevel gla jei fik snakke me dei idag sam- men me Waldemar - du synes det var idiotisk det bre- ve mit du me den sladderhistorien fra Lies; men den var ved gud korrekt referert. - Jei trster og lnges efter aa ta dei om halsen og stte mei paa fange dit og kysse dei forfrdeli. Din egen Vera. SIDE: 42 Det ene af de to brevene fra Hvidtsten som du her faar, kom jei ikke til aa senne fordi jei sell rejste til byn idag, det andet hadde jei tnkt ikke aa senne, men her er det i guds navn. Herregud skriv et par or til mei op til Waldemar - imaaren kl. 5 rejser jei ut til Hvidtsten igjen. - Gudsjelov! - jei aanner igjen frit - det var alt- saa, ikke noe siste adj, det hun sa da hun gik - gud skje lov og tak! . . . Saa foller jei ut det ukonvoluterte breve - det er skre- vet igaaraftes i Hvidtsten - og lser: Hvidsten. Onsda. Naa netop fik jei det lille ttskrevne bedrvete breve dit - du vt vel ossaa hvor forfrdeli gjerne jei vil snakke me dei, ikke sant? - me bare dei i hele verden. Aa jo du, endda gjr og sier jei nok alting for din skyll! Jei tnkte at den gutten, naar jei la ham til bryste mit, kunne trkke ut al min kjrlihet til dei, og at jei kunne holle ut aa leve ve aa vre bare mor. Men naa er den gutten gaat sin vej, og derfor kjmper jei ikke mere imot noen ting. - Jei vet alting kommer til aa gaa pokker ivoll. Jei tror ikke det som Waldemar sier du har sagt du tror: at naar du kommer ut igjen og vi trffes, du da kan nje dei me aa sitte aa snakke me mei sammen me Waldemar. Jei tror du me n gang maa ta mei om halsen og kysse mei. Og maa ikke du det, saa ved gud at jei maa det - saasnart jei er alene me dei uten det fle runne hulle i vggen. Jei vet ikke om jei elsker dei jei du - men altid, altid tnker jei paa dei. - Jei sa til Waldemar for et par dage siden at jei skulle gifte mei me ham, men at jei ikke trodde noe paa det, naar du kom ut igjen, at altsammen skulle gaa saa like- til og grejt. Tror du virkeli det? - nej det er da umuli. Jei synes naa jei ikke kan holle ut uten jei faar snak- ke me dei 8 dage itrk. Jei er saa nervs og umuli. Jei har ossaa forskt aa skrive om dagen, men det gaar slet ikke. Jei ligger til langt ut over formiddan, for da kan jei vre i fr og tnke paa dei. - SIDE: 43 Gid jei skjnte litt hvordan alt dette kom til aa gaa - hva skal du me glass i hode hvis du ikke kan si mei det da? - noe andet kan du ikke bruke det til. Herregud men hvor jei glder mei til at du kommer ut igjen, kjre kjre dei. Stakkars min gut - du vt hvor forfrdeli gla jei er i dei ikke sant? Hjerte banker hjt a glde, jei griper paa maafaa et af de to andre brevene. Utenpaa staar: "Det breve jei ikke sente dengangen, fordi Waldemar ville lse det" - og jei bryter det og lser begjrli - ; 4 august. Her er brevene - jei aarker ikke skrive dem a. Mel- lom 10 og 11 igaaraftes gik jei min sdvanlie gang over gjre, bort til hngekjen, litt nedover bakken - skjnt jei jo visste aldeles sikkert at du ikke var der. Men noe saa rdsomt uhyggeli! - jei tok ossaa strax flukten. Men mrke og uhyggen hadde faat tk i mei, saa jei hylte da jei kom inn igjen til de blie glae menskene innenfor det store lyse vindue. - Jei er saa lej over at jei ikke fik snakket orntli me dei; men naar jei skal snak- ke for siste gang og si adj - da kan jei nok snakke om noe andet, men ikke om det som jei gjerne ville. Og ikke engang orntli bedrvet kan jei opdrive aa bli naar jei burte vre det - men baketter. Og naa er jei det. Vera. Tak min egen kjre ven for alt hva du er for mei. Tak, tak Vera! for alt det du er for mei! hvisker jei sagte for mei sell. Griper saa det siste breve som hun har skrevet utenpaa: "Det breve jei ikke hadde tnkt aa senne" river det op, og lser: Hvidsten. Manda eftermidda. "Huf nej nej - jei kunne gjerne skrike; jei sitter her naa i regnvejr, klokken vil ikke bli mere enn 5 - er det altid saan her i verden at man ikke kan faa det andet SIDE: 44 enn vont! Hadde jei bare dei sittende her naa, bare dei og mei alene - aa gud hvor gla jei da skulle vre. Naa har jei tat mei en schwr dram, jei tnkte det skulle hjlpe men ingenting hjlper - hvordan skal jei holle ut i verden uten dei, si mei det! aah hjlp mei; si mei hva jei skal gjre - vt du hvor ulykkeli jei er! - Nej, du tror ikke engang at jei er forfrdeli gla i dei du. Gid bare du og jei var her naa - det regner og er mrkt, men kanskje det var hyggeli da. Frst skulle vi snakke forfrdeli lnge sammen, og saa skulle vi gaa inn i min lille kahyt - og gud give du da ble tat helt a mei! Da ville jei d af glde og velsigne og elske dei - bare dei min egen elskede ven i verden - stakkars Walde- mar . . . men naa holler jei ikke ut mer, hrer du! hrer du! - gid jei var d! For du kom jo ikke til aa bli tat a mei, gjore du vel? Derfor er alting saa vont og lejt og flt og srgeli - jei elsker elsker elsker dei, hrer du det og tror du det? - jei maa si det, men vil du saa si mei hva jei skal gjre . . . Hvordan jei ser ut - ? Enten ligger jei i sengen min og vrier mei og tnker paa dei, eller saa sitter jei her i denne sorte lnestolen ve pejsen og fryser og tnker paa dei - vil du hre du, hvormeget jei tnker paa dei - : Efter at jei hadde vrt hos dei den dagen vet du, kjrte jei frst og ble hos Kahrs om aftnen. Saa gik jei me Waldemar naturligvis - han var forfrdeli gla i mei, og jei nsket bare at jei da hadde hat lyst til aa lgge mei hos ham, og lyst til det som skulle ske. Men jei var for bedrvet og had- de ikke lyst, og saa var jei bedrvet for det ossaa, at jei ikke hadde lyst, for det hadde jei jo tnkt aa trste mei me live utover - tnk om naa det ossaa slo klik! Men vi gik da op til Waldemar. Han sat sei ve skri- vebore sit mens jei kldde a mei. Instinktmssi la jei den guttaperka-sprjten min oppi vaskevansbollen, sat mei saa me bare linte paa opi den opredde sengen, me benene opunder mei, og tnkte paa dei - : hvor for- frdeli srgeli det var aa vre der inne hos dei paa den SIDE: 45 maaten . . . du og jei som hadde saa forfrdeli meget aa si hverandre - og saa frst det hulle i dren, og saa alle menskene som ikke ville la os snakke sammen - du og jei! - det var for komisk! . . . at ikke alle mensker skjn- te, at naar du og jei ville snakke sammen saa var det meget mere vrt enn alt andet, og at de da bare maatte gaa sin vej - jei lo . . . - Er det mei du ler af? Jei saa op, forbauset over aa se Waldemar sitte der, fremdeles ve skrivebore - : "nej kjre, vil du ikke kl a dei da? - Jo, jei bare har sittet og set paa dei; du var saa dejli saan som du sat - hva tnkte du paa? - Aa - jei vt ikke jei. - Bli sittende akkurat saan, vil du? - naa kommer jei til dei - han skynte sei aa kl a sei mens han saa paa mei, og jei nsket bare jei hadde det minste spor af lyst til det som naa skulle komme - jei var saa trt, saa trt og bedrvet. Jei la mei bakover i sengen me hode ve sengebenene og lukkete jner - gid jei hadde hat lyst! - Ta a dei linte ossaa Vera. Han hadde tat a sei alle klerne saa jei saa han var blit tynnere - - Jei fryser saan! - Aa du skal nok bli varm - se paa denne, ser du hvor gjerne den vil - glder du dei Vera? Nej Vera gldet sei ikke, men hun sa det ikke, og han mrket det ikke - han la sei op paa mei: - Sprik orntli me bena! Jei tok benene langt fra hverandre - og han stak den langt inni mei, la sei ned til mei, tok mei om hal- sen og kysset mei me tongen inni min munn. Men ikke noe a det var gott, jei bare tenkte paa dei, paa dei min egen gut - hvorfor var det ikke dei som gjore dette me mei! - ossaa syntes jei synn paa Waldemar som ikke visste at jei naa bare tnkte paa dei - - Vil du stte dei op paa mei Vera? - Aa nej, jei fryser saan! - Aa du dejlie Vera - hvis du visste hvor nydeli du er. SIDE: 46 - Ta ned det spejle a vggen, saa faar jei se da! Jei satte spejle op mot vggen ve siden a mei, saa jei kunne se - han kastet sei me raseri over mei igjen. Jei la flatt ned det venstre bene mitt saa jei kunne se hvordan det gik ut og inn - og tnkte paa dei, og nsket at du hadde vrt der og set paa mei. - Kan du se naa Vera? - Ja. - Ser du hvor dejli du er? - Ja. - Vil du ha mer knull? - Hva er det for no? - Det er dette her. - Ja. Herregud, skjnner du da ikke at jei er bare din Vera - hvorfor kan ikke du ta mei du! . . . aah, naa begyn- ner det aa gjre gott, hvorfor er det ikke dei som gjr det gott for mei! . . . Jei hvisket dette sagte for mei sell; men om en stunn visste jei at jei kom til aa snakke hjt om dei - - Aa holl op da Waldemar, jei aarker ikke mer! - Strax . . . vent litt . . . naa kommer det strax - saa! - jei kjente det kom. Han la sei ve siden a mei nede ve foten af sengen - huf, jei frs naa som jei var blit kvitt den varme krop- pen, og jei sto op - og saa bort paa det stede hvor jei ville du skulle staat og set paa mei - - Saa la jei mei trt og bedrvet bort i en krok af sen- gen. Waldemar sto op og drak l, spurte om jei ville ha, og la sei saa ve siden a mei efter aa ha slukket lampen - og svnet strax. Hvorfor skriver jei alt dette til dei? det er lompent mot Waldemar, for ham ville jei ikke vise det til - og ikke noe morsomt for dei. - skjnner du litt hvordan jei har det? Saa! - naa er da i allefall klokken blit sex. - Du maa lakke brevene dine for det siste var mistn- keli. Jei ligger der paa chaiselongen og lser dette breve om og om igjen, og det rinner som en jubel gjennem SIDE: 47 mei: "Jei elsker elsker elsker dei!?" . . . Flt er det, for- frdeli! rdsel! at alt er som det er, men allikevel - "Jei elsker elsker elsker dei" - hun! "elsker elsker elsker mei!" - det fyller mei me jubel, endda jei ikke forstaar det, for det er jo for stort for mei, mit hjerte rummer det ikke, det ligger hjt hjt over hva jei kan fatte - du store himmelske gud og fader . . . Og op springer jei fra chaiselongen og stormer afsted op og ned paa gulve og jubler det ut saa det runger i cellen: Saa kom der en pige og sa til mei! - oh! oh! oh! Aa steste gutten jei elsker dei! - oh! oh! oh! kaster mei saa igjen paa chaiselongen, gjemmer an- sikte i hnderne og hvisker det andagtsfuldt frem - "jei elsker elsker elsker dei" . . . "jei elsker elsker elsker deg!" - aa Vera, hvor jei ikke fatter det! Og op springer jei igjen og bort til bore - jei vil skri- ve til henne! Det er blitt skummert alt, jei tnner lyse og stter mei til. - Men jei kan ingenting skrive. Det at hun elsker mei raser som en storm gjennem mit blo - det banker, det skjlver gjennem hver minste aare ingen tanke kan staa stille - det er for stort! for stort for stort! . . . Endeli faar jei skrevet noen or - : Vera! jei sitter her saa skjlvende gla at jei vet ikke hvor jei skal gjre a mei. Du "elsker elsker elsker mei" - kjre velsignede vidunderlie dei, skjnner du at det er for stort for mei! at det er langt langt mere enn jei kan fatte! - Jei kan ikke skrive til dei iaften, det stor- mer og bruser inni mei saa jei ingenting kan samle. Men kom, kjre elskede velsignede dei, kom imaaren hvis det paa noen maate er dei muli, jei har tusinde ting aa si dei, jei elsker elsker elsker dei, og gud hvor jei lngter efter aa faa tale me dei om hva jei syns du skal gjre - aah, at du ikke er her naa! gud hvor jei ikke fatter at du elsker mei. SIDE: 48 P. s. "Jei maa lakke brevene mine" sier du - "det siste var mistnkeli" - han har da vel i alverden ikke begynt aa aapne brevene dine hemmeli fr du faar dem?! Jei senner breve afsted og blir gaaende op og ned i cellen me hjt bankende hjerte - alting tomler omkring inni hjernen min, aldeles som det vil; ingenting kan jei holle fast . . . Endeli blir jei litt roliere, noen enkelte ting fstner sei - : . . . Hun maa ikke gifte sei! . . . ikke ha den mannen over sei dag og nat me et hvitt ulykkeli ansikt - det holler hun ikke ut . . . La henne leve sammen me ham som fr . . . og me hvem andre hun vil forresten - hva kommer det mei ve naar det er mei hun elsker . . . Men naar jei kommer ut maa hun gi mei de otte ntterne - og saa faar vi se! - aah, endda kan jei kansje vinne henne helt! . . . Og saa rejser vi til Paris, hun og jei - og han me hvis hun vil det . . . og da har jei skrevet frdi min bog, min triste kjrlihetsbog om denne som- meren . . . og hun skriver ossaa sin bog, om det hun har levet denne sommeren . . . og ham faar vi ossaa til det! . . . ossaa skriver hun frdi den bogen fra tiliere som hun alt har skrevet saa meget af - og saa starter vi den nye literatur me de fire bkerne! . . . Og vi gaar omkring dernede i Paris, hun og jei - og skriver om dette dejlie Paris, det vi lever der - og saa kommer bkerne vore ut og blir beslaglagte, og saa rejser vi hjem og slaar et slag for den nye literatur, hun og jei. Lanne rejser vi runt, fra enne til anden; fra by til by, fra bygd til bygd drager vi afsted og holler fore- drag om den nye literatur som skal lyse op imellem os, saa vi faar se hverandre vi som lever i samme by og i samme lann - og vi faar hele det norske folk til aa forstaa hva det er for slags f, de literaturens fiender som regjerer os . . . Aah vi skal nok utarbejde det fore- drage, hun og jei sammen! og hun skal holle det me sin hje klokkerene stemme - gud! . . . Og saa slaar vi os ned herhjemme og grunner et blad og en klubb, og ero- brer denne bourgeois-byen og dette bourgeois-lanne og gjr alle disse bourgeois-mennesker om til virkelie men- SIDE: 49 nesker, mens en ny literatur voxer op omkring os og l- rer os aa kjenne de nye mennesker vi lever iblant - aa Vera for et liv! - du og jei . . . Og jei ser henne for mei me de store vidunderlie j- nene, det vellystie smile om munnen, og den souvernt kvindelie gang - hensynsls udfordrende og fandeni- voldsk ser hun ut, skabt til trods, og til aa herske - det eneste menneske jei kjenner som tr alt hva det skal vre i verden . . . Jei gaar der og stirrer og stirrer inn i dette dejlie le- vende ansikt, og ste vellystgys farer igjennem mei ve den forunderlie tanke at hun elsker mei . . . Og en helli refrygt griper mei for dette eneste menneske jei har mtt - og jei synker ned paakn foran chaiselongen me hnderne for ansikte og hvisker i andagtsfull tak- nemmelihet: - "Jeg elsker elsker elsker dei!" SIDE: 50 Dagen efter. (Freda 24de August) Klokken er mellem toll og t om middan; jei har lagt mei hen paa chaiselongen til aa tnke paa alt det jei har aa si henne naar hun naa kommer i eftermidda. . . . Dette me de otte ntter - det blir vanskeli. Men jei maa engang faa forklaret henne det orntli saa hun skjnner det helt ut og forstaar, at de otte ntterne kan- sje kan forandre det hele. Jei faar fortlle henne den frste natten me Hulda, for fem aar siden - det var jo det samme, bare at jei ikke elsket Hulda. Dengangen arbejdet vi os sammen paa n nat: det er rigtinok fem aar tilbake, og alting er jo blit vrre siden, isr efter de sygdommene . . . Men, naa elsker jei! - aa gud, det maa kunne lykkes . . . . . . Ossaa maa jei forestille henne hva det vil si aa vre gift - for det skjnner hun tydeligvis ikke. Hun begriper ikke at hun da blir bunnet af tusinde baann - aa gud: Waldemar gaaende der hele dagen me hvitt ulykkeli ansikt fordi hun er ham "utro" - Waldemar som hun vil se gla og fornjet naar hun er sammen me ham . . . Folk som gaar der og syns synn paa Waldemar og ynker ham som en stakkars bedragen gtemann - og hun som vil at folk skal se op til Waldemar og beundre ham; han er jo hennes mann! . . . Og hele ufriheten i hennes eget hus naar hun skal bo hos Waldemar og han selvlflgeli maa faa lov til aa gaa inn og ut som han vil enten det er henne beleili el- ler ikke . . . og pikene som man maa skjule sei for og som syns det er en skam - hun er jo gift! . . . og - aah, de tusinde kjedsommeliheter vanskeliheter hun blir viklet inn i ve aa vre gteskabeli lnket sam- SIDE: 51 men me en mann! - Nej, fri maa hun vre! helt fri saa hun altid kan gjre som hun vil! saa hun til enhver tid kan bestemme hvem som skal faa vre der hvor hun er, og sie til hver af os "kom!" naar hun vil vi skal komme, og "gaa!" naar hun vil vi skal gaa . . . Og lyk- kelie ansikter maa hun se om sei! lykkelie og glae maa vi vre naar vi faar lov til aa komme sammen me henne og vre hos henne - da frst kan hun befinne sei vel og komme til aa folde sei helt ut til det hun kan bli . . . Pludseli aapnes dren og slutteren viser sei me et brev i haannen. Jei springer op og tar det, river konvolutten op og lser - : "Jei kan umuli komme idag, for jei har skrevet til "den fle mannen" at barna mine skal vre i Drbak saa de kan rejse iflle me mei til Hvidtsten - skjnner du det? Er du gal? - du kan da begripe det var et brev jei fik i Hvidsten som var mistnkeli. Jei kommer inn for alvor imaaren og skal komme imaa- ren eftermidda hvis jei kan." Hele mit mot er me t strket bort da jei har lst det; jei blir forfrdeli tong om hjerte og skjnner ikke hvor- dan jei skal kunne holle ut aa vente. Men saa tar jei mei energisk sammen igjen - : hun "elsker" mei, sier jei til mei sell; og skal det bli til noe me henne og mei saa maa jei arbejde og arbejde trut! For naar jei spaserer ut her fra arresten saa maa det vre me min bog frdi under armen, ellers har jei in- gen basis aa staa paa. Altsaa til arbejds! og saa gaar nok tiden - skjnt gud skal vite hvor gjerne jei ville talt me henne idag . . . Og jei stter mei resolut bort til det lille gule bore, og lser igjennem det jei sist har skrevet - noe fra den dagen jei skulle drpes - ; lgger mei saa paa chai- selongen til aa tnke paa det som kommer efter, finner det litt efter litt igjen, skriver det i hode stykke for styk- ke, og springer for hver gang bort til bore og faar det ned paa papire. Og dagen gaar, og et gott stykke a nat- ten me, og jei lgger mei nok saa frejdi. SIDE: 52 Dagen efter. (Lrda 25de August 88) . . . jeblikke er kommet - : jei staar der bk gitter- vindue og holler mei i sprinklerne, vill af glde, me vol- somt bankende hjerte, og ser henne komme rask inn over fngselsgaarens brolgning, sammen me Fredrik - om et minut vil hun vre her! - Og saa blir jei alene me henne, i to lange dejlie timer . . . Der forsvant de inn under sukkenes bro! - hjerte banker som det vil sprnges og jei stormer som en ra- sende op og ned i cellen mens jei venter. Endeli gaar dren op, og hun kommer fort imot mei, straalende aa se til, trykker mei gla i haannen, og sier - : - Idag blir jei altsaa til klokken 7. - Ja gusjelov! Vi stter os ned ve vindue, hun og jei, paa hver sin side a det lille bore - saa sier Fredrik: - Ja, det er vel best jei ossaa sitter litt - ellers ser det vel for rart ut! - og han lar sei dumpe ned i ch- selongen. Vi sitter der litt og snakker noen likegyldige or - saa reiser jei mei og ringer, slutteren kommer og aap- ner igjen, og Fredrik rejser sei og vil gaa. Men den gam- le slutteren stanser ham me haannen og sier roli: - Nej Di kan nok ikke gaa Di, frenn atte den dama gaar! Me t ramler lissom alting overenne inni hode mit. Jei venner mei om, stiv af rdsel, og stirrer forfrdet paa Vera som sitter borte ve vindue og ser mrkt hen for sei - : Fem maanter uten aa faa snakke me henne? - da er alt forbi! og hjerte snrer sei volsomt sammen, knerne vakler SIDE: 53 under mei, og jei synker tilintetgjort ned paa chselon- gen. - Ja, jei faar bli jei ossaa da! sier Fredrik til slut- teren, og saa bir dren laaset af igjen. - Ossaa faar du gi mei en bog aa lse i, sier han til mei - saa skal jei stte mei her ve vindue og gjre mei saa dv som muli; saa faar dere se aa snakke sammen saa gott dere kan allikevel. . . . Fem maanter uten aa snakke me henne?! - det surrer runt i hode mit mens jei finner frem en bog til ham - og saa synker jei skjlvende ned paa chse- longen igjen og er like ve aa hulke. Aah! sier jei me graaten i halsen - om han endda hadde gjort det af onskab denne fangevogteren, saa en kunne hadet 'en! Men, fyren har ikke engang en anelse om hva han har gjort . . . Vera flytter sin stol bort til mei, hviler albuen paa chselongens arm og ser mei bedrvet inn i ansikte: - Ja dette var forfrdeli, forfrdeli srgeli, sier hun og ryster langsomt paa hode. - Men vil Di ikke snakke til bestyreren? sier jei for- tvilet - og sprre ham om aa faa komme her alene? - Er Di gal? svarer hun og skvtter tilbake - det kan der aldri vre tale om - han kjenner papa! og mei gaar det som et stik gjennem hjerte - : hun elsker mei ikke! . . . Vi sitter der litt uten aa sie noe, saa gaar hun bort til bore og trkker ut skuffen og roter nedi papirerne mine. - Aa faar jei lov aa lse noe a det Di har skrevet da? - Jei skal finne frem noe som er renskrevet! svarer jei og gaar derbort - og hun stter sei hen i chse- longen og venter, trist, me haannen under kinne. Jei finner frem de renskrevne manuskripterne, leve- rer henne noen og beholler sell resten - mine hnder skjlver saa jei knapt kan holle paa papirerne. - Nej Di er da den nervseste mann i verden! sier hun me en kort latter. Jei staar der ulykkeli foran henne me en forfrdeli trang til aa falle ned paakn og graate min fortvilelse SIDE: 54 ut i hennes fang. Men hun er alt begynt aa lse, og skjlvende stter jei mei ve siden a henne og forsker aa lse jei ossaa - men kan ikke . . . - Ja, det ligner vel ham! sier hun pludseli og holler et blad hen for ansigte paa mei og peker paa det stede hvor Bjrck, efter aa ha melt mei hennes ddsdom over mei, sitter rrt paa bnken under moreltrerne ute i ha- ven, og vil ha mei til aa beundre det still-lbene. - Ja, sier jei og smiler nervst - saan er 'en sgu! - Har Di noe mer? spr hun om litt og rkker haan- nen ut - og jei gir henne den forsonings-scenen mellem henne og mei nede ve Fritjofs ilann-trukne sjgte. - Ja det er mei, sier hun om litt og nikker langsomt me hode - det kjenner jei igjen. - Kom me mer! sier hun da hun er frdi - og jei rkker henne den siste scenen jei har - : den natten hun var kommen for aa tilbringe hos mei under aapen himmel, men hvor jei isteden drikker mei bevistls og bakefter holler paa aa vlte henne i prammen. - Det der er daarli! sier hun da hun har lst litt - man ser det ikke! - og hun peker nedover et par sider som jei sell vt er daarlie, men som jei ikke har aarket gjre om igjen. - Og det dr maa Di gjre litt mere af! sier hun lnger nede og viser mei det igjen. - Ja, det er rigti! jei skal forske. Saa sier hun ingenting mer. Men pludseli ser jei me skrk at hennes ansikt formrkes - aa gud, det er de fle tingene! . . . men de maa jo me de ossaa . . . Angest stirrer jei paa hennes ansikt og haaper at det skal lysne op igjen - men nej . . . - Er der mere? spr hun me haar koll stemme da hun er frdi. - Nej, resten er ikke renskrevet, og kladdene lar sei ikke lse. Hun blir sittende og se koldt hen for sei; saa sier jei frygtsomt og skjlvende: - Har Di faat skrevet noenting? - Nej! sier hun kort. - Men vil Di ikke skrive Di ossaa? - ja for min bog alene blir jo ikke noe hele for sei . . . SIDE: 55 - Det Di skal skrive, maa jo bare vre Deres egne intryk! sier hun skarpt. - Ja, men mine intryk alene gir jo ikke det hele . . . der er jo mange ting som jei ikke vt, som jei ikke har vrt me paa. Ta bare f. ex. naa den scenen Di netop lste: Bjrck som kommer ned til mei den frste maa- renen i Emmestad - det som er gaat forut for den mel- lem dere to, det vt jo ikke jei! og det maa man jo vite for aa forstaa det hele . . . og likedan mange andre ste- der - der blir mange saanne huller hvis jei skal skrive alene. Hun svarer ikke, bare ser fremmed paa mei. - Kan Di ikke ialfall skrive de hullene, om Di ikke vil skrive noe mer? spr jei saa. - Og det jei skrev ville Di stte inn i Deres bog?! - Ja, og saa ga vi den ut sammen . . .? Hun svarer ikke frst, bare ser paa mei me et sky, forskrmt uttryk i ansikte; saa tilslut sier hun: - Jei kjenner Dem ikke igjen! jei forstaar Dem ikke lnger. Jei forsker aa forklare henne hvordan jei mener det, men hun hrer ikke mere, eller vil ingenting forstaa, bare stirrer paa mei me det sky forskrmte uttrykke i ansikte og gjentar sit - : - Jei forstaar Dem ikke - jei kjenner Dem ikke mere igjen. Saa tier jei, vt ikke mere aa si, og bare stirrer paa henne, me hjerte fuldt af angstfull raals fortvilelse - : Aah, at Fredrik sitter her naa, saa jei ikke kan kaste mei ned paa gulve og gripe om hennes ftter og kysse dem og hulke det frem - : jei elsker elsker elsker dei! gjr me mei hva du vil! men forbarm dei over mei og si at du kjenner mei igjen - aa si det! si det! Du vet jei mener ikke noe som du ikke liker, og at jei har ingen anden vilje enn din! . . . Aa gud, hva kommer den skriv- ingen mei ve! hvis du ikke vil skrive saa la det vre! og hvis du vil at jei heller ikke skal, aldri mere rrer jei en pen! - aa men forbarm dei over mei og si at du kjenner mei igjen! jei kan ikke leve, hvis du ikke kjen- ner mei igjen - jei elsker elsker elsker dei! Me forvillete jner sitter jei der og stirrer paa henne SIDE: 56 og sier alt dette for mei sell; men Fredrik sitter jo der, og jei kan ikke faa kaste mei ned for hennes ftter og faa sagt henne det . . . og andet har jei ikke aa si henne - du store gud, hva skal jei gjre! Me det forskrmte ansikte sitter hun der og ser af og til sky bort paa mei - som venter ogsaa hun an- gest paa, at jei allikevel skal si noe som gjr at hun kjenner mei igjen - men der kommer ingenting. Og tiden gaar og gaar, jei vt tilslut ikke mere a mei for angest . . . Saa stikker slutteren hode inn a dren og sier at klok- ken er 7 - og hun rejser sei fort og skynner sei me et siste sky blik paa mei ut af cellen sammen me Fredrik. Jei styrter til vindue, stter hode inn mellom sprink- lerne og fller henne me jnene saalnge jei kan se henne. Da hun er nsten ve porten ser jei henne lgge armen om ryggen paa Fredrik og snakke ham fortroli inn i ansikte, og mitt i min angest fler jei mei for frste gang i mit liv jaloux, forfrdeli jaloux - saa er hun vk. Rdselsslagen staar jei der alene tillbake: - Alt er forbi! . . . fem maanter uten aa snakke me henne! - alt er forbi! alt! - det surrer runt i hjernen og jei griper mei me begge hnder om hode og tum- ler overenne paa gulve, og blir liggende der og rulle mei frem og tilbake i vildelse. SIDE: 57 To dage efter. (Manda 27de August 88). Det er om maarenen. Op og ned gaar jei der i cellen, ennu har jei ikke faat skrevet til henne . . . "Fem maan- ter uten aa faa snakke me henne!!!" - jei finner ingen anden tanke. Ikke et je har jei lukket i disse to ntter, bare ligget der paa chselongen og krympet mei under denne forfrdelie tanke som under en mare. Min hjerne er syk, feberen ryster igjennem min krop, og ingen an- den tanke kan jei finne! hva skal jei gjre . . . hva maa hun tro naar jei ikke skriver . . . Og faar jei ikke se hen- ne snart saa blir jei gal, hvis jei ikke er det alt - jei husker jo ikke lnger hvordan hun ser ut engang . . . aa gud, jei maa, jei maa faa skrevet til henne! og jei synker ned ve bore og griper pennen og skri- ver me rystende haann - : Vera, naa sitter jei her og kan ingen ting. Fem maan- ter, og ikke faa snakke me dei - jei, tr ikke tnke den tanken ut, og jei har ikke gjort andet enn aa tnke den siden du gik. Frem og tilbake farer den inni hode mit og gir ikke plass for noenting andet - sell ikke for dit ansikt. Jei husker ikke mer hvordan du ser ut! naar jei vil se paa dei og ske trst i dine jne, ser jei pludseli isteden tydeli for mei ansikterne paa Guillaume Tell og noen andre kusker oppe fra Boulevard Clichy, som jei slet ikke har tnkt paa - hva skal jei gjre? der er gaat noe istykker inni hjernen min . . . De utallie gange har jei sat mei til bore her for aa skrive til dei hvor for- frdeli jei har det, og for aa si dei alt det jei ville sagt dei den dagen, hvis vi hadde faat lov til aa snakke sam- men; men jei finner ingenting igjen a det altsammen og blir bare sittende foran det hvite papire - aa Vera! se op til mei, jer er saa syk! . . . SIDE: 58 Og tnk at jei ble jaloux for frste gang i mit liv den eftermiddan da du var gaat: Jei sto der bk gitter- vindue me hode innimellem sprinklerne og fulgte dei me jnene saalangt jei kunne mens du gik ut gjennem fngselsgaaren sammen me Fredrik, ossaa saa jei dei lgge armen om live paa ham og snakke ham fortroli inn i ansikte - aa gud saa jaloux jei ble! . . . Jei vet ikke mere hva jei skriver naa, jei er bare saa forfrdeli angest for at du skal vre vonn paa mei og ikke gla i mei mer - aa Vera la mei faa se dei, jei kan ikke leve uten aa faa se dei . . . Noe mere kan jei ikke finne paa, og saa senner jei breve afsted i en fart og blir igjen gaaende angest og fortvilet op og ned i cellen uten aa kunne faa fr for den forfrdelie tanken - : "Fem maanter uten aa faa snakke me henne" - nej, jei fatter det ikke. Saa er det om aftenen, det er begynt aa mrkne, og jei ligger der paa chselongen, me feberen rasende gjen- nem mit blo og vt ikke mere af mei sell - da slutteren kommer inn me et brev. Jei springer nervs op, faar lyse tnt i en fart, river konvolutten op - og faar to breve i min haann. Jei aapner det frste det beste a dem og stter mei ve bore og lser - : Naa - Jei visste akkurat at jei skulle faa brev fra dei naa! jei skal til Kahrs - naturlivis - iaften, men ventet paa breve dit. Jei skrev til dei maarenen efter jei hadde vrt hos dei, men sente det ikke strax, for jei ville frst se om ikke du ossaa hadde et vont intryk. Men naa faar du faa det allikevel. Jei vet hverken ut eller inn - er du ikke blit anderledes? eller er det fordi alting er umuli naar man ikke faar snakke. Naa kom Georg, saa naa kan jei ikke skrive mer, men imaaren skal jei forske igjen. Du maa endeli endeli skrive det som du ville snakket til mei om hvis vi hadde blet alene den dagen! la ikke det breve jei skrev igaar gjre noe, jei bare senner det for at du skal vite jei SIDE: 59 hadde et vont intryk - gud saa bedrvet jei var den aftnen . . . det du hadde skrevet forskrkket mei ossaa saa forfrdeli . . . - stakkars min gut! Jei stryker mei sykt me haannen over pannen - "hun vt hverken ut eller inn" . . . gusjelov, saa er ialfall ikke ennu alting tapt . . . ennu er hun noe gla i mei! - og jei griper det andre breve, som altsaa gir hennes frste in- tryk, og lser - : Snda maaren. For det frste er det best du faar vite, at du aldri faar lov a mei til aa la noen andre mennesker faa se noe a det du skriver om mei - ikke engang Waldemar. Altsaa kan der ikke vre tale om aa gi det ut. Jei kan ikke forklare dei orntli hvorfor, uten aa snakke me dei, og det faar jei jo ikke, for saan som igaar kan jei ikke holle ut mer; det var for uhyggeli og vrre enn ingen- ting - bare til aa bli umuli nervs a. En ting til vt jei sikkert: at faar ikke vi snakke ornt- li sammen - og det gjr vi altsaa ikke; for sell om vi fik snakke sammen alene i de to timerne, saa var jo det ingenting - saa kommer vi til aa gli fra hverandre. Jei kjente dei alt saa lite igjen igaar, og du mei ossaa ikke sant? Jei kan heller ikke hjlpe dei me aa fylle ut de hullene, for det er for nr altsammen - det kom- mer til aa vare lnge innen jei kan gjre det. Fra igaar af har jei intryk af, at det begynner aa bli forbi mellem os to, jei tror ikke vi skjnner mere. Det er vel ulykkesringen som begynner aa gjre sei gjl- dende tnker jei - for den er sikker nok. Jei kommer ikke mere op til dei - det er for umuli. Og jei tnker at naar fru Bjrck og Hans Jger trf- fes igjen og kan snakke sammen - saa kan de nemli ikke. Adj da! Mit hjerte har snret sei forfrdeli sammen, haannen me breve synker magtesls ned paa bore - : "Fra igaar af er det begynt aa bli forbi mellem os to . . . naar vi mtes igjen og kan snakke sammen, saa kan vi nemli SIDE: 60 ikke" gjentar jei sagte for mei sell, og en navnls rd- sel griper mei. Jei vil skrike men kan ikke . . . haannen om hjerte klemmer til saa jei ikke kan faa luft - og saa sortner det for jnene og det kjennes som mit hjerte klemmes ihjel og jei sell kvles. Men pludseli samler jei alle mine krfter sammen, faar presset frem et hst uhyggeli skrik, og styrter saa op fra stolen og farer afsted op og ned i cellen i vol- som krampegraat . . . Hjere og hjere hulker jei, de kan hre det ute i vagt- cellen, men jei kan ikke stanse det - aah! - og jei kas- ter mei ned paa chselongen og borer ansikte ned i pu- ten for aa kvle lyden . . . Litt efter litt gaar hulkingen over, og jei kjenner et jeblik som en lindring. Men saa griper rdselen mei paany, haannen om hjerte klemmer igjen til saa jei tror jei maa bli gal - og jei styrter op og bort til bore, griper pennen og skriver: "Forbi mellem os to?" - jei forstaar ikke de orene, kan ikke fatte tanken i hele dens forfrdelihet; men den fyller mei me rdsel, og jei blir vanvitti hvis jei ikke faar se dei - jei kan ikke leve uten aa se dit ansikt. Aa kom kom, for gud i himmelens skyll forbarm dig over mei og kom - eller jei vet ikke mere hva jei gjr." Jei faar sent afsted disse orene og farer igjen afsted op og ned i cellen, halt bevistls, me rdselen bvende igjennem mei - intil jei pludseli griper mei volsomt sammen, og stter mei til aa lse om igjen det andre breve, det som der staar "Naa" over, og som altsaa er det siste . . . "Hun vt hverken ut eller inn" staar der . . . "og jei maa endeli skrive til henne det jei ville snakket me hen- ne om den dagen, og ikke la det andre breve hennes gjre noenting." - Gusjelov! - der stryker igjen som en svk lindring igjennem mei - hun er altsaa noe gla i mei endda, og vil jei skal skrive til henne . . . aa tak! Vera, at jei faar lov til aa gjre noe som du vil . . . Og jei tnner paa den store kaffemaskinen og koker den full af bk-strk kaffe: jei har ikke sovet paa to ntter, men jei vil ikke sove denne tredje heller, for hun vil jo at jei skal skrive til henne - aa tak Vera, at jei SIDE: 61 faar gjre din vilje! - Og jei lgger mei bort paa ch- selongen til aa tnke paa det jei vil skrive til henne . . . Men pludseli ser jei dem igjen tydeli for mei, de for- frdelie orene: "Fra igaar af har jei intryk af at det er begynt aa bli forbi mellem os to" - og igjen klem- mer den til, den haannen som har det tke omkring hjer- te, klemmer til saa jei er ve aa besvime. Og op farer jei paa gulve og kjmper en fortvilet kamp me denne rd- sel . . . og faar slaat den til joren . . . og lser om igjen hennes brev fra idag . . . og snakker me henne . . . og faller paakn og br til henne - at hun vil hjlpe mei til aa skrive til henne, hjlpe mei til aa gjre hennes vilje . . . Og igjen, faar jei fr for en stunn. Men gang paa gang faller rdselen over mei paany, og hele natten igjennem kjmper jei om og om igjen denne fortvilede kamp for aa faa skrevet til henne. Frst lnge efter at det er blit full dag i cellen og hele fngsle er paa benene, synker jei skjlvende og utmat- tet om paa chselongen og svner inn me fortvilelse i hjerte - uten aa ha faat frdi det jei skal skrive til henne. SIDE: 62 Dagen efter (Tirsda 28de August 88). Jei vaagner litt roliere enn da jei la mei, og stter mei strax hen til bore og skriver til henne: "Kjre kjre dei, er det virkeli sant at du er blit saa- meget mindre gla i mei naa, siden den dagen du saa mei sitte her saa syk og elendi fortvilet at jei kunne hverken se paa dei eller si noe til dei, fordi jei maatte bare tnke og tnke paa den ene ting, at i fem lange maanter skulle jei altsaa naa aldri faa lov til aa snakke me dei alene - er du virkeli blit mindre gla i mei siden den dagen? Ja for det maa du jo vre blit ikke sant, siden du skri- ver at fra den dagen har du intryk af at det er begynt aa bli forbi mellem os to. - "Forbi mellem os to"! - for en rdsel der grep mei da jei lste de orene, og igjen klemte den til, den haannen som har det tke omkring hjerte; igjen klemte den til, slik som den bare har gjort tre gange fr, du vt naar, ikke sant? - sist var det da jei sente det nd-rope efter dei her fra arresten - den klemte til saa jei trodde jei skulle kvles, og jei vet ikke idag hva jei skrev til dei i farten; men hele natten har jei gaat her op og ned paa gulve i min celle og lidt hva et menneske kan lide. Det var for lnge siden blit lyst, og hele fngsle var paa benene, da jei endeli kastet mei paa sengen og hulket mei inn i en vonn uroli svn som jei strax ble vkket af igjen, for frokosten blir jo bragt inn klokken hall otte. Og siden har jei gaat her op og ned og graatt, og naa sitter jei her og skriver og grter me dette fortvilete tke om hjerte som ikke vil lsne - aa Vera, kom til mei igjen? faa se dei, vil du? Jei forskte inatt aa skrive ned det jei ville sagt til dei hvis vi hadde faat lov til aa snakke sammen, og jei SIDE: 63 tror nok jei skal faa gjort det frdi til dei idag, jei skal i alfall gjre hva jei kan - men det breve maa du hente sell, for jei vil ndi betro det til noen. Og efter det vil du kansje bli endda mindre gla i mei, og jei er saa an- gest ve aa gi dei det; men jei maa jo gjre det, tingene maa jo ha sin gang, ikke sant - jei kan jo ikke begynne aa regne ut hva det er hensigtsmssi aa si til dei og hva ikke, kan jei vel Vera? til dei som jei elsker? Vera Vera hvor det er fortvilet aa vre andre steder enn der hvor du er - elsket du mei tror jei aldri jei ville kunne vige to skritt fra dei, jei kom til aa flle dei som din skygge, du er jo mit alt og mit eneste, mit liv, min sunnhet, min nring; uten dei er jei nul og d - hva finnes der tror du, om du ville lete efter i min hjerne naa, hva finnes der derinne som ikke er dei, som ikke har me dei aa gj- re? - ingen ingen verdens ting! - Aa Vera hvor jei er syk fordi du ikke er her . . . Om eftermiddan. . . . de kommer paa stengulve derute, skrittene nrmer sei, og opprejst staar jei der mitt i cellen og stirrer i an- gest mot dren. Saa ringler njleknippe og njlen st- tes i, og knerne vakler under mei mens hjerte slaar et par tonge besvrlie slag, som kan det ikke mer men vil stanse og revne. Saa gaar dren op og hun kommer fort inn, og tar mei varmt i haannen og ser mei kjrli inn i ansikte, me store fugtie jne, og et nervst, smerteli smil om mun- nen: - Hvordan har Di det? spr hun mt. Jei kan ikke svare, bare ser forfrdeli taknemmeli paa henne, og noen store taarer triller nedover ansikte mit og drypper paa gulve. Erik stter sei ve vindue me en bog, Vera paa chse- longen, og jei paa en stol likeoverfor henne - vi har det lille brune fljelstrukne bore mellem os - og me hjerte fyldt af taknemmelihet stirrer jei inn i det kjre kjrlie ansikte hennes. Men jei kan jo ikke for Erik der- borte faa sagt henne hva jei fler ve at hun er her - og saa bare griper jei en blyant og skriver paa en lap papir: SIDE: 64 - Er du gla i mei endda? - Ja, min egen kjre elskede gut, det er jei! skriver hun tilbake. Skjlvende af glde rkker jei haannen hen over bore efter hennes - og da hun me et fort sideblik paa Erik gir mei den, bjer jei mei skjlvende frem og tryk- ker et langt varmt kys paa den - ser saa mt og tak- nemmeli op paa henne. Me nok et fort sideblik paa Erik trkker hun saa lempelig haannen ut a min og klapper mei bltt nedover kinne. Det risler mei kolt og varmt ned a ryggen ve den frste berring - men saa er det som rinner der en tyk varm kjrlihetsstrm fra henne over i mine aarer, jei fler som en ny livskraft strmme igjen- nem mei, og hele mit vsen oplses i usigeli mhet, mens jei sitter der foroverbjet og stirrer inn i det elskede an- sikte hennes. Saa tar hun haannen til sei igjen, men blir sittende og se mei mt inn i jnene . . . - Vil du at jei ikke skal skrive noe mer? hvisker jei om litt. - Nej, skriver hun paa lappen - skriv du! jei vil gjerne du skal skrive, jei vil gjerne vite alting om dei, hvordan du har hat det hele tiden. Men du faar ikke lov til aa gi det ut, du skal skrive bare for mei alene - vil du det? - Om jei vil det som du vil! hva andet i verden tror du jei bryr mei om eller har lyst til aa gjre enn bare din vilje - din dejlie vilje! - og jei ser henne fortapt inn i de vidunderlie jnene. - Ste kjre snille min egen gut! skriver hun tilbake, og ser forfrdeli kjrli paa mei. - Og du? skriver jei igjen - vil du skrive noe for mei ossaa? og la mei faa vite noe om dei, hvordan du har hat det? - Kansje . . . siden . . . ennu kan jei ikke - men, bare for dei! ikke for aa gi det ut. - Tak, kjre kjre. - Er du lej for at du ikke faar lov til aa gi det ut det du skriver? spr hun saa paa papire. - Lej? - du er jo gla i mei, hva bryr jei mei om alt andet i verden! Kjre, ste velsignede dei, hvor du er SIDE: 65 vidunderli deili og hvor jei elsker dei - aah faar jei altid lov til aa gjre noe som du vil, altid lov til aa gj- re din dejlie vilje? - faar jei det, dejlie du? - Ja min egen kjre gut. Min gut er du ikke sant? - Om jei er?! - jei ser lykkeli op i de mme j- nene hennes. Saa griper hun me en pludseli bevegelse min haann, og me et fort sideblik paa Erik bjer jei mei igjen ned over den elskede haannen og kysser den - og hun klap- per mei igjen bltt og kjrli nedover kinne, saa det rin- ner som en berusende strm a kjrlihet ned gjennem mine aarer - gud, hvor jei elsker henne! En stunn sitter vi der og ser hverandre bltt inn i an- sikte - saa sier hun: - Har Di skrevet det Di ville sagt mei den dagen? - Nej det er ikke frdi endda, det ble meget lngre enn jei hadde tnkt; men i aften skal jei gjre det fr- di saa Di kan faa det imaaren. Men jei ville helst Di skulle hente det sell. - Jei faar forske om jei kan komme imaaren ossaa da! sier hun kjrli. Om litt rejser hun sei og gaar bort til bore, aapner skuffen og roter omkring mellem papirene. - Men her er det jo! sier hun pludseli og tar op noen papirer - faar jei lov aa lse det strax? - Anej? sier jei bnli og springer nervst op - ikke ls det saan btevis - jei er rd nok for hvordan det vil virke, sell naar det blir frdi. - Ajo? - og hun ser mei inn i jnene me et lite sanseli smil, som vt hun at jei kan ikke si nej til henne. - Aanej gjr det ikke? ber jei igjen, forfrdeli bn- li - jei er saa angest for hvordan det vil komme til aa virke allikevel. - Nej saa skal jei ikke gjre det da, sier hun me et kjrli smil - hun har set min angest - jei faar i guds navn vente til imaaren. Og hun lgger papirene ned i skuffen igjen og stter sei tilbake paa chselongen. Men om litt sier hun me et malicist smil: - Forresten saa fik jei naa lst noe a det - og det var galt. - Hvordan det? SIDE: 66 - Jo! skriver hun paa lappen - du glemmer Wal- demar. Hvis jei ikke gifter mei me ham saa tar han live a sei, og det vil jei ikke. - Men kan du ikke ialfall utstte me giftermaale? - Nej: hvis jei ikke gifter mei me ham strax jei kan, saa tar han live a sei. Jei ryster vantro paa hode og skriver igjen: - Men hva mente du da me det du skrev: "Vil du saa si mei hva jei skal gjre?" - Jei har aldri ment at noe kunne arrangeres uten Waldemar, skriver hun tilbake. Idetsamme sttes njlen i dren, og da den gaar op er det Holtermann som trr inn. Jei stikker fort papir- lappen til mei og springer op. - Godag, hvordan har du det? spr Holtermann og rkker mei haannen. - Tak, som du ser, svarer jei nervst - jei nsker ham i stillhet langt fan ivoll, men da det er frste gang han kommer her, kan jei jo ikke be ham gaa igjen, og han stter sei altsaa ned paa chselongen, ve siden a henne, og begynner aa snakke - og later slet ikke til aa ville gaa me det frste. Forfrdeli nervs blir jei sittende der og sier et ha og et ja af og til innimellem hvor det er ndvendi, mens jei stirrer fortvilet bort paa henne. Hun er ossaa blit nervs, hun har faat den mrk-violette tonen i ansikte, som hun altid faar naar hun, blir sint - og sitter og ser sei om me store forvillete jne. Pludseli brister hun i latter ve noe han sier, som ikke er spor til aa l a - og han spr stdt: - Hvorfor lr du? - Fordi jei har lyst til aa l! svarer hun bisk og ser hovent paa ham - og lr saa videre me en uhyggeli hysterisk latter. Et jeblik ser han forbauset paa henne, men saa trk- ker han paa skuldrene - : "Den hres saa tosket ut den latteren" sier han roli - og snakker saa videre som om ingenting var. Men til alt det han sier lr hun igjen, lr og ser paa ham me de store forvillete jnene, saa at han tilslut gir det op og sier ingenting mere, bare ser paa henne, halt SIDE: 67 forundret, halt medlidende. Men han gaar ikke, blir sit- tende allikevel, vil vel ikke vi skal tro han lar sei for- nrme a sligt - og der sitter vi da en stunn og sier ikke noe noen af os. Intil hun pludseli spruter ut i latter igjen, lr og ser paa ham og ser paa ham og lr, me den uhyggelie hysteriske latteren. Han senner henne et foragteli blik, trkker paa skul- drene og venner sei bort. Men saa rejser hun sei og gaar tvrsover cellen og blir staaende me skulderen lnet op mot den hvite murvggen og l me smaa korte mellem- rum - en krampagti hysterisk latter som ikke vil holle op - mens hun stirrer forvillet bort paa os me de store rare jnene sine. Syk og skjlvende sitter jei der og ser paa henne me en fortvilet fornemmelse af at hun er blit gal - og vt ikke hva i alverden jei skal gjre. Saa pludseli stikker slutteren hode inn a dren og sier at klokken er syv - og hun skvtter til og vil renne ut a cellen me det sam- me. Jei faar saavitt stoppet henne og tat henne i haan- nen til adj, men hun ser knapt paa mei, bare skynner sei ut - og de andre efter. Forvirret tomler jei bort til vindue for ialfall aa faa se henne saa lnge som muli . . . Ned trappen derute til mitt under sukkenes bro flles de alle tre; men der gaar Holtermann, uten adj, ret frem og op trappen til politistationen. Da han er borte brister Vera igjen i latter, og griper saa Erik i armen og gaar lende ut gjennem fngselsgaaren sammen me ham, uten engang aa se op til mit vindu . . . Med t kommet det over mei som en rdsel at naa har jei set henne for siste gang - og jei klamrer mei i rasende angest fast til jernsprinklerne, mens jei holler paa aa besvime . . . Men pludiseli husker jei at hun vil jo jei skal skrive. Og jei sanker sammen alle mine krfter, ryster rdse- len a mei, gaar bort og tnner paa kaffemaskinen - jei maa jo kunne holle mei vaaken denne fjerde natten ossaa om det behves - og stter mei saa ned ve skri- vebore, nervs saa jei dirrer i hver fiber. SIDE: 68 Dagen efter. (Onsda 29de August 88). Klokken er mellem toll og t, jei sitter paa chselon- gen, me middags-grejene foran mei paa en stol, og skal netop stte dem bort, da jei pludseli hrer det plystre ute i gaaren, den kjente plystringen - og op farer jei i glde og styrter til vindue. Over paa den andre siden a gaaren, paa fortoue langs politistations bygningen, ser jei henne komme sammen me fru Harling - hun nikker gla op til mei me store straalende jne. Og jei nikker gla tilbake, og hilser hfli paa fru Harling som jei saagotsom ikke kjenner. Saa stanser de, og Vera kommer tvrsover gaaren og stil- ler sei op nede under vindue mit - hun er kldd helt i sort idag, og har en lavpullet sort matroshat paa hode, me sorte baann. - Godag! sier hun og nikker fornjet op til mei - jei brer sorg som De ser - det er en onkel a mei som er d! - Ja jei saa det i avisen idag. - Er Di frdi me det breve saa jei kan faa det? spr hun saa. - Nej desvrre, endda ikke . . . men vr ikke vonn paa mei for det . . . jei hadde ikke sovet paa tre ntter, og saa da jei hadde skrevet det frdi inat og la mei paa chselongen for aa hvile et jeblik fr jei begynte aa skrive det rent, svnet jei af og sov helt til idamor- res . . . Og i formidda har jei vrt saa syk og daarli at jei har ikke kunnet gjre noen ting - a ikke vr vonn paa mei da? . . . - Nejda! sier hun, det gjr ingenting, jei kan jo sen- ne bud op efter det iaften isteden - for jei kan ikke komme i eftermidda desvrre. Ossaa skal jei senne me SIDE: 69 noe lak saa Di kan lakke breve Deres for sikkerheds skyll - hvordan har Di det naa? - Naa har jei det gott og er gla, siden Di er her, sier jei sagte. Hun ser kjrli op paa mei. - Jei har skrevet et brev til Dem, sier hun saa - men jei har ikke sent det; jei vil frst lse det breve Deres, og saa kanskje jei skriver et andet isteden. - Aa faar jei dem begge to da? - Ja det kan Di gjerne - men frst vil jei lse De- res. - Tak! Hun ser mei ennu en stunn kjrli og gla inn i ansikte - saa sier hun: - Adj da! - jei er pludseli blit saa gla idag jei . . . jei vet ikke hvorfor . . . og hun nikker op til mei me straalende ansikt, og gaar tilbake igjen til fru Harling, som har staat og ventet paa fortoue derover. Jei hilser over til dem, og de gaar. Me ansikte inne mellem gitterets jernsprinkler fller jei dem me jnene saalnge jei kan. Vera venner sei og nikker ennu engang kjrli tilbake til mei - saa er hun borte, og jei staar der alene igjen, trist, og stirrer ned i den tomme fngselsgaaren. Men et gjenskinn af hennes gl- de er blit tilbake i min sjl . . . saa straalende gla hun var! aah om jei altid kunne gjre henne gla - gud! og det rinner som en strm af kjrli mhet igjennem mei. Saa ringer jei paa slutteren, faar sat mtgrejene ut paa gangen - og stter mei trstig ned ve det lille gule bore under vindue og skriver rent det jei har skrevet til hende - : Vera! Det var en aften for fem sex aar siden, jei sat alene hjemme og arbejdet. Lampen sto tnt foran mei midt oppi en mngde beskrevne papirer, og selv sat jei der i sofaen me armene op i alle papirene og skrev paa mit motskrift imot pastor Heuchs "Vantroens v- sen" - saa banket det paa dren. - Kom inn! Det var vaskerpiken, en slank velvoxen pike paa 25 aar, blek og mrk, ikke noe pen af ansikt men svrt ren SIDE: 70 og sirli aa se til, virkeli appetitli - en enkel sort kjole hadde hun paa, me paafaldende hvite ting i halsen og ve haandleddene. Vasken holdt hun i haanden, inpakket i en ren serviet. - Aa vil Di vre saa snil aa lgge tje bort paa kommoden, sa jei, og pegte tvrsover vrelse. Hun gik derbort, og jei ga mei imens til aa lse igjen- nem det jei hadde skrevet. - Vrsgo, her er regningen! sa hun litt efter og rak mei den over bore. - Tak. Jei tok regningen og kikket den igjennem, betalte den da jei tilfldivis hadde noen penge i vestelommen - og lste saa videre paa det jei hadde skrevet . . . Men hva pokker! ville ikke fruntimmeret gaa? - jei saa op og mtte hennes jne; de saa fast inn i mine. - Er Di fornjet me strykingen min? spurte hun. - Jo tak, Di stryker meget penere enn den gamle jei hadde fr, svarte jei distrt og kikket igjen ned i papi- rene - naa maatte hun vel gaa . . . Men nej. Hva djvelen gaar der af henne? tnkte jei, og saa igjen op. Et par flammende jne mtte mine. Jei stir- ret en stunn inn i dem, de ble saa blte og veke - og saa rejste jei mei op, og gik uten aa slippe dem runt bore til henne, og sat mei ned i gyngestolen og la ar- men om live hennes. Hun saa et jeblik vekt ned paa mei - saa bogstaveli talt falt hun ned paa fange mit, slo armene om halsen paa mei, og gjemte hode ve min skulder. - Hvor Di er rar, sa jei og kysset henne paa pan- den - hva heter Di? - Hulda! svarte hun og glttet op paa mei; kysset mei saa paa munden - liker Di det navne? - Hulda? - ja, det er et vakkert navn. - Vet du at jei er svrt gla naa? sa hun saa. - Hvorfor det? - Jo for hadde det ikke blit til noe naa iaften heller, saa hadde jei ikke komt igjen mer. Naa har jei gaat her hver gang me vasken sell, aldri sent noen anden; og bestandi har jei komt om aftenen; og har jei ikke set SIDE: 71 lys i vinduerne naar jei kom, har jei tat vasken me mei igjen og er kommet tilbake en anden aften naar det var lys - men aldri har du set paa mei, aldri har du tat efter mei . . . aa hvor jei har vrt sint paa dei for det . . . og saa i aften hadde jei bestemt mei til, at enten skul- le det naa bli til noe, eller ossaa skulle det vre slut. - Er du gla i mei da? spurte jei. - Ja jei er det ja! - hun lo og klappet mei paa kinne. - Det var rart! - fruntimmer ellers kan nemlig ikke fordr mei, ialfall ikke fr de blir bedre kjent me mei; og de fleste ikke da heller. - Men jei ble gla i dei strax jei saa dei! frste gan- gen! skjnner du det! - og hun kysset mei igjen. Saa tok jei henne paa mine arme og bar henne bort paa sengen, laaset af dren - og la mei op til henne. Men en to tre var det hele forbi, som sdvanli. Hun trodde det ikke frst, men da det gik op for henne at det virkeli var saa, fr hun forfrdet op overenne i sengen: - Det gaar da vel ikke saa fort hver gang?! - Nej, naar vi kommer lngere ut i lexen saa blir det jo litt bedre, men rart blir det nok aldri - det er daarlie grejer. - Jamen det vil jei ikke finne mei i! sa hun energisk - jei vil det skal gaa for os begge to paa n gang. - Ja kan du bare faa det til saa! men - det gaar vist ikke. - Det skal gaa! - hun hoppet ut af sengen og be- gynte aa kl af sei - ja du skjnner at jei gaar ikke herfra i aften . . . er jei frst kommet her saa vil jei bli her inat, og vi lgger os strax. - Gjerne det! klokken er gudbevars kke mere enn ni, men vi har jo ikke noe andet aa gjre. - - - Lampen var slukket, vi laa der afkldde ve siden af hverandre og kjlte og tok paa hverandre - og saa ville jei ligge me henne igjen. - Nej! sa hun nervst og holt mei tilbake - ikke fr du er orntli frdi! du begynner fr det er i orden, det er derfor det gaar galt. - Saa! sa hun om en stunn - naa kan du komme. SIDE: 72 Men vr naa forsikti, og holl det saalnge du kan. Hun hadde ret, en del af fejlen laa ialfall i det, for naa gik det meget bedre . . . - Aa, naa begynner det aa gjre gott, naa begyn- ner det aa gjre gott - hun klemte armene om halsen min. Men det skulle hun ikke ha sagt; bevistheten om at det gjorde gott for henne strmmet mei som vellyst ned gjennem kroppen - og det gik. - Aa-haa-haa! - hun nsten graat da hun mrket det. Jei trstet henne saa gott jei kunne - : det var jo gaat bedre denne gangen; nste gang ialfall maatte det kunne lykkes. - - - - Naa kan jei komme, hva? hvisket jei om en stunn. - Nej! sa hun nervst, denne gangen vil jei vre sikker! . . . lig stille! . . . ikke rr dei . . . det tar lnger tid for dei naar du ikke arbeider, og kortere for mei naar jei arbejder - og saa la hun sei over mei og be- gynte . . . - Naa gaar det strax for mei . . . naa gaar det strax! stnnet hun om en stunn. - Saa vent! sa jei nervst - og la mei ossaa faa vre me! Og hun holt inne, og jei arbejdet alt det jei kunne, intil jei mrket det begynte aa ville komme. - Naa gaar det strax for mei! hvisket jei. - Vent! vent! ligg stille! - hvisket hun saa - og jei stanset og hun begynte igjen. Slik ble vi ve og kom hverandre nrmere og nrmere - indtil det tilslut gik aldeles samtidi for os begge to - og jei trodde hun hadde klemt mei ihjel. Tre gange til naadde vi samme resultat - da var det maaren nsten. - Naa aarker jei ikke mer, hvisket hun sagte, slyn- get sei om mei me armer og ben og falt isvn. De tre nste ntter laa hun hos mei og vi arbejdet os udmrket sammen. Men, saa gott som jei likte henne i sengen, saa likte jei henne ikke utenfor - hun var litt dum utenfor dette ene, og forfrdeli hoven og storsnu- det, taalte f. ex. ikke at jei hadde noen anden mening enn henne - "kom ikke til mei me sligt sludder" sa hun bestandi - og da hun saa den fjerde aften hadde tat SIDE: 73 me sei en veninde, en liten st hyggeli pike, saa beholt jei henne isteden. Hulda ble rasende, rente paa dr og viste sei aldri mere. Men den ste hyggelie piken, hun ville nok gjerne ligge me mei fordi hun var gla i mei og ville det som jei ville; men hun brydde sei ikke noe strre om det for sin egen skyll, og saa dillet tingene af sei sell litt efter litt tilbake i den gamle gjnge igjen - da var det jo ikke lnger umaken vrt. Efter henne kom Louise. Hun hadde det slik at det aldri egentli gik for henne; men det ble bedre og bedre for henne jo lnger det varte. Me henne lrte jei mei der- for til igjen. Jei husker engang hun tilfldivis hadde set paa vguhre da vi begynte, og da det var forbi var der gaat 45 minuter. Efter henne har ingen vrt gla i mei, og jei har bryd mei pokker i alt og lat tingene gaa som de kunne og ville - untagen hos Dyvela, en bermt skjge i Vika, som mrkeli nok, trods sin umaadelie appetit paa man- folk, hadde lagt sin elsk paa mei, uagtet jei fra frst af viste mei saa udueli. Hun kunne undertiden faa mei til, men hun var ossaa den siste, og det er tre aar siden nu at hun rejste sin vej. Marie nedi Paris var nok ossaa noe gla i mei, men for henne gik det i det hele taget ikke paa den almin- delie manr; hun hadde laste-fulle vaner, og likte bedst at det gik for mei ve at jei gjore minette me henne. Disse pikene, som altsaa har vrt mere eller mindre gla i mei, har jei jo ikke saan egentli vrt gla i, og like- overfor dem har jei altsaa ikke vrt nervs. De har vil- let ta mei og jei har lat mei ta, og det har gaat bra. Men dei elsker jei. Likeoverfor dei brnner jei af begjr til enhver tid, og er rdselsfuldt nervs for at det skal gaa galt. Og denne ulidelie nervse tnken paa hvor- dan det vil gaa, gjr at bloe stiger mei til hode isteden- for aa storme dit ned hvor det skal - og da nytter det ikke aa forske, for da er det forbi en to tre. Kan jei bli kvitt den nervsitet likeoverfor dei? Her i arresten har jei gjort et experiment som du kanskje vil syns er vmmeli. Du vt at jei bare behver aa klamre SIDE: 74 mei inn til dei, saa gaar det for mei. Og her i arresten, naar jei ligger derborte paa chaiselongen og snakker me dei, og klapper dei og kysser dei, og jei saa pludseli blir grepet af hele din deilihet - saa behver jei jo bare aa strkke mine lemmer saan litt krampagti fra mei, saa er vellysten over mei me det samme. Men saa har jei pludseli grepet mei i det og sagt til mei sell - : nej, vent litt! la os nu se - og saa har jei jaget bort de vel- lystie tanker, tvunget mei til aa tnke paa noe andet og imens srget for aa faa bloe til aa strmme ordentli dit ned hvor det skal. Naar det saa er helt i orden kaller jei dei tilbake. Og da vil det ikke lnger gaa af sei sell. Da nsker jei mei at du var her, men du er her ikke; og da jei ikke kan faa dei i virkeliheden, saa ligger jei der rasende og gjr i fantasien me dei, me dit dejlie le- geme, alt hva jei kan finne paa, og onanerer imens alt det jei kan for aa faa det til aa gaa, og endda varer det vist en hall time eller saa fr det gaar - jei har jo ingen klokke her . . . Forstaar du nu, hvorfor jei ville ha de otte ntter: jei ville forske om jei ikke paa den tid kunne faa bort den nervsiteten og litt efter litt vnne kroppen og fan- tasien til aa arbejde sammen istedenfor som nu imot hverandre. - Dette ville jei sagt dei den dagen vi ikke fik lov til aa snakke me hverandre; Jei ville sagt dei det da, fordi du i "det breve du ikke hadde tnkt aa senne" - i et jeblik hvor du vist har vrt mere gla i mei enn ellers - hadde skrevet flgende: "Derfor er alting saa vont og lejt og flt og srgeli - jei elsker elsker elsker dei! hrer du det og tror du det? Jei maa si det, men vil du saa si mei hva jei skal gjre." "Vil jei saa si dei hva du skal gjre?" - Ja, nu kan altsaa forelbi ingenting gjres fordi du lot mei gaa i fngsel istedenfor aa gi mei de otte ntterne. Men hvis du ikke alt naa vmmes ve mei for disse abnorme tin- genes skyll, og hvis du naar jei kommer ut, fremdeles er saa gla i mei at du vil jei skal bli helt tat av dei - saa gi mei de otte ntterne, og jei tror det maa kunne lyk- kes. For gud bevare mei hvor jei fler mei ung og strk SIDE: 75 siden jei er begynt aa elske dei - og hvorfor skulle det saa ikke lykkes? Andet kan jei ikke si dei at du skal gjre. Ja det vil si: n ting ville jei si dei at du skulle gjre, hvis jei trodde at du hver dag var saa gla i mei som du var den dagen du skrev det breve, og det var - ; bind dei ikke! for husk paa du blir bundet, og det strkt bun- det hvis du gifter dei. Bind dei ikke fr det er forsgt! Den kjrlihet som er gaat kommer aldri tilbake, og det blir et lite lysteli gteskab, tror jei, efter alt hva jei naa vet. Forsk heller aa skaffe noen penge, og reis et steds hen og la ham faa komme til dei og leve sammen me dei intil jei kommer ut. Men bind dei ikke! Ja, dette siste raad er altsaa bare t jei ville gi dei for det tilflle at du hver dag er saa gla i mei som da du skrev det breve. - Dette var altsaa hva jei ville sagt dei den dagen, og naa da jei har skrevet det sitter jei her og skjlver ve tanken paa hva du vil fle ve aa lse det - kansje blir du da ikke gla i mei mer! Og allikevel maa jei senne det - gud hjlpe mei. Om aftenen. Klokken er over otte - ennu har hun ikke lat breve hente. Jei har tnt lys og gaar uroli op og ned i cellen og tnker angest paa hva hun vil komme til aa fle ve aa faa det . . . Saa kommer der noen utpaa gangen, njlen sttes i, dren lukkes op, og et bybud trr inn: Jei skulle levere dette, sier han og gir mei et brev og en stang lak intullet i papir. - Ossaa skulle jei faa me mei et brev igjen! - Tak, aa vent et jeblik! sier jei, og river konvo- luten op og lser: "Her er lakke. - Det var ikke fullt saa vmmeli hos dei igaar, men allikevel motbydeli ikke sant? Igaar var Kahrs hos mei istedenfor. Senn breve me dette bude da." Jei skynner mei bort til bore og skriver i hast paa en lap: SIDE: 76 "Her er breve! jei er saa angest, saa forfrdeli an- gest for hva du vil fle ve aa lse det. Vera! la mei ikke vente lnge fr jei faar vite det! - aa gud saa an- gest jei er." Jei slaar i en fart denne lappen omkring breve, lg- ger det hele i en konvolut, lakker den forsvarli til - og bybude gaar me den. Og saa vandrer jei igjen nervst op og ned i cellen og tnker angest paa hva mon! mon! mon! hun vil fle ve aa lse det . . .? SIDE: 77 Dagen efter (Thorsda 30de August 88) Klokken er snart toll om formiddan. Jei farer fortvi- let op og ned i cellen og vt ikke mere a mei for an- gest - aah! aldri, aldri burte jei ha skrevet det breve! . . . Saa gaar dren op og slutteren kommer inn - brev fra henne! Bloe er stanset i mine aarer, jei staar oprejst midt i cellen me breve i haannen til slutteren er kommet ut og har laast af dren igjen. Saa frst aapner jei det, lang- somt og angest, me hjerte klappende i bryste saa jei har ont for aa holle mei paa benene - og lser: "Nej dette breve har ikke gjort mei noe ont - hvem skulle du kunne snakke til uten til mei - kjre kjre. Men jei kan ikke skrive om det nu herinne hos Andvord, men imaaren. Jei vt Anker og saant kommer op til dei idag, men du maa bare tnke paa mei hele tiden." Jei synker om paa chselongen, stum, me et uhyre lettelsens suk, - og brister saa i volsom graat som ef- ter en lang overstaat fare. Om aftenen. Klokken er syv, Kahrs og Anker og de andre er gaat, og naa gaar jei her alene op og ned . . . de har siddet her og snakket og drukket noe vin . . . og jei har snak- ket me, men tnkt paa henne hele tiden som hun ba mei om - bare paa henne, aah hun behver nok ikke aa be mei om det! . . . Hva mon hun vil skrive til mei imaaren? - gud om jei visste det! . . . mon der ennu er noe haap SIDE: 78 for mei . . . alle disse gamle tankerne som dukker op igjen me haape - aah! det er ikke til aa holle ut aa skulle vente til imaaren! og jei gaar bort til bore og tnner lyse - og stter mei ned og skriver til henne: "Vera! kjre elskede dei - aah! at jei ikke kan faa snakke me dei. For hvert brev jei har skrevet og sent fler jei jo strax at sell det lille jei har villet forske aa si dei paa det stykke papir, har jei slet ikke naad aa faa sagt dei - aa gud nej! Som nu det me aa beske mei. Det er vont - ja! - Du skulle se mei gaa her hele ef- termiddan fr fem, naar jei venter at du muliens vil komme. Op og ned, op og ned gaar jei her me banken- de hjerte - : kommer hun? kommer hun ikke? - natur- livis ikke! naturlivis ikke! - aah men kansje allikevel. Og naar jei saa antar at tiden nrmer sei, stikker jei hode inn mellem sprinklerne i gittere og titter bortover fngselsgaaren saalangt jei kan, titter og titter mei trt og bedrvet, men ser dei ikke - farer saa op og ned a gulve igjen . . . kommer hun? kommer hun ikke? kommer hun? kommer hun ikke? - og hver gang jei er ve vin- due kaster jei igjen et blik ut i gaaren. Og naar jei saa en- deli virkeli ser dei komme paa fortoue derover paa den andre siden af gaaren, da stanser hjerte; jei fler jei blir blik og svindel, og maa gripe i gitterets jernstnger og holle mei fast, mens jei staar der og ser dei forsvinne inn under sukkenes bro. Og den tiden som saa gaar fr du kommer inn! - jei venter og venter, og strkker uvil- kaarli armene ut mot dren og er like ve aa graate for- di du ikke kommer - intil jei endeli hrer dren gaa derute paa gangen, skritt nrme sei, ngleknippe rasler, nglen vries om, dren gaar op, og endeli - inn kom- mer du! Og saa overfalles jei af denne forfrdelie rys- ten og skjlven, og blir "den nervseste mann i ver- den" saalnge du er her. Og vont gjr den, den skjl- vingen, forfrdeli vont, mens jei sitter der og ser paa dei og ville gi aar af mit liv for aa faa vre alene me dei. Men Vera, det er dog allikevel dei, dejlie du! dei er det som skjlver igjennem mei - hva kommer det mei saa ve at det gjr ont! "Aa gjr mei vont, gjr mei meget vont Vera!" saan sitter jei og hvisker for mei SIDE: 79 sell til dei, og ville gjerne si det hjt, naar bare ikke den tredjemannen sat derborte paa chselongen og kan hre alt hva vi sier. - Gud, om du pludseli ville se paa mei me de jnene du har naar du er rigti gla i mei, se mei inn i sjlen me dem, og saa rejse dei stille op og lgge dine hnder paa mine skuldre og skyve mei baklngs bort til chselongen og overenne paa den, me dine jne dybt i mine - og saa pludseli rive op vesten og skjor- ten saa hele bryste ble blottet, og bje dei over mei me en stor skarp jongekniv i hver haann og stte dem dybt i mit bryst, en paa hver side - og saa skjre nedover, ah! dybt inn til bene hele vejen, saa saarflaterne sprin- ger fra hverandre og bloe spruter op omkring dine kj- re dejlie hnder - mens jei bare ligger der, vellystdruk- ken, og stirrer dei inn i sjlen og hvisker: "mer! mer!" - for min kjrlihet til dei er vanvitti - Forstaar du, at for mei er det bedre aa ha det vont og at du er her, enn aa sitte her slv hen uten dei? Men for dei er det noe andet. Du er fri og gjr hva du vil; du kan gaa me gutta op til Kahrs eller be Kahrs og gutta op til dei; du har lille maler Gog aa stelle me; du har mennesker omkring dei som er gla i dei og gjer- ne vil gjre hva du vil - mens jei har ingen anden ting i verden enn min syke kjrlihet til dei. For dei er det alt- saa noe andet. Og hvis du har det saa vont, mens du sitter her hos mei, at du kommer me gru og gaar me et lettelsens suk - Vera, da vil jo det offer du gjr ve aa komme, vre en daarli gave til mei; for da vil jo din kjrlihet minke for hvert besk, og snart vil den bli helt vk. For min egen skyll maa du altsaa ikke ta det hen- syn til mei at du kommer skjnt du ikke har lyst - og ikke for din skyll heller, ikke sant? for du vil jo ikke mere drpe din kjrlihet til mei som du ville fr, vel Vera? - Aa gud aa gud hvor jei lnges efter dei som jei ikke har vrt nr paa saa lnge! Vt du Vera, at jei lider af ren mordermani naa om dagene? aa for en vellyst det ville vre for mei naa aa myrde en mngde mennesker, alle alle dem som er skyll i at jei naa sitter her og ikke kan faa snakke me dei, og som kansje blir skyll i at jei mister din kjrlihet. Hvor det maa vre liketil aa bli morder bare man et jeblik glemmer flgerne SIDE: 80 - tnke sei at det skal kunne gaa an for andre enn dei aa skille mei fra dei! - - Og gud gud gud hvor jei lnges og venter paa hvad du vil si til det breve jei sente dei. Jei gaar her og tn- ker og tnker paa dei, vidunderlie du - og frem duk- ker de igjen de gamle tankerne fra de par dage da jei trodde du skulle bli min . . . gud hvor er de gamle, hvor det er lnge siden jei tnkte dem; det er jo et helt langt bevget menneskeliv, jei har gjennemlevet uten dem si- den; men nu dukker de frem igjen - : Paris, det store dejlie Paris me sine boulevarder og avenuer . . . leve sei gjennem dette Paris ve nat og ve dag sammen me dei, og saa senne det hjem dette Paris, til menneskene her- hjemme som enten de har vrt der eller ikke kjenner like lite Paris! Og saa pludseli en dag falle ned som en bombe her i denne byen sammen me dei, grunde et blad og en klub, og me dei i spissen for bohmen erobre den- ne fillebyen - tnk! me dei i spissen, du som i den affre ville veje mere alene enn hele resten af bohmen tilsammen - og saa, under alt dette, sammen me dei faa vre me aa grunlgge og skape den nye literatur som den nye byen maatte ha . . . Alle disse gamle tanker dukker frem igjen naa som jei gaar her - me store bleke ansikter dukker de frem og ser sprgende paa mei, og taarerne strmmer mei ned a kinnene, mens jei bare vinker dem af me haannen - : "Gjem dere! gjem dere! - er det mei som raader for skjbnen?! Aah! hvis timen slaar, jei skal nok rope dere frem igjen - og ikke me bleke sprgende ansikter skal dere komme, nej men friske og unge og me glimtende jne! Men de sprgende ansikter vil ikke forsvinne, de blir ve aa forflle mei, og jei gaar her op og ned og stirrer paa denne bleke mulihet - : et helt nyt liv me dei, som ville erstatte mei hundrede gange mit spilte liv - Vera hvor jei elsker dei. - - Aa nej du! jei tnkte nok ikke paa andet end dei hele tiden mens Kahrs og Anker og de var her. Men tak for at du ba mei gjre det! tak for du vil jei skal tnke bare paa dei - gud hvor jei ikke fatter at du elsker mei." SIDE: 81 Dagen efter (Freda 31 August 88). Det er over middan. Breve fra igaaraftes har jei ren- skrevet i formidda og sent afsted, og har saa forsgt aa stte mei til aa arbejde og faa skrevet noe; men det har ikke lykkes, jei kan ikke gjre noe somhelst mens jei gaar her i angest og spnning og venter paa aa faa vite min skjbne. Og saa har jei naa efter middan lagt mei bort paa chselongen og forsker aa sove bort ti- den mens jei venter - men det lykkes heller ikke . . . Saa kommer de og lukker op - det er slutteren me brev! og op springer jei og griper det, river konvoluten op, og lser me bankende hjerte - : "Tirsda aften kl. 12, efter Tivoli" staar der over - gud, altsaa det gamle breve fra den dagen Holtermann var her . . . altsaa ingen forandret bestemmelse efter aa ha lst mit brev - da er der ikke noe haap mere . . . og jei lser fortvilet nedover: Tirsda kl. 12, efter Tivoli Der ser du sell hvor nervs jei er - aa gud hvor jei ikke holler ut. Det er ikke saa let som du tror, endda gud skal vite du ikke tar det let. Men Waldemar glemmer du rent i din beregning, ikke sant? vt du da ikke at hvis jei ikke gifter mei me ham paa dagen naar jei kan, saa er det forbi me ham? Der er ikke tvil om at han tar live a sei. Kansje ikke hvis han var herhjemme; men der- nede hvor han er sammen me denne Goldstein som han beundrer, og som altid opmuntrer ham saa til aa ta live a sei, der gjr han det, jei vt det du, aldeles sikkert - og det aarker jei jo ikke. For du maa ikke tro han gjr det stille aa roli - aa nej du - han kommer nok til SIDE: 82 aa testamentere mei et saant brev fult af sorg og elen- dihet at jei aldri glemmer det - nej nej nej . . . Det er slut naa me mei; gid jei bare kunne kaste mei om halsen paa dei, min egen elskede ven - naa me en- gang. Du vt ikke du hvor den Vera som du er gla i er bedrvet naa, aa gud saa jammerfult bedrvet! Gid jei kunne graate forfrdeli en lang stund hos dei. Jei kan ikke vente paa dei - samme dag jei kan, hiver jei mei like i armene paa Waldemar. Men frst kommer jei op til dei. Og da kan det vre det samme me det hulle i dren! Da skal du kysse mei saan som du har gjort fr - vil du det, elskede dei? Du kan da skjnne jei maa bli nervs deroppe hos dei: jei kan jo ikke rre dei, ikke snakke til dei, ingenting jo! Vre vmmeli mot dei er det eneste jei kan faa lov aa vre uten at det hulle i dren har noe imot det! - Jei er like gla om du ikke kunne rre mei eller kysse mei engang; like gla kom- mer jei til aa vre i dei bestandi naa du. - Jei beh- ver ikke den "liggingen", du kunne jo gjre noe andet me mei; det er bare Waldemar som jei ikke aarker - skjnner du ikke det? Hvis han tar live a sei kommer jei til aa ha det hvilende paa mei hele mit liv - ham og sstrene og den lille tanten hans - aa nej du, jei gifter mei me ham. og saa kommer du hvor jei er og vil vre gla i mei allikevel. - Ikke vr vonn paa mei for dette idiotiske breve du, vil du vel? Saa du mei naa ville du skjnne jei kunne ikke skrive noe klarere aa orntliere - jei sitter her saa dau som en sill og aarker ikke tnke engang; jei bare er saa lej af alting, og fortvilet - aa saa forfrdeli - jei har aldri i mit liv vrt saa ulykkeli som naa, aldri! Aa gid jei kunne stte mei ner paa fange dit - ossaa du ville klappe mei bltt nedover haare mit, aa snakke pent aa ikke klart og grejt til mei - bare noe menings- lst snak, saa jei kunne falle isvn af det. Aa du vet ikke hvor jei srger du - Freda. Jei faar vel senne dei dette gamle breve - for jei aar- ker ikke skrive og forske om igjen - SIDE: 83 var det morsomt for dei aa faa se en saa pen dame som fru Harling? Paa Snda kommer jei du. SVAR P VERAS BREV Freda nat. Vera! Vera! elskede dei, hvor jei er fortvilet over det du skrev; jei har gaat her op og ned i cellen og hulket hele tiden, siden jei fik det i middags, og naa er det sent paa nat - : du vt ikke du hva det vil si aa sitte her sprret inne bk fire tykke mure og et jerngitter, mens ens skjbne afgjres derute . . . Vera! aa gift dei ikke! bli ve aa vre fri som fr, saa du altid kan bestemme over dei sell, hvem du vil ha hos dei, ham eller mei eller hvem andre som helst - ellers blir du ikke lnger du! - aa binn dei ikke Vera? . . . "Hvis du ikke gifter dei me ham paa dagen naar du kan, saa tar han live a sei" - aanej du! ta ham for dei, dejlie du! st dei kjrli ned hos ham og fortl ham alt! og forklar ham det hele som det er! si ham at du elsker ham ikke, og at helt kan han altsaa aldri faa dei allikevel; men at du er forfrdeli gla i ham - saa gla i ham at du vil leve sammen me ham som fr, men uten aa vre bunnet! Gi ham hele din dejlie fortrolihet, og han vil fle at han blir uendeli meget rikere ve det, enn om du naa giftet dei me ham uten aa gi ham din fortrolihet . . . Vera, Vera, binn dei ikke! husk paa stakkars elendie mei som du er gla i og som blir sittende her alene igjen uten haap og uten trst. For vt du hvordan det vil gaa du? aah, jei vt det jei Vera! I hele dag mens jei har gaat her hulkende op og ned har jei set det for mei - vil du vite hvordan det kommer til aa gaa? Nede i Kjbenhavn sitter du en dag i din stue. Jei er sluppet ut af arresten og har faat skrapet sammen noen skillinger, saavidt at jei har kunnet rejse derned, og saa kommer jei inn i stuen til dei, hvor du sitter me Nadja og Gog og den tredje lille som jei ikke vt hva hter. Og du rejser dei op, og kommer stille og sagt- SIDE: 84 modi imot mei, og tar mei blitt i haannen og sier det trist og venli - : - Naa har jei faat fr . . . og har det noksaa gott . . . og er ikke lnger saan gla i dei som fr - ikke vr vonn paa mei . . . og der staar jei, og hva, hva! skal jei saa gjre? - Vera Vera gift dei ikke! binn dei ikke! Forstaar du hvor jei er rdselsfult fortvilet? jei vt hverken ut el- ler inn - aa kjre elskede velsignede dei faa se dei! faa snakke me dei! jei kan ikke leve uten aa se dit ansikt - aa Vera Vera. SIDE: 85 To dage senere (Snda 2den september 88) Klokken er litt over fem. Bk gittervindue, me hode inimellem de borteste sprinkler, spejder jei angest bort- over fngsels-gaaren - : paa Snda kommer jei, skrev hun . . . gud hvor blir hun af? Pludseli kommer et helt flle a dem inn a porten: Kahrs og Anker, Erik og Fredrik - og hun. De gaar muntert og snakkende inn gjennem gaaren, nikker for- njet op til mei da de passerer forbi nede under vindue, og forsvinner saa inn under sukkenes bro. Trist og tung om hjerte staar jei der og ser efter dem - hva skal alle disse mennesker her?! det er jo henne jei skal snakke me . . . Saa kommer de inn, glae og fornjete, og hilser go- dag og gratulerer - det er jo min geburtsdag idag. - Aaja, det er nok noe aa gratulere me, sier jei ner- vst - det var nok en lykke-dag den jei ble fdt paa! - Hvor gammel er det du er? spr Anker. - Fire og tredve. - Det er ikke noen liten alder det! - Aanej, naar man lever lnge blir man tilslut gam- mel. De pakker ut noen flasker, jei stter frem glasser paa det lille bore foran chselongen, og de fire mnnene placerer sei omkring drikkevarene. Vera stter sei alene bort ve vindue og jei paa en skammel ve hennes ftter. Og flaskerne blir trukket op og de sitter der og drikker og snakker. Men der blir ikke noe liv i det, endda den glade Anker er me, og tilslut gaar samtalen rent istaa. Saa me t snur jei ryggen til alle de andre, og skri- ver me blyant paa en lap som jei gir henne: SIDE: 86 - Er det meningen at alle disse mennesker skal sit- te her helt til klokken syv? Hun nikker et ja tilbake og ser slet ikke ut som hun er bedrvet over at de skal bli - og jei blir ennu tun- gere om hjerte. Da jei venner mei om mot de andre igjen, faar jei et rasende indigneret blik fra Kahrs - paa Bjrcks vegne skjnner jei, fordi jei snakker afsides me Vera. Og stemningen blir ikke muntrere ve det. Samtalen kommer ikke paa gli mer, og om litt rejser Kahrs og Anker og Fredrik sei og gaar. Jei puster lettet ut da der er laast af efter dem. Erik tar en bog og lgger sei paa chselongen til aa lse - og jeg kan endeli faa ta hen- nes haann og tale dmpet me henne: - Naa, Di kom ikke til aa skrive noe nyt brev? sier jei sagte. - Nej, jei forskte paa det . . . begynte paa et langt afhandlingsbrev til dei; men saa aarket jei ikke. Jei svarer ingenting, bare ser kjrli paa henne. Men hun ser at jei er bedrvet over det - og pludseli blir jnene hennes blte og veke og flyter ut, og me et lite smerteli-kjrli smil om munnen hvisker hun, forfrde- li bltt: - Ville du gjerne jei skulle skrive det afhandlings- breve? - Forfrdeli forfrdeli gjerne . . . - Saa vil jei forske igjen! sier hun og griper mei fast i haannen - og hennes jne hviler saa trofast i mine. - Tak! tak! hvisker jei stille tilbake. Vi sitter der litt og ser hverandre kjrli inn i jnene - saa skriver jei paa en lap: - Maa du absolut gifte dei strax? kan du ikke ial- fall utstte me giftingen til jei kommer ut? og gi mei de otte ntterne? - Nej, skriver hun tilbake - jei kan ikke vente; han tar live a sei da! denne Goldstein gjr ham rent tosset; du skulle bare vite - her i sommer hadde han raadet Waldemar til aa gi mei gift hvis jei ikke elsket ham mer . . . og Waldemar syntes ikke det var saa domt . . . Jei ser forfrdet op paa henne - : SIDE: 87 - Men gud forbarme sei! - tnk om de naa gjore det, naar du nu kommer derned! - Naaja, det var jo ikke saa farli - saa var det altsaa forbi altsammen. Jei sitter der og stirrer paa henne, maalls af rdsel ve tanken - Saa gaar dren op, og Schander kommer inn og sier godag. Erik springer op og lar sei lukke ut, og Schander tar plass i chselongen i hans sted. - Naa, sier jei til Schander - har du tat noen en- deli bestemmelse om naar du vil reise? - Ja! jei rejser paa Thorsda. - Aldeles bestemt? - Aldeles bestemt! - jei har alt lst billet. Der blir en liten pause - saa sier han: - Vil ikke du ossaa rejse ditover? Hvis du vil skal jei lse billet til dei, som altsaa kan ligge frdi til du kommer ut af arresten? Jei ryster paa hode - : det er forfrdeli snilt a dej, men . . . - Det syns jei Di skulle gjre! sier pludseli Vera. Jei fler igjen det fle stikke gjennem hjerte; jei ser angest paa henne, og skriver saa paa lappen: - Er Di ikke gla i mei mer? og vil ikke mere ha mei der hvor Di er. - Jo min egen gut, skriver hun tilbake, og ser kjrli op paa mei - jei er gla i dei, forfrdeli, forfrdeli gla i dei! og vil forfrdeli gjerne ha dei der hvor jei er; men jei skjnner bare ialverden ikke hvordan det skal gaa altsammen. - Ikke jei heller! svarer jei - siden du absolut vil gifte dei. Men saalnge du gir mei lov til aa vre der hvor du er - aldri i verden rejser jei noe andet sted - Men de otte ntterne tr jei aldri gi dei, skriver hun saa. - Nej det slipper du nok pent for naar du gifter dei me Waldemar fr jei kommer ut! for hvor skulle du gj- re af ham de otte ntterne? Hun ser en stunn betnksomt paa mei, men svarer saa ingen ting. SIDE: 88 - Jei syns du burte rejse, sier Schander som har ven- tet taalmodi mens vi har sittet der og skrevet til hver- andre - her kan du jo ikke leve allikevel; du lissaa litt som jei; der er ingen som vil gi dei noe aa bestille her. Jei ryster nervst paa hode - : det faar gaa som det kan, men jei vil ikke, kan ikke rejse. - Jaja, saa snakker vi ikke mere om det, sier Schan- der Saa begynner Vera aa tale me Schander om hans rejse; hva han skal gjre derover i Argentina osv. - og samtalen glier af sei sell over paa en hel del andre ting. Og Schander er forfrdeli hyggeli mot henne, og hun er forfrdeli hyggeli mot Schander - aah bare den tone hvori de snakker til hverandre disse to kjre, hvor den gjr mei gott - og jei sitter der og er saa gla i dem begge to. Om litt, da vi har snakket os inn i en lun koseli stem- ning alle tre, kommer slutteren og meller at klokken er syv. Jei faar sent bud op til vagtmesteren om vi ikke kan bli sittende til 8 idag, da det er min geburtsdag, men faar det svar tilbake, at vagtmesteren ikke kan gi noen saan tilladelse paa egen haann. - Herregud, sier jei trist - hadde bare bestyreren vrt tilstede, saa hadde vi nok faat lov . . . og naa var her saa hyggeli . . . det er her ellers aldri. . . og det er saa sjlden Di kommer - herregud! . . . - Syns Di virkeli jei kommer sjlden? sier Vera me et kjrli smil - jei syns jei kommer svrt ofte jei! - Ja for Dem er det kanskje ofte, sier jei trist; men for mei, som sitter her mutters alene og bare tnker paa n ting dag ut og dag inn - for mei kan Di nok tro det fles som sjlden. - Ja, vi er altsaa ndt til aa gaa naa vi da! sier Vera og rkker mei kjrli haannen; men her har vrt hyg- geli iaften, ikke sant? Adj da! - jei kommer snart igjen! - Ja, adj da! sier Schander ossaa. Og saa gaar de og er borte, disse kjre to - og jei sitter der alene igjen i min skumle celle og tnker me rdsel paa den ne ting: hvordan vil dette enne? . . . SIDE: 89 Dagen efter. (Manda 3die Septembre 88) Vera! kjre velsignede dei, om du visste hvor jei ln- ges og hva jei lider ve at du ikke er her - du ville nok ikke forundret sprre som i gaar om jei virkeli syns du kommer sjlden. Om du visste hva hver dag er for mei, hver dag og hver nat naar du ikke er her! - Naar jei har gaat her op og ned, op og ned i cellen den ganske dag og lidt og lidt det at du ikke er her, lidt og lidt i det uendelie denne syke fortvilete angsten som hele tiden rinner mei gjennem bloe saa jei bare har trang til en eneste ting - : aa falle ned paa kn og strkke mine hnder ut i luften og b, b til gud vet hva eller hvem men b, b, om naade! naade! aah, for denne rdsom- me angest holler jei ikke ut - naar jei har gaat her slik hele dagen, og aftnen er kommen, og der lgger sei som et tykt slr over min syke hjerne, saa rejer jei opp paa sofan og klr a mei og slukker lyse og lgger mei hen og ber til dei som et lite barn, br at du ikke maa vre vonn paa mei, ikke vre slem og vmmeli mot mei - og at du maa komme, aah, komme snart og la mei faa se dei; det er jo saa lnge siden. Jei br og br og fal- ler saa tilslut hen i en ds og drmmer om dei - det vil si ikke om dei; da hadde jei jo endda hat natten aa glde mei til - nej men drmmer mei sell gaaende op og ned paa gulve og lide af dei; det er dagens be- skjftigelse som af sei sell gjentar sei om natten; jei er fordmt til aa gaa der om natten ossaa op og ned i cel- len og lide denne forfrdelie angest. Og det varer ve til helt ut paa maarenen. Da forsvinner drmmen og jei ligger der uten bevisthet, bare me en eneste stor fl fornemmelse af noe vont, noe forfrdeli noe, som naa SIDE: 90 er ivente. Og saa drejes njlen runt og dren gaar op, og en mann kommer inn i den halmrke cellen. Og jei ser sykt paa ham og vil vite hva det er for noe, det rd- somme som skal ske - og saa stter han bare tallerkenen me bre og smrre fra sei paa en stol og sier vrsgo - og saa gaar det op for mei, at det er bare det, at naa skal en ny dag uten dei begynne. Forstaar du at dette er rdsel? forstaar du lidt hvor- dan jei har det? Forstaar du at jei ikke kan tnke, ikke arbejde noe mere uten dei? Jei kan ikke det, og derfor Vera saa vil jei naa be dei, kjre ste snille dei, om du vil ta dei sammen engang og tnke litt for mei - vil du det Vera? du som har en saa sunn og naturli hjerne som ingen anden, og en saa urokkeli bonsens, naar du bare gidder stte dei til aa se paa tingene - vil du det kjre dei? - Aa gjr det! vr litt snil imot mei naa - jei trnger det saa. Hva skal jei altsaa gjre? Hvis jei kan faa resten af straffen omsat i 15 dages vann-og-br, kan jei da faa se dei, og vre sammen me dei, og elske dei i den tiden som endda er igjen - eller kommer han saa strax farende og tar dei i besiddelse for sei, og passer paa dei, saa jei blir gaaende paa ga- ten alene og vri mine hnder? eller kan du i ethvert fall ikke la mei faa vre der hvor du er, for faderens skyll, og vil jei bare vre dei ivejen hvis jei kommer ut saa snart? Kan i det hele taget noe arrangeres? Forsk aa tnke dei bestemt om, og i tilflde hvor- dan. Eller hvis jei kunne faa omsat resten af straffen i 2 maaneders fangekost - ville giftermaale kunne udst- tes ialfall saa lnge, og du bli i byn og af og til beske mei, istedenfor aa rejse til Kjbenhavn? - ja for kjre dei Vera, sell om du i ethvert fall vil binne dei for live til Waldemar - hva jei altsaa synes er forfrdeli - saa forstaar du da det, at har jei det vont naa, saa gud bevare mei vel hva det blir naar jei sitter alene igjen her og vt, at nu er du rejst ned til disse mennesker som har drevet det saa vidt i forvrvlethed, at de endda til har snakket om hvorvidt det ikke skulle vre best aa drpe dei! Hva vet jei om hvor slik forvrvlethet tar SIDE: 91 enne! Du sa her igaar at naa ja, om de naa ga dei gift, saa var jo det ikke saa farli! - Nej for dei! Men tnk om jei en dag i arresten faar brev om at naa er du d - Vera! alle de rdsler du har lat mei gjennemleve i sommer, jei trodde at strre kunne de ikke bli; men de svinner jo allikevel inn til nul likeoverfor den tanke at du ikke skulle vre til. - Og forstaar du da den rd- sel som vil gripe mei hvis du rejser ned til disse forvrv- lete menneskene, mens jei maa bli igjen her! Vet du at du engang har loft mei - det er det eneste lfte jei har spurt dei om du ville gi mei - du lofte mei at hvis du noensinne kom til aa ville ta live a dei saa skulle du, fr du gjore det, sprre mei om jei ossaa ville me det samme. Vera! om du kom den frste dag jei var sluppet ut og spurte mei om det, ved gud at jei ville gripe til me begge hnder. For ikke bare kan jei ikke leve naar jei vet at du ikke er til, men for mei vil det jo vre vel- lyst aa d i dine arme - du store gud for en vellyst - i dine arme, sammen me dei, naar du vil d og vil ha mei me! Vera Vera, jei har ikke faat sagt det jei ville i dette breve, jei maatte jo da si hundrede ting til, og de kom- mer ikke naar jei vil haa fat i dem, jei kan ikke tnke mere. Aa tnk for mei du da Vera, vil du det? aa gjr det! tnk paa om du ikke kunne la vre aa rejse fra mei, men vente paa mei til jei kommer ut, og saa fik du i guds navn gjre bakefter hva du ville og kunne - jei har jo ikke lnger noen anden vilje enn din! tror du det Vera? og er du gla i mei? og vil du si mei hva jei skal gjre? Aa herregud, ossaa se op til mei, aa faa se dei! faa se dei! jei elsker dei ut over alle grnser - og hvert sekunn du ville gi mei noe a dei mot at jei ddde i det nste, hvor jei ville gripe til me begjrlihet. Vera, aa faa se dei! og ikke bli vonn paa mei for jei br saa - det er bare fordi jei er her, og her er jei ikke normal. Vil du la vre aa vre vonn paa mei? - tnk at endda kan jei ikke fle at du er gla i mei an- det enn naar du er her." Klokken er over 6, jei har netop faat sent dette breve afsted og gaar der syk og fortvilet op og ned i cellen og lngter lngter lngter efter henne . . . SIDE: 92 Saa kommer der noen utpaa gangen . . . de kommer hit . . . hvem kan det vre som kommer saa sent? . . . Dren gaar op - det er henne! og svre tykke Fritz. Hun kommer fort hen til mei og tar mei varmt i haannen og sier kjrli: - Hvordan har Di det? - Noksaa vont, sier jei lavt og ser taknemmeli paa henne - jei har netop sent afsted et brev til Dem. - Nej hvor kjedeli at Di ikke ventet - saa kunne jei faat det sell! Jei hilser paa Fritz og vi stter os ned, hun og jei paa chselongen, han paa en stol likeoverfor. - Her ser ikke hyggeli ut herinne, sier Fritz og ser sei om - det var ikke slik her saa ut, da jei sat her for den fiken jei hadde git Amandus. - Her saa nok anderledes ut sist jei sat her ossaa, svarer jei - da hadde jei teppe paa gulve, gardiner for vindue, malerier paa vggene, et stort skrivebor sto der- borte under vindue, og en dejli lampe hadde jei isteden- for dette fattie lyse som jei nsten ikke kan se aa gjre noe ve om aftnen og utover natten. - Jei har en stor prgti lampe hjemme som vi ikke bruker, sier Fritz - den kan du faa laant . . . og gar- diner kan du ossaa faa, og en lav dyp armstol, svrt makeli aa sitte i. - Tak det var uhyre snilt . . . - Jei skal senne det op imaaren. - Tak! - - Naa, faar du bestilt noe her? spr Fritz efter en liten pause - skriver du paa noe? - Jei har nok noe jei skal skrive, sier jei trist - men jei faar ikke gjort noe strre, jei er i et saa forfrdeli humr ve aa sitte her innesprret. - Aa herregud, det er da ikke saa flt - jei har sell sittet her i 60 dage . . . det var nok litt vont ikke aa kunne faa gaa ut, men, jei arbejdet som bare fan og had- de det noksaa hyggeli. - Ja du som hadde din kone gaaende ut og inn her som hun ville hele dagen! - jei sitter her alene . . . jei stanser pludseli angest og tr ikke se bort paa Vera SIDE: 93 - jei er rd for at hun ikke liker det jei har sagt. Saa sier Fritz: - Bare st dei til aa arbejde far! saa skal du se ti- den gaar, og du sell kommer i bedre humr. - Jei gjr jo ikke andet enn aa forske paa aa ar- bejde hver dag! sier jei nervst - men det gaar ikke, jei faar ingenting til! jei kan ikke arbejde me det humre jei er i. - Kan ikke? sier han - man skal kunne arbejde! Vera brister ut i en kort latter. - Ja det er ikke noe aa l a det, sier Fritz - man skal kunne arbejde, man kan ikke vente aa faa leve uten aa arbejde! Der blir en pause. Jei sitter der syk ve siden a henne - aah om jei bare et eneste jeblik kunne faa ta henne i haannen, og se henne inn i jnene, og si henne hvor, hvor! jei elsker henne! . . . aa gid det hadde vrt Erik hun hadde hat me sei - han hadde da lat os faa snakke sammen! - Nej jei hadde vel en historie idag, sier pludseli Fritz og lr - ja jei har alt fortalt den til Vera, men jei maa fortlle den igjen - : Der kommer en fyr inn til mei, en stakkars fatti lappe- skrdder som jei har brugt noen gange, og spr me for- frdet ansigt om han kan faa tale me mei - og da jei ber ham ta plass, synker han ned paa en stol me det forfrdete ansikte sit, og bare sier stnnende: "aa gud hjlpe og trste mei!" - Hva er der ivejen da mann min! spr jei, men faar ikke noe svar; fyren bare blir v aa stnne: "aa gud hjlpe og trste mei." - Jaja men si naa hva der er ivejen? - har Di begaat en forbrydel- se eller hva er det? Di ser jo rent vtskrmt ut jo! - har Di stjaalet eller bedraget . . . eller slaat noen ihjel? snak da mann! hva er der ivejen? - Men stakkaren bare stirrer forvillet paa mei me det vtskrmte ansikte uten aa si et mok - han kan tydelivis ikke snakke for skrk. Saa tar jei 'en i skulderen og ryster 'en litt - : svar da mann! sier jei - er Di stum! jei maa jo vite hva det er, hvis jei skal kunne hjlpe Dem! - Saa endeli dtter det ut a ham, forfrdet - : - Det er gaat til sagfrer! SIDE: 94 Vera og jei brister i skoggerlatter - den hje klare klokkerene latteren hennes, gud hvor det gjr mei gott aa hre den igjen! det er saa lnge siden . . . - Jamen vent naa, sier Fritz - det er endda ikke det morsomste ve historien . . . Jei klapper altsaa man- nen paa skulderen og sier at det er da ikke saa farli! det skal nok bli grejet - og han gaar, sjlegla. Men da jei saa mter Hansson paa gaten og fortller ham historien, saa stanser han braatt op og sier forbauset: - Men du store gud, det er da en mrkeli mann! - da jei ble fdt, sto der en sagfrer og ventet paa mei! Vi brister igjen i skoggerlatter alle tre. Da vi har ledd ut, rejser Fritz sei og gaar bort til vin- due og blir staaende og se ned i fngselsgaaren. Vera kaster et fort blik bort paa ham, og griper saa min haann og ser mei kjrli inn i jnene - og mei rinner det som lgedom ned gjennem alle lemmer. - Det er vel mye leven me fyllefanter som sttes inn her om aftnen, sier Fritz uten aa venne sei - jei hus- ker det fra da jei sat her . . . - Ja, sier jei og tar om Veras haann me begge mine og klapper den, mens jei stirrer fortabt inn i de elskede jnene hennes - isr om Lrdan! da holler det ve me hyl og spetakkel til langt paa nat. Fritz staar der fremdeles litt og ser ut - saa venner han sei langsomt om, og jei slipper fort haannen hen- nes. - Men gjr du slet ingen ting om dagen? spr Fritz og ser paa det lille bore mit hvor der bare ligger ube- skrevne papirer - jei skjnner ikke hvordan du da faar dagen til aa gaa! . . . - Aa men her er jo en mngde manuskripter! sier han saa - han har aapnet borskuffen og roter nedi den. - Ja litt faar jei jo gjort af og til, sier jei - men noe strre blir det ikke . . . jei blir nok ikke frdi me bo- gen min til jei kommer ut, som jei hadde tnkt. - Aa! bare arbejd, saa gaar det nok, sier han op- muntrende, kommer saa bort til os og stter sei igjen. Der blir en pause - saa sier hun: - Faar jei det iaften, det breve Di har sent? SIDE: 95 - Neppe! klokken var vist over 6, da det ble lagt i kassen. - Aa si mei hva Di har skrevet da? - Det lar sei ikke si saan i to or. Idetsamme stikker slutteren hode inn a dren - : un- skyll, men klokken er syv! - Naa alt? sier jei syk og begynner igjen aa skjlve a nervsitet. - Aa det er vel ikke saa farli, sier Fritz - vi kan vel sitte litt allikevel. - Nej, sier slutteren bestemt - jei har ordre til ikke aa la noen sitte efter klokken 7. Saa rejser de sei, og Fritz rkker mei haannen: - Jaja, la mei naa se du arbejder og faar gjort noe, sier han og gaar fort ut i cellehallen. - Adj! sier hun og griper min haann - aa gid gid jei fik det breve dit i aften! jei vil saa forfrdeli gjerne vite hva det er du har skrevet til mei - adj da! - og hun slipper min haann og skynner sei ut. Jei springer til vindue og fller henne me jnene ut gjennem fngselsgaaren - begynner saa paany min fortvilede vandring op og ned i cellen . . . . . . Arbejde? . . . arbejde? - ja det er let nok sagt naar man har den man er gla i gaaende hos sei hele dagen! . . . Aa men det er nok sant! jei maa arbejde skal jei kunne holle ut her! - og jei tnner lyse og stter mei ned og tar pa- pirerne frem. SIDE: 96 Dagen efter. (Tirsda 4de September 88) Jei ligger og sover - saa vkkes jei ve at slutteren kommer inn og stter tallerkenen me br og smr fra sei paa en stol. - Vrsgo! sier han saa og rkker mei et brev, og jei griper det begjrli, og rejser mei overenne paa ch- selongen og bryter det og lser: Manda aften. Uf herregud - ikke noe brev da jei kom hjem. Men det var jo rimeli siden du netop hadde sent det da jei kom. Jei gad vite hva der staar i det breve som altsaa kommer imaaren tili - er du vonn paa mei? Syns du jei er saan naa, at du aldri kunne blit gla i mei hvis jei hadde vrt saan dengangen? Du? men saa er du gla i mei allikevel naa ikke sant? - Jei begynte paa et langt afhandlingsbrev til dei igaar, men jei aarket ikke du - jei kan ikke forklare dei alt dette. Hvis jei bare hadde dei en time for mei sell alene saa skulle jei nok faa dei til aa skjnne det altsammen; men hva nytter det aa skrive naar man ikke kan faa snakke sammen bak- efter. - Gud hvor gla jei var nede hos dei idag - for du lo to ganger saa inderli a ganske hjerte som en ung gut. Aa jei er saa gla, saa forfrdeli gla i dei - og tro det ville du min egen ven, hvis jei bare kunne faa ta dei og klappe dei nedover kinne - Ikke vr misfornjet me den Veran du har da! husk paa der er ikke mer enn n Vera, du faar dem ikke bedre ser du. Jei er saa forfrdeli fornjet me dei jei; du nsker vist af og til at du listeli kunne faa anbragt om saa bare 2 glasplater i hode mit - ville du ikke gjer- ne det du? SIDE: 97 Ste kjre elskede dei - gid jei visste hva der staar i det breve jei faar imaaren tili paa sengen. Din egen Vera. Jei blir saa gla ve aa lse dette breve; jei skynner mei aa kl paa mei og faa bragt ut sengklerne, og lgger mei saa paa chselongen til aa tnke paa hen- ne, paa alt det vi har levet sammen i sommer . . . Og pludseli faar jei lyst til aa skrive noe a det, og jei sprin- ger op og stter mei til skrivebore . . . - - Klokken kan vel vre som elve, jei sitter der og skriver, da jei pludseli faar hre henne plystre uten- for - og jei skvtter op fra stolen og farer til vindue. Nede i fngsels-gaaren staar Vera og hennes sster Kathinka; de smiler op til mei begge to, me hvite dejlie rovdyrtnder. - Her har jei lampen og gardinene som Fritz lofte Dem, sier Kathinka og peker paa en stor kurv hun har paa armen. Den armstolen skal jei senne op siden me et bybud! - og derme forsvinner hun inn under sukkenes bro for aa aflevere sakerne i vagten. Saa trr Vera et skritt nrmere inn under vindue og sier dmpet mens hun ser kjrli op paa mei: - Jei har lst breve dit . . . stakkars dei - hvordan har du det naa? - Jei har det litt bedre idag; det breve jei ble vk- ket me idamorres gjore mei saa gla . . . og jei har kun- net arbejde noe i formidda. - Der er et brev me blant de tingene som Kathinka er inne me, sier hun saa. I det staar der at jei kommer i eftermidda, men det er galt; jei kan ikke i eftermidda. Men jei skal skrive til dei isteden - ossaa skal jei kom- me imaaren. - Tak, kjre kjre dei! hvisket jei sagte ned til henne. Hun staar der litt og ser kjrli op paa mei - saa kommer Kathinka ut igjen under sukkenes bro me sin kurv paa armen. Og de nikker op til mei begge to, og smiler igjen me de dejlie rovdyrtnder - og gaar. Jei fller dem me jnene saalnge jei kan, venner mei SIDE: 98 saa om og griper breve hennes som slutteren har lagt fra sei paa bore, river det op, og lser - : Tirsda Da jei hadde lst breve dit bare la jei me ned i pu- tene mine igjen og graat . . . hva skal jei gjre da? stak- kar min gut . . . bare jei kunne faa snakke me dei - jei skal komme i eftermidda. Du maa ikke tro at du plager mei - det ved gud - jei er saa fortvilet over at jei bare har gjort dei vont. Det kan ikke nytte at du tar vann og br; jei snakket me Schander om det, og han sa det var for farli - du kan bli aldeles delagt a det. Og desuten, hvordan skulle jei kunne trffe dei? det er mei umuli aa forstaa. Sell om du kunne komme herop naar det var mrkt om aftnen, saa ligger jo Bekkasinen og Katja ve siden a mei, og gaar ut og inn hos mei altid. Det me fangekosten faar vi snakke om. Jei kommer i eftermiddag. - Du faar flle Fritz's goe raad igaar: naar man ikke kan arbejde - saa skal man arbejde - naar man har det vont, skal man ha det gott osv. - SIDE: 99 Dagen efter. (Onsda 5te September 88). Jei blir igjen vkket me brev fra henne - : Tirsda. Gid jei visste hva i al verden jei skulle raa dei til aa gjre, jei vet ikke hva det vil si aa ta fangekost ser du - faar du da ikke lov aa tale me noen? Hvis du kommer til aa ha det omtrent likedan, saa gjr naturlivis det. Naar tiden er utlpen og jei har faat bevilling, saa gifter jei mei me Waldemar. Men herregud, kan du kom- me ut i begynnelsen af November, saa er det jo ikke mere end hjst 14 dage jei ikke faar se dei da - Det kan da vre det samme om jei er viet a en byfogd til Waldemar; jei blir da ikke mer gift da enn naa, og meget mindre bunnet - for naa kan jei jo ikke rre mei, naa som jei er hos papa. Men du: de otte ntterne tr jei aldri gi dei; jei tr ikke la det bli galt, for da mister jei dei frst orntli tror jei - det er jo ikke gott aa vite. Men, aah jei aarker ikke vre uten dei i verden, det er sant min egen gut, tror du det? La os ikke forske paa noe som kansje kan delgge alting for os - du? Her i byen kan du jo ikke vre naar du kommer ut, kan du vel? og da liksaa gott Kjbenhavn. Kan du ikke faa noe aa gjre dr da tror du? - noe saant som du hadde hr fr? - Uf jei har lst igjennem det jei har skrevet, og det ser aldeles ut som jei ikke var noe gla i dei - alting maa jo se matt ut for dei som kan skrive saan at du er gla i mei som du gjr. - Stakkars min egen fordrvete gut! Kommer 5. SIDE: 100 Dagen efter. (Thorsda 6 September 88). BREV TIL VERA Vera hvor det var flt her igaar! - hvor du iset mei over da du kom . . . og hvor jei kjedet dei mens du var her . . . og hvor jei graat da du var gaat. - Aah! da du kom inn og tok mei i haannen uten aa se paa mei, og sat dei trt ned paa stolen derborte under vindue, me benene strakt ut fra dei, hode bjet forover og j- nene i gulve, som nsket du at gid du bare var vel her- fra - hva jei led! Og siden - jei fik lov til aa se noen gange inn i j- nene dine, de store vidunderlie jnene dine, og der er lgedom i det for mei som er saa syk a dei som jei er; skjnt gift ossaa! ny gift som ker endda mer min van- vittie kjrlihet til dei - aah! alle mine lemmer, hn- der og armer og ftter og ben, hele mit legeme skrek efter dei mens jei sat der like ve dei, og jei kramset for- tvilet me fingrene bortover bore efter dei derover; men du sat roli me haannen under kinne, og koll og gulhvit ble din dejlie arm og din haann hvor de var - gud hva jei led! Og hvor jei ikke ville lat vre aa lide det! for du sat der jo. Og da du gik - hvor var det mei som trykket din haann og ikke dei som trykket min! Vera - er det gaat over alt me dei? din kjrlihet til mei - la mei faa lov til aa kalle den saa, skjnt den ikke ligner noe det jei fler for dei, men det ore er saa stt, og jei graater al- tid hvergang jei hrer det - din kjrlihet til mei, er den alt begynt aa d bort af mangel paa nring, som du sa du trodde den ville komme til aa gjre? - hvor jei graat da du var gaat! Da du gik ut gjennem fng- selsgaaren forskte du aa se gla op paa mei som fr, men det gik ikke riktig syntes jei; og da du var forsvun- SIDE: 101 net flte jei det som at naa kom du her ikke mere - aah, hvor jei graat! Op og ned gik jei der paa gulve og graat, og skte efter bare noe, som kunne tyde paa at du end- da var gla i mei. Men bare de papirfillene som du hadde kloret af skrivebore me korketrkkeren, ossaa de papi- rene vi hadde skrevet til hverandre paa, og som du had- de krammet sammen i haannen og kastet henover gulve - bare det var der, som kunne gi mei et lite haap om at kansje hadde du bare vrt mere enn almindeli ner- vs i aften, og derfor var det blit saa galt altsammen. Men jei kan saa lite me aa haape lnger, alting er be- standi gaat saa galt for mei, saa jei venter hver dag at "aah naa brister det!" - du skulle vite hvor jei skjl- ver hvergang slutteren kommer inn me brev. Aah om jei kunne slle min sjl for en time hos dei, saa jei kunne faa vite og se og fle og fornemme hva du fler for mei! - Vera! tror du at naar jei kommer ut saa er du ikke gla i mei mer? - det er en forfrdeli tanke. Ja for ser du - det er jo meningen min, og det er jo det som holler mei oppe her naa, at naar jei engang slip- per ut a dette hulle, saa sller jei altsaa min sjl og mit navn og hva du vil, hvis der bare er noen som vil kjpe det . . . saa stter jei mei til aa forske paa aa skrive noen daarlie bker og hva jei forresten kan finne paa, for aa tjene noen skillinger dernede i den store flate byen, saa jei kan bli gaaende der og sanke op de smu- ler som du lar falle fra din kjrlihets bor. Og naar du saa tilslut blir kje og trt og lej af denne syke vedhn- gende kjrlihet, saa sier vi hverandre farvel og takker hverandre for hva vi allikevel har vrt for hverandre - for jei har jo vrt noe for dei ossaa, ikke sant Vera? gud det er jo min eneste trst - og saa senner du mei en kule gjennem hode og er hyggeli mens du gjr det, baade fordi du sell er gla ve aa bli mei kvit, og fordi du gjerne vil gjre det saa hyggeli som muli for mei til- slut. Ikke sant - : saa meget vil der altid vre igjen a den gamle Veran som var gla i mei . . . Men gud gud Vera, hvis du alt ikke er gla i mei mer naar jei kom- mer ut - hva er det saa jei sitter her efter! Vera hvor jei lnges og trster og skriker efter dei - aah, efter dit ansikt og dine hnder og hver plet af SIDE: 102 din hud, og efter alt andet fra dei dei dei - aa om jei bare visste, om jei bare flte, at du var var var gla i mei . . . Vil du skrive? vil du komme? - jei tr ikke be dei om noe kjre dejlie dei, men gud gud hvis du ennu har lyst - Jei skriver dette breve paa saant papir fordi du sa igaar at du likte saant papir, og jei vil saa forfrdeli gjerne gjre noe som du liker - tror du ikke det Vera? men det er saa vanskeli naar jei sitter her og ikke kan vre mei sell, ikke sant du skjnner det, forfrdeli vanskeli! - Aah om jei kunne vre munter og gla naar du er her, som i gamle dage, saa ville du ikke kjede dei saameget her som du gjr. Skal jei fortlle dei noe fra fngsle siden jei naa snakker me dei allikevel? Jei kom- mer netop fra "luftegaaren". Du husker hun vagtmes- terens datter - nej det gjr du vist ikke? en blek mrk krltop me kort haar - hun er begynt naa igjen, liksom forrie gang, aa stille sig op i kjkkenvindue, halt gjemt bk det hvite hallgardine, og kokettere mei mens jei spaserer op og ned i min "straale". Hvergang jei gaar me ansikte bortover mot henne, smiler hun ned til mei og bjer sei fremover og smgter mei inn i jnene. Og jei gaar jo der og tnker paa dei, men syns ikke jei for hflihets skyll kan afbryte vort gamle forhold - og der- for saa smiler jei op til henne igjen. Men hun har nok mrket at det er ikke lnger det gamle smile - det kan jei jo ikke prstere naa mer - og hun ser noksaa pr- vende ned paa mei af og til, som for aa faa rede paa hva der er ivejen - Syns du dette er morsomt? - aa nej, jei kan jo ikke skrive om andet enn om dei. Vera hvor jei elsker dei forfrdeli! forfrdeli! forfrdeli! du vet ikke du, at ret som det er maa jei gripe mei sell og holle mei tilbake fra aa tnke paa dei, for jei mrker at jei begynner aa miste mei sell og bli gal - aa saan rasende vanvitti gal! - kjre kjre kjre velsignede dei, hvor er du millio- ner gange dejliere enn alt andet som finnes paa joren - du maa aldri si mer at jei ikke er fornjet me dei, vil du vel det? Din egen gut - er jei det? SIDE: 103 Jei har sent afsted dette breve ve middagstide - og tilbragt en skrkkeli dag. - Klokken er 8 om aftenen, gardinerne er trukket for vindue og den store prgtie lampen staat tnt paa bore og fyller fulstndi den lille hvidtede murcellen me sit lys. I kroken tilhjre for vindue sitter jei syk og sam- mensunken nede i den lave dype armstolen, me taake om hjernen, og stirrer slvt ut i den oplyste cellen. Saa hrer jei det plystre utenfor, den kjente plystrin- gen - og op sprtter jei, river gardine tilside, og aap- ner et vindu: Nede i den mrke fngselsgaaren staar Vera og Bek- kasinen. Det usikre flakkende lys fra gaslygterne under sukkenes bro faller ut paa dem, saa jei kan se hvem det er, og skimte ansiktene som nikker op til mei og sier go- aften. - Jei har sent inn et brev til Dem! sier Vera, og idet- samme hrer jei dren bli lukket op inni cellen bk mei. - Faar jei lov aa lse det strax? spr jei nervst - venter dere et jeblik? - Ja. Jei lar gardine falle, venner mei og tar breve fra slut- teren, og river det op og lser - : Kl. 7. Stakkar stakkar min egen gut - dette var det srge- liste jei har faat fra dei - jei graater og graater hele tiden - aa gud jei er saa fortvilet - tnk at jei ikke kan hjlpe dei litt naar du har det saa ont - gid jei kunne stte mei paa fange dit naa og graate nedover halsen din alle disse taarene som drypper paa hnderne mine mens jei skriver. Jei kan ikke skrive naa iaften - jei maa bare graate - ossaa maa jei vaske de re j- nene mine i kolt vann og pudre mei - for jei skal til Carl iaften sammen me alle Harlingerne. Adj saalnge da min egen gut - det ved gud du er - og min kjrlihet til dei gaar ikke over. Vera. - "og min kjrlihet til dei gaar ikke over!" - graa- SIDE: 104 ten tar mei, og det rinner som en lindring ned igjen- nem mit feberhete legeme: "min kjrlihet til dei gaar ikke over!" . . . Jei trkker igjen gardine tilside. - Naa, har Di lst det? spr Vera. - Ja . . . tak! sier jei me halkvalt stemme. - Ikke vr saa bedrvet da! sier hun kjrli - for- sk aa st Dem til aa skrive noe skal Di se det blir bedre - vil Di det? for min skyll? - Ja . . . ja, jei vil! . . . - Ja gjr det! - Og imaaren kommer jei; men naa maa vi skynne os - adj! Jei kan ikke svare, bare stirrer ned paa henne - aah! om jei bare kunne faat tat henne i haannen! men det er jo umuli - aa gud! - Adj! sier hun igjen og nikker op. - Adj! faar jei endeli presset frem - aa kom, kom! imaaren? - Sikkert skal jei komme - adj da! - Adj! sier Bekkasinen ossaa - og de nikker op begge to og gaar, og forsvinner dernede i den mrke fngselsgaaren. Jei lukker vindue, lar gardine falle for igjen, og farer noen gange fortvilet op og ned i cellen - stanser saa foran den tomme armstolen: - Aa om hun naa hadde sittet der i den! herregud, herregud . . . for en aften vi skulle hat sammen . . . "hen- nes kjrlihet til mei gaar ikke over!" - og jei graater igjen. Men saa blir jei lettere om hjerte og tar mei ener- gisk sammen - : hun vil jo jei skal arbejde . . . for hen- nes skyll! sa hun - aa gud hva vil jei ikke for hennes skyll! . . . - Og jei stter mei resolut ned ve bore og tar igjen papirene frem . . . SIDE: 105 Dagen efter. (Freda 7de September 88). Klokken nrmer sei 6, jei gaar syk og skjlvende op og ned i cellen, og kikker angest ut gjennem vindue hver- gang jei er derborte - gud forbarme sei, jei fler at hun ikke kommer! . . . Pludseli stopper jei op foran vindue me stanset hjerte- slag, naglet til pletten - : der er hun! Da hun er forsvunnet inn under sukkenes bro, venner jei mei om og vakler bortover mot dren. Mitt i cellen knkker jei sammen og synker overenne paa gulve me hode stttet mot chselongen, og tror jei skal besvime; men sprtter saa op igjen, da njlen sttes i, og stirrer forvillet paa dren som gaar op. Hun kommer stille inn, tar mei langt i haannen uten aa sie noe, bare ser trist og kjrli paa mei - og stter sei saa hen til bore ve vindue, me haannen under kinne. Jei fller efter og stter mei likeoverfor henne, paa den andre siden af det lille bore, mens Erik som sdvanli tar en bog og lgger sei paa chselongen. En stunn sitter hun der me haannen under kinne og ser hen for sei, mens jei stirrer sykt over paa henne. Men pludseli venner hun sei imot mei og ser paa mei me for- frdeli kjrlie jne - og det lper som en varm strm ned igjennem mei: hun er gla i mei endda! - Har Di det bedre naa? spr hun mt og gir mei sin haann. - Ja . . . ja! hvisker jei sagte tilbake og lgger sykt kinne mit ned paa den kjre dejlie haannen. - Sat Di Dem til aa skrive igaaraftes som jei sa Di skulle gjre? spr hun saa om litt. Jei ser op i de kjrlie jnene hennes, nikker et ja - og skriver saa paa en lap over bore til henne: - Og vet du hvorfor jei kunne? - Fordi du had- de sagt: "vil du det for min skyll?" - Hvergang fortvi- SIDE: 106 lelsen tok mei, bare haket jei mei fast i de orene, hrte dei si dem igjen me din dejlie stemme - og saa fik jei fr og kunne igjen arbejde. - Kjre ste dei, skriver hun tilbake og ser igjen kjrli paa mei. En stunn sitter vi der me jnene i hverandres - saa tar hun trt sine bort, og ser likegyldi hen for sei. Og pludseli slaar det mei me forfrdelse at vi har jo ingenting aa si hverandre mer . . . forbindelsen er brutt a mellom os, naa som vi ikke mer faar snakke me hver- andre alene . . . den levende forbindelse som er kjr- lihedens daglie nring, brutt af er den . . . vi glier fra hverandre . . . mere og mere for hver dag . . . hvor skal dette enne! - jei vet jo alt naa nsten ingenting mere om henne . . . . . . Hun vet ennu noe om mei . . . hun vet jo at enten gaar jei her op og ned i cellen og tnker paa henne, og snakker me henne, og br til henne . . . eller jei sitter ve bore her og skriver til henne . . . eller ligger paa ch- selongen derborte og forsker aa leve om igjen det jei har levet me henne for aa faa skrevet det ned . . . eller jei ligger og sover en vonn uroli svn og drmmer sykt om henne og om min fortvilelse over at hun ikke er her - aah hun vet nok endda noe om mei, siden jei bare tnker paa henne. Men jei! hva vet jei om henne! . . . hun tnker jo ikke bare paa mei . . . hun har jo den mannen aa tnke paa som hun skal gifte sei me . . . og barna sine som hun er saa gla i . . . og sin far, og sine sskene . . . og hun gaar ut i byn og morer sei sammen me Erik og Fredrik og Kahrs . . . og gaar i selskap til Harlingerne om aft- nen . . . Hvor ofte tnker hun paa mei? . . . og naar hun tnker paa mei - hvordan tnker hun saa paa mei? - det vt jei jo ikke . . . aah, ingenting vt jei! ingen- ting! hun glier fra mei! glier, glier, glier - aah hvis hun ikke alt er glid helt bort - gud jei fler det som at jei har alt mistet henne! . . . Naar jei kommer ut og vi igjen kan snakke me hverandre saa blir det som hun skrev: at da kan vi nemli ikke! - gud, slik er det det gaar . . . Mit bryst fylles af en vill afmgti sorg, og angesten SIDE: 107 silrer ned gjennem mit legeme, mens jei sitter der og stir- rer paa hennes elskede ansikt. Pludseli venner hun sig mot mei. Og hennes jne fyl- les ossaa af sorg; trist, moderli trist hviler de en stunn i mine - saa tar hun dem trt bort igjen, ser atter slvt ut i luften, og begynner aa snakke om noen likegyldie ting. Og Erik snakker me, og jei ossaa saa gott jei kan, mens angesten rinner mei ned gjennem bloe, og jei stir- rer forvillet bort paa hennes trtte likegyldie ansikt . . . Og pludseli mens jei sitter der ser jei ham for mei den lille sorte djvelen som er skyll i at hun naa glier fra mei - : Mitt for det lange grnne bore i statsraad- salen nedi stiftsgaaren sitter han, me armene overkors paa bryste, benene slngt flot over hverandre, og ser til siden bort paa mei me et satanisk tandlst smil inni det sorte graasprngte skjgge . . . Og et villt had blusser op i mei - : aah, om jei naa sat der likeoverfor ham, me min revolver i lommen! - da var det forbi me ham og me mei! - da sprang jei op og grep ham i kraven og hvisket det inn i hans dj- velske forrder-ansikt - : naa! gamle skjnsels-be- dkte mann, er din time kommen! - og pang! ville han ligge der d fr noen kunne komme og redde ham - til skrk og advarsel for alle dem som vil spille en rolle i det offentlie liv skjnt de bak det hele ikke har noen anden interesse enn sin egen lille sjofle person - d! d skulle han ligge der som en hund . . . Og saa den andre, hans medskyldie i at jei naa mister henne - denne lange domme Srensen som tiltrods for al sin udygtihet ble gort til odelsthingsprsident og siden til statsraad, fordi han saa gott ut og hadde et stateli ydre, ossaa fordi hans navn var blit flettet sam- men me Daaes ve hjlp af et stemmerets-forslag som laa og hvilte gjennom en rkke af aar . . . Nej, fy fan! - han var ikke dden vrt, det lange statelie spetakkel! . . . Som prsident dudde han ikke engang til aa ordne en votering! - gud hvor jei hus- ker ham paa prsidentstolen, naar han fremsat sine taa- pelie voterings forslag me usikker forceret roli stemme, skottende ngsteli ned paa Sverdrup, som naar han var SIDE: 108 frdi ufravigeli rejste sei og begynte - : "Nej hr. pr- sident, saaledes kan der ikke gaaes frem" - og saa for- klarte ham hvordan der maatte voteres. Og den lange statelie domrianen deroppe paa prsidentstolen, me de tykke sorte bryn som skygget saa gott over hans intet- sigende jne, mumlet altid noe om at "efter prsiden- tens mening kunne der ogsaa gaaes frem som af ham foreslaaet; men - og her vente han sei me et obligat smil mot Sverdrup - prsidenten kunne me fornjelse gaa over til hr. Sverdrups forslag". Og Sverdrup vr- diget ham ikke noe svar, bare sat sei ned og smilte mefis- tofelisk omkring til de andre a den domme statelie man- nen deroppe - jo det var en dejli prsident! . . . Og som statsraad! - foruten den herostratiske bermmelse han vant ve sine to beslaglggelser - hva var der igjen af hans statsraads virksomhet andet enn det eneste lat- terlie minde - : den aftenen i storthinge hvor han rejste sei op og deklarerte at han i principe ikke kunne vre eni i jurysagen, men at han som justisminister loyalt ville bje sei for majoritetens mening og arbejde for sa- gens fremme! - som om han! denne udyktige og uvi- tende mann skulle kunne gjre noesomhelst for en saan sak, som han ikke engang interesserte sei for! . . . Men de sparket ham ikke ut; det skjnselsbedkte ministe- rium ville jo ikke kunne faat hans plass besat me mindre det sell gik sin vej. Nej fy satan! den fyr var ikke dden vrt, ham maat- te en helt anden slags straf vre forbeholt - : en li- ten tribune skulle rejses nede paa torve foran portalen til Vorfrelser og kles me sort, og en sort vg sttes bkve - og op paa tribunen skulle han fres og hans buxer knappes ned om ham, og hans hvite bg blottes og tildeles hundrede slag ris, mens hele torve sto propfuldt af mennesker som saa paa. Og saa skulle han faa lov til aa knappe sine buxer op om sei igjen og vandre sin spissrod-gang igjennem den lende folkemasse - for derpaa at overgies til gateguttene som pisket ham ut a byn. - sch! det vamle statelie f! . . . Og saa hjesteret! aah gid djvelen hadde dem, de gamle "hjstrvrdie"! de ossaa skulle ha sin straf! de ossaa er skyll i at jei naa sitter her og mister henne - SIDE: 109 de som dmte mei for aa ha utgit min bog i Sverige, skjnt enhver sjoner kan si sei sell at norsk lov ikke kan bestemme noesomhelst om hvorvitt en bog skal faa lov til aa komme ut i Sverige eller ikke! . . . aah denne skam- lse dom som ble afsagt me den bevisthet at ingen of- fentlie prmisser behvdes, og at min hvn ikke kun- ne rkke de skamlse dommere! - . . . Aanej den kan nok ikke rkke dem . . . og jei gidder ikke sitte her og finne ut hva straf de fortjente disse infame gamle "hjstrvrdie" - de er jo saa allikevel ikke andet enn vrdie produkter af dette samme lille sjofle pbelfolk som ikke har formaad aa frembringe andre slags frem- skrittsmnn enn Sverdrup og Srensen og hele det vrie norske venstrepak - sch for satan! . . . Jei sitter der gjennemgldet af alt dette had og stirrer forvillet over paa henne som jei skal miste. Og snakker imens me saa gott jei kan, om alle slags likegyldie ting, me angesten rinnende feberht igjennem mit blo . . . - Ja Gaarder ja! sier Vera - vet noen a dere naar han kommer tilbake? - Nej, sier jei - ingen har hrt noe fra ham siden han ble hentet . . . det er vel ikke sagt onkelen slipper ham inn til byn igjen. Samtalen gaar istaa. - Hun sitter der, trt og kje, og ser ned for sei; Erik lser videre i sin bog derborte paa chselongen - og jei blir ve aa stirre forvillet bort paa det elskede ansigte hennes, me hadet og angesten rasende igjennem mei som en feber - gud, hun er alt glidd fra mei . . . Saa kommer slutteren og meller at klokken er syv. - Hun er borte - jei farer der op og ned i cellen an- gest og fortvilet, og vt vt ikke mine arme raa - . . . hun er tabt! . . . jei har mistet henne! . . . hva skal jei gjre! . . . ikke noe kan jei gjre! . . . her gaar jei . . . naar jei kommer ut er hun vk . . . og jei finner henne aldri mere . . . aldri! aldri! - Og pludseli ser jei henne for mei i al hennes el- skede dejlihet, og strkker forvillet hnderne ut efter henne; men unna viger hun . . . lnger og lngere bort . . . jei staar der me fremstrakte hnner - ah! der for- svant hun . . . jei rkker henne aldri mer. SIDE: 110 Og min hjerne forvirres, jei styrter til vindue og river og rusker som en afsindi i gitterets jernstnger - rd- sel! jei slipper ikke ut . . . Tilslut gaar det op for mei at dette er jo vanvidd - og jei slipper jernstngerne og synker ned paa en stol og brister ut i en krampagti hulken - aa Vera Vera Vera . . . Anfalle er over, jei sitter der i slv rdsel og stirrer ut i luften - saa pludseli husker jei at hun vil jei skal arbejde - : "Forsk aa st dei til aa skrive - vil du det, for min skyll?" jei hrer henne igjen si det me sin dejlie stemme - og saa tar jei mei volsomt sammen, ryster rdselen a mei, tnner lampen og trkker gar- dinerne for, og stter mei til . . . - - Det er sent paa nat. Jei har faat gjort frdi et afsnit af den dagen jei skulle drpes og har skrevet det rent - og sitter naa der lnet tilbake paa stolen og tnker paa henne, den kjre kjre som glier fra mei, mer og mere for hver dag, uten at jei kan gjre noe som- helst for aa hindre det. Og saa tar jei igjen pennen og skriver til henne, trt og bedrvet - : Vera! hvis du engang pludseli midt oppi alt det du gaar i kommer til aa tnke paa mei, vil du da stte dei ned og skrive hvordan det var, og hvordan du tnkte paa mei? vil du det? - jei ville bli saa gla hvis du gjore det. Ja for jei vet jo snart ikke noe mere om dei naa! du og din kjrlihet til mei er tilslut blit mei en mythe, en usansynlihet som jei strkker hnderne mere og mere ut efter jo fjernere den blir. Naa er det nok min tur Vera aa si til dei, som du fr sa til mei - : aa vr saan som du var fr du rejste, ikke bli anderledes. Men mon jei finner dei igjen, saan som du fant mei igjen i Paris? - Vera, jei vil gjre som du: aldri mer tnke fremover! - jei tr ikke. For tnk om vi skulle glemme tilslut aa snakke me hverandre vi to, og ikke kunne det mere, vi som har kunnet saa gott - jei blir ikke kvitt den rd- somme tanke. Tror du om vi glemte det, vi kunne lre det igjen? eller ville det gaa som me de stedene i Paris: det kunne ikke nytte aa ville gaa der igjen? - Vera! har du ennu trang til aa vre sammen me mei hele da- SIDE: 111 gen? til aa ha mei gaaende efter dei ut og inn i alle drene? Eller er den trangen blit drebt ve at du sitter her gang paa gang og faar mere enn nok af en eneste time? - Aah! skjbnesvangre kan de nok bli for mei disse fire maantene, gud hvor jei fler det; vi har jo alt naa saa lite me hverandre mere aa gjre. Du hvor jei angrer paa, at jei ikke da du var her idag lot dei lse det jei hadde skrevet sist. Ikke fordi det var noe srli gott, eller noe jei specielt ville du skulle lse men fordi at da jei skulle skrive videre paa det, saa var det mei umuli, fordi du ikke hadde lst det, Vera! du maa lse det jei skriver her efterhvert, vil du det? sell om jei der- ve risikerer at du siden ikke gidder lse det i sammen- heng. For jei maa ha dei me i det jei gjr - hvis du bare er saa gla i mei at du vil! - er du det kjre ste snille dei? . . . og kansje kan det ossaa hjlpe litt til at vi ikke glier rent fra hverandre. Ossaa du! hvis du vil la mei faa det du har skrevet fr, saa ikke glem det! du vet hvor gjerne jei vil lse det, ikke sant? ossaa vil jei gjerne skrive det a for dei - faar jei lov til det? jei trnger saa til aa ha noe for dei aa sysle og stelle me naar du ikke er her! husk paa jei er ikke noe andet naa enn din egen gut, alt andet har jei holt op aa vre - men det er nok for mei. Aa klap mei paa kinne nste gang du gaar herfra, saan som du gjore frste gang du var her - vil du og tr du det? - jei vil bare vre saan som du vil ha mei, bare bare saan kjre dei; det er dei som rinner gjennem bloe mit, ingenting andet, det er ikke filla igjen a mei! Kan du huske engang du sa, at hvis vi to hadde blet gifte saa hadde det altsaa vrt forbi me dei - da hadde du bare blit et daarli ekko af mei? Hvem tror du tilsist det er som blir ekko Vera? du eller jei? - stakkars mei, for det kommer til aa stjle mei din kjrlihet. Adj kjre velsignede dei! - hvor jei ikke nsker dei det spor anderledes enn du er. Din egen gut som ikke kjenner sei sell igjen. SIDE: 112 Dagen efter (Lrda 8de September 88) Klokken er mellem tre og fire om eftermiddan, jei sit- ter ve bore bortunder vindue og skriver rent noe jei har gjort frdi - saa lukkes dren op og slutteren kommer inn me brev. Jei river det op og lser nervst nedover - : Lrda Her har du noen skriftliheter, resten skal du faa naar jei faar skrevet dem a; men det maaneskinne fra Hvidt- sten har Waldemar. Du! ikke tro alt det vonne da: at vi ikke kan snakke sammen, at vi skulle glemme det - du vet jo gott at frste gang vi trffes igjen utenfor fngsle saa kan vi ved gud baade snakke sammen og mange andre ting - du! ikke sant? Og vr endeli ikke bange for at du skal miste dei sell saa du blir mei - aa nej da gutten min, det har nok ingen nd me det! - adj da! jei er gla idag jei! i dei ossaa. . . . "i mei ossaa?" - ja Vera, men hvor ofte, hvor naar og hvor dan - det lar du mei aldri faa vite! . . . Og "den frste gangen vi trffes igjen utenfor fngsle saa kan vi ved gud baade snakke sammen og mange an- dre ting" - ja hvis det var i dag jei kom ut saa! . . . men om fire maanter til? - Aa gud hvor lnge er det siden hun skrev det breve fra Hvidtsten og fortalte mei hvor og hvordan hun var gla i mei? . . . jei roter febrilsk mellem hennes breve til jei finner det jei sker - : det er fra Manda 20de August . . . Da skrev hun det . . . og Thorsda 23de ga hun mei det; SIDE: 113 da flte hun det altsaa endda . . . og i dag har vi Lrda 8de Septbr. - 16 dage altsaa! . . . paa 16 dage er hennes kjrlihet minket fra det breve og til dette her - gud, hva vil der saa vre igjen om fire maanter til? . . . Hjerte snrer sei forfrdeli sammen, og op springer jei og farer afsted op og ned i cellen og holler mei for bryste for aa faa puste, mens jei klynker det frem: Jei mister henne! . . . jei mister henne! . . . naar jei kom- mer ut er det ikke mere til henne jei kommer ut! . . . nej til ingen ting! - aa gud hva sitter jei saa her for! . . . da er jo det hele forgjves . . . det er forbi . . . aldri mer - aa rdsel! rdsel! og jei synker me et skrik om paa chselongen og blir liggende der i krampegraat. En stunn efter rejser jei mei overenne og ser mei for- styrret om, jei kan fremdeles ikke puste for det fle hjerte, og jei hvisker det abrupt ut i luften for mei sell mens jei holler mei for bryste - : Der kan ikke vre saa . . . alting er som fr . . . der- borte paa bore ligger skrivegrejene mine og venter paa mei . . . ute skinner solen hstgul paa muren derover . . . ingenting er forandret . . . det kan ikke vre saa . . . jei kan ikke ha mistet henne . . . det er ikke muli . . . jei kan ikke miste henne . . . jei kan ikke vre til uten henne . . . uten at hun er gla i mei . . . jei kan ikke tnke den tanken . . . nej, nej, det kan ikke vre saa! - aa nej- da . . . Men jei maa ikke se fremover . . . aldri! aa gud nej! . . . Ennu er hun gla i mei, hun sier det jo sell! . . . Og hun vil jei skal arbejde . . . og det er jo henne jei skri- ver om . . . henne har jei for mei hele tiden mens jei ar- bejder . . . henne henne! - gud la mei bare stte mei til igjen . . . ossaa ikke tnke fremover . . . aldri mere tnke fremover . . . - og forsigti lister jei mei bort til bore igjen, som lurer jei mei bort fra en truende fare, og stter mei til aa skrive videre, ngsteli og beklemt - det er som er der noen bk og passer paa mei - venner jei mei er jei fortabt . . . nej, nej, bare arbejde, ustanseli - ossaa ikke se fremover . . . SIDE: 114 Dagen efter. (Snda 9de September 88) Hun er gaat - lampen staar tnt paa bore, gardinerne er trukket for, jei gaar der op og ned i den lille nkne hvittede mur- cellen og vrier mine hnder i syk afmgti fortvilelse . . . alt mit mot er borte, haape slukket i mit bryst: stille jevnt og sikkert glier hun fra mei og jei kan ikke rre en finger for aa holle henne tilbake . . . aa Vera Vera - gud det rdsomme tke om hjerte! - Vera! Vera! . . . jei stirrer inn i den tomme fremtid der foran mei og leter forgjves efter henne . . . hun er der ikke! . . . hun finnes ikke der! . . . ingen, ingen steder - aah for en rdsel! - gid jei var d! - og haannen om hjerte klem- mer til saa jei siger i kn og ruller overenne me begge hnder knyttet krampagti inn mot hjerte. . . . Ja d - d er det eneste . . . aah klem bare enda litt haarere til . . . saa jei slukner . . . som et lys der gaar ut! Nej! ikke gjr det! - jei skvtter forskrkket til - hun er her jo ikke! . . . nej, ikke uten henne! hun maatte vre her! ligge paa kn her ve siden a mei og holle mei i haannen til det var forbi! - hvis hun gad! . . . Aa . . . men fort maatte det nok gjres af, hvis hun skulle gidde, for hun er ikke gla i mei mer! . . . aa gud, da hun sat der borte ve vindue for litt siden, paa den andre si- den a det lille bore - et par gange fik jei lov til aa se henne inn i jnene hennes . . . men ikke fordi hun var gla i mei! nej, bare fordi jei ba saa ynkeli, at hun aar- ket ikke aa si nej . . . aah, det er forbi! . . . Et lite haap steg op i mei igjen, da jei fr hun gik ga henne de manu- skriptene, om den dagen jei skulle drpes, skjnt den siste slutten ennu manglet . . . jei tnkte at kansje kunne SIDE: 115 det ennu holle os sammen en stunn, at hun lste efter- hvert det jei skrev; men hva kan det nytte naar ikke hun ossaa skriver og jei faar lse det og se henne inn i hen- nes sjls dyp, og si henne hva jei fler ve det! - og det vil hun ikke . . . Nej, nej, det er forbi! hun er ikke gla i mei mer - hva skal der bli a mei . . . Jei ligger der paa gulve og ruller mei frem og tilbake paa ryggen i fortvilelse og stirrer inn i den tomme mr- ke fremtid, og lter, lter efter henne, men ser henne ikke; og haannen om hjerte klemmer klemmer klemmer til - aah, forfrdelie rdsel! - gid, gid jei var d for lnge siden . . . SIDE: 116 Dagen efter (Manda 10de September 88). Klokken er mellem elve og toll om formiddan, jei lig- ger bortpaa chselongen, slv og fortvilet, ht og tr i kroppen, har ikke lukket et je hele natten igjennem, og har ingenting kunnet ta mei til idag - jei har opgit det hele til jei faar se henne igjen . . . Pludseli skvtter jei op ve den kjente plystringen og styrter til vindue og lukker det op. - dernede staar hun! - Godag! sier hun og nikker trist op til mei - jei har sent inn et brev til Dem, vil Di lse det strax! Hjerte stanser i mit bryst: er det min afsked? - og jei stirrer et jeblik forvillet ned paa henne. Men saa sttes njlen i dren og jei styrter derbort og tar imot breve af slutteren, river det op, og lser - : "Du, jei syns det du har skrevet er saa brilliant! - fins ikke et overfldi or. Men det kan jo ikke ha noen betydning for dei hva jei sier, for du vt jei ikke skjn- ner mei paa det. Jei ville saa gjerne kommet idag, men begge guttene er rejst bort. Jei er saa fordrvet idag - ikke kan jei skrive, og degraderet syns du jei er - og styg og vm- meli syns jei sell at jei er . . . Der kan du se jei ikke kan skrive da! - hvorfor pi- ner dere mei saa til aa gjre det? - akkurat som om alle kunne skrive! - - Gusjelov! puster jei lettet ut - og bloe ruller igjen frit gjennem mine aarer. - Naa, har Di lst det? spr hun, da jei igjen er ve vindue. SIDE: 117 - Ja! Men hvor kan Di si, at Di ikke skjnner Dem paa det! der er ingen der skjnner det bedre. Husker Di den dagen vi skulle snakket sammen alene, men ikke fik lov? Di sat Dem isteden til aa lse de tingene jei hadde skrevet, og viste mei hva som var daarli - og alt det Di sa, hvor var det rigti! - gud om Di visste hvor jei er gla for at Di syns det er gott! . . . Ossaa at ikke Di kan skrive! - men det Di har skrevet da! . . . Aa gud, om Di ville skrive noe fra isommer - hvor jei gjerne ville lse det . . . f. ex. om Di skrev den da- gen som jei har skrevet? og som De naa har lst? . . . Hun staar der og hrer paa mei me et lite smil. - Det jei kom til aa skrive om den dagen ville bli noe helt andet enn det Di har skrevet, sier hun saa. - Ja naturlivis! netop derfor! - aa gud hvor jei gjerne ville lse det! - Jamen jei kan ikke, sier hun og ryster langsomt paa hode. - Men Di maa skrive videre! jei vil forfrdeli gjerne lse det Di skriver. - Ja, sier jei lavt - naa kan jei skrive igjen, siden Di har vrt her - siden igaaraftes hadde jei git det hele op. Jei var saa fortvilet, og har vrt det helt til naa; jei har ikke kunnet sove i hele nat, og ikke kunnet gjre noe idag . . . det var saa vont her igaar - aa gud saa fortvilet jei har vrt: jei trodde ikke Di brydde Dem noe om mei mer. Hennes jne er blit forfrdeli kjrlie mens hun staar der og ser paa mei, og det dejlie lille sanselie smile sv- ver frem om hennes munn - jei ser, at hun er gla i mei allikevel. Og mit hjerte tar til aa banke - jei ser mei forsigti om til begge kanter, at der ikke er noen, og hvisker saa, sagte og skjlvende ned til henne. - Er Di litt gla i mei endda? Hun svarer ikke, men hennes jne blir ennu kjrliere, og det lille sanselie smile strkere - og saa nikker hun et ja op til mei. Jei staar der aldeles fornyet, og bloe ruller saa vel- gjrende let gjennem mine aarer mens jei stirrer fortabt ned paa det elskede kjrlie ansigte dernede. - Ja da kan jei arbeide, sier jei gla - jei bare be- hver hele tiden aa tnke paa Dem, og at Di vil det. SIDE: 118 - Ja gjr det! sier hun kjrli - tnk paa mei, og at jei forfrdeli gjerne vil lse det, og skrive alt det Di kan. - Ja! jei skal stte mei til strax. - Adj da! sier hun og nikker kjrli op til mei. - Adj, sier jei langsomt - kommer Di imaaren? - Jei tror ikke jei kan, jei har ingen til aa flle mei; guttene er rejst og kommer frst tilbake iovermaaren, paa Onsda - men da kommer jei sikkert! - adj da! - og hun nikker igjen og gaar. Slank og sort gaar hun ut gjennem fngselsgaaren me sin vidunderli vellystie gang, og jei stter ansigte inn mellem de borteste sprinkler i gittere og fller henne begjrli me jnene til hun er forsvunnet. Saa gaar jei et par gange fort op og ned i cellen me bankende hjerte - : gud, hun er gla i mei endda! - er det noen sak aa arbeide da! - og jei stter mei gla bort til bore og tar igjen mine manuskripter frem - SIDE: 119 To dage efter. (Onsda 12te September 88). Klokken er litt over 5, jei har lagt arbejde tilside, put- tet manuskriptene i skuffen, og gaar der op og ned i cellen gla og fornjet - og hvergang jei er ve vindue kikker jei ned i gaaren om hun kommer: Sikkert skulle hun komme! sa hun, og jei fler det paa mei at naa er hun her strax - gud saa jei er let om hjerte! . . . Dejli er det aa arbejde - isr naar det gaar saa rask for haannen som i disse to dagene! - aah, hun skal nok bli fornjet me mei . . . Holler det saan ve blir jei frdi me bogen min til jei kommer ut allikevel . . . og om jei ikke faar lov til aa gi den ut, saa er den da frdi - og det er jo for henne jei skriver den . . . Og endel kapitler kan jei jo saa omarbejde til en publikums- bog som jei kan faa noen skillinger for til aa vre sam- men me henne . . . Gud hvor det er sant det han skrev, Skram: "den som skal bli til noe i literaturen, han maa hverken ha far el- ler mor eller sster eller bror" - og jei har det som er mere enn far og mor og sster og bror, jei har jo henne - saa jeg blir nok ikke noe i literaturen. Men hva bryr jei mei om det! . . . Bare hun er gla i mei, og vil ha mei der hvor hun er, hva bryr jei mei om alle andre ting i verden! - aa Vera Vera hvor jei elsker dei! . . . - Ah! der er hun! - jei staar der ve vindue og stir- rer ned paa henne me bvende hjerte . . . Men det er jo lille tykke Gaarder hun har me sei jo! . . . han er alt- saa kommen tilbake - og ny fra top til taa! . . . onke- len har altsaa kldd ham op fr han sente ham herinn igjen - : ny mrk dress, brun filthat me klft i, og ny- klippet spisst helskjg . . . De ser op og nikker - aah saa gla hun ser ut! for SIDE: 120 et straalende smil . . . og saa dejli slank hun er i sort - der forsvant de inn under sukkenes bro, og jei ven- ter me bankende hjerte . . . Saa kommer de inn, og jei gaar henne imte og tar henne i haannen og ser henne gla og kjrli inn i jnene: - Hvor Di ser straalende ut! hvisker jei betat. - Ja, jei er saa gla i deg, sier hun og ser kjrli paa mei igjen - og Di ser ossaa saa gla ut! - Ja, for jei har flt det saa sikkert i hele dag at Di ville komme, svarer jei lavt. Og jei nsker Gaarder velkommen tilbake og spr hvordan han har det; og vi stter os ned borte ve vin- due alle tre, og han fortller os alt: hvordan onkelen kom og hentet ham dengangen i Emmestad, og siden hvordan han har det i Sverige - en hel mngde ting. - Men, sier jei tilslut - har du naa denne gangen faat arrangeret dei orntli me onkelen saa du ikke blir liggende og sulte ihjel ivinter som sist? - Ja, han har loft mei noe visst om maanten - men, han er jo ikke til aa stole paa. Men skjnner han da ikke at det aldri blir til noe me examen hvis du ikke faar noe fast aa leve a? - Jei vet ikke hva han skjnner jei! men det nytter ialfall ikke aa forklare ham noe. Da vi har snakket frdi tar Gaarder en bog og lg- ger sei paa chselongen, og for aa vre frdi me ham tnner jei lissaa gott lampen me det samme og trkker gardinene for. Vera nrmer sin stol til min, saa vi sit- ter me knerne innimellem hverandre: - Jei har tat me manuskriptene dine, sier hun og lgger dem paa bore og blader i dem, som sker hun ef- ter noe. Jei sitter der og ser paa henne fra siden af. Jei er saa forfrdeli gla for Di syns om det jei har skrevet, sier jei sagte. Hun svarer frst ikke, bare blader videre. Men plud- seli venner hun sei mot mei og griper begge mine hn- der - : "Jei syns det er saa gott!" sier hun og ser mei intenst kjrli inn i jnene - og glde og taknemme- lihet stormer op i mit bryst saa mine jne fylles, og hele mit legeme oplses i mhet. SIDE: 121 - Altsammen! sier hun videre. Men aller mest - og pludseli svver det lille smerteli-sanselie smile frem om munnen hennes - allermest der hvor Di gaar alene op- over den blte slete vejen i det fle regnvejre . . . og alt det Di tnker da! - Gud ja, hvor jei husker det! hvisker jei lavt. og forfrdeli klart staar den me t for mei, den rd- somme vandring alene opover den fle vejen i glat le- ret sle for aa mte henne, som ikke var gla i mei mer, og faa lgge mit hode i hendes kolle vaate fang, og d uten aa ha kjent henne igen . . . Og pludseli fatter jei ikke mere den maallse lykke at hun sitter her naa og holler mei i begge mine hnder og ser paa mei me jnene fulle af vidunderli kjrlihet - jei fatter det ikke . . . Og mens jei sitter der og stirrer inn i de elskede jnene hennes er det som hele min sjl oplses og fortaper sei inni i henne - og jei blir borte for mei sell . . . Pludseli slipper hun mine hnder og gjr en brusk bevgelse som for aa falle mei om halsen, og jei syns jei maa d; men hun griper sei i det i det samme, ser sei isteden raavill omkring - og snapper saa blyanten paa bore, og skriver paa et papir som ligger der, me store nervse bgstaver: Je t'aime! griper saa igjen mine hnder og ser vidunderli kjrli paa mei, me det smerteli-vellystie smile bvende om sin munn. Fortapt stirrer jei inn i disse mme svmmende jne, alting omkring mei forgaar og blir borte, og det er mei som om vi to, hun og jei, tt klynget inn til hverandre, tumler ned gjennem luften, ned i en dyp, blt, vellysti afgrunn. Et let tryk af hennes hnder idet de slipper mine bringer mei pludseli til mei sell igjen - og jei ser henne sitte der foran mei og se paa mei me de kjrlie jnene . . . Aah! om jei bare et eneste jeblik kunne faa kaste mei om hennes hals og hviske det inne ve hennes bryst: "Jei elsker elsker elsker dei!" - Gud forbarme sei, at man skal sitte i fngsel! . . . SIDE: 122 Ennu en stunn sitter hun der og ser paa mei me de kjrlie jnene - saa sier hun me et lite smil: - Men du! der er forfrdeli meget galt i det Di har skrevet! . . . ja, naturlivis er det riktig at Di skriver det, men det er galt! . . . Som naa f. ex. da Di kommer kj- rende og tar os igjen og kjrer forbi os paa vejen til stationen - saa tror Di at jei blir sint da jei faar se Dem . . . det er jo forfrdeli galt: jei ble bare saa for- skrkket ve aa se at Di var saa sent ute, og rdd for at Di ikke skulle rkke frem . . . Og likedan flere andre steder . . . - Forstaar Di naa, sier jei da - hvor forfrdeli gjerne jei vil at Di ossaa skal skrive! . . . Aa la os skrive begge to? for hverandre? - de samme tingene begge to? Hun ser litt paa mei, tar mei saa fast i haannen og sier: - Ja! og jei skal begynne strax me den dagen. - Aah! hvor jei glder mei til det! Og vt Di: naa har jei begynt paa et nyt stort kapitel, om den dagen da vi om aftnen tok afsked me hverandre inni skoven ve Bakkehuse - husker Di det? - Det vil jei forfrdeli gjerne lse! sier hun ivri. - Ja jei har det ikke frdi endda, men hvis Di kom- mer iovermaaren, paa Freda, saa skal jei ha det frdi til Dem. - Sikkert kommer jei! ha det endeli frdi! - Ja, da skal det nok bli frdi; naar jei vt Di kom- mer og vil ha det! . . . det gaar i det hele tat fort me arbejde naa siden De vil jei skal skrive og liker aa lse det jei skriver. Jei faar igjen et kjrli blik. Saa sier jei: Det er sant: den siste slutten a det Di har lst har jei ossaa gjort frdi - men den er ikke go, jei er ikke fornjet me den. - La mei faa den allikevel! sier hun og rkker ut haannen - og jei finner den frem, og hun putter den til sei. - Ja, sier jei saa om litt - naa gaar det nok me ar- bejde; saalnge Di kommer her og vil lse det jei skri- ver. Men naar Di naa gifter Dem og rejser bort - gud vet hvordan det da kommer til aa gaa . . . Men gaar det SIDE: 123 altsaa ikke, saa faar jei i guds navn ta fangekost eller vann-og-br for aa komme ut saa fort som muli og rejse dit hvor Di er - faar jei lov til det? Hun svarer ikke, men griper blyanten og skriver: "Om du faar lov! kjre elskede dei, jei bare venter og ln- ges og glder mei til at du skal komme ut - du vt ikke du hvor jei lnges!" - og der blinker en taare i de blte kjrlie jnene hennes da hun igjen ser op paa mei. Betat stirrer jei inn i hennes elskede ansikt, og det rinner mei som en syk smerte ned gjennem bloe at jei ikke kan gripe hennes hnder og kaste mei inn til hen- nes bryst og graate min taknemmelihet ut - aah! den mannen paa den chselongen, og det fle runne hulle derborte i dren - herregud . . . SIDE: 124 Dagen efter (Thorsda 13de September 88) Klokken mellem elve og toll om formiddan, som jei sitter og skriver ivri paa det jei skal ha frdi til henne imaaren, kommer slutteren inn me et brev, og jei bryter det og lser: "Kjre dei - ja igaar var det hyggeli. Men gud hvor jei graat da jei kom hjem. Jei la mei strax, og graat og snakket hjt til dei langt utover aftnen. Saa kom fru Harling, som ossaa var ulykkeli - og jei sto op saan kl. hall toll og fulgte henne hjem. Jei syns den lille slut- ningen jei fik me mei hjem ossaa var saa srgeli - for- resten var jei saa nervs igaaraftes og har ligget vaa- ken i hele nat, og er naa saa daarli som det vel lar sei gjre - jei er "syk" skjnner du. Gud for et toskete brev jei fik fra Waldemar idag! - bare om en svensk malerinde paa Skagen som er intat i ham, og som han gjr kur til. Jei bare ikke skjnner hva han mener me aa skrive om det til mei - han rter mei ikke me det, hvis det er meningen! Men hvis han kan finne noen fornjelse i aa gjre kur til andre damer, saa kan jo jei spare mei aa gifte mei me ham - for da er han jo ikke saa ulykkeli at det behves. I et brev som jei fik forrie uke fra ham, skriver han: "Der gaar ikke lnger noen vej fra mit hjerte til dit. Men om jeg end atter er blit den ensomme mand som jeg var fr, som ikke har noen der staar mei nr, og ingen som jeg kan dele det allermindste med - saa kan du vre sikker paa at det jeg siger er sandt, om jeg end ikke kan sige dig alting som fr" - og saa slutter han me, at naa er der ikke mere enn hjst tre uker igjen til vi kan gifte os. Hva mener mannen me aa skrive saant schludder da? SIDE: 125 - vil du si mei det? . . . hvorfor skal han og jei gifte os da da, hvis der ikke lnger gaar noen vej fra hans hjerte til mit? Naar han synes det, hvorfor vil han da? Adj da! jei kan ikke skrive mer for det elendie hode mit - adj min egen gut! Din Vera! Jei lgger breve fra mei, lner mei tilbake paa stolen, og stryker mei gla ned over pannen - : hun er gla i mei . . . og imaaren kommer hun - Vera, Vera, hvor jei glder mei til at du kommer! - og jei stter mei igjen til aa arbejde . . . Men pludseli dukker det op i mei - : "hva mon han mener me aa skrive at "der gaar ikke lnger noen vej fra hans hjerte til hennes" og at "om hjst 3 uker til kan de gifte sei"? . . . rgerli skyter jei tanken fra mei: la idioten skrive til henne alt det schludder han vil for mei - jei har s'gu andet aa bestille enn aa tnke paa det! - og jei tn- ker igjen paa mit. - Men atter dukker sprsmaale op: hva mener fyren?! Og det nytter mei ikke at jei skyver det fra mei, det dukker op paany og paany, og fyller mei me uro - jei faar ikke fr for den kjedsommelie tanke. Og pludseli springer jei angest op fra stolen: - Det er jo klart hva han mener - : han elsker hen- ne ikke mer, vil altsaa ikke lnger gifte sei me henne for enhver pris; og hvis altsaa hun vil - og det vil hun - saa er det ham som stiller sine betingelser . . . Frem og tilbake farer jei afsted derinne i cellen og vrier mine hnder - : Det er det fyren mener! . . . aa Vera! Vera! . . . og pludseli kaster jei mei ned paa stolen igjen og gri- per pennen og skriver til henne: "Vera! - hva han mener me det han skrev? - Sim- pelthen at for hans skyll behver du ikke aa gifte dei med ham, men at hvis du absolut vil, saa skal han gjre det paa n betingelse: den at du jager mei! Det er det han mener, skjnner du det Vera? - Og det forfrdelie er, at stter han det paa spissen, saa tror jei du gaar inn paa det. Du vil jo gifte dei me ham for enhver pris - og det er det han har forstaat; for me SIDE: 126 mei vil du jo ikke gifte dei - af alle grunne, like fra den ene store hovedgrunn og helt ned til de konomiske grunne . . . Aa Vera Vera, hva skal det bli me dei og mei? - gud, hvor jei er rdsels fortvilet." Jei senner afsted disse linjene paa flyende flekken og blir saa gaaende febrilsk op og ned i cellen me angesten skjlvende igjennem mei . . . Men pludseli husker jei at hun kommer jo imaaren, og at til da har jei loft aa ha frdi det kapitle jei skri- ver paa - og saa tar jei mei energisk sammen og st- ter mei til aa arbejde igjen, saa gott som det lar sei gjre. - Intil pludseli en ny angest lyner op i mei - : "hun liker ikke det jei skrev til henne! - aah! at jei sente det! Fortvilet springer jei op og ringer, og vil ha breve til- bake, men det er alt lagt i kassen - hva skal jei gjre! . . . Jei stter mei ned igjen og forsker aa jage angesten bort - "Sludder!" sier jei til mei sell - hvorfor skulle hun ikke like det! . . . hun maa jo forstaa at jei ble for- frdet da den rdsomme tanken slo mei - nej hun kan ikke bli vonn paa mei for det - vel Vera? . . . Men det nytter mei ikke. - "Hun liker det ikke, hun liker det ikke!" skriker det inni mei, og jei ser det tydeli for mei, det stenkolt likegyldie ansikte hennes, som hun har naar hun ikke er gla i mei - gud hvor det gjr mei angest; jei kan umuli holle tankerne ve det jei skal skrive. Men jei gir mei ikke: jei har loft aa ha dette frdi til henne til imaaren, og frdi skal det bli om saa djve- len og alle hans engle sammensvor sei om aa hindre det! - og me angesten rinnende gjennem mit blo biter jei tnderne imot hverandre, skyver den rdsomme tanke fra mei, og kjmper mei inn igjen i det jei skal skrive. SIDE: 127 Dagen efter. (Freda 14de September 88) Klokken er over fem, jei sitter og renskriver slutnin- gen af mit nye kapitel, ennu har jei noen sider igjen; men bare hun kommer saa faar jei i guds navn skrive dem frdie mens hun sitter her . . . Aah, denne rasende angest som ikke har forlatt mei et eneste minut siden igaar . . . saa vanskeli den har gjort mei arbejde; i hele nat har jei sittet oppe og er endda ikke frdi - aah, men bare hun kommer saa . . . Jei rejser mei og titter ut i gaaren - nej ennu ikke! - naaja desto bedre, bare hun kommer! - og jei skri- ver igjen nervst videre . . . Men saa er jei frdi, og ennu er hun ikke kommen. Forfrdeli nervs putter jei det frdie manuskript ned i skuffen og skritter uroli op og ned i cellen, kikkende ned i fngselsgaaren hvergang jei er ve vindue. - Nej! ennu ikke! hvisker jei nervst til mei sell hver- gang jei er derborte. Saa pludseli, som et lyn slaar den forfrdelie visshet ned i mei: hun kommer ikke, kommer aldri mere - aah! det breve! - Og rdselen tar mei, mine sanser forvir- res, og jei synker ned paakn mitt i cellen me hnderne strakt foldede op i luften og stnner det frem: - Gud . . . herre Jesus . . . herre gud for Jesu skyll, la henne komme . . . for Jesu skyll! herre gud! . . . herre gud for Jesu skyll . . . Pludseli opdager jei at jei ligger der i sjleangest og stnner frem disse orene om igjen og om igjen, uten lnger aa vite hva det gjller - men i det samme hus- ker jei det: hun kommer aldri mere! og haannen om hjer- te klemmer til saa jei er like ve aa besvime, og jei ruller overenne paa gulve me begge hnner klemt krampagti SIDE: 128 inn mot hjerte, og blir liggende og snappe efter vejre. - Endeli faar jei stnnet det frem i smaa korte stt: - Vera . . . om du ikke er gla i mei . . aa kom allike- vel og si mei det . . . og si adj til mei . . . Aah! saa ont det gjr! . . . Om du ikke bryr dei om mei . . . kom alli- kevel og si det . . . a barmhjertihet . . . dette er saa for- frdeli . . . Nej! nej! - aah saa den klemmer til den rdsomme haannen - hun gjr det ikke . . . hun kom- mer ikke . . . hun ejer jo ikke barmhjertihet . . . jei vt det jo nok . . . Aah! hvor dette er uendeli lompent! . . . og hvor jei er like gla i henne allikevel . . . like gla i henne - aa-haa-haa . . . aldri mere - og jei blir liggende der og holle mei for bryste og snappe efter vejre mens jei stnner og br og sukker til henne i ulideli smerte . . . SIDE: 129 To dage senere (Snda 16de September 88). Klokken nrmer sei syv, et slags svagt haap om at hun kansje kunne komme er fulstndi dunstet bort, og jei sitter der mitt paa chselongen me slapt nedhngen- de arme og stirrer slvt hen for mei - : hva skal der bli a mei . . . jei kan ingenting mere, vil ingenting mere, nsker mei ingenting mere i verden . . . En tyk svntong taake har lagt sei om min hjerne og viger ikke; jei so- ver ikke om natten og blir aldri vaaken mere om dagen - aah! denne dumpe blte smerte som aldri vil forta sei . . . den sitter her opunder hjerte og suger og trer - det er den som gjr mei saa slv . . . De hundrede gange har jei villet skrive til henne men jei kan ikke, brev jei har begynt paa ligger derborte paa bore - : "Vera kom og si mei hvis det er forbi" - lnger kommer jei ikke, mere kan jei ikke finne paa - jei er blit idiot . . . Det er stygt a henne aa gjre det paa denne maa- ten! . . . Pludseli begynner jei aa graate - en syk nervs graat. Det er lissom ikke mei som graater; jei har ingen trang til aa graate, men det kommer saan a sei sell, og jei aarker ikke gjre noe for aa la det vre . . . Saa blir njlen sat i dren og jei trrer slvt jnene og ser derbort - det er henne som kommer inn sam- men me Fritz Harling. Og mit hjerte tar til aa slaa noen rare gale slag, og en syk feber rinner igjennem mei mens jei rejser mei og gaar imot henne. Underli fremmed og forskrmt ser de paa mei, de store runne forvillete jnene hennes - og da jei rk- ker henne haannen viger hun fort tilsiden, som bange for en berring, og skynner sei bort til vindue, hvor hun stter sei. SIDE: 130 - Godag sier Fritz gemytli, og stter sei stor og svr i chselongen - hvordan har du det? - Aa, svrt daarli, svarer jei sagte, og stter mei skjlvende paa stolen bortenfor chselongen, nrmere henne. - Du har altsaa ikke fulgt mitt raad og begynt aa arbejde? - Aajo, svarer jei nervst - det har jei nok ossaa. Hele denne uken utover arbejdet jei udmrket - intil ifredags; men siden har det vrt mei umuli - jei sover ikke mere om natten, og blir ikke vaaken mere om da- gen, og kan ingenting . . . jei er saa nervs og delagt . . . - Der er ingen anden raa, sier Fritz - du faar ta dei sammen igjen. Jei svarer ingenting. Hun sitter der ve vindue og ser paa mei, fremmed og forskrmt me de store runne opspilte jnene, og mler ikke et or. Men pludseli springer hun op og lper bort i kroken ve dren hvor haann-kofferten min staar - den griper hun og kommer fort tilbake me, aapner den paa stolen hvor hun har sittet, og gir sei til aa rote nedi den. Om litt finner hun den lille morfinflasken og stikker den fort til sei - roter saa videre. - Jei skal hjlpe Dem! sier jei og rejser mei - hr: det er den Di leter efter, ikke sant? - og jei rk- ker henne morfinspryten. Hun nikker og putter sprjten til sei - og jei luk- ker kofferten og brer den bort igjen, syk og daarli saa jei knapt kan holde mei paa benene. - Naa! sier saa Fritz - hvordan er du fornjet me lampen jei sente dei? - Jotak, den lyser udmrket . . . det er vel forresten best aa tnne den me det samme - det blir mrkt alt. Jei tnner lampen og trkker gardinene for - og synker igjen ned paa min stol. Saa begynner Fritz aa snakke literatur - : - Naa faar man virkeli holle op me aa skrive om vir- kelie mennesker! sier han. Som naa denne fru Skram i sin "Syvert Tandberg". Man faar da virkeli la folk faa lov til aa vre i fr. - Folk faar vrsgo vre saan at man kan skrive SIDE: 131 om dem! sier Vera foragteli og ser paa Fritz me store vonne jne. - Men, sier jei, og ser henne inn i jnene - om noen f. ex. ville skrive om Dem, saa ville jo ikke Di like det!? Hun svarer ikke, og en stunn sitter vi der uten aa si noe mer noen af os - hun stirrer uttrykslst ut i luf- ten me de runne opspilte jnene. Endeli sier jei lavt: - Di kom ikke paa Freda? . . . jei hadde skrevet fr- di til Dem det jei hadde loft, men Di kom ikke? . . . Igjen stter hun de runne forvillete jnene paa mei - og sier saa, tonlst: - Jei hadde ikke tnkt aa komme her mer. Men saa hadde jei ikke noe aa gjre idag . . . ossaa traf jei Fritz, og saa gik jei herned allikevel - jei ville se paa Dem, hvordan Di hadde det. - Men jei kommer her ikke mer. "Hun kommer ikke mere!" - jei hrer henne si det, og vt at det er saa. Men ingen rdsel griper mei - det kjennes som et naadestt. En underli kraftesls bv- ren i alle muskler - og det er som om alting lser sei op inni mei, og hele mit legeme gaar sin oplsning imte. Og me et sykt blik op paa henne, som et saaret dyr der ikke har langt igjen, sier jei udmykt: - De bryr Dem vel ikke mer om aa lse det jei har skrevet da? - Jo! sier hun nervst og rkker haannen ut - la mei faa det! Me mje faar jei rejst mei, skjlvende og kraftesls som jei er, og tar papirene op a skuffen og gir henne dem - jei fler det som gir jei henne mit testamente. Idetsamme blir dren lukket op, slutteren stikker hode inn og sier: "Unskyll, klokken er syv!" og Vera rejser sei og putter fort manuskriptene i lommen: - Jei skal senne det til Dem naar jei har lst det, sier hun kolt og vil skynne sei efter Fritz som sier adj og gaar. Men jei griper henne ve haannen og stanser henne - en forfrdeli rdsel er pludseli slaat ned i mei, hjerte slaar noen tonge fortvilete slag som det vil sprn- ges - og ddsens angest hvisker jei det til henne: - Aa kom igjen? De runne opspilte jnene ser fremmed og uttryks- lst paa mei, hennes haann hviler slap og d i min. SIDE: 132 - Nej! sier hun tonlst. - Aa gjr det? hvisker jei igjen, hst, me rdselen bvende igjennem mei. Men like uttrykslst stirrer de runne opspilte jnene paa mei - et galt menneskes jne - og hun bare rys- ter paa hode trkker kj sin haann ut a min, og venner sei og gaar. Uten aa se sei tilbake gaar hun ut a cellen og forsvinner i den mrke cellehallen utenfor. Rdselsslagen staar jei alene igjen derinne og stirrer efter henne, intil slutteren kommer tilbake og lukker d- ren og vrier njlen om - saa brister jei ut i en volsom hulken, og styrter afsted op og ned i cellen som et galt menneske, hulkende saa det hres lang vej . . . Frem og tilbake farer jei afsted, lnge lnge, kan ikke stanse, og kan ikke holle op aa hulke; husker saa paa at de kan hre mei derute i vagtcellen - og rd for at de skal komme inn og sprre hva der fejler mei kaster jei mei ned paa chselongen og borer ansikte ned i puten for aa kvle hulkingen. Men den lar sei ikke kvle, det er mei, som kvles isteden - og op styrter jei igjen, bort til bore, og griper storhulkende pennen og skriver: "Vera! naa sitter jei her og hulker saa de kan hre det over hele arresten - aa kom! kom!" Lnger rkker jei ikke, jei kan ikke se for taarer, og de drypper hele tiden ned paa papire saa bogstaverne flyter ut. Jei tar et nyt papir og begynner paa igjen, men det gaar likedan. Hulkende skyver jei det bort og tar et tredje - likedan! . . . et fjerde . . . et femte - nej, saa kyler jei hulkende pennen i vggen og styrter igjen af- sted op og ned i cellen, hulkende som en vanvitti. Men pludseli braastanser jei mitt i cellen, stiv af rd- sel - som et lyn er det slaat ned i mei: "hun drper sei inatt! . . ." . . . Det var det hun ville, og jei skjnte det ikke. Mor- finen hun tok er jo nok til aa slaa et menneske ihjel - imaaren tili er hun d! . . . Og pludseli ser jei henne liggende i sengen som lik, me blaablegt ansikt, og infaldne lukkete jne. Haarene rejser sei paa mit hode, et hst skrik presser sei frem SIDE: 133 gjennem strupen, jei stirrer afsindi omkring mei - intil jei me t fler en vill kolossal overmenneskeli kraft bruse op i mei, og jei lfter i vildelse begge mine arme i vejre for at styrte hele fngsle overenne og bryte ut, til henne! Men i samme nu knkker jei fuldstndi sammen og triller overenne paa gulve - og blir liggende der og klynke i afmagt: . . . nej . . . nej . . . ingen magt gis der som kan skaffe mei ut a dette fngsle . . . ingen levende magt i himme- len eller paa joren . . . hr maa jei ligge . . . hr hr . . . afmgti, mens det forfrdelie fullbyrder sei derute, og sker - sker som om jei ikke var til . . . Og igjen ser jei henne for mei: halt overenne i sen- gen sitter hun, stttet paa den ene albuen, og stirrer for- villet frem for sei me de runne opspilte jnene . . . mor- finflasken staar paa stolen ve siden a sengen, og der ligger ossaa sprjten - der tar hun den og fyller den, og stter den paa armen og sprjter det inn . . . fyller den engang til og sprjter igjen . . . en tredje gang, en fjerde gang - saa er der ikke mere igjen, og hun synker tilbake paa puten og lukker jnene . . . skal aldri aapne dem mere - naar de imaaren ser at hun ikke staar op, og kommer for aa vkke henne, finner de hennes lik . . . Rullet sammen i en tull paa gulve ligger jei der me begge mine hnder knyttet krampagti inn mot hjerte og stirrer afsindi paa det lik-blaa ansikte me de lukkede in- sunkne jne - og vil hyle om hjlp, men kan ikke faa en lyd frem. Intil det me t rinner som en lindring igjen- nem mei: "jei behver jo ikke aa leve, jei har jo revol- veren! - gusjelov." Og bort kravler jei til haann-kofferten borti kroken ve dren og lukker den op paaklem og stikker haannen nedi - jo! der er den! . . . Og jei tar den op og ser paa den, og drejer kammere runt og tller: n, to, tre, fire, fem, - jo, de sitter der alle patronene - gusjelov! Og forsikte lgger jei revolveren ned igjen og lukker kuf- ferten til: - Saa! naa kan de komme . . . naa kan de komme . . . De behver ikke aa si noe . . . hvem som kommer, me det samme han trr inn, saa ser jei det paa hans ansikt, SIDE: 134 og saa sier jei bare: "Jei vt det, jei vt det! la mei faa vre alene me min sorg" - og i samme sekunn dren saa lukker sei efter ham, er jei ossaa et lik . . . Og jei blir liggende der og holle omkring haannkof- ferten, og trkker pusten i korte tonge drag, og hvisker det stille hen for mei, mens jei stirrer paa hennes lik- blaa ansikt: - Naa kan de komme . . . naa kan de komme . . . Men om litt gaar det op for mei, at det er lnge til maarendagen, og ennu lnger til der kommer noen og lar mei faa vite det . . . hva skal jei gjre imens? . . . jei kan jo ikke bli liggende her. Men jei har ingen kraft til aa reise mei . . . kan heller ikke tnke mei mei sell mere i oprejst stilling . . . ynke- liere skabning har joren aldri baaret . . . her i stve maa jei ligge, og vente til de kommer og det er forbi . . . Gud, de infalne jnene hennes! . . . som paa et gammelt lik! . . . jei fik ikke lov til aa se henne naar hun var d, har hun sagt . . . det er ossaa forfrdeli - gud, bare det ikke var saa lnge til . . . Endeli faar jei krabbet mei op paa chselongen, hvor jei blir liggende sammenkroket, me benene opunder mei, og stirre og stirre, afsindi af rdsel, paa det likblaa an- sikte hennes me de dypt insunkne lukkede jne . . . Da klokken er blit fem sex om maarenen har jei en- deli faat skrevet sammen et brev til henne, hvori jei har forklaret henne hvordan jei har det, og hva for en natt jei har tilbragt, og br og besvrger henne om aa kom- me hvis hun ikke er d - ellers er det ute me mei. Jei slukker lampen og trkker gardinerne fra, da jei er frdi, for ute er det fuldt dagslys - og ringer saa paa og br om aa faa lagt dette breve i kassen, fr den tmmes klokken 6. Slutteren ser forundret paa mei, men lover aa gjre det, og gaar - og op og ned farer jei saa afsted derinne i cellen me syke oprevne nerver og venter i dirrende angest; venter og venter sex forfr- delie timer igjennem. Da slutteren ve toll-tiden kommer inn me middags- maten har han brev me - jei river det op og lser: "Nej, jei er nok ikke d; jei bare ville ha den mor- finen for aa faa sove inat, for i to ntter har jei ikke SIDE: 135 sovet. Jei kan ikke skrive noe om hvordan jei sell har det, jei vt det ikke engang. Jei var skrkkeli bedrvet over breve dit, og vonn ossaa; saa ga jei mei over me en gang - og alting er mei naa aldeles likegyldi. Aanej, ikke alting, ikke hva du skriver. Dette siste var det beste. Jei som har glemt det meste a det, lever altsammen op igjen naar jei lser det. Jei tnker nok snart at jei me glde lar dei faa gi ut det du har skrevet; jei er ikke saa fast bunnet ve hen- syn som du tror - bare litt mere hd, saa er jei fri. Bare skriv du! - det gjore ont, det slemme breve dit, men naa er det ossaa over. Jei senner dei ikke manuskripte tilbake strax; jei vil gjerne lse det en gang til." Hun er ikke d! - jei puster langt ut, og haannen me breve synker matt ned paa bore - det er blit saa stille me t inni mei; jei bare sitter der og stirrer hen for mei uten aa tnke, og hviler ut efter denne rdsel: at hun ikke mere var til . . . Men pludseli tar feberen mei igjen - : Jei vt jo in- genting om henne . . . ikke om hun er gla i mei . . . ikke om hun kommer! - og jei griper pennen og skriver i en fart noen or til henne og br og tigger henne om aa kom- me i eftermidda og la mei faa se henne, og faa vite alt, hvordan det er! - for dette holler jei ikke ut. Da jei har sent breve afsted, forsker jei mei paa mid- dagsmaten som staar der, pirker litt i klipfisken, men kan ikke faa noe ned - og stter saa nervst maten vk, og vandrer igjen tr og feberht op og ned i cellen, uten rist eller ro, og venter - time efter time . . . Klokken er litt over fem, jei staar der mitt i cellen me jnene hftet paa dren - om et jeblik skal den gaa op, og hun tr inn! Fremmed og aansfravrende saa hun op paa mei me de store forstyrrete jnene, da hun gik forbi dernede i fngsels-gaaren . . . Men hun kommer da ialfall . . . jei skal se henne igjen, skal tale me henne, skal trykke hen- nes haann! - og ve denne tanke har bloe sagtnet sin fart gjennem mit feberhte legeme; der er falt en for- SIDE: 136 ventningens stilhet over nerverne fra det jeblik jei saa henne komme . . . Saa gaar dren op, og jei skynner mei imot henne og rkker henne haannen. Hun bare ser slvt paa mei og gir mei en slap haann - og gaar saa bort ve vindue og stter sei. Og igjen raser feberen gjennem mit legeme. Erik sier godag me en medecinsk bog under armen, som han lgger sei til aa lse i paa chselongen - og jei stter mei skjlvende likeoverfor henne ve bore un- der vindue. Slv sitter hun der og ser hen for sei uten et or - aah! like langt er jei borte fra henne, endda hun sitter her . . . gud, hva skal jei si til henne . . . hva skal jei gjre! . . . Endeli griper jei blyanten og skriver paa et papir som jei skyver over bore til henne: - Er du ikke gla i mei mer? Et jeblik ser hun prvende paa mei me de store for- styrrete jne: saa skriver hun: - Jo! men jei gidder ikke tnke paa dei mer. Du er altsaa ikke gla i mei mer? skriver jei tilbake. - Jo! svarer hun forundret og peker paa det "jo" hun har skrevet - dr staar det jo! - Jamen det "jo" er jo det samme som nej, naar det andre kommer bakefter . . .? Det rsonnement synes aa forundre henne: hun ser igjen paa det hun har skrevet, undersker lissom hvert or - og lfter saa et par forvirrete jne paa mei, som om hun leter efter noe hun vil si. Men der kommer ikke noe. Isteden tar hun jnene bort, og ser igjen slvt hen for sei. Om litt skriver jei igjen, og ser bnli op paa henne: Kan du la mei faa vite litt om hvordan du har det? - det er saa forfrdeli for mei ikke aa vite noe. - Nej jei kan ikke det, skriver hun tilbake - for jei vt det ikke sell. - Den morfinen igaar var ikke til aa drpe mei me, bare til aa faa sove af. Men da jei kom hjem tok jei en hel del a den, altfor meget, og da jei hadde lagt mei ble jei forfrdeli syk a den, og trodde jei skulle d. Og det ble jei gla over - for da var jei jo kvit det altsammen. SIDE: 137 En gysen farer igjennem mei ve aa lse det; jei ser igjen tydeli for mei det blaa bleke ansikte me de infallne lukkete jne, hvilende paa den hvite puten - og saa skriver jei angest: - Vera! du vet jei plejer ikke be dei om lfter. Men lov mei, hvis du kommer til aa ta live a dei, at du da frst sier det til mei, og lar mei faa lov til aa d sam- men me dei? Hun nikker et ja tilbake. - Sikkert? - Sikkert! svarer hun - og jei ser at hun mener det. Men jei vt det jo nok: faar hun lyst til aa drpe sei, og jei ikke er der, saa gir hun fanden i mei - hun er ikke gla i mei mer . . . Gud! og det for det fille breves skyll! Og jei skriver igjen: - Vil du si mei, hvorfor du ble saa vonn for det breve? - var det ikke noksaa rikti det jei skrev? - Jo, der var nok noe sant i det desvrre; men det var et vmmeli brev. Og det jei ble mest sint over, det var - og her griper hun blyanten og skriver: "at jei ikke ville gifte mei me dei af konomiske grunne! - Men det har jei jo ikke skrevet . . .? - Jei skal vise dei breve, saa kan du sell se. - Nej, hva jei skrev var - og jei skriver igjen: "For mei vil du jo ikke gifte dei me, af alle grunne, like fra den ene store hovedgrunn og helt ned til de konomiske grunne." - Ja! sier hun og peker paa det jei har skrevet - det staar det jo! - Men herregud, skriver jei igjen - : alle grunne taler imot at du gifter dei me mei, ossaa de konomiske; andet har jei ikke ment. Og inrm det: det hadde vrt temmelig vovsomt aa gifte dei me mei og rejst til Paris - gud vt om vi hadde grejd os. - Hvis det ikke hadde gaat, svarer hun og ser for- agteli paa mei - saa hadde ialfall jei kunnet greje mei alene. - Hvordan det? - Jei kunne blit cocotte i Paris! skriver hun til svar - og ser saa foragteli ut i luften. Og jei sitter der og SIDE: 138 ser beundrende paa henne - : naa kjenner jei henne igjen . . . den ville tigerinne . . . la vraie princesse de Bo- hme . . . Men saa husker jei jo, at alt hva hun sier og tnker, gjller jo bare for det jeblik hun er i den stemning, og at naar det kommer til stykke, naar det kniper, saa kom- mer hun i en helt anden stemning; da taper hun mote, og tigerinnen er vk. . . Aanej! naar det skal hanles, og hanles afgjrende, da er hun noksaa tam desvrre . . . Cocotte i Paris - det skulle forresten vrt rart aa se . . . - Men, sier jei saa - den utvej kunne jo ikke jei vite at Di hadde . . . Og i ethvert fall - jei ser ydmygt og bnli op paa henne - saa skjnner Di, ikke sant, at jei ikke mente noe vont me det jei skrev? Hun tar trt blyanten og skriver til svar: - Ja, jei skjnner nok det, men naa er det mei like- gyldi. Jei hadde netop faat et vmmeli brev fra Walde- mar, og var forfrdeli bedrvet og ulykkeli, og vonn - saa kom du ossaa me det fle breve dit, og jei ble al- deles rasende. Frst ville jei stte mei ned og svare dei; men saa slngte jei pennen igjen - jei gad ikke svare saanne fle mnner! Og siden har alting vrt mei like- gyldi, jei bare er saa ulykkeli og bedrvet og slv - jei vet ikke hverken ut eller inn, og vt ikke sell hva der gaar a mei, og kan ikke forklare dei det. Ulykkeli sitter jei der og ser paa henne og ville gi mit liv for aa kunne lse i hennes sjl. Saa skriver jei igjen: "Vil du la mei faa lov til aa lse det Waldemar had- de skrevet til dei? . . . kansje jei da kan skjnne litt al- likevel - og det er saa forfrdeli ikke aa vite noen ting. - Gjerne det, svarer hun likegyldi - jei skal senne dei brevene hans imaaren! - og igjen blir hun sittende slv hen, saa jei blir aldeles syk af aa se paa henne. Saa begynner Erik aa snorke borte paa chselongen, jei opdager at han alt lnge ikke har kunnet se aa lse mere, og skynner mei aa tnne lampen og trkke gar- dinerne for. Stter mei saa igjen til aa stirre fortvilet paa det de slve ansikte hennes. - Pludseli sier hun: - Paa Thorsda rejser jei. - Hvorhen? - Jei vt ikke. SIDE: 139 - Er det til Skagen? spr jei sagte - jei husker nem- lig at det er om Thorsdan at "Baldur" gaar til Skagen og Kjbenhavn. - Nej! et sted hen hvor jei kan vre alene - jei vt ikke sell hvor. Angest stirrer jei en stunn paa hennes dde lukkede ansikt - saa skriver jei: - Har du noe imot at jei imaaren den dag gir inn anskning om aa faa min straf omsat i vann-og-br? - Det kan du gjre akkurat som du vil for mei . . . mei er det likegyldi . . . alting er mei likegyldi. Saa skriver jei igjen: "Paa Thorsda reiser du - vil du komme her de par dagene som er igjen? Jei vet at du er ikke gla i mei mer, ialfall ikke saa lnge jei sit- ter her, men gjr det allikevel? - jei er saa syk, og jei vet ikke hva i alverden der skal bli a mei" . . . Hun lser det og ser op paa mei - og ser hvor ulyk- keli og delagt jei er. Og i hennes dde jne glimter der noe op; halt kjlihet, halt medlidenhet, og hun faar et smerteli-kjrli drag om munnen - saa skriver hun: - Jo du, jei er nok gla i dei endda, det er ikke der- for. Men jei er ossaa saa syk og delagt, jei bare gaar her i en slv fortvilet ds, og vt ikke sell hvordan det er fat me mei, og kan ikke forklare dei det. Men jei skal komme. - Tak! - Naa, jei har nok sovet jei! sier pludseli Erik ga- pende, og rejser sei overenne paa chselongen. - Ja og snorket ossaa! sier Vera. - Jaja, jei faar ha litt medecin igjen jei da! sier han smilende og lgger sei igjen til aa lse. En stunn sitter hun der og ser hen for sei; de trtte jne svver slvt om, fster sei af og til paa mei, men svver strax likegyldi bort igjen. Saa pludseli sier hun: - Det er sant: jei har tat me manuskriptene Deres - vrsgo! Jei tar dem og lgger dem trist ned i skuffen. - Det er svrt gott, sier hun om litt - men jei syn- tes ikke det var saa aldeles brilliant da jei lste det an- den gang som frste. - Nej, anden gang opdager man jo alle de daarlie SIDE: 140 tingene. Men jei er gla til, at det virket gott frste gang. - Har Di skrevet noe mere? - Nej, svarer jei og ryster trist paa hode - jei skri- ver nok aldri noe mer. - Jo! sier hun. - Di maa skrive! Jei ryster igjen trist paa hode, skriver saa paa en lap til henne: "Det jei maa, hvis jei ikke skal gaa fra for- stannen, det er aa komme ut til dei saa fort som muli og faa vite om du er gla i mei mer, eller ikke. Saaln- ge jei sitter her, er du ialfall ikke - og hvordan skulle jei da kunne skrive!" Hun svarer ikke, vi blir sittende der uten aa si noe mere til hverandre; og sykere og sykere blir jei af aa se de slve de jnene hennes vandre trtte omkring i cellen uten aa finne hvile . . . Endeli er klokken blit 7, de staar ve dren og skal gaa - jei skjlver saa jei ryster i knerne. - De kommer altsaa imaaren? spr jei angest. - Ja, saasant jei bare faar noen til aa flle mei. - Gud, sier jei ynkeli til Erik - jei skjnner jo hvor det maa vre kjedsommeli for dei aa ligge saan her paa denne chselongen i to timer a gangen, men - - Fra min side skal der ingenting vre ivejen! sva- rer Erik venli. - Da kommer jei altsaa sikkert! sier hun. - Og glem ikke aa senne mei de brevene Di lofte mei? ber jei bnli. - Nejda, adj! - og hun gaar slv og likegyldi ut. Og op og ned farer jei igjen afsted derinne i den lille motbydelie murcellen, trstels og fortvilet, me feberen brnnende gjennem mit blo - og forbanner graatende alle dem som er skyll i at jei naa sitter her og har mis- tet henne - : Aah gamle kjltring Sverdrup! . . . og du lange statelie idioten! . . . og dere satans gamle "hjst- rvrdie"! gid djvelen hadde dere allesammen! aahh! - og jei truer ut i luften me mine afmgtie knyttede hnder, fortret af hd og raseri og fortvilelse . . . SIDE: 141 Fire dager efter. (Freda 24de September 88) BREV TIL VERA "Naa sitter jei her slv og stille - aa saa underli stille og slv sitter jei her, og ganske klar inni hjernen min, hvor det naa har sydet og boblet og bruset saa forfr- deli i en hel uke. Saa underli slv og stille: ingen skjlv- ing i kroppen, ingen rdsel i sjlen, ingen ting - stille, slv og tom - Er det vrre, er det bedre? - jei vt ikke. Aajo til en afvexling er det bedre, der er hvile i det ialfall - og hvile, gud hvor jei har sukket efter hvile! Aah, ennu igaar - : jei lp her op og ned a gulve, gal, og visste ikke hvor dette skulle ende; saa kom Onsum, jei hadde skrevet efter ham, for jei visste han var ulyk- keli som jei. Og jei sat mei i sofahjrne, og han tok en stol og sat sei ve siden af, og imellem os hadde vi den andre stolen til bor - og der sat vi da og drak noen drammer og et par flasker l og spiste noen rker som han hadde tat me i et stykke papir. Og han sat der stor og svr og talte me sin svre rst om henne - : om hvordan hun den natten hun pludseli fik vite at naa, om en times tid, ville den lille gutten, hennes eneste barn, vre d - hvordan hun da frst hadde sittet en stunn maalls i stolen og kjmpet haart me sei sell; men saa tilslut var hun faret op me de foldede hnder lftet ivejre og hadde stnnet det frem: "Ja saa gudskelov da allikevel at han dr - for jei kan jo ikke beholle dem begge, og saa vlger jei jo Richard! . . . og naa faar han jo snart examen, og saa reiser vi." - Men saa hadde altsaa de forfrdelie sinsbevgelser fra de dagene skaf- fet henne den ddelie sygdom, som hun nu gik og bar paa, og saa aarket hun ikke mere, for den syke rest af SIDE: 142 live som var tilbake, aa gjre alt det braake som skulle til for aa bryte me hele fortiden og begynne et nyt liv - og saa hadde de altsaa definitivt opgit alt det de naa hadde drmt om i otte aar, og njet sei fremdeles me de par stjaalne timer om dagen . . . og snart ville hun altsaa ikke mere vre til . . . Og taarerne strmmet ned a ansikte paa den store svre mannen. Sammenkrpet og liten, me benene opunder mei, sat jei der oppi hjrne a chaiselongen og saa paa ham me trre feberglinsende jne . . . Vr gla til du! sa jei tilslut med hs stemme - vr gla til du som gaar fri omkring og faar mte henne hver dag, og hver dag paany faar se at hun virkeli el- sker dei! - for djvelen, vi skal jo alle d engang . . . Aah men ingenting aa vite, ingenting aa vite! ossaa sitte her bunnet paa hnder og ftter - for en marter! . . . Ved gud, at faar jei ikke straffen konverteret i vann- og-br, jei slipper aldri levende herfra! - i alfall ikke me min forstann . . . - Nej nej, det kan vre sant, sier han og ryster tongt paa hode - men tnk aa se henne saan en flygti time om dagen, og vite at aldri, aldri skal vi komme til aa leve ordtli sammen . . . og saa om aftnen klr vi af os hver for sei, jei hjemme hos mei, alene; og hun hjemme hos sei, sammen me den fle mannen - er det ikke for- tvilet da? . . . Gud saa han graat. - Hu jo! - det grsset i mei - det er nok flt . . . Saa rejste han sei - : "Naa faar jei gaa og mte henne. - Hils henne fra mei! - Det skal jei nok ikke glemme aa gjre. Da jei kom herfra sist sa hun: "Skal du ikke hilse mei fra ham?" - "Nej ikke saan specielt" svarte jei - "men du laa jo under alt det vi talte om!" Men det var hun svrt misfornjet me. - Jamen forrige gang du gik var det ossaa det siste jei sa til dei: "hils henne fra mei!" - Jasaa? det hadde jei altsaa glemt! det skal jei da si henne - hun er svrt gla i dei. SIDE: 143 Det var borte ve dren vi sto mens vi talte disse siste orene - "Jaja, hils henne fra mei", sa jei igjen og la haannen paa klokke-grepe for aa ringe paa slutteren - stakkars dere! Men saa brt graaten volsomt op i mei - og i ham ossaa. Og han la armen om min skulder, og jei min om hans ryg, og slik gik vi noen gange op og ned paa gulve herinne i cellen uten aa si et or, me taarerne strmmende ned over ansikterne vore - intil det var over. Saa trret vi jnene, jei ringte, han gik - og saa be- gynte jei igjen min fortvilete hvilelse vandring frem og tilbake . . . Paa bore laa den opslaat den bogen du har laant meg: "En ung dames historie", og af og til stanset jei og sat mei ned og lste. Men bare ganske lite a gangen, saa maatte jei op og gaa der frem og tilbake igjen - jei taalte ikke aa lse om kjrlihet, jei ble endda sykere a det. Men saa kom bestyreren inn, blk og sort og tr. Han stanset strax innenfor dren og sa: - Jei kommer bare for aa si Dem, at jei har talt me bureauchef Dscher som sa at nu var sagen kommet til ham, og den skulle bli expederet saa tili at den kunne forelgges i statsraad imaaren. - Og han trodde ikke der ville vre noe ivejen for aa faa straffen konverteret? - Nej. - Tak! - Og saa skulle jei hilse fra bureauchefen - det ble sagt me et ironisk smil, og et lite ironisk buk for hver stning - at han hadde modtat Deres brev . . . og at han slet ikke hadde noe imot Dem . . . at det bare var i embeds medfr at han desvre hadde faat saameget me Dem aa bestille. Jei sto der og besvarte uvilkaarli hans buk for hver stning, mens jei tnkte paa om det kansje var sant - om kansje virkeli en departementsmann kan drive det til ingenting aa fle likeoverfor noen han i embeds med- fr faar me aa gjre . . . Og saa gik bestyreren, og jei vandret videre, underli stemt; lste af og til i bogen igjen, men aldeles dis- SIDE: 144 trait, og sat mei saa tilslut ned mitt paa chaiselongen og stirret ut i luften, mens jei flte hvordan det nu stilnet stilnet stilnet derinni mei - intil jei tilslut sat der saa underli slv og stille, saan som jei naa sitter her, og visste ikke mere noen noen ting, andet enn at om litt over 14 dage er jei altsaa fri igjen . . . og saa rejser vel tingene til helvede for mei igjen, ja for det gjr de jo bestandi. Aa herregud hvis du kan Vera - du kom ikke igaar, og jei var saa ulykkeli over det; saa slv som jei var, jei var saa ulykkeli - kan du, saa kom idag! la mei faa se dei for aa vite om jei lever, for vet gud, dette er en forfrdeli ddningetilstann . . ." SIDE: 145 Dagen efter. (Lrda 22de September 88). Lampen er tnt, gardinerne trukket for, jei gaar der frem og tilbake i den oplyste cellen og venter . . . Det er lissom jei bor her ikke mer naa, siden jei vt at jei imaaren skal flytte over i en vann-og-br-celle . . . Saa de og ubeboet her ser ut naa! - saa tomme og kolle har de aldri forekommet mei fr disse fle hvittede murvggene . . . det er ikke et vrelse mere, det er et kjller-rum de har sprret mei inn i. Chselongen me det tykke brune teppe over hrer slet ikke hjemme her, de har sat den inn i dette kjller-rumme for de ikke hadde plass til den - hu! gid jei var flyttet . . . De to stolene paa begge sider af bore me lampen borte ve vindue, de staar ossaa der tomme og gaper - de er ossaa lissom sat herinn for anledningen; de venter bare paa at hun skal komme her ennu engang, saa vi kan stte os ned der og ta farvel me hverandre, intil vi kan sees igjen, utenfor fngsle . . . - Ah! der hrer jei de kommer! . . . Njlen sttes i, dren gaar op - og inn kommer hun, sort og slank, me den lille flat-pullete matro-hatten paa hode og slr for ansikte, fulgt af Gaarder. Jei gaar hen- ne imte og rkker henne haannen: - Tak for at Di kom! . . . jei er saa gla over at an- skningen ble invilget . . . tnk om det ikke hadde gaat! - jei hadde blit gal. Hun svarer ikke, bare ser slvt paa mei, og gaar bort og stter sei paa sin vante plass ve bore under vindue. Gaarder, som imens har lat sei dompe ned paa chse- longen, ser gla op paa mei og sier me et fornjet smil: SIDE: 146 - Om fjorten dage er du altsaa fri! - Ja! paa Manda om fjorten dage. Aah, det blir nok en forfrdeli tid; men gud hvor jei glder mei til aa komme ut! - og jei stter mei ned ve vindue jei ossaa, og ser kjrli bort paa henne. Hun bare stirrer mrkt hen for sei. Men pludseli lf- ter hun det kolle lukkete ansikte og ser paa os begge me onde jne: - Hvor dere er hovne idag! sier hun foragteli, og ser saa igjen mrkt hen for sei. Det er gaat som et stik gjennem mit hjerte; hele min glde er borte - jei sitter igjen der og skjlver. Kommer Di til aa rejse fr jei slipper ut? spr jei om litt, frygtsomt. - Ja! svarer hun kolt, uten aa se op. Jei stirrer en stunn angest paa henne, skriver saa paa en lap og skyver den over til henne: - Naar jei naa altsaa kommer ut - faar jei da lov til strax aa komme dit hvor du er? Hun lser det men svarer ikke, ser bare et jeblik paa mei me de vonne jnene og tar dem saa bort og blir sit- tende og se likegyldi ut i luften. - Er du ikke gla i mei mer? skriver jei saa, mer og mere angest. Hun betnker sei litt, nikker saa likegyldi et slags ja tilbake. - Du er ikke gla i mei mer! skriver jei saa og ser henne forfrdet inn i ansikte. Men hun tar likegyldi j- nene bort, og ser igjen slvt hen for sei. Saa skriver jei igjen: - Vera! aa si mei om jei faar lov til aa komme dit hvor du er! - hvis ikke, hva sitter jei saa her for . . . hva kan det hjlpe at jei kommer ut - jei kan jo ikke leve uten aa faa se dei og vre sammen me dei hver dag. Hun lser det, lfter saa jnene og ser hvor ulykkeli jei sitter der. Og et lite dejli smil svver frem om hen- nes munn - og jnene er nsten kjrlie, mens hun sier: - Ja se det er noe andet! Men som angrer hun sin blthet, tar hun sei strax i det, og stirrer igjen kolt og likegyldi ut i luften. SIDE: 147 - Vt du endda ingenting om dei sell? skriver jei saa - hva du fler, hva du tnker, hva du vil? - kan jei ingenting faa vite fr vi skilles? - Nej, skriver hun tilbake - jei vt bare at jei har loft dei to ting, og at det skal jei holle. - Og hva er det? spr jei forundret og tnker mei om. - Ja har Di glemt det, svarer hun kolt - saa kan det jo vre det samme. - Aanej kjre si mei det? ber jei bnli. Hun ryster paa hode og vil ikke frst; men endeli faar jei da tryglet henne til det - og hun skriver: - At hvis du vil drpe dei, saa skal jei hjlpe dei; og at hvis jei vil drpe mei, skal jei si det til dei fr jei gjr det. - Det er det eneste hun vt! sier jei til mei sell - og pludseli slaar det mei med rdsel: "hun har gaat inn paa aa gi mei afsked!" Og jei skriver forfrdet: - Vera! i guds navn: har du gaat inn paa noen be- tingelse likeoverfor ham, saa si mei det. Angest stirrer jei paa hennes ansikt mens hun lser det - saa ser hun op, sint og vonn, og skriver tilbake: - Du vt gott at jei aldri har tat imot noen betin- gelse! og da hun har skjvet svare over til mei, venner hun sei foragteli bort og stirrer igjen mrk og taus hen for sei. Og hva jei saa siden skriver eller sier til henne, saa enten lar hun vre aa svare, eller finner hun paa et svar som hun vt kan gjre rigti ont. - Tilslut, pludseli, al- deles umotivert, griper hun blyanten og skriver: - Jei kjenner Dem ikke igjen! og stirrer mei saa inn i jnene som en fremmed. - "Dem" istedenfor "dei" . . . hun skriver "Di" til mei! - det kjennes som om hjerte pludseli slaar et krampagti slag tilbake, den gale vejen - jei er like ve aa segne om. Stiv a rdsel stirrer jei inn i det fremmede ansikte hennes: men saa bare tar hun jnene bort, ser igjen slvt hen for sei, og sier ikke noe mere. Og jei kan heller ikke si noe; jei har mistet mle, alt lper runt i hode mitt, og jei bare sitter der me volsomt sammensnret hjerte og nsker mei at gid gid hun ville SIDE: 148 gjre mei noe legemli ont - ah! skjre i mit kjtt me skarpe kniver - gud for en lise det ville vre . . . Men nej! nej! det ville jo ikke hjlpe noe allikevel! der er ingen hjlp for mei! der er ingen raa for at hun ikke er gla i mei - alt er forbi! . . . Jei sitter der saa ddsens syk og sjle-angest, og bare stirrer forfrdet paa hennes kolle lukkete skjbne-an- sikt - Aah! bare smerten ville bryte ut . . . Men jei kan ikke skrike . . . ikke snakke . . . ikke hulke - jei kvles! . . . Aa men jei blir ikke kvalt . . . den bare voxer derinne i mei denne dumpe ulideli smerte, uten aa kunne faa luft . . . voxer og voxer i usigeli rdsel for hvert sekunn som gaar - naa maa det briste! . . . Men det brister ikke, det er gjort saan, jernstrkt, for at det aldri skal kunne bris- te - for at jei skal lide bestandi, bestandi - denne hel- vedes marter . . . Pludseli sttes njlen i dren og slutteren stikker hode inn i cellen: "Unskyll, klokken er syv!" - og det kjennes som en uhyre, uendeli befrielse . . . Men da de saa rejser sei for aa gaa, er hele rdse- len over mei igjen - jei fatter ikke hva der skal bli a mei . . . - Jaja, adj da saalnge! sier Gaarder trist - vel- kommen ut igjen! - Adj! svarer jei kort, og han gaar. Stiv a rd- sel venner jei mei saa mot henne - hun staar og ser paa mei, slvt, me onde jne, og et jeblik kan jei in- genting si. Men pludseli lsner den, hele den forfrde- lie inneklemte smerte, og jei brister skjlvende i graat og faar hulkende hvisket frem: - Aa vr ikke vonn paa mei . . . jei kan ikke holle det ut! . . . Me t lissom smelter hennes ansikt, jnene blir for- frdeli kjrlie - og hun griper mei fort og fast i haan- nen og hvisker det tilbake: - Nej! jei er ikke vonn paa dei! ikke graat! - gut- ten min! - og hun klapper mei bltt paa kinne. - Tror du at du vil kunne kjenne mei igjen, naar jei slipper ut! hvisker jei angest. - Ja! svarer hun sagte og ser mei dybt inn i sj- SIDE: 149 len me store sorgfulle jne - og lfter saa slre fra munnen og byr mei den til kys. Og sansels slaar jei armene om henne og trykker henne tt tt inntil mei, mens jei kysser den elskede vidunderlie munnen hennes, og fler hvordan nye friske krfter strmmer fra henne over i mit febermattede legeme. - Adj! adj! hvisker jei saa og ser henne fortvilet- kjrli inn i jnene, mens jei krampagti trykker hennes haann - adj! adj! og gud give saa sant du maa kun- ne kjenne mei igjen naar jei kommer ut . . . Saa er hun borte - jei staar der alene, mit i cellen me begge mine hn- der knyttet krampagti inn mot hjerte - det kjennes som at jei staar det ikke over: naa brister, naa revner det altsammen . . . Men pludseli ser jei igjen de store sorgfulle jnene hennes stirre mei inn i sjlen . . . og munnen den vel- lystie munnen under slre, som hun byr mei til kys - og op stormer det i mei me forlsende magt: Hun er gla i mei endda! . . . og det er ikke mere enn fjorten dage - endda maa det kunne holle! - Og da mtes vi alene, paa et sted hvor vi kan si hverandre alt - aah! saa lnge maa det kunne holle endda! . . . Og afsted farer jei, op og ned i cellen me volsomt bankende hjerte, mens haape spirer igjen i mit hjerte, og grnnes og sprr sei i mit bryst . . . - En stunn efter kommer slutteren inn me et brev, og jei river det op, og lser: Kjre! Gaarder og jei sitter her hos Gravesen, han spiser mange smrrebr me fisk paa - aah du! vr ikke vonn paa mei, jei ville saa gjerne vrt hyggeli mot dei idag - men jei er for nervs. Hvis jei tror det fins noen som venter a mei at jei skal vre snil, saa maa jei vre slem - aa skjn det, vil du? - Gaarder ventet a mei at jei skulle vre snil, ikke sant? Adj da min egen ven. Din Vera. - - Timer er gaat, det er snt paa nat - saa st- ter jei mei ned og skriver til henne: "Tak Vera for breve dit! tak for at du ville vrt hyg- SIDE: 150 geli mot mei iaften - jei skjnte det nok ossaa, saa lite som jei kjenner dei. Men det var heller ikke det at du var litt slem imot mei som gjore mei saa hjerte bedr- vet; det var det at jei flte det som saa uhyggeli sant, da du skrev paa den lappen: "Jei kjenner Dem ikke igjen." Skulle den virkeli gaa i opfyldelse den anelsen din fra fr: at naar jei kommer ut, saa vil du ikke mere kjenne mei igjen? - det er det som blir rdselen i disse 15 dage - aa gud . . . Gid jei visste om du er gla i mei endda. Men sell om du naa kunne gi mei beskjed paa det, saa kunne jei altsaa allikevel ikke mere faa vite det mens jei sitter her; for jei faar ikke lov til hverken aa skrive til dei eller faa brev fra dei - jei skal vre le- vende begravet i de 15 dagene. Gid du kom til aa tnke paa mei af og til - nej, gid ofte! Din egen gut skulle jei nske at jei endda var - mon jei er det? - aa Vera, om fjorten dage! - SIDE: 151 Dagen efter. (Snda 23de September 88) Endeli er klokken 12, dren gaar op og den hvithaa- rede vagtmester trr inn, me en slutter efter sei: - Ja, naar staar cellen frdi til Dem deroppe! Jei tar haann-kofferten min og fller me slutteren op i fngslets 2den tage, hvor en vldi skummel cellehal hvlver sei hen gjennem hele bygningens indre fra ende til anden. Den har et svrt vindu i hver ende, men lyse derfra rkker ikke langt. I hallmrke skimter jei paa begge siden af hallen fire lange uhyggelie rader af celle- dre, den ene rad over den anden - den verste helt opunner tke. - En smal jerngang lper bortover un- der hver a dem, saa man kan gaa fra celledr til celle- dr - Skrittene vore paa stengulve gir en hul uhyggeli gjen- lyd i den vldie skumle hall - og vi trr inn i en celle som undervagtmesteren benytter til kontor. Der blir min koffert undersgt, og jei sell ossaa: at jei ikke har me mei forbudte ting - og efter at jei saa er vejet og skre- vet inn, faar en slutter ordre til aa fre mei til min celle. Ad en smal jerntrapp stiger vi op til cellerad no 2; et stykke bortpaa jerngangen langs celledren staar en dr aapen, den er det - jei gaar derinn me min koffert, dren faller i efter mei me en slaa - og jei er alene. Cellen er absolut tom, me nymalte, glinsende brun- gule murvgger, og dagslyse faller sykt ned i den gjen- nem et lite gitterfnster hjt oppaa vggen. Da jei har sat kofferten fra mei i en krok og ser mei om, fler jei pludseli me et gys, at jei taaler ikke at cellen er tom - : det er som om jei maa, enten jei vil eller ikke, renne hode imot disse blanke glinsende murvgger. Me en vol- som anstrngelse faar jei holt mei tilbake, men hjerte SIDE: 152 klapper i angest, jei skjlver og hakker tnner, og kol- sveden springer frem paa pannen . . . - Jei taaler det ikke! jei blir gal! hvisker jei forfr- det til mei sell - jei maa jo renne hode mot disse mu- rene . . . Og pludseli me et spring staar jei ve dren, me haan- nen paa klokke-grpe for aa ringe - : jei vil ut! jei vil ned igjen! Men i samme sekunn staar det klart for mei - : 104 dage istedenfor 15? . . . nej! - og jei biter tnderne volsomt mot hverandre! slipper klokkegrpe, og farer an- gest afsted op og ned i cellen uten aa tore se mei om, mens jei hvisker energisk til mei sell: "Det gaar over! . . . du venner dei snart til det! . . . jada! naturlivis!" Men angestens sved siler mei ned a pannen, og for- tere og fortere lper jei der frem og tilbake - : Aa Vera Vera, du skulle vite for et hull de har puttet mei inn i . . . Om en stunn kommer vagtmesteren inn til mei og br mei besrge afhentet de tingene jei har staaende nede i arrestcellen, og jei skriver i hast noen or til Gaarder om det. - Faar jei ikke lov til aa senne noe brev herfra? spr jei saa vagtmesteren. - Jo! t brev faar Di lov aa senne, og t faar Di lov til aa ta imot - ossaa kan Di ta imot t besk. Det fjer jei da til paa lappen til Gaarder og br ham si det til Vera - og saa faar vagtmesteren breve. - Men et bor til aa skrive paa maa jei vel faa her- inn! sier jei saa. - Det faar Di vist lov til, sier han - men bestyre- rens specielle tilladelse krves, og han kommer frst imaaren. Derme gaar han, og jei farer igjen angest op og ned i den tomme cellen me de glinsende brungule murvggene, og det lille gitterfnstre deroppe tittende sort ned paa mei - og tnker fortvilet paa henne og paa disse forfrdelie 15 dage som jei nu har foran mei . . . SIDE: 153 Elve dage senere (Thorsda 4de Oktober). Det er om formiddan, inni den lille brungule vann- og-br cellen me det sorte gitterfnstre hjt oppaa vg- gen. Ve det lille gulmalte bore mitt paa den ene langvg- gen sitter jei, foroverbjet, me n haann under hvert kinn, og stirrer i slv fortvilelse ret frem paa den glin- sende nymalte murvggen, mens den ene og samme tan- ke fortstter og fortstter sei i det uendelie inni den syke hjernen min - : . . . aldri kommer jei vist ut mere . . . dagene tar aldri noen ende . . . fire lange forfrdelie dgn skal jei sitte her endda, uten henne - jei holler det aldri ut! . . . Og jei vet ikke noe om henne, ikke hvor hun er, ikke noen ting . . . kanskje er hun rejst . . . kansje er hun slet ikke gla i mei mere, og vil ikke mere ha mei der hvor hun er - hva sitter jei saa her for og pines innimellem disse tykke brungule murene - aah! hvorfor er jei ikke d . . . - Aa nej nej hun er ikke reist . . . hun er gla i mei endda . . . og vil ha mei der hvor hun er - herregud om jei bare et eneste jeblik kunne faa holle henne i haannen, og se henne inn i de elskede jnene! . . . Eller bare jei kunne faa et lite glimt a hennes dejlie skikkelse, hennes vidunderli daarende gang - hvor det ville lin- dre! . . . Men det er jo umuli! ingenting af henne kan jei faa se eller rre ve . . . ingen ting - bare disse brun- gule glinsende vggene runt omkring, overalt! - gud, hvordan skal dette enne! . . . Aa Vera Vera, jei dr hvis jei ikke faar se dei . . . Pludseli skvtter jei til: tnk om hun just naa gik forbi her nedenfor! Og op farer jei, griper stolen jei sitter paa, og sln- SIDE: 154 ger den hen til vggen under gitterfnstre - og staar i et nu me benene oppaa stolryggen og ansikte fremme i den lille aapne ruten mitt i fnstre, spejdende nervst opover og nedover Grubbegaten dernede, paa den an- den side af lufte-gaarens tykke granitmur . . . - Aanej, hvor kunne jei tro! - alle nerver slap- ner af igjen - tomt! tomt! ikke et menneske aa se . . . - Jo dr! frem om hjrne a Hospitalsgaten svinger et skjrt - nej, det er jo en gammel kone . . . Men der igjen - nej, to smaagutter . . . Aa men tnk, tnk! om den nste var henne! . . . De to smaaguttene er stoppet op i porten ret over ga- ten; de fller me jnene de lange rader a sorte gitter- fnstre heroppe paa fngslets vg - der fik de je paa mei! Saa hvisker de hemmeli noe til hverandre, titter igjen op, og hvisker igjen - og roper saa hjt mit navn og lper sin vej . . . - Tnk om hun naa pludseli svinget om hjrne der- borte, og hadde hrt dem rope mit navn, og derve kom til aa se op og faa je paa mei hun ossaa! - jei stirrer og stirrer me bankende hjerte paa hjrne derover . . . Men ingen ingen ingen ingen . . . Fortvilet stiger jei ned i cellen igjen og stter mei igjen ve det gule bore, me hode stttet i hnderne, til aa stirre paa den glinsende brungule vggen - og igjen glier de samme gamle tanker slvt ut og inn gjennem det syke forpinte hode mit - : . . . aldri, aldri tar det noen enne, disse tykke brun- gule murene slipper mei aldri levende ut a sei . . . Og kommer jei noensinne levende herfra, saa er hun natur- livis vk! - aah jei vt det nok, jei vt det nok: jei finner henne aldri igjen mer . . . eller jei sell er blit idiot forinnen - aa Vera kom og la mei faa se dei mens jei ennu er et menneske; snart blir jei gal eller d . . . Aah! bare et eneste lite glimt a dei - jei aarker ikke aa vre til lnger paa denne maaten . . . Taarerne siler mei neda kinnene, og faller dryp i dryp ned paa det gule bore . . . Pludseli blir slaaen paa utsiden af dren lftet af, og da jei i en fart har trret mine jne og ser derbort, gaar dren op, og inn kommer fngselsprsten, en stor r- SIDE: 155 skjgget mann i floshat og brun vaarfrak. Han hilser venli me floshatten og sier me sin litt slpende vest- lands-dialekt: - Godag Jger! her er kommet et brev til Dem . . . Di har jo tilladelse til aa ta imot t brev mens Di er her - jei vt ikke om Di vil ta imot dette, eller Di hel- ler vil vente paa noe andet? - og han leverer mei breve. - Hennes haannskrift! jei griper breve me skjl- vende haann og vil like til aa rive konvolutten op - men stanser pludseli raavill: det staar ikke utenpaa, som jei har bett om, at det er dette breve jei skal ta imot . . . Men hennes er jo haannen, og saa maa det vel vre hennes mening at jei skal lse det . . . - Jo tak, sier jei og ser op paa prsten - jei tar imot dette. Prsten hilser og forsvinner, slaaen faller i igjen, og jei river konvolutten op og lser: Kjre Imaaren rejser jei til Skagen, kanskje kommer jei til aa bli der i hele vinter, Waldemar vet ikke noe bestemt om det. - Jei ville nske jei kunne faat set dei, men Gaarder har ikke lat mei faa vite fr naa at det gik an, og naa er det for snt. La mei faa vite hvordan du har det naar du kommer ut. Me haannen stttet paa det gule bore staar jei der litt og stirrer paa dette breve - og forstaar ingenting . . . Men pludseli fles det som om hjernen revner; det sortner for jnene, jei griper mei uvilkaarli me begge hnder om hode - og tomler saa halt bevistls tilbake mot vggen, mens det gaar som et lyn igjennem mei: - Naa altsaa kommer det! naa altsaa blir jei gal! Men nej, litt efter litt glier det over igjen, og hjer- nen blir igjen klar. Lnet tilbake mot murvggen staar jei der, me breve i haannen, og stirrer igjen paa disse klamme linjer - og kan ikke, kan ikke tro det . . . . . . "La mei faa vite hvordan du har det naar du kom- mer ut" - det er altsaa alt hva hun har trang til . . . altsaa vil hun ikke mere ha mei der hvor hun er . . . alt- saa er hun ikke gla i mei mere . . . Og ikke et kjrli or SIDE: 156 til farvel, ikke en kjrli venning, ikke en kjrli tanke - ingenting som minner om at hun engang har vrt gla i mei . . . bare disse klamme orene: - "Imaaren rej- ser jei - la mei faa vite hvordan du har det naar du kommer ut," ossaa dette klamme "kjre" over . . . Aldeles tom i hjernen staar jei der og stirrer hen for mei, og forstaar det ikke, og tror det ikke . . . Men pludseli griper det mei me forfrdelse, at det er, det er saa! - og jei kaster mei ned paa maven mitt i cellen, me hode gjemt i armene, og hulker det frem: - Nej Vera, det er ikke sant! . . . du rejser ikke fra mei . . . du er gla i mei, og vil jei skal vre der hvor du er! - - - Aa gjr det ikke Vera! . . . rejs ikke fra mei uten aa snakke me mei frst og si mei hva du fler for mei naa! . . . ikke gjr det! hrer du: ikke gjr det - jei br dei saa pent . . . Lnge ligger jei der slik og hulker og graater og snak- ker me henne. Men pludseli bryter det ut a mei: - Aa jo! jo! jo! hun gjr det allikevel! jei vt det nok, hun ejer ikke barmhjertihet - jei kjenner henne jo fra fr! Graaten blir til krampegraat, jei ligger der en stunn og hixter efter vejre - saa hulker jei igjen: - Ajo Vera! litt barmhjertihet har du me mei . . . lite gran, ikke sant? - me mei som du engang har vrt gla i . . . Aa Vera, kom og si mei alt som det er? . . . - Er du ikke gla i mei mer, saa sie mei det! - Og vt du ikke hva du er, saa si mei det! - Og er du gla i mei endda, men tr ikke mere ha mei der hvor du er, fordi han har truet dei til aa afstaa fra det - saa si mei det! . . . Si mei det og ta farvel me mei - som sist han hadde tvunget dei til det. For alt, alt kan jei holle ut - bare ikke dette "kjre naa rejser jei, la mei faa vite hvordan du har det naar du kommer ut" - aah, bare ikke de klamme motbydelie orene, som hadde du glemt at vi noensinne har vrt gla i hverandre . . . Slik ligger jei der me ansikte gjemt i armene og snakker me henne, graatende og hixtende mellem orene. Men pludseli farer jei op, grepet af raseri, og blir staaende mitt paa gulve, koll som is - : SIDE: 157 - Ikke et or altsaa har hun aa si mei fr hun rejser - ikke et eneste or. Hun visste jei var like ve aa bli gal da de sat mei inn hr, fordi hun hadde sittet saa stum dernede i arresten de siste gangene hun beskte mei: saa dvask og d og umuli - en blt slimet morfinklomp . . . Hun visste at jei var like ve aa bli gal - men det var altsaa det hun ville! . . . hun ville ha mei gal - og naa da hun skjnner at jei er blit reddet ve aa faa fjorten dage istedenfor 104, saa skriver hun dette breve for at jei skal bli gal allikevel . . . Ja derfor er det! aa jei for- staar det nok - fy fan, hvor sjofelt! hvor lompent! hvor elendi lompent - sch! - og jei krller breve hennes sammen til en tull i haannen og kyler det foragteli bortover gulve - : fy! fy! fy! for en svarte satans skinn og bene, hvor mot- bydeli lompent! . . . En stunn blir jei staaende der og stirre indigneret hen for mei - men saa begynner det igjen aa gaa runt i hode mit, graaten og fortvilelsen tar mei igjen - hva skal jei gjre?! - og tilintetgjort synker jei ned paa sto- len me armene foran mei paa bore og gjemmer mit an- sikt i dem. Og frem for mei stiger hun i det fjerne, den Veran jei kjenner fra isommer, og som jei elsker saa grnse- lst - frem stiger hun langt derborte hvor jei ikke kan komme, i sin frygiske hue og det blolevrete kjolelive; me hnderne i siden og nkne arme smiler hun imot mei me det vidunderlie ansikte som bare er liv omkring et par lysende spillende jne - store min gud! . . . Men saa gaar det som et rykk igjennem mei - : Aa men det er jo ikke henne! - jei presser pannen haart ned imot borplaten - det er jo ikke henne, bare et falsk billede af henne . . . hun der som jei ser, er ikke noe sted, existerer ikke . . . Naa blir ansikte hennes alvorli, me store mrke triste jne - gud saa trist, saa morderli trist hun stirrer paa mei . . . ah! for en angest som tar mei: hun blegner - der blegnet hun af, og strkes ut, og er vk! - og op styrter jei fra stolen me et skrik, og fler det som at naa er hun d, og jei faar aldri se henne mere - og frem og tilbake farer jei afsted derinne i den SIDE: 158 lille cellen i ren vildelse, hulkende og fortvilet, og vt hverken ut eller inn . . . Men saa me t sanker jei alle mine krfter sammen, kaster mei ned ve bore igjen - og griper pennen og skriver til henne. Bare noen faa or, hvori jei ber og tryg- ler henne om aa faa vite hva hun mener me det forfr- delie breve sit. Da jei er frdi springer jei op og ringer, og faar sent breve afsted me et bud som skal be om svar me tilbake - og begynner saa igjen min fortvilete van- dring op og ned i den lille cellen, ventende i angest og rdsel paa hennes svar . . . Middags-bre blir skjvet inn - jei rrer det ikke. Time gaar efter time, den ene evihet efter den anden; det blir fulstndi mrkt i cellen - ennu bestandi gaar jei der, hvilels op og ned . . . Aftensbre blir skjvet inn; jei gaar der fremdeles. Men jei venter ikke lnger paa noe svar, jei er mei ikke lnger klart bevisst, angesten rinner mei ustanseli ned gjennom hver nerve uten at jei venter paa noen af- slutning - jei bare gaar der som en stor vandrende rd- sels angest uten haap - begynnelsen til det evige hel- vede . . . Pludseli aapnes den lille gluggen mitt paa celledren og den lille osende tranlampen til aa tnne gassen me blir skjvet inn paa trplaten foran gluggen. Jei tar den mekanisk, tnner gasblusse me den og stter den tilbake igjen - uten aa tnke paa hva jei gjr, bare me angesten rystende igjennem mei. - Goaften mester! hrer jei saa pludseli Hansens venlie stemme utenfor, idet tranlampen blir tat bort - og det mrkskjggete ansikte hans viser sei i gluggen. - Goaften! svarer jei - og husker saa pludseli at det er jo ham som har paatat sei aa besrge breve. - Ja, sier han - jentongen var borte hos Bjrck me breve i formidda - og frst saa ba Bjrck henne vente paa svar. Men strax efter kom han ut igjen og skulle si fra frua at hu hadde ikke tier til aa skrive noe svar strax; men klokka to skulle der ligge svar frdi inne paa ka- fen i Grand htel. Men da jentongen saa kom der klok- ka to og spurte efter breve, saa var der ikke noe - og da var dem netop gaat derfra baade Bjrck og frua. Og SIDE: 159 siden har jentongen flere ganger vrt oppe hos Bjrcks igen, men der har ingen vrt hjemme i hele efta. - Tak, sier jei mekanisk - saa er der ikke noe mere aa gjre ve det. - Nej, der er vel ikke det da! - gonatt mester! - og slutteren slaar den lille smekk-luken i og gaar vi- dere. Stiv som en sttte staar jei der og lytter mekanisk ef- ter skrittene bortover jerngangen, til den siste gjenlyd a dem er forstummet i den store skumle fngselshal- len derute - det er som brer de til graven mit siste livsens haap . . . Men pludseli kommer jei til mei sell igjen. Og som en stor koll slukkende blge ruller rdselen ned gjennem mit legeme fra verst til nederst - jei storskjlver i hvert lem hele kroppen over - og saa er den vk, rd- selen, og jei staar der alene tilbake, koll og tom, og vt at naa er det altsaa forbi, naa er hun strket ut a mit hjerte - naa har jei mistet det siste, det eneste jei ejet og hadde: min kjrlihet til henne . . . En stunn staar jei der og stirrer idiotisk hen for mei - saa gaar jei trt bort i en krok under det sorte git- terfnstre og lgger mei ned paa gulve, me hode paa haannkofferten, og blir liggende der, slv, uten aa tn- ke, bare me en uklar forestilling om at naa er det altsaa forbi me mei . . . Litt efter litt trnger tanken sei tydeliere inn paa mei . . . Naaja, sier jei til mei sell - mei kan det jo vre det samme, jei er jo saa trt og forpint allikevel at jeg aarker ikke mere. Og jei har jo faat leve engang - hva kan jei saa mer forlange! Det sto ikke lnge paa des- vrre, men intenst levet jei da den tiden, fyldt som den var af rdsler fra frst til sist, og me enkelte vidunder- li lykkelie stunner innimellem - gud forbarme sei for stunner! . . . Og minderne strmmer inn paa mei, minderne fra isommer, rdsomme og dejlie om hverandre - og j- nene blir vaate og taarerne begynner aa rinne, og tilslut saa ligger jei der og ruller mei i storgraat frem og til- bake paa gulve, hulkende som et barn . . . Litt efter litt er hulkingen holt op af sei sell, og jeg SIDE: 160 ligger der ganske stille, n haann klemt haart inn imot hver tinning, og stirrer op i tke, helt forundret - : - Gud hvor det var gott aa graate . . . og hvor det lindret aa minnes . . . Vont eller gott, lykke eller rdsel - det er dejli aa minnes! - Og jei rejser mei overenne paa albuen og ser mei lissom utfordrende omkring i den lille oplyste cellen me de nkne glinsende murvgger, og hvisker det energisk ut i luften: - Jei kan leve endda! jei vil graate dem ned paa pa- pire alle mine minder! jei vil graate det ut for alverden, det jei har levet! - det maa jei kunne, sell uten henne. Og det skal bli et stykke levende liv som man aldri har set maken til fr i norsk literatur! . . . Og du ossaa Vera, skal graate det ut, det du har levet me mei og me ham . . . graate og juble det ut. - og han ossaa! det han har levet imens. Om vi ikke er gla i hverandre mer, la os ial- fall arbejde sammen paa aa forvie det vi har levet! . . . Tre mennesker, grepet paa det alvorliste punkt i deres liv, der hvor alt det vrnges ut som de er innerst inne i sei sell - og git, ikke saan som en utenforstaaende ser dem eller imaginerer sei at de er; og ikke saan som n af de tre ser sei sell og de andre - nej men git fra deres alles synspunkt, slik som hver af dem ser sei sell, og hver af dem ser de andre - det vil bli det vidunder- liste literaturvrk som verden ennu har set . . . Hrer du Vera: du skal! og han me! - og vil dere ikke saa tvinger jei dere, tvinger dere ve at jei skriver! Ja for jei kan skrive, det skjnner jei naa Vera, sell uten dei - for det er dejli aa minnes! . . . Og pludseli tar det mei som noe stort det jei ennu har aa gjre her i live, og jei springer op paa gulve og truer me min knyttede nve ut i luften og mumler det hen for mei: - Ah! ce sera moi encore une fois! og igjen vandrer jei frem og tilbake i cellen me forte nervse skritt. - Ah oui! ce sera moi encore une fois! gjentar jei engang til, og skritter energisk videre . . . Fodtrin nrmer sei paa den smale jerngangen uten- for, de stanser ve min dr, slaaen blir tat fra, og den SIDE: 161 hvit-haarete vagtmester viser sei i dren me en slutter bak sei - det er den sdvanlie aftenvisit. - Goaften! skal Di ha skiftet vann til natten? - Ja tak! - og jei tar muggen og kruse og gaar ut i springen og skrifter. Imens laaser vagtmesteren op laa- sen for hngekjen som er fastlaaset oppe paa hjrne- hyllen over vaskevansstolen, - sier saa gonat og slaar dren i, og gaar videre til nste celle. Jei blir gaaende der op og ned og tnke paa det som jei naa altsaa har foran mei: Naar nu disse tre dage blir slut og jei slipper ut her- fra, saa er det altsaa aa reise penge da, og drage af- sted ned til Skagen og trffe dem begge to . . . si dem at naa som det er slut og forbi fra min side ossaa, saa kan vi gott vre sammen igjen alle tre . . . forklare dem at det eneste jei naa har aa gjre her i verden, det er aa faa min bog frdi - og at naar jei skriver, saa maa de ossaa, ellers blir det for vmmeli for dem . . . Og saa vil jei be dem om aa faa lov til aa vre der hvor de er, til vi blir frdie - for det er et vanskeli arbejde, det vi har aa gjre, og vi trnger hverandre allesam- men mens vi holler paa me det . . . Og saa blir vi frdie og gir ut bkerne vore alle tre samtidi, og gjr en epoke i norsk literatur som ingen fr os . . . - Og saa er min historie ute. - Ute? - Ja ja ja ja! - jei stamper i gulve - du forlanger ikke aa leve evi da vel for en satan! . . . Saa! - og af- sted skritter jei igjen op og ned i cellen me bange uro- lie skritt . . . Pludseli slukkes gassen, og jei staar der i blgmrke. - Saa for satan! bryter det indt ut a mei - gid helvede hadde det fordmte krapyl! - og der griper mei en djvelsk lyst til aa gjre dem noe rigti infamt vont, alle dem som er skyll i at jei naa sitter her - aahhh! . . . Men saa biter jei raserie i mei igjen, famler mei i mr- ke bort til kroken ve vaskevansstolen, faar fat paa den sammenrullete kjen paa hjrnehyllen deroppe, lfer den forsigti ned, og ruller den op og spnner den tvrs- SIDE: 162 over cellen, i jernkrokene paa begge sidevggene - og rejser saa op og klr a mei, og lgger mei noksaa modi. Men da jei saa ligger der alene i mrke og vil tvinge mei til aa sove, saa vlder den jo inn over mei igjen, hele min hjlpelse elendihet, og jei vt i samme nu, at uten henne er jei ingenting, og kan jei ingenting i ver- den . . . Ingenting kan jei, uten at hun er der og er gla i mei - og hun er jo ikke gla i mei mer, og kan aldri bli det, jei kan gjre hva jei vil, hva jei vil . . . Jei blir liggende der og venner og snur mei i kjen og vrier mine hnder i fortvilelse og hitter paa alle tnkelie og utnkelie muliheter - men hvor jei ven- ner mei hen, mter jei bare min egen hjlpelse elendi- het som stirrer mei inn i ansikte uten haap - ! hun er der jo ikke, jei kan ingenting mer i verden - jei er for- tapt . . . Aa Vera Vera hjlp mei, hva skal jei gjre! - aa-haa-haa-haa! - og jei borer hode ned i puten og blir liggende og vri mei i krampegraat, til det bare blir en tr ht hixten, og der ikke er taarer igjen mer i mine jne. Saa lg- ger jei mei om paa ryggen og blir liggende og stirre op i mrke, i stum, taarels, marterfull fortvilelse - intil krampegraaten tar mei igjen, og jei hulker og graater alle mine taarer ut paany. Slik blir jei liggende hele natten igjennem - uafladeli den samme vexel af krampegraat me ansikte nedi puten, og taarels fortvilet stirren ut i mrke - det vil slet ingen enne ta. Endeli ringer maarenklokken derute i den store skum- le fngselshallen og vkker alle fangerne til en ny dag - og ut springer jei af kjen, faar klerne paa i en fart, hgter ned hngekjen og slnger den tilside saa der blir plass - og vandrer saa fort og nervst op og ned i den mrke cellen og venter paa lys. En stunn er alt stille . . . Men saa hres skritt langt borte paa jerngangen uten- for, de nrmer sei fra celledr til celledr, me en stans foran hver, intil de endeli rkker frem til mei, og den lille smekk-luken springer op, og en osende tranlampe skyves inn paa brette foran gluggen. Da jei har tnt gassen me den og sat den tilbake, river en haann den SIDE: 163 rask til sei, luken smekkes i igjen - og skrittene gaar videre til nste dr. Jei ruller kjen sammen og lfter den op paa sin plass, tar zinkbtten og skurekluten frem, og lgger mei ned paakn til aa skure gulve. Og litt efter litt mens jei ligger der og skurer, levner hele fngsle op derute, hejse og rulle-maskiner sttes igang, hule fodtrin kommer og gaar, og hule ekko-svangre stemmer lyder af og til inni- mellem. Litt efter aapnes den lille smekk-luken for anden gang, og maarenbre blir skjvet inn. I en fart faar jei vasket ansikt og hnder, tar saa me- kanisk maarenbre og skjrer det op i skiver, og blir gaaende der i feber op og ned i cellen og maule det i mei mens jei venter - venter paa aa komme ut. Uten aa tnke, aldeles feberslv, saa jei knapt vt mere hvor jei er, bare vandrer jei afsted der op og ned, drevet frem af en eneste dunkel men intens flelse som fyller mei: "Jei maa se henne igjen, og lse min skjbne i hen- nes ansikt! hva saa mere, det vt jei ikke - men intil da maa jei vandre, bare vandre afsted, fremover og fremover gjennem en uhyre de rken - intil jei plud- seli trffer henne" . . . SIDE: 164 Fire dage efter. (Manda 8de Oktober). Dage og ntter er kommet og gaat, jei har ikke so- vet, bare dset afsted i feber, gaaende om dagen, lig- gende om natten - af og til lettet ve en graat. Frem og tilbake gaar jei der i cellen me taake om hjernen, det hele er mei som en lang onn drm, som ikke vil ta noen enne, og som jei ikke tr gjre noen anstrngelse for aa rive mei ut af, fordi der dybt nede paa bunnen a min sjl ligger og ruger som en uklar angest for opvaag- ningen . . . Pludseli slaaes dren til cellen op paa vi vg, og i draapningen staar en gulsnoret betjent som sier: "Vrsgo, naa er Di fri!" - og det er som vaagner jei af en lang dvale og sttes me t tilbake i det virkelie liv igjen. Jei staar der, helt underli stemt: Lnge, lnge er det siden at alt dette er skedd me mei; fjernt tilbake i tiden, som gamle minder, dukker det op igjen altsammen - : den dagen me det forfrdelie breve . . . og henne . . . og alt det jei har levet me henne . . . fjernt fjernt er det altsammen, en stor blek erindring fra en gammel lngstforsvunnen tid . . . de maa de vre, synes jei, for lnge siden, alle de som levet den- gangen, og jei sell er blit en slv hundredaari olding som nu skal vandre alene ut blant en fremmed slgt i en fremmed by, hvor jei ingen kjenner og kjennes af in- gen . . . Slutteren staar der i dr-aapningen og ser forundret paa mei - og pludseli slaar det mei, at denne slutteren kjenner jei jo ikke, jei har aldri set ham fr! og en uhyg- geli angest stiger op i mei: - Det er da vel for djvelen rigti altsammen? . . . Men idetsamme hrer jei gusjelov vagtmesterens gam- SIDE: 165 le velkjente stemme nede i den store fngselshallen uten- for, og saa er det jo over. Jei puster lettet ut, griper min koffert og fller slutteren ned i undervagtmesterens celle hvor jei blir skrevet ut, faar en af slutterne som bor i fngsle til aa ta vare paa kofferten - og stiger saa, underli drmmeagti stemt, ned i frste tage og lar mei lukke ut a vagten. Ute i fngselsgaaren staar Gaarder og maleren Strm og venter paa mei, og de hilser godag og nsker mei velkommen ut. Men allikevel forekommer det hele mei bare som en ny drm, hvor tanken paa henne ligger og ruger som en mrk trudsel i bkgrunnen. - Aah, men den gjller det aa holle nede til der skal hanles! hvisker jei nervst til mei sell - og min frste tanke er brnnevin. - Har dere penge? spr jei nervst. Nej, de har ingen penge. Men da vi kommer inn i byn trffer vi Hertzberg og Helgesen som har, og vi tilbringer dagen sammen alle fem, og jei tyller i mei alt det brnnevin jei kan faa, tiltrods for fngselslgens intrngende advarsel fr jei gik. For jei maa, jei maa holle den nede, denne forfrdelie trudsel som ligger og lurer nede paa bunnen a min sjl - kommer den op og faar magt over mei blir jei gal! . . . Om aftenen sitter vi sex stykker af os - Ejnar Has- sel er kommen til - i en loge paa Tivoli og drikker champagne. Drukne er vi som alker, og et leven holler vi derinne i logen som om vi er hjemme hos os sell - og af og til lr vi og gestikulerer ned til publikum, som er yderst indigneret. Og det fryder mei! - jei helder mei drukken ut over logebarriren me champagneglasse i haannen, og stirrer hadefuldt ned paa alle de lyse an- siktene inni den sorte vrimlen dernede i salen - : aah hvor jei hader hader dem allesammen! . . . Da det er slut klokken toll finner de andre mei igjen ute i en krok af Tivolihaven, liggende paa sneen og vri mei i mavekrampe. Jei har staat der og kastet op intil der ikke lnger fantes noe i mei, saa har krampen tat mei og jei er falt overenne, og har ikke kunnet rejse mei igjen. De lfter mei op, og halt lejer, halt brer mei ned paa mutter Rjans hotel, hvor de lgger mei i Kristines SIDE: 166 seng da alle gjstevrelser er optat - og der blir jei da liggende og stnne og ynke mei og drikke alleslags mavedraaper, mens Helgesen ligger paa gulve inni spi- sestuen me Kristine. Vont, forfrdelie vont har jei det hele natten igjennem; sammenkroket a smerte ligger jei der og trykker krampagti begge mine knyttede hnder inn imot maven. Men jei nsker ikke smerterne bort - jei fler det, lys dru og vaaken som jei er blit: at i samme jeblik som smerterne forsvinner, saa vil de falle over mei, de fle tankerne som jei ikke tr gi rum - og jei klamrer mei til mine smerter som til en frelse . . . Ut paa maarenen blir jei litt bedre. Jei staar op og drikker melk sammen me Helgesen - og saa gaar vi ut paa gaten og trffer noen andre drukkenbolter, og drikker igjen brnnevin hele dagen igjennem til langt paa nat . . . Nste maaren igjen, vaagner jei paa sofan hos Herz- berg. Vi er svrt daarlie begge to og ingen af os har penge, men vi gaar da ut for aa faa noe aa stive os op paa. Oppi Karljohan trffer vi Fredrik. - Har du penge? spr jei - vi er svrt daarlie. - Nej! . . . Men har du faat det breve som er lagt inn til dei paa Grand? Angest styrter jei inn paa Grand, faar breve, river det op og lser: Skagen 7/10 88. Vera vilde ha skrevet til dig idag, men hun har for- strukket en Sene og ligger og kan ikke rre sei; men hun er sansynlivis bedre til imorgen. Dit Brev i Thors- dags var det hende umuligt at svare paa strax, for hun maatte skynde sig paa Stationen med det samme. Hun har bedt mig skrive dette. Waldemar Bjrck. Jei staar der skjlvende inni kafen og lser dette, og det virker paa mei som bud fra en anden verden . . . "Mit brev fra ithorsdags"? - det er tusen aar siden jei skrev det . . . en fjern drm . . . "Det var henne umuli aa svare paa det strax, for hun maatte skynne sei paa stationen me det samme . . .?" SIDE: 167 Lgn! skriker det pludseli inni mei - altsammen er me t trngt helt innpaa mei, og bringer mine nerver i et forfrdeli oprr - lgn! fire timer gik der fra hun fik breve og til hun gik paa stationen! . . . Aah men vk! vk me alt dette naa! - jei kan ikke, maa ikke, tr ikke slippe tankerne ls. - og ut styrter jei paa gaten igjen, finner Herzberg, som imens har truffet paa noen penge, og skynner mei sammen me ham inn paa Grand igjen, til pjolteren - og snart er nerverne dvet igjen. Den nste dags formidda sitter vi et helt komplot af os me vore pjoltere omkring hjrne-vindue i Grand, og jei snakker og lr me de andre som om ingenting var. Dybt, dybt tilbake har jei faat trngt den naa, denne trudsel om at jei skal vaagne; roli slumrer den derinne og knyr ikke mer - bare at jei lissom maa holle haan- nen paa den hele tiden. Saa kommer opvarteren stikkende me et brev - og angesten sitrer mei igjen ned gjennem alle nerver mens jei aapner det og lser: Manda 8/10 88. Jei har ikke kunnet skrive fr, for jei har vrt syk. - Hvordan ialverden skulle jei kunne skrive anderle- des brev, naar jei visste at vagtmesteren skulle lse det frst? Jei ville forfrdeli meget heller ha snakket me dei da jei kom me breve, men fyren ve dren sa jo nej. Men du maa ikke komme hit! - Naa i denne tiden du har vrt i fngsel er jei kommet saa vitt bort fra dei, at jei kanskje kan klare mei uten dei. Husker du: du ville forske aa komme bort fra mei ve aa slite ut alle de intrykkene du hadde a mei - ikke sant? Naa vil jei ossaa forske, men ikke paa samme maate - jei har kastet mei paa hode inn i noe nyt: jei vil se rigti aa bli lnket fast til Waldemar me legeme og sjl. Jei sitter og hrer efter alt hva han sier; de innvennin- ger jei kan ha aa gjre sier jei ikke; hva han maler stu- derer jei saa lnge paa til jei syns det er udmrket - jei synes han er pen, snil, flink. Barna mine har jei lat SIDE: 168 vre igjen hos papa, bare for rigti bare aa kunne tnke paa ham. Der hvor vi bor har jei hngt op alle tep- pene og gardinene mine, begge sengene staar ve siden a hverandre me gardiner runt, saa det danner et inne- lukket rum for sei sell, me en kulrt lampe i tke. Den tnner jei om aftnen innen vi lgger os. Saa lgger han sei hos mei, og fortller mei hvor lykkeli han er, og at der allikevel maa vre noe ve gteskabet. Og jei svarer ja naturlivis, og at jei ossaa er lykkeli - og saa ligger han hos mei - og varmer mine fdder imellem sine hnder, for rdsomt kolt er det her. Naar saa alt er besrget, slukker jei lampen og svner me hode paa hans arm. Saa vkker ham mei tili nste maaren for aa ligge hos mei igjen. Naar jei er blit rigti vaaken a det henter han kaffe til mei paa den betingelse, at han skal faa ligge n til gang me mei efterpaa. Saa staar vi da op. Og hvor han saa gaar hen hele dagen, gaar jei i hlene paa ham: inni Krjers atelier eller Anchers atelier, eller langsme strannen - overalt! og hele tiden har jei flelsen af, hvor meget bedre jei li- ker ham enn de andre, og hvor dejli det er aa hre norsk blandt alt dette danske . . . - skjnner du noe a dette? Skjnner du at du maa la mei vre i fr, at du maa slippe tke i mei til du ser hvordan dette gaar? Jei vil saa forfrdeli ndi at du skal vre vonn paa mei. - Svar mei paa dette breve, vil du? - og si mei orntli hvordan du har det. Vera. Hjerte har snret sei volsomt sammen mens jei har sittet der og lst - det kjennes som jei vil kvles: - Maa ikke komme dit hvor hun er . . .? - Jo netop dit er det jei maa komme hvis jei ikke skal d naar jei vaagner op a denne drmmetilstann - og den lar sei jo ikke holle gaaende til evie tider. Dit hvor hun er maa jei! . . . jei maa se henne og lse min skjbne i hennes ansikt - og saa kan hun jage mei vk om hun vil . . . da skal jei "la henne vre i fr" "slippe tke i henne" alt hva hun vil! Men se henne maa jei . . . se henne og SIDE: 169 se at alt er forbi! visshet maa jei ha, eller jei gaar istyk- ker . . . Og siden - la gaa som det kan . . . Men skrive? . . . jei? . . . naa? . . . "orntli hvordan jei har det?" - jei! naa?! . . . En syk skrk griper mei ve tanken paa aa stte mei ned ve et bor og ta en pen og forske paa aa ta kom- mandoen igjen over min slve slrete hjerne - aah! - en syk skrk for alt andet enn bare aa seile afsted me dvete nerver og la alting gaa og komme inni hode mit som det vil - mens jei sell sitter og holler paa den fle maren som ligger og lurer paa mei . . . holler haannen fast over den saa den aldri faar magten . . .. - Naa? var det et vont brev? spr Herzberg - og jei skvtter nervst til, og opdager at allesammen sit- ter og ser paa mei. Men saa tar jei mei volsomt sammen, ryster intrykke a mei, og svarer roli: - Ja herregud, alle brever man saan faar er jo von- ne! - skaal! og jei tmmer min pjolter til bunnen og forlanger en ny - og snart sejler jei igjen afsted me dvete nerver og haannen paa saare . . . SIDE: 170 Otte dage senere. (17de Oktober 88) Det er om maarenen, jei kommer alene inn i Grand og stter mei bort i hjrnevindue, me hat og frak paa. - En pjolter! sier jei frysenes til opvarteren - fy fan saa kolt dere holler det her da! Opvarteren gaar efter pjolteren og jei sitter der og venter me oprevne nerver. Jei forsker aa se paa men- neskene som kommer og gaar paa fortoue dernede i den klare kolle Oktoberluft, men det gjr mei ennu mere nervs; jei tar en avis og forsker aa lse noe, men faar det ikke til aa hnge sammen; kaster saa et nervst je om paa de faa menneskene som sitter der ve sin kaf- fe og sin maarenavis . . . nej hu! jei taaler ikke mennes- ker . . . kommer ikke den pjolteren da! det er da satan til opvartning her om formiddan! - og jei blir sittende og tromme febrilsk me fingrene paa marmorbore . . . Endeli kommer opvarteren me pjolteren og har et brev me: - Jei vt ikke om Di vil besrge dette? sier han. Utenpaa breve staar der, skrevet me Veras haann: "Til stud. jur. Kahrs, eller stud jur. Fredrik Petersen, eller stud med. Erik Hemsen". - Jo jei skal besrge det, sier jei, og opvarteren gaar. . . . Tre adresser? sier jei til mei sell - det er for at det skal komme frem saa fort som muli. Kansje br hun dem i dette breve om aa telegrafere hvis jei rejser imaaren - og saa rejser hun derfra, og er der ikke mere naar jei kommer . . . - og jei vejer breve i haannen og tnker paa om jei ikke br konfiskere det - : Maleriene mine som jei naa har solgt for 80 kroner var det siste jei ennu kunne rejse noen penge paa . . . Blir denne rejsen forgjves kan jei altsaa ikke mere op- SIDE: 171 drive penge til en ny - umuli! . . . Og jei maa snakke me henne! se henne og snakke me henne og faa viss- het, saa jei kan komme ut a den tilstann jei naa gaar i, og ta en endeli beslutning om hva jei vil gjre me mei sell . . . Og jei kan ikke vente; da dr jei af sult og druk- kenskab imens - visshet maa jei ha, og strax - altsaa er det vel det beste, at dette breve ikke rkker frem til sin adresse . . . Jei har alt puttet breve i lommen for aa beholle det, men betnker mei igjen - : Anej, saa tosset kan hun ikke vre, at hun ikke skjnner jei maa snakke me henne! . . . og ndi vil jei jo konfiskere noe som hrer henne til . . . anej, allikevel! - og jei tmmer min pjolter, og gaar opom Kahrs og afleverer breve. Det er nste dags formidda ombor i "Baldur." Jei har ikke hat raa til aa ta frste klasses billet, og gaar der op og ned paa for-dkke mellem noen uvas- kete norske f-karer som skal til Danmark me kreaturer. Frem og tilbake gaar jei der, nervs saa jei dirrer i hver nerve - : Imaaren paa denne tid er altsaa min skjbne afgjort! . . . Klokken er mellem 10 og 11, vi har stoppet i Drbak, men damper nu afsted igjen, paaskraa ut fjoren, over mot Filtvedt. Stille og blank ligger fjoren utover i hstli sollys, og jei stanser og lner mei mot relingen og stirrer over mot det stre lanne som vi fjerner os mer og mere fra - jei lter efter det stede hvor hun bodde. Men jei finner det ikke, afstannen er for stor, og hsten har ossaa forandret saa meget . . . Pludseli skinner Hvitsten frem langt derinne me sol paa sine hvite huser - saa vt jei hvor det maa vre, og lter paany me bankende hjerte. - Ah! dr er det . . . det ser anderledes ut naa enn dengangen, men dr inne var det! - og jei stirrer i fe- ber inn paa det lille gule badehuse som jei saavitt kan skjelne - dr inne var det! . . . Og minderne strmmer kaotisk paa, hjerte banker i angest, en vill grnsels sorg vlder op i mei og fyl- ler mit hjerte. Jei knuger afsindi begge mine knyttede SIDE: 172 hnder inn i mot tinningerne og stirrer og stirrer derinn til jei blir gal, og vanvitti vil hente det op af forgan- genhedens nat altsammen som det var - : det skal vre der igjen! jei kan ikke bre at det skulle vre tapt . . . det kan, det kan ikke vre tapt! . . . Bloe suser for mine tinninger, afsinne syder igjennem aarerne, og alting forvirres. Men pludseli strmmer der som en svimlende overnaturli kraft igjennem mei, og jei fler det som at jei maa kunne erobre det tilbake alt- sammen tiltrods for alle himlens og helvedes magter . . . Saa synker jei oplst sammen og svimler inn i en blt dejli hvile . . . Og igjen ligger sommernatten over fjoren, og jei glier me prammen lydlst hen foran det lille gule badehuse inne i den sortblanke bugt, aarerne lftet a vanne, lyt- tende og spejdende inn imot lann, i angstfull bange for- ventning. Og frem dukker hun som et syn derinne paa strannen, lys lilla mot den mrke skov; stanser et flygti sekunn me hode strakt spejdende frem, lyttende vrt ut i natten; svver saa ut over bryggen, let som et fantm, og daler ned paa prammens agterste, me sine jne dypt snket i mine - og mit hjerte er ve aa briste af navnls ufatteli lykke . . . Pludseli farer jei sammen og venner mei om ve at noen tar mei paa skulderen - det er styrmannen: - Unskyll, hvor langt skal Di med? spr han paa sit dansk. - Til Skagen! - Ja, se saa kan Di jo faa billet siden! sier han og gaar. Forvirret ser jei mei omkring - : Paa for-luken sitter de uvaskede f-karene paa sine kister me nisten fremme; de spiser og snakker, mens hst- solen skinner gul hen over dem, saa de kaster lange skyg- ger paaskraa henover dkke . . . Jei vmmes ve disse mennesker og venner mei syk bort, og stirrer igjen tilbake over fjoren mot lanne der- over: Hvitstens hvite huser me sol paa kan jei ennu skimte i det fjerne, men stede hvor hun bodde er borte. Mrk og tong ligger aasen derover, me brungule strimer af SIDE: 173 vissen lvskov nedover sei - tong og mrk og trist . . . Hvor det er hst . . . sommeren er d og baaren til gra- ven, det vidunderlie lvgrnne sommerlyse sted hvor hun levet og aandet i sommer, og fyldte skoven me sit vsens duft - gult og vissent, dtt og tomt ligger det naa gjemt et sted derinne som jei ikke mere kan se . . . Kansje skal det aldri grnnes mere for mei - aa Vera! var det min siste sommer, den som naa ligger visnet der- inne? - jei kan ikke bre det . . . Hjerte snrer sei forfrdeli sammen - gud! gud! jei kan ikke bre det - og afsted farer jei igjen, op og ned paa dkke, og begriper ikke hvordan jei skal kunne holle ut til jei faar se henne - - - Maarenen efter ligger jei fuldt paakldd og sover paa sofan nede i den lille for-kahytten, da jei pludseli vk- kes af dampfljtens uhlen - og op styrter jei, spill vaa- ken me n gang, og skynner mei ut paa dkke me min kuffert. Solen er staat op, hve ligger skinnende blankt hen- over, det glinser i de lange blanke underdnninger. For- ut om styrbord har vi Skagens flate lann. Dampskibe skjrer me full fart gjennem det blanke vann, langsomt lftet og snket paa de glinsende underdnninger - og langt derborte ligger en baat og venter. Om litt sagtner vi farten, maskinen gjr stop, en ende slnges til baaten og sttes fast - og baaten slper langs dampskibets side, me to damer og fire herrer i, foruten fiskerne som ror. - Goda kaptejn! en dejli maaren! roper en munter dansk stemme dernede, og en af herrerne klattrer gesch- vint op a lejderen og over rkken - idet han hopper ned paa dkke nikker han kjent til mei, og jei ser det er maleren Krjer. Min kuffert og en bylt som Kaptejnen har bett mei ta me ilann til Bjrck, blir i en fart langet over rkken, jei skynner mei efter, fiskeren forut kaster loss - og baaten skjrer ut fra dampskibe, sakkende agterover. - Adj! roper de op til Krjer, de som er i baaten. - Adj! roper Krjer ned til dem oppe fra komman- do-brette hvor han staar ve siden a kaptejnen - og saa hrer vi maskinen sttes igang igjen. SIDE: 174 - Nu gir vi ham et tredobbelt hurra! sier herren som staar agter ve rore, og lfter haannen og dirigerer: - Hip hip hip - Hurra!!! - Hip hip hip - Hurra!!! - Hip hip hip - hurra!!! og herrer og damer vifter me hvite lommetrklr, og Krjer vifter igjen deroppe fra kommandobrette - mens dampskibe stryker afsted, en mrk mgti koloss henover hve, og baaten ligger liten og alene igjen i den stille maaren. Saa lgges aarerne ut, stevnen vennes mot lann, og afsted bres vi inover mot kysten, bltt lftet og sn- ket paa de store lange glinsende underdnninger - mens damernes og herrernes latter og stemmer klinger muntert hen over hve i den friske kjlie solskins-maa- ren. Stum sitter jei der paa toften mellem disse glae men- nesker, me hjerte snret sammen saa jei er like ve aa kvles. Jei fler at de vt, alle disse mennesker, hvem jei er, og hvorfor jei er kommen - og hun er vel rejst, siden hun ikke er blit me herut som de andre . . . gud forbarme sei, bare la mei faa visshet . . . En stor bre blge lfter baaten hallt inn paa stran- nen og rinner tilbake; i samme nu er fiskerne hoppet ut a baaten, og trkker den, hjulpet a den nste blge, helt op paa det trre, og vi stiger ut paa den hvite sann. - Fiskeren der kan bre Deres tj op! sier herren som har sittet ve rore - han er blit staaende, mens de andre, damer og herrer, gaar i munter passiar opover mot husene. - Er det noe htel her? spr jei da. - Ja, jei har et hotel heroppe - mit navn er Brn- dum. - Naa det er jo udmrket! Vi gaar tause opover sammen, fulgt af fiskeren som stter mine saker fra sei paa gangen inni hotelle. - Ja, denne bylten her er til Bjrck! sier jei til Brn- dum. Han ser frst litt underli paa mei, halt forlegen, halt beklagende, og sier saa: SIDE: 175 - Ja se nu er jo Bjrcks rejst! Da er det mei pludseli som mit hjerte stanser, alt inni mei stivner og fryser bort, og jei fler en iskoll ro spr sei i alle mine lemmer. Men uttrykke i mit ansikt har jei ve en uvilkaarli viljes-akt bevaret, det fler jei; og det voller mei som en slags tom glde at dette menneske som staar og ser mei inn i ansikte, ingenting kan lse i det. - Naa, saa faar Di senne det efter dem da! svarer jei me aldeles naturli stemme, gla over at den heller ikke forraader mei. - Jamen se jei ved jo ikke hvor de er rejst hen! sier han me et skuldertrk. - Vel, saa kan Di jo bare la bylten bli liggende her til de kommer tilbake. Han svarer ikke, bare ser paa mei, og jei lser i hans ansikt en frygt for at jei skal ville bli her og vente paa at de kommer tilbake; og da jei ikke gidder la ham bli i den frygt, spr jei roli: - Naar er det "Baldur" gaar tilbake til Kristiania? - Det er paa Manda formidda, svarer han forekom- mende. - Og idag er det Freda . . . altsaa 3 dage - naaja . . . sier jei langsomt og eftertnksomt, lissom for mei sell, og ser at hans ansikt opklares. Saa kommer en pike og meller at vrelse er istann, og viser mei derinn. Tom og likegyldi stemt blir jei gaa- ende op og ned paa gulve derinne, alting inni mei er som dtt og forstenet - jei fler ingen verdens ting. Tilslut tvinger jei mei til aa tnke over det som er skedd - : . . . Hvorfor har hun ikke villet snakke me mei og si mei alt som det er? . . . Om hun ikke hadde noen trang til det, saa forsto hun jo at for mei var det en ndven- dihet . . . Og det var jo lettere for henne aa snakke me mei en fem eller ti minutter, eller en hall time - hvor- lnge det nu ville tat - enn aa holle sei borte fra her hvor hun bor i hele tre dage; og fr vt hun jo at jei ikke kan komme herfra igjen . . . Hun har altsaa valgt det som var brysomt for henne sell, uten anden grunn som jei kan se, enn den at hun vil gjre mei ont "vre SIDE: 176 vmmeli mot mei" som hun kaller det . . . Vre vm- meli mot n man netop har tat fra alt hva det er ham kjrt i verden, hos hvem man netop har blst ut den siste gnist af livshaap og livsmot . . . sparke til en stakkar som ligger knust paa joren - kan der vre noe moro i det ossaa? . . . Ja der kan vel det da, siden der er noen som gjr det - skjnt jei begriper det ikke; jei syns det er en tosset moro . . . Tom og likegyldi, uten aa fle noe ve det, gaar jei der op og ned og tnker dette, som om det slet ikke er mei sell det gjller. Men saa er der ikke noe mere aa tnke - og jei gaar bort og vasker mei, gaar in og spiser frokost, og saa ut aa spasere osv. osv. altsam- men uten aa tnke, uten aa fle noenting - andet enn det likegyldie, at naa skal jei altsaa gaa omkring her i tre dage, og saa - ja hva saa videre, det vt jei ingen- ting om og har heller ingen interesse af - det kommer mei lissom ikke ve mere. De tre dage er gaat, og Manda formidda kommet. Jei sitter alene inni hotellets spisesal, en stor rummeli hvestue, hvor vggene er dkket me malerier af alle de malere som har bodd her. Foran mei paa bore har jei pen blk og papir - jei vil skrive til henne innen jei rejser. Ikke fordi jei har noen trang til det - jei fler jo ingenting mere, mit hjerte er jo dd bort, alting inni mei fuldstndi forstenet - men jei syns jei maa si hen- ne til afsked hva jei rent fornufti talt mener om det hun har gjort. Netop som jei skal til aa begynne, aapnes d- ren af frken Hellgren, en blond finsk malerinde paa en 25 aar som bor i hotelle. - Str jag! spr hun og stanser i den aapne dr me haannen paa klinken - Nejda! vrsgo! Jei fler nemli at dette breve kan jei akkurat like gott skrive fordi om jei samtidi snakker me denne fremmede damen; jei behver jo ikke aa veje mine or, det jei skal skrive er jo ikke noe jei fler og som jei sker et uttryk for saa det kan naa frem til henne, bare en koll mening jei skal uttale om noe som er skedd. - Ni reser altsaa med aangbaaten idag? sier frken SIDE: 177 Hellgren og stter sei me sit hekletj likeover for mei paa den andre siden af bore. - Ja; jei har jo ikke noe mere aa gjre her, siden de er rejst, disse menneskene som jei skulle snakke me. Det ser ut som om samtalen vil stoppe me dette, men saa spr jei hva hun syns om Bjrck og Vera - og saa faar hun munnen paa gli, og snakker og fortller - : Vera finner hun lunet og onskabsfull og vanskeli aa komme tilrette me - rent hysterisk - og svrt brysom for alle dem som bor her; maleren Olsen har f. ex. maat- tet be om aa faa skifte plass ve bore, for han ikke holt ut aa sitte ve siden a henne mer osv . . . Og alt det hun finner paa for aa gjre sei til! - her en aften snt, de spaserte langs strannen, og svrt kolt var det - fant hun ikke pludseli paa aa ville bade! Umuli for Bjrck og de andre aa faa henne fra det, hun kldde a sei paa strannen og vadet ut i sjen til Bjrcks store forskrk- kelse. Heldivis var hun ikke blit syk efterpaa, men hva skulle man si til sligt? - bare for aa gjre sei til . . . Bjrck likte hun bedre, det var saa underli aa se den store tykke mannen gaa der saa rrende forelsket i sin kone - ossaa var han desuten hyggeli mot de andre . . . Da det emne er tmt ut, spr jei frken Hellgren, om hun skal bli paa Skagen ivinter. - Ja, men til vaaren skal hun til Paris! - og saa snakker vi om Paris, og jei nvner Jrnefelt, en finsk maler, jei har truffet dernede; ham kjenner hun ossaa, hun har vrt sammen me ham paa en sejltur me kutter over Aalandshavet, de var flere herrer og damer sam- men og ble borte i fire dage, saa alle mennesker trodde de var druknet osv. osv. - hun sitter der og frer omtrent hele samtalen alene, og imens faar jei skrevet mit brev: Skagen 22/10 88 Kjre Aa vr saa snil og senn mei de brevene fra fngsle, vil du? - jei har bruk for dem til noen fngsels-stem- ninger jeg vil skrive. Jei synes det var svrt tosket a dei aa rmme fra huse naar jei kom ned for aa snakke me dei disse par dagene SIDE: 178 - jei tror det hadde vrt hensigtsmssi, ikke bare for mei, men ossaa for dei og for ham, om du ikke hadde gjort det. Jei sto jo derinne i Grand og vejet i haannen det breve dit til Erik og Fredrik og Kahrs og stak det alt i lommen for aa konfiskere det - men saa tnkte jei: anej, saa tosket er hun ikke naar det kommer til stykke! Saa var du det allikevel. Jei ville heller set dei forsvinne som cocotte i Paris enn saan aa se dei havne som du har gjort. For da ville jei blit gaaende der me et haap om aa se dei dukke op igjen - det gjr jei ikke naa. Ialfall hvis der var noe sant i det breve du sente mei herfra. Hvis det ikke bare var et jebliks stemning, saa haaper jei det ikke mer - og det er svrt trist. Og saa faar du ha tak for alt da Vera, tiltrods for den domme enden som det tok - adj! Hans Jger. Jei lgger breve sammen, forsejler det og skriver uten- paa - og lner mei saa tom og rar tilbake paa stolen og sier til frken Hellgren: - Si mei oprikti: Dere som bor her, hva tnker dere egentli om at jei saan kommer rejsende ned her for aa beske disse menskene som i den grad ikke vil vite noe a mei, at de reiser bort for aa slippe aa se mei? - For det frste, svarer hun - syns vi jo det er un- derli a Dem at Di har giddet rejse herned, naar Di visste hvordan sakerne sto. Men dernst syns vi nok ossaa det var fejgt af Bjrcks aa reise. - Fejgt er for mei ikke ore - jei syns det er tosset. De tingene jei hadde aa snakke me dem om, var af fuldt saa stor interesse for dem som for mei - derfor trodde jei de ville bli og ta imot mei. - Ja men Ni vt ju at han er saa svartsjuk! - Det vt jei nok, men jei trodde det var henne som raadde . . . Strax efter kommer Brndum inn og meller at "Bal- dur" er isigte - om en hall time maa jei vre frdi! Og saa kommer de inn, de andre malerne og maler- inderne som bor der, og vrten lar stte frem vin og SIDE: 179 vi drikker et afskedsbger, og gaar saa ned til strannen allesammen. De to fiskerne som skal stte mei ombor staar frdie ve den hallt optrukne baat, jei stiger inn i forstavnen som staar tr; hele malerkolonien staar taus omkring og ser venli og deltagende paa mei - hvor de vt det allesammen! - Jaja, saa faar dere hilse de menneskene fra mei da! sier jei for aa si noe. - Det skal vi gjre! svarer Brndum venli - farvel! - Farvel! - jei lfter paa hatten og gaar agter i baaten og stter mei. Og saa tar fiskerne tk om baatens stevn, n paa hver side, hvblgen ruller hj inn over strannen - og i sugdrage da den trkker sei tilbake skyver de rask baaten ut, hopper ombor, og griper aarerne. Jei lfter igjen paa hatten til et siste farvel - og saa glier baaten i lange blte vuggebevgelser hen over den skinnende hvflate, ut paa det store blanke solbeskinnete hv. Koll og likegyldi, tom og lukket, bare me denne un- derli klamme, forstenete fornemmelse om hjerte sitter jei der paa toften og stirrer ut over hve mot dampskibe langt derborte . . . det blir strre litt efter litt, det nr- mer sei, men det er lissom ikke mei det skal hente - me mei kan der ikke ske noe mere i verden . . . . . . Naa blir hun altsaa igjen paa det lave flate lanne derinne bk mei, sier jei til mei sell - og du skal aldri se henne mer . . . Gud, hva kommer det mei ve . . . hvor er det mei like- gyldi. - Hvornaar mon denne forstenelse vil gaa over? spr jei saa, lissom hen i vejre. Men jei sker ikke efter noe svar - hva kommer det mei ve . . . - Og hvordan mon det vil bli bkefter? spr jei igjen. Men det kommer mei heller ikke ve, jei vt det ikke og det interesserer mei ikke, la det gaa som det kan, la komme hva der vil, mei kommer ingenting mere ve i ver- den . . . - og fiskerne lfter aarerne a vanne, og baaten sagt- ner sin fart og blir liggende stille og vente, bltt du- vende op og ned paa de lange glinsende underdnnin- SIDE: 180 ger - mens dampbaaten derborte voxer og voxer, intil den pludseli er like ve og kommer imot os som en vldi mrk ddbringende koloss. Det er formiddan efter - Filtvedt er passeret og vi skraar over fjoren inn mot Drbak. Paa for-dkke om styrbor staar jei lnet mot relingen og stirrer paa aasen derover paa den anden side a fjoren - : . . . Hsli ser den ut som den ligger der, mrk me brede skiddengule og gulbrune strimer paaskraa ned- over sei, i sykt gustengult solskin - og nede ve stran- nen kan jei saavitt skjelne det lille gule badehuse mot den gulbrune visnete lvskov bk . . . - Dr inne er det du har levet engang! mumler jei hallhjt til mei sell som for aa vkke mei. Men ikke en fiber rrer sei i mit hjerte, alt det jei har levet og flt er dtt og vissent som det gulbrune visnete lv derinne paa strannen - og trt venner jei mei bort og blir gaa- ende der paa for-dkke, op og ned . . . . . . Hva der skal bli a mei? - det vt jei ikke! . . . Kansje blir jei ntt til allikevel aa gjre det a me mei, for jei kan vist ingenting mer, jei fler jo ikke noe mere ve noe . . . Mon det var det hun haapet jei skulle gjre naar jei kom derned og fik se at hun var rejst for ikke engang aa faa se mei?! . . . Gid jei bare kunne la det vre - det er s'gu en for lompen maate aa bli slaat ihjel paa! Og hvem vet: kansje kan jei ennu smeltes op igjen ve aa grave mei ned i de gamle minderne . . . af og til ialfall kan det jo lykkes, enkelte jeblikke - som dengangen i fngsle da jei laa og graat . . . Fan, bare jei hadde noe aa leve af imens! saa jei kun- ne gaa der roli og vente paa de jeblikkene, og fange dem i flukten naar de kom! . . . Den der hadde sei en post! Men det er jei blaa for. Og gjre noe, skrive noe for aa tjene noen penge, det kan jei jo ikke saan som jei naa er . . . - Hva om jei tok ut noe a det jei har skrevet, noe ikke beslaglggelsesvrdi, og lot det trykke og forskte aa puffe paa mit navn for muliens aa tjene noen penge? - Ja, det er s'gu det eneste jei har aa gjre hvis jei SIDE: 181 ikke vil gi mei strax . . . jada - og saa faar vi se si- den . . . Saa tnker jei ikke paa noe mer, bare gaar der op og ned paa dkke og stirrer slvt hen for mei, uten aa vente paa noen ting, ikke paa at vi skal komme frem, ikke paa noe, jei bare er saa trt og likegla - og vi lgger til inne ve jernbanebryggen uten at tiden har gaat hver- ken fort eller langsomt . . . Da jei ennu har noen kroner igjen i lommen gaar jei op i Grand og faar mei en pjolter, og trffer der Knut sittende ve en lunch. Jei fortller ham resultate af rej- sen og han ryster paa hode a den mislykkede expedition, men sier saa: - Det er sant: jei har et brev til dei fra Skagen, det kom samme dag som du var rejst - men jei har des- vrre lagt det fra mei nede paa kontore. Jei fller me ned paa kontore, faar breve, bryter det utenfor dren, og lser det mens jei gaar ned a trap- pene. Det er skrevet like fr jei rejste derned, og inne- holler bare de faa or: "Hvorfor i alverden kan du ikke skrive et or da? jei gaar her og venter hver eneste dag - jei vil vite hvor- dan du har det. Gjr det naa fort!" Roli og koll stikker jei breve i lommen. - Jasaa da Vera! sier jei for mei sell og diller trt opover gaten igjen - stakkars dei som maatte gaa der og vente og vente paa aa hre noe fra mei! det var rikti synn paa dei! . . . Jei gaar opom Gaarder og finner ham hjemme. Han springer gla op og imot mei, men stanser foran mei me bekymret ansikt da han ser hvordan jei ser ut. - Hvordan gik det? spr han lavt. - Hun var rejst. Mere blir der ikke sagt; vi stter os tause ned, og han blir sittende og se paa mei me bekymrete jne. - Hva tnker du aa gjre naa? spr han tilslut og ryster paa hode. - Jei? . . . jei vt ikke . . . forelbi ingenting - jei er d som en sill, har vrt det hele tiden siden . . . Gud vt om jei klarer mei over dette - jei tror det knapt . . . SIDE: 182 Han sitter der og ser mei saa sorgfuldt inn i ansikte, at jei kan ikke andet enn nske, at gid jei flte noe for ham igjen . . . Gud vt hvorfor han er gla i mei! Fr flte jei ingenting for ham, fordi hun fyldte mit hjerte helt saa der ikke ble plass for noe andet - og nu fler jei ingenting for ham fordi mit hjerte er ddd bort . . . Jo, jei er riktig n man skulle bry sei om! . . . Om litt sier han: - Jei har heller ikke hat det videre hyggeli i disse dagene - : ingen penge har jei hat, tre dage paa rad fik jei ingen midda . . . men, saa har jei til gjengjll sittet herhjemme og faat gjort noe imens! jei er blit ns- ten frdi me den historien om Sonja - gidder du hre den! - Ja. Han lser den og jei syns den er go - og saa faar jei en id: jei foreslaar ham aa gi den ut nu til jul sam- men me et kapitel a min bog - kansje kan vi tjene noen penger paa det? - Ja d og pine! sier han gla - det vil jei svrt gjerne. - Ja, sier jei - forlgger faar vi vel ikke; de for- dmte boghandlerne tr vist ikke ha noe me mei aa gj- re. Men, vi kan jo forske allikevel - i ndsfall faar vi trykke bogen paa kredit hos Knudsen. Og tjener vi saa noen sous, saa syns jei vi skulle rejse til Paris og nedstte os der som korrespondenter. Du skriver jo for- frdeli fort alleslags smaating, naar du frst gidder, og stof mangler det ikke paa dernede. Og jei? - hvem vt: kansje kan jei ennu engang leve op igjen dernede . . . det er ialfall et forsk vrt. - Ja! sier Gaarder straalende - dd og kline! Pa- ris - did er det jo vi maa! dr er det jo vi hrer hjemme! Efterat vi saa har spist midda sammen, fller han mei ut og ser paa vrelser, og tilslut finner vi et sted langt nede i Kirkegaten hvor de vil ha mei. Rigtinok fordi de ikke kjenner mei, og tror det er en pn Jger og ikke den fle Hans Jger; men jei flytter da strax inn me min kuffert og har altsaa i alfall forelbi et sted aa vre . . . SIDE: 183 Noen dage senere. Jei sitter om formiddan paa Grand me en pjolter, slv og slap som sdvanli, aarker ikke se i en avis engang, bare glaner likegyldi omkring, paa de andre som sitter der, paa opvarterne, paa dem som kommer og gaar . . . - Det enner vist me at jei blir idiot, sier jei tilslut til mei sell . . . hvis jei ikke forinnen sulter ihjel da . . . det er jo noksaa vanskeli me mt alt . . . Mrkeli hvor pjolteren kommer lettere enn mten, skjnt den er dyrere . . . mt vil folk saa ndi gi en penge til - og snart en- ner jei vel som Doffen me ikke aa kunne slaa kro- nen . . . Opvarteren kommer og leverer mei et brev, og da jei ser det er fra henne fles det et jeblik som om noe vil til aa rre paa sei inni mei - men det blir ikke til noe. Likegyldi bryter jei breve og lser slvt nedover - : "Aanejda, slet ikke "adj og tak for alt"! Du maa ikke tro at jei har tnkt ikke aa snakke me dei mer. Men jei vil ikke la mei snakke me a dei, naar jei skriver og sier du ikke skal komme herned, og du saa ikke engang svarer men pludseli kommer. Her har jei det gott og kan male - og saa skulle jei ha den uhyggen aa ha dei og Waldemar gaaenes saan som jei har set fr - nej tak! Waldemar har bannet paa at han ikke ville vre i sam- me hus som du, og ikke snakke et or me dei, saa det hadde blit en hyggeli tid - aa nej tak! Naar jei sier at jei ikke vil snakke me dei paa Ska- gen, saa snakker jei heller ikke me dei paa Skagen. Stakkar dei som har mistet alt haap om mei naa da! - Jei tnker at blir der ikke noe a mei, saa er det vel fordi jei ikke stak dypere; og det hadde vist ikke blit SIDE: 184 noe bedre a mei om jei hadde vrt sammen me dei, hvis jei er saa usellstndi at jei ikke kan klare mei paa egen haann. Saa du behver ikke ganske aa "opgi" mei. Det var en liten hoven, motbydeli lap som du lot ligge her til mei. - Gud vt hva du mener me breve til Fredrik og Erik og Kahrs! det kan da vel ikke komme dei ve, hva jei skriver til dem - for om dei var det iallefall ikke. Saa! - altsaa adj saa lnge! - om en 8 dages tid kommer jei til Christiania for aa se til barna mine og ordne noe me dem, og da kan vi jo skjlle hverandre huden full hvis vi har lyst. - " Me et skuldertrk lgger jei breve i konvoluten igjen og putter det i lommen - : Jei skal vist ikke skjlle henne ut fordi hun har det gott og kan male paa Ska- gen, og ikke bryr sei mere om mei! . . . Kom du Vera! - hvis det ikke bare er et paafunn, men det er det vel, for det ligner dei - kom du om otte dage og se til barna dine, og snak i forbigaaende me mei som du sier du vil; og kan du me det bringe mei til aa fle noen- ting igjen, saa skal det ikke vre mei imot . . . Men, aanej det lykkes nok ikke! jei lngter jo ikke mere efter henne engang . . . jei nsker ingen ting mere i verden . . . Om litt kommer jei til aa tnke paa de brevene jei skrev og ba henne om - dem nvner hun altsaa ikke me et or. Aanej, hun vil vel ikke gi mei dem . . . det er mei forresten likegyldi - men hun kunne gjerne ha sagt at hun ikke ville . . . SIDE: 185 Fjorten dage senere. Det er i begynnelsen af November. Jei er som sd- vanli kommet op a sengen ve toll-tiden og tar hat og stok for aa gaa min vanlie tur opover gaten og inom Grand for aa se efter en pjolter - da jei me t stanser ve aa mrke at idag er jei lissom lysere stemt. Ute er det solskins vejr - er det kanskje bare det? Ja, i allefall er det lissom jei begynner aa fle noe igjen; forstenelsen er lissom lsnet . . . Jei blir staaende og se op i den blaa luft over de lave hustke paa den andre siden a gaten . . . - Hvem vt: kansje det ennu kan lysne for mei, saa jei kan begynne aa gjre noe igjen - min bog! og pludseli faar jei en volsom trang til aa faa gjort den frdi; til aa faa hylt denne forfrdelie smerte fra mei - og jei fler det som at jei kan. Bloe har plud- seli tat fart gjennem aarerne - og jei stter mei ned i sofan og nyder dette at forstenelsen er hvet . . . Saa kommer jei til aa huske paa, at til slutten af min bog maa jei ha de brevene jei har bett henne om - jei faar altsaa be henne om dem igjen! Og jei tar hat og frak af igjen og stter mei bort til bore foran vindue og skriver: "Vera! aa senn de brevene jei ba dei om? gjr det vil du? Ikke vr vonn paa mei og si du ikke vil - ved gud at du har ingen grunn til aa vre vonn paa mei! Jei ser nok a breve dit at du er det; men det skriver sei jo atter fra en a disse kjedsommelie misforstaaelser som altid kommer, naar man skriver istedenfor aa snakke. Det var jo for aa undgaa flere af den slags at jei hadde svoret paa ikke aa skrive; men da jei saa kom derned, SIDE: 186 og du var rejst din vej uten aa ville snakke me mei, saa kunne jei naturlivis ikke la det vre, jei skrev allikevel - og det har hvnet sei strax: "Det var en liten hoven motbydeli lap jei lot ligge igjen til dei dernede" skriver du. - "Hoven"? - nej nej nej, jei skriver nok aldri mere, det er da ganske sikkert! Hr naa her: Du skriver til mei, at naa har du kastet dei paa hode inn i noe nyt: "du vil se rigti aa bli lnket fast til Wal- demar me legeme og sjl . . . du sitter og hrer efter hva han sier; de invenninger du kunne ha aa gjre kommer du ikke me . . . hva han maler studerer du saa lnge paa til du syns det er udmrket . . . hvor han gaar, hele dagen igjennem, der fller du i hlene paa ham som en tro hunn, overalt! - og vil vil vil ikke tnke paa an- det enn paa ham osv. osv." Kort sagt: det du nu arbej- der paa, er aa faa dei sell til aa voxe ned til ham - ned til balle-de-plomb-mannen! . . . det er aa faa dei sell til aa visne sammen igjen, naa som du netop sto i be- grep me aa springe helt ut, folle dei ut i hele din rike ejendommelihet! Et sligt sellmords-forsk var det du tilbragte din tid me - ikke sant; saa skrev du til mei? Vel: et saant sellmords-forsk trodde jei ville kunne lykkes, naar det dreves alvorli og ihrdi - ialfall naar det var dei som drev det. Og hva andet - maa jei sprre dei om det - hva andet kunne jei da svare dei, jei som beundrer dei saa meget som jei idethele taget kan beundre et menneske, jei som anser dei for det be- tydeligste menneske vi fortiden har her i lanne; jei som trodde at en stor fremtid laa foran dei - hva andet kunne jei svare, naar jei hrte at du ville begaa dette sellmord, enn at gid det hadde tat en hvilken somhelst anden venning me dei, bare ikke denne! Det var jo det eneste som ville kunne klare aa delgge dei - hva an- det skulle jei altsaa kunne svare?! Og saa later du som om jei hadde sagt, at fordi du naa ikke mere er sammen me mei, derfor kommer du til aa gaa i hundene! Aanejda Vera, sligt vrvl har jei nok aldri skrevet. Du kan s'gu nok greje dei alene, hvor du vil, og sammen me hvem du vil - hvis du bare ikke sell SIDE: 187 beslutter dei til, at naa vil du ikke bli til noe! naa vil du bare gjre dei til et mh af en anden. Men fore- stter du dei frst noe sligt, saa tror jei dei s'gu istann til aa greje sell det. Det var meningen me breve mit, og det hadde alt- saa ingenting me "hovenhed" aa bestille. Det var et brev skrevet i dyp sorg over at du ikke kunne nje dei me aa dde mei, men absolut ville dde dei sell ossaa - og min sorg var dypere jo hjere jei sat dei. Aanej, du har nok ingen grunn til aa beskylle mei for aa ha vrt hoven og motbydeli likeoverfor dei - der er ikke mere enn t menneske det aldri har falt mei inn over- for, og det er dei. At du ikke er gla i mei mer, det har jo sine goe grun- ne, det er jo saa let aa forstaa - sell om jei naturli- vis gjerne hadde villet at du skulle sagt mei det liketil, istedenfor aa la mei faa vite det paa den fle kall-kvl- nings-maneren din, som drpte og sluknet alting inni mei, og pludseli kastet mei tilbake i den ddninge-til- stann jei var i fr jei mtte dei. Men fordi om du ikke er gla i mei mer, derfor behver du da ikke aa vre vonn paa mei atpaa - ved gud, at du har ingen grunn til det. Saa! - naa har jei altsaa igjen skrevet et brev til dei, skjnt jei hadde svoret paa ikke aa gjre det. Maatte der naa bare ikke komme nye misforstaaelser ut a det igjen! for naa aarker jei ikke aa skrive flere; jei har jo ikke noe mer aa si dei, naa som du ikke er gla i mei mere, og mit hjerte er dd bort. - Adj Vera! - det er rart, men jei har det paa flelsen at vi to kommer ikke til aa se hverandre igjen mer - hvor ville jei nske at vi ialfall hadde skiltes paa en anden maate enn gjennem disse kalle vonne fle bre- vene!" Dagen efter, fr hun altsaa ennu har faat dette breve, faar jei et nyt et fra henne: Skagen. Jei er syk og daarli saa jei kan ingenting - kan hel- ler ikke komme til Christiania fr jei blir frisk. Men vil SIDE: 188 du da virkeli ikke skrive et eneste or til mei? - hvis du har noen id om hva du tnker aa gjre me dei sell i fremtiden, saa herregud skriv og fortl mei det. Det er stykt a dei saan som du har vrt mot mei i det siste. - Jei holler paa aa skrive noe - vil du jei skal senne dei det? - forresten gaar det smaat, for jei er saa syk. Skriv i allefall om du bryr dei pokkeren i mei mer, for saa vt jei da litt. Vera. Slap og d sitter jei der ve min pjolter inne paa Grand og lser dette - for det lysglimte igaar forsvant strax igjen - og me et bittert smil putter jei breve i lommen: - Ja Vera, det er rikti stykt a mei, saan som jei har vrt mot dei paa det siste!!! SIDE: 189 En maaned senere. (8de Dcember 88) Jei har drukket en afskedspjolter i Grand - klokken 8 skal jei vandre i fngsel igjen for aa utsone den mulkt paa 400 kroner som jei ble idmt sammen me arresten, og som jei selvflgeli ikke kan betale. Det er fjorten da- ges vann-og-br, to "mellem-dage", det gjr sexten - saa kommer jei akkurat ut julaften. Gaarder fller mei bort til fngsle. Da vi skilles ute i fngselsgaaren, sier han: - Ja, det har altsaa gaat skitt me bogen vor; men Omtvedt skal jo gjre op me os fr jul, og noe maa der vel for pokker bli tilovers, saavitt at vi faar noen skillinger til aa more os for i jula. Julaften klokken otte mter jei altsaa her me penge, og saa skal vi da ialfall spise og drikke gott den dagen! - Adj. Alene vandrer jei inn under sukkenes bro, og op trap- pen og ringer paa. Vagten lukker mei inn og jei gaar ovenpaa i den store skumle cellehallen, blir skrevet inn, og faar mei anvist en celle. Undervagtmesteren som fl- ler mei derinn, stryker af en fyrstikke og tnner gas- blusse - cellen er absolut tom. - Imaaren skal her bli sat inn et bor og en stol, sier han - Di har jo ingen bruk for det iaften. Egentli skul- le jo gassen slukkes naa me det samme - Di vt vi slukker klokken 8 - ; men den faar Di altsaa faa be- holle et kvarters tid, saa Di kan faa red op og lagt Dem - gonat! Dren smekkes i, og jei staar der alene igjen mellem de fire nkne murvggene. En volsom uhygge griper mei. Jei lfter kjen ned fra hjrnehyllen deroppe, spnner den tvrsover cellen og rejer op - og blir saa sittende der paa den opredde SIDE: 190 kjen, mitt i den tomme cellen, og stirre paa de nkne vggene, me det lille gitterfnstre tittende sort ned paa mei. Og en umaadeli tyngsel faller over mei: - Denne nkne tomhet omkring mei - det er mit liv! . . . mit liv som det var fr jei mtte henne, mit liv som det er blit naa da hun er borte! - mit liv som det skal ble ve aa vre utover, fremover, altid, bestandi, saa langt jei kan jne, intil jei pludseli en dag slukner og blir borte og forsvinner i evi tomhet . . . Mere og mere snrer mit hjerte sei sammen - hu, hvor jei fryser paa sjlen! Og pludseli skriker det op inni mei - : Har jei da ingen anden utvej? Maa jei bare vandre frysende afsted mot dden? Gives der ikke noe andet, ingen redning paa noen kant? . . . Er jei da ikke et levende menneske me varmt, bankende hjerte - aa red mei! frels mei! - og jei stirrer i rdsel omkring paa de nkne kolle murene. Saa slukkes gassen, og jei sitter me t i blg mrke. Men tomheten er blet tilbake i mrke - den viger ikke! Den er her overalt, den regjerer herinne; jei har den inni mei, jei har den utenom mei; jei aanner den inn og ut, den er det milieu hvori jei lever og skal leve bestandi - aa mit liv! mit liv! . . . Og pludseli kommer det mei for som om kjen jei sit- ter paa, me sit uldne teppe, er slngt herinn som en han - de har slngt den herinn mitt i denne stenkolle tomhet for aa minne mei om den blte lunhet dr, hvor mennesker frdeles imellem hverandre me varme ban- kende hjerter, og spinner hverandre inn i usynlie spinn af varme kjrlie tanker . . . - og jei rejser mei syk fra kjen: Ta den bort! jei vil ikke ha den! - og gjennem mrke famler jei mei bort i kroken under gitterfnstre, tar slobrokken ut a pldremmen og trkker den paa - og lgger mei saa ned paa bare gulve, me hode paa haannkofferten. Dr blir jei liggende og stirre me rdsel inn i denne nkne forfrdelie tomhet som skal vre mit liv - og fatter ikke at det kan bres . . . - Aa, om jei kunne graate . . . og skrike . . . og ren- ne pannen mot muren i vill fortvilelse - det ville gi lise! SIDE: 191 - Men der er ingen lise for denne stenkolle jammer . . . ikke graat, ikke skrik, ikke or, ikke uttryk ejer den - en d stivnet rdsel uten haap . . . Jei tnker paa henne - : "hun har dett gott og kan male, paa Skagen" . . . Og pludseli ser jei henne for mei dernede, sittende paa en feltstol ve strannen, hallt skjult bk sit straffeli. Roli velvre er utbrett over hennes an- sigt, et tilfreds smil hviler om hennes munn, mens hun fller me jnene penselens strk henover lrrete. Et je- blik titter hun ut over lrredets ramme, bort paa det hun maler, opmrksomt, interesseret - stter saa igjen pen- selen paa, og fller den me det tilfredse smil om mun- nen, hode litt paa skakke, lissom kjrtegnende det hun gjr . . . Og mei er det som om alt det jei har levet me dette menneske er lutter drm og inbilning - vi har aldri kjent hverandre, hun vt ikke engang af at jei er til! . . . Saa blir hun borte, og jei stirrer atter forstenet ut i den tomme nkne rdsel som skal vre mit liv . . . Men saa staar jei igjen paa fortoue oppi Rosenkrantz- gaten, en koll stjerneklar aften, og stirrer mot sen der- nede for ennen a gaten, mens lille Gaarder staar lnet op mot husvggen der tt ve mei og hulker og hulker i fortvilet krampegraat - hun har git ham afsked idag, hun som han elsker . . . Naa svinger de inn i Grand dernede de andre; de mrket ikke noe og gik videre, mens jei stanset op her og ble hos ham, lissom til trst . . . naa er de borte! . . . Hvor aftnen er koll og stille - gud saa han hulker! . . . Jei vet hva det er, det forfrdelie som han lider - jei har litt det sell. Som en drpende frostnat har det faret hen over min sjl og frosset ihjel hver minste spire til liv, og gjort mit hjerte golt for bestandi. Hva kommer han mei ve denne mannen som staar her! . . . forresten er han jo bare 22 aar; han kommer nok over det . . . Gud saa han hulker - han tror jo ikke det gaar over, det fles som det maa vare evi - aah, jei vt det nok: det er det som er rdselen . . . Og jei tnker paa henne som han er gla i, Veras ss- ter - : hun likte ham gott, likte aa vre sammen me ham, og han forlangte ikke mere. Men det kunne han SIDE: 192 ikke vre foruten - altsaa kunne hun gjre ham ont! altsaa maatte hun gjre ham ont - hun er ikke for in- genting Veras sster . . . Naa, hva kommer det hele mei ve . . . Og jei staar der koll og klar og stirrer mot sen der- nede i den kolle klare alten, me tomt frossent hjerte - Vera, hvorfor har du lagt mit hjerte de . . . Saa er det borte igjen, sen og Gaarder og det hele - og atter er det mit eget dds-tomme liv jei ligger og stirrer inn i. Det kan, det kan ikke bres, min sjl krym- per sei i kval - hva har jei da gjort at jei skal lide den- ne forfrdelie skjbne! . . . Pludseli dukker noe blegt frem i mrke - : En ung kvinnes bleke forstyrrete ansikt, stivnet i rdsel, stirrer tomt og fortabt ut i den tomme endelse nat . . .? - Edith! ulykkelie, vidunderlie Edith - stdt ut i denne rdsel du ossaa? . . . du?! . . . Himmel, at du ikke faller ned over Vandalerne! Og mens jei stirrer paa det bleke rdsels-stivnete an- sikt, svinner min egen skjbne inn til intet imot hennes, og mit hjerte smelter i ynk og afmgti harm: - Jei? la gaa! mit liv var jo ikke noen gjenstann mere. Men hun! dette mestervrk fra naturens haann - hennes liv forspilles herute i denne rdsomme tom- het! . . . himmelraabende, skamlse, ufattelie ulykke! Og himlen faller ikke ned?! . . . Edith! tilbedelsesvr- die Edith! . . . Stolt sad dit fine lille hode paa din slanke zarte kropp me de smekkre smidie lemmer - stolt sad det deroppe det fine lille hode og spejdet saa kjkt ut i den vide verden. Men derinne i dit dejlie legeme, bk din onge hud, der banket dit blo gjennem aarerne, i stille frydfull for- ventning om det vidunderlie som nu skulle komme. Aapent laa live foran dei - et dejli solskinslann i som- merpragt; lette luftninger bares dei imte, fyldte me en st hemmelihetsfull duft som lokket og kalte dei - og let og gla svvet du derinn, halvt barn ennu, baaret paa dine tusinde lngsler - inn i forjttelsens lann . . . Stort, stort! maatte det vre syntes du, det vidunder- lie som ventet dei. Men du mtte ingen. Jo! n mtte du, og han tilba SIDE: 193 dei, men vovet ikke aa elske dei. Og saa ble du alene. Alene me dine rike sanser mitt i det mylrene liv, van- smgtende efter aa fle et hjerte banke mot dit. Men ingen vovet aa lfte sine nsker til din onge dejlihet - og fortvilet slngte du dei hen til den frste den beste . . . Edith! ble du mindre tilbedelsesvrdi for det? . . . hadde du vrt du om du ikke hadde maattet, maattet kjenne et andet hjerte banke mot dit? - nej! nej! i al evihet nej! Men det ble tomt omkring dei, og de stdte dei ut. Dei, naturens herlie nestervrk stdte de ut for aa la dei vansmgte herute i denne forfrdelie tomhet . . . for- tapt er du - fortapt fortapt mitt i din frste ungdoms gry, fr du ennu fik begynne aa leve! . . . og himlen fal- ler ikke ned over de elendie! - skamlse, ufattelie, him- melraabende ulykke! . . . Og her ligger jei usle kryp og krymper mei under min lille usle skjbne! Tr paa mei Edith! tr mei ihjel som en orm! - for jei kan ikke rejse mei i vlde og rive himlen ned over de elendie! - tr mei ihjel, mei som ikke ejer andet enn mit usle afmgtie hd - tr mei ihjel! . . . Men tomt og fortapt stirrer Ediths bleke forstenete ansikt ut i den tomme, endelse nat . . . Tr mei ihjel? - hvem gidder tr ihjel et afmgti kryp! - aah! hva er jei til for, naar jei ikke kan knuse dem alle! Og mit hds afmagt brnner igjennem min hjerne som en gloende tilintetgjrende skam som ikke kan over- leves, og jei skjuler mit ansikt i mine hnder som for aa komme bort. Men jei slipper ikke vk; det bleke rd- selsstivnete ansikt er der! . . . det skal bli der bestandi . . . hvor skal jei venne mei hen - jei kan jo ikke hindre det, og jei taaler ikke aa se det . . . Og pludseli kroker jei mei helt sammen og gjr mei bitte liten, og kryper me bortvent ansikt henover gulve me mit usle afmgtie hd, og op i kjen, og begraver mit ansikt i puten - : Jei! hva er jei! - vidunderlie tilbe- delsesvrdie Edith! . . . SIDE: 194 Otte dage senere. (16de December). Jei ligger borti en krok af cellen inhyllet i min slo- brok, me hode paa haankofferten, hensunket i en slv ds, da pludseli slaaen skyves op utenfor, og jei skvt- ter op paa benene - jei taaler ikke at fngselsfolkene skal skjnne hvordan jei har det. Det er bestyreren som trr inn: - Vrsgo, her er kommet et brev til Dem, sier han, og rkker mei det. Jei tar breve og ser paa det, men kjenner ikke uten- paaskriften. Da bestyreren har spurt hvordan jei har det og noe saant, gaar han, og jei bryter breve og l- ser: Kjre Hans Jger! Jei ville saa forfrdeli gjerne skrive litt mer til Dem enn bare tak for bogen; men saa tnker jei paa den, og saa blir alting saa srgeli, ossaa ser jei hele tiden for mei da vi rejste hjem fra Paris langs kysten saa stille og tili, og Di sat ve siden a mei og sa Di ikke hadde noe mere aa skrive - Di sat vist bare og tnkte paa Vera og alt det vonne. Og jei hadde saan lyst til aa trste Dem og hjlpe Dem, men det kunne jei jo ikke - ossaa bare maatte jei gaa ned til Jacob og graate. Og naar jei har skrevet dette, saa tnker jei bare videre paa det, om og om igjen. Og hva ialverden skriver jei det for! Hans Jger bryr sei jo pokker om det - ossaa fler jei mei saa elendi og ser mei som et lite kryp me mit eget hode paa langt langt borte - men jei senner Dem det vist allikevel. Lili. SIDE: 195 Det fles som en blt haann lagt paa mit hode og et par blte deltagende jne i mine - Lili, kjre kjre Lili hvor Di er go imot mei! . . . og hvor jei altid har vrt forfrdeli gla i Dem . . . Aa om jei kunne faa sitte litt og snakke me Dem og se Dem inn i de kjrlie del- tagende jnene Deres! . . . - jei staar der mitt i cellen me breve i haannen og graater a taknemmelihet over at hun har tnkt paa mei. Saa stter jei mei ned ve bore og skriver til henne: "Kjre fru Lili! Tak for breve, og tak for at Di har tnkt paa mei af og til; der er ikke mange som gjr det naa, og snart blir det vel ingen mer. For flere og umuliere mann enn mei gaar der ikke omkring naafortiden - og udueliere og udueliere blir jei til al god gjerning for hver dag som gaar. Og ingenting tar jei mei til. Jei har en mngde aa skrive naa, en hel stor tyk bog, paa to bind minst - men jei gjr ikke noe paa den. Femte- eller sjette-parten a den skrev jei for over tre maanter siden, i lpe af en tre fire ukers tid - det var da jei sat nede i arrest-cel- len, og hun kom og beskte mei anden hver dag og sa til mei og skrev til mei og fik mei til aa tro at hun var gla i mei. Vont hadde jei det den tiden, det skal gud vite - : vont naar hun var der, fordi der altid maatte vre en tredjemann tilstede; og vont ossaa naar hun ikke var der, fordi jei trstet og lngtet saa rdselsfuldt ef- ter henne. Men allikevel, arbejde kunne jei - : hun kom der jo! jei fik se henne, og ta henne i haannen, og snak- ke me henne, og hre hennes stemme, i en time eller to hver anden dag; og jei trodde jo at hun elsket mei - og jei visste jo, at ngang kom jei jo ut igjen. - Jo, jei kunne arbejde i den tiden. Og af og til naar jei sat der og skrev, enten til henne eller om henne, saa kunne jei pludseli lfte ansikte fra papire og se mei saa skjl- vende gla omkring i den lille hvittede murcellen, og syns den var det hyggeliste rum jei hadde bodd i - : jei fl- te det som var hun tilstede overalt derinne, i luften om- kring mei, som aannet jei henne inn for hvert aannedrag jei tok - og som fulgte hun min tanke hele tiden. SIDE: 196 Men da saa det hele rk til helvede den siste gangen, saa la jei jo pennen vk, og har ikke rrt ve den si- den - for jei kan jo ikke skrive mer efter det; jei hus- ker ingenting mer a det hele. Ikke fordi jei er for ner- vs og fortvilet! Nejda, fortvilelsen ddde, den frs bort ve den maaten det ble forbi paa. Saa jei er ikke fortvi- let naa mer, jei lnges knapt efter henne, aarker ikke det engang; jei bare gaar her slv og koll omkring, og saa tom i hjernen, ossaa saa trt og kj og lej - aah! saa ddsens kj og lej a det hele at jei aarker ikke i det hele tat aa komme i noen slags stemning, og slet ikke aa stte mei tilbake i de stemninger jei ville skrive - og altsaa kan jei heller ikke finne igjen de tingene som i sin tid virkeli sat mei i de stemningerne - og hvordan skal jei da kunne skrive! Sell her i fngsle, inni denne lille skiddengule vann-og-br-cellen hvor dagen faller syk ned til mei gjennem det lille sorte gitterfnstre hjt der- oppe paa vggen, og hvor jei tilbringer dag efter dag, dag efter dag, mutters alene uten aa faa snakke me et menneske, og uten aa faa ta imot mere enn t brev i hele den tiden jei sitter her - det var Deres jei tok imot denne gangen - sell hr aarker jei ikke aa tnke mei inn igjen i de rare stemningerne fra isommer. Jei bare ligger her hele dagen borti en a de mrke krokene nede under gitterfnstre, me hode paa haannkofferten min, og sover og dser bort tiden og tnker paa ingen ingen ting hele dagen igjennem. Og om natten likedan, bare det at da faar jei laaset ned kjen min a den gule hjr- nehyllen borte ve dren, og spnner den tvrsover cel- len, og ligger og dser bort tiden i den istedenfor paa gulve. - Og jei som hadde haapet paa ensomheten i fngsle! - hvis det holler ve saan naar jei kommer ut ossaa, saa er jei jo frdi. - Naa, det kan jo paa en maate vre det samme; mei venter saa allikevel ingen- ting mere i verden. Men allikevel, jei skulle hat lyst aa faat gjort den bogen. For det frste fordi jei tror den ville blit svrt go, og dernst fordi den ville tvunget Bjrck og Vera til aa skrive hver sin bog om denne siste sommeren - for ingen kan finne sei tilfreds me aa bli vist frem for offentliheten, st bare fra n side, ialfall ikke naar den ne siden ikke er den man sell ser sei SIDE: 197 fra. Og de tre bkerne, me tre mennesker i, git baade slik som hver a dem ser sei sell, og slik som hver af dem ser de andre - de tre bkerne hadde jo tilsammen blit et literaturvrk som man skulle ha let efter maken til hele verden runt. - Naa, min blir der vist ikke noe a, og saa skriver heller ikke de to andre den bogen, om jei kjenner dem ret; de tr ikke naar det kommer til styk- ke. Og det er noksaa synn. Specielt Veras bog om den somren ville jei git, jei vet ikke hva, for aa faa lst. Men jei vt det nok: den kommer aldri, hvis ikke min kommer og tvinger den frem - derfor er det lejt, om jei naa skal vre frdi. - Hvorfor skriver jei dette til Dem? - Ajo, fordi jei ble saa gla her jei sat, over at Di virkeli hadde tnkt litt paa mei - og saa fik jei saan lyst til aa snakke litt me Dem nedover et stykke papir. Kan Di huske den frste gangen vi var sammen? ombor i kutteren? Bjrck og Vera sat oppaa dkke i mrke, og vi nedenunder i kahytten me lampen tnt - og ute i forlugaren kogte Gulliksen kaffe til os. Jei rullet noen cigaretter til Dem, og sat og tore nsten ikke snakke til Dem, for jei flte hvor forut intat Di var imot mei - aah saa lej jei var over det! - Og siden, om dagen, da Di var ssyk, og jei sto der i kockpitten og hjalp Dem over til luvart hver- gang vi gik bout, og stttet Dem saa gott jei kunne mens Di laa der - hvor jei nsket dengangen at jei kunne tat paa mei den smule sjsyke, og Di kunne sittet der frisk og gla og set paa sejlsen. - Og i Paris, i rue Bayen, da jei banket paa dren til atelieret og Di kom og lukket op, og jei saa paa Deres ansikt at jei var vel- kommen! - Og saa tilslut den siste tiden dernede da jei hadet alle mennesker i Paris undtagen Dem - hvor Di altid lyste op naar Di viste Dem! - tak for de gan- gene jei har vrt sammen me Dem. - Og synes Di saa det er rart jei fik lyst til aa snakke litt me Dem naa, naar Di hadde skrevet til mei? Men naa har jei nok snakket lovli meget, det kommer af at jei er saa alene her; naar jei da frst begynner, saa holler jei aldri op igjen - men det gjr ikke noe? vel? - Adj da! og en gang til tak for breve. Naa da jei lser igjennem det jei har skrevet, ser jei, SIDE: 198 at af et sted lnger oppe kan det se ut som om jei be- klager mei over Vera eller bebrejder henne noe. Saan maa Di ikke forstaa det. Der er ingen jei fler strre taknemmelihet mot enn mot henne. Om jei hadde henne her, jei ville jo bare si til henne - : "Tak Vera! tak for at du har bragt mei til aa skjlve, skjlve nat og dag like til min sjls inderste, i fire lange inholdsfulle maanter! - tak for alle de rdsler du har lat mei gjen- nemleve i den tiden, og for de enkelte lykkelie stunner innimellem, de lykkeliste i mit liv! - tak! tak for det altsammen, tak for at jei denne eneste gang i mit liv har levet!" - Di ser jei har ikke noe aa bebrejde henne. Hva hun ga mei var jo uendeli meget mere enn jei had- de ventet, jei som alt lnge hadde anset mei for en d mann, jei som gik der alene min ensomme vej, kom in- gensteds fra, skulle ingensteds hen, bare gik der og frs - og saa en dag kom hun kjrende forbi og tok mei op til sei og varmet mei ve sit hjerte; intil hun pludseli puffet mei ut igjen. Og naa gaar jei her igjen alene, kom- mer ingensteds fra og skal ingensteds hen, men har et minde me mei paa vejen til aa beskjftie mei me - hvis jei bare kan faa kaldt det frem igjen. Ja hvis jei bare det kan! - jei vil forske paa det endda engang naar jei kommer ut, men det gaar vel ikke. Da jei var fri, haa- pet jei paa ensomheten i fngsle - naa, da jei sitter her, tror jei det skal gaa bedre naar jei blir fri igjen - gud vt hvordan det vil gaa. - Adj da igjen fru Lili! - tnker ikke Di paa aa skrive noe? hvor gjerne jei ville lse noe a Dem om Dem, jei som kjenner Dem saa lite. - Hils Jacob! Deres Hans Jger. SIDE: 199 Julaften 1888. - Vera er kommen til byn! er det frste Gaarder sier til mei, da jei julaften klokken otte syk og slv kom- mer vaklende ut under sukkenes bro og mter ham ute i den mrke fngselsgaaren. Mit hjerte snrer sei pinli sammen og knerne har ont for aa bre mei. - De kom i formidda, hun og Bjrck, forstter han - og i aften kl. 11 er vi buden sammen me dem op til Kahrs . . . det er henne som har bett om det . . . En forfrdeli uro griper mei, men jei fler at jei blir gla allikevel ve aa skulle faa se henne. - Men penge har vi ikke faat! sier han og ryster paa hode - og ikke opgjr heller. Vi kan frst faa det efter nytaar. - Det var da som fan! svarer jei nervst; men saa lgger han trstende til: - Imidlertid har jei faat bestilt aftensmat og kaffe og brnnevin paa kredit hos fru Fecht inni pianov- relse i samfunne, og der kan vi altsaa vre til klok- ken 11. - Gusjelov, det var da endda bra! sier jei sagte, og vi skynner os afsted - - - Klokken er litt over elve. Kahrs's konfortable vrelse er prgti oplyst me to store lamper og mange stearin- lys. I makelie lnestoler sitter Kahrs og Gaarder og snakker sammen, og i sofan sitter jei, taus og alene, og stirrer angest hen for mei me klappende hjerte: Naa da jei vt at jei skal faa se henne igjen, fler jei det: ennu elsker jei henne som fr! . . . Gud om hun nu ikke kom . . . om hun bare har villet skaffe mei den- ne rdsomme spnning - det kunne ligne henne . . . SIDE: 200 Pludseli hres en kort liten banking paa dren ute i sovevrelse, den lukkes fort op - og fr jei ennu har faat rejst mei mere enn halt i sofan for aa hilse paa henne, stryker hun like forbi mei, uten aa se paa mei, og stter sei borte ve vindue - og blir sittende og se sei forvillet omkring me store sinte jne. Aldeles tilintetgjort er jei sunket tilbake i sofan igjen, og bare stirrer idiotisk bort paa henne - uten aa kunne mte hennes jne. Saa hjlper Kahrs henne a me yder- tje, og jei faar se hvordan hun ser ut: Vakker er hun blit! den klr henne vidunderli den fylde hun har faat naa som hun er blit ve barn - og her sitter jei som en fremmed for henne . . . Gud! saan var det altsaa vi skulle mtes igjen . . . Hun har sat sei ned igjen derborte ve vindue, og sit- ter igjen og ser sei om me de store forvillete jnene, mens hun svarer kort ja eller nej til de likegyldie ting som Kahrs og Gaarder sier til henne - saa banker det igjen paa dren derute, og Bjrck trr, efter aa ha tat a sei i sovevrelse, stiv og hjtideli inn, me hvitt ansikt. Stemningen blir absolutt glac. Vi laver i glassene, Vera flytter endeli bort til bore til os andre, og en passiar kommer i gang; men stem- ningen blir den samme. Og hele aftnen igjennem un- gaar Vera aa se paa mei, og baade hun og Bjrck hen- venner aldri ore til mei. Nervs og forpint sitter jei der og snakker ivri me om alt det de snakker om - : om den "Impressionisten" vi har git ut mens hun og Bjrck var paa Skagen . . . om politik . . . og om gud vet hva for andre likegyldie ting - og drikker imens tt for aa dmpe ned en rasende nervsitet, som har slaat sei paa hjerte. Endeli bryter vi op, og jei fler det som en uhyre lise da jei sammen me Gaarder trr ut a porten dernede, ut i dejli maaneskin paa sne - og i lange drag suger jei inn den friske natluft. Saa frst mrker jei at jei er temmeli beruset. Strax oppaa hjrne sier Gaarder gonatt, og jei skal netop til aa begi mei hjemover, da jei pludseli stanser op me volsomt sammensnret hjerte: - Nej! dette kan jei ikke holle ut - jei maa snak- SIDE: 201 ke me henne . . . Om ikke mere enn et par or . . . jei maa jo vite hvordan det er - om hun altsaa ikke vil snak- ke me mei mer, eller hva det er hun mener . . . Jei blir staaende og vente paa det mrke hjrne skraas overfor der hvor Kahrs bor. Strax efter kommer de ut a porten derover i maaneskinne og gaar roli opover Kristian-August. Me klappende hjerte staar jei der og betnker mei en stunn, men skynner mei saa efter dem. Da jei tar dem igjen omtrent ve mitten af Lekeplassen, har de netop truffet Ludvig Borgen som har slaat sei i flle me dem; men jei bryr mei ikke om det, bare hil- ser, og spr saa Vera, om jei kan faa tale et par or me henne. - Jada! - og vi gaar litt foran de andre. - Det er bare det jei vil sprre Dem om, sier jei stammende - for jei maa vite det: vil Di snakke me mei mer eller ikke? - Jo, det vil jei forfrdeli gjerne. - Ja, jei ossaa vil forfrdeli gjerne snakke me Dem! sier jei nervst; men saa vt jei ikke mer aa si, og da hun heller ikke sier noe, blir vi gaaende et stykke tause ve siden a hverandre. Men saa begynner jei aa snakke - noe gud vet hva, noe drukkent ulykkeli tj; og hun gaar og hrer paa og bare svarer af og til noe, som der ialfall ikke er noen trst i, for det glier mei virkningslst forbi. Tilslut er vi kommet langt op i Welhavensgade, og hun skal ta bort den lille gaten deroppe hvor de bor. Saa frst stan- ser jei og sier adj - og vandrer drukken og forpint og ulykkeli hjemover . . . To dage senere, 2den juledag, klokken to om natten, kommer Gaarder og jei igjen ut fra Kahrs i prgti maa- neskin paa sne, og klingende frost som sist - vi har tilbragt en samme slags aften. Utenfor porten ber jei go- nat me Gaarder og blir staaende og vente, forfrdeli beklemt om hjerte - : Jei maa snakke me henne innen jei gaar hjem, og faa spurt henne om det blir til noe me at vi skal snakke sammen, eller om hun har ombestemt sei - jei aarker ikke aa gaa her og vente! isr naa da jei har hrt at de skal rejse igjen strax de har faat ord- SIDE: 202 net me den utstilling af sine bilder som de vil faa istann . . . Om litt kommer de ut av porten og jei slaar flle me dem bortover gaten - hun gaar imellem os. - Si mei, sier jei til henne - blir dere i byen en tid? eller rejser dere strax igjen? Hun svarer ikke, men isteden trr han et skritt bk henne, bort til mei og stanser mei op, mens hun gaar fort videre. - Du Jger! sier han me en tr unaturli stemme, som dirrer af tilbaketrngt raseri - hva skal det betyde, at du saan gir dei til aa flle os hjem hver aften? - Jei agter slet ikke aa flle dere hjem, svarer jei kolt - jei agter aa flle dere bort dette kvartale, fordi jei har noe aa sprre Vera om - kansje jei ikke faar lov til det? - Ja, jei vil ikke forhindre henne fra aa snakke me dei, naar hun vil; men jei vil faa lov til aa gaa i fr hjem om aftnen! - Det tnker jei heller ikke aa forhindre dei i. Som sagt: innen vi naar hjrne derborte kan det vre afgjort, det jei har aa snakke me henne om. - Jamen jei gaar ikke et skritt videre sammen me dei! sier han inndt - stemmen skjlver af raseri. Hun er imens stoppet op en fire fem skritt foran os og staar paa fortoue i maaneskinne og ser forskrmt bort paa os. Jei senner et foragteli blik derbort og sier me et skuldertrk: - Nej, kansje hun ikke vil snakke me mei mer! - saa vt jei da altsaa det! - Jo! sier pludseli hun og kommer et par skritt nr- mere - jei vil snakke me Dem. Jei har netop talt me Kahrs om at vi skal faa laane hans vrelse iovermaa- ren. - Vel! det er alt hva jei ville vite. - Forresten, sier jei foragteli til ham - saa syns jei dette er idiotisk a dei. - Ja men jei syns altsaa ikke det er idiotisk, siden jei gjr det! svarer han me et forsk paa aa vre over- legen. - Nej, jei skjnner det! sier jei haansk - gonatt! SIDE: 203 Og jei gaar tvrsover gaten, over paa det mrke for- toue og vandrer langsomt hjemover, vammelt stemt ve at hun er blet i den grad gift - fy fan . . . Han skulle bare ha vovet noe sligt fr! - jo det hadde blit en dans! . . . Vera! Vera! saa vitt er det altsaa kommet me dei . . . Tongt og trist tilmode gaar jei hjemover i den kolle klare maaneskinsnat, og et bittert had stiger op i mei til denne kle fyren - : aah, det motbydelie f, som har delagt dette dejlie menneske! . . . Men naa skjnner jei altsaa hva det er hun vil snak- ke mei mei om - herregud! . . . Og hvordan mon det vil gaa? . . . SIDE: 204 Dagen efter. (3die juledag 88.) Det er ve middagstide. Jei sitter alene oppe paa Kahrs's vrelse, i lnesto- len ve siden a bore, og stirrer gjennem vindue der- borte ut i den taakete graa vinterluft - nervs saa hver nerve dirrer hele mit legeme over . . . - Men gud, hvorfor kommer hun ikke! klynker jei for syvende gang og tar mei sykt om hode - dette er jo ikke til aa holle ut. Det skal jo ske allikevel - la det saa ske strax! jei vet jo hva hun kommer for, og jei vt jo hvordan det vil gaa. Flere gange alt er det skedd derinne i hjernen min mens jei har sittet her og ventet. skedd saa tydeli at jei tror jei blir gal - aahhh! - og jei stryker overgit haannen ned over pannen og trykker den nervst haart inn imot de lukkede jne. Og pludseli begynner det aa ske derinne i hode mit ennu engang - : Jei hrer igjen den korte lille bankingen hennes paa dren derute i sovevrelse og venner hode efter lyden, og ser henne komme inn - rejser mei saa og gaar hen- ne imte. Langsomt kommer hun imot mei, sine jne i mine, store og triste; mitt i vrelse mtes vi og rkker hverandre haannen - og saa sier hun, mens hun ser paa mei me de store srgmodie jnene sine: - Du! jei er ikke saa strk som jei undertiden har trodd, jei aarker ikke at du gir ut den bogen om dei og mei; den vil delge for mei alt det jei naa har inrettet mei paa, og jei er saa angest for at du skal gjre det. - Vil du derfor gi mei alle brevene og manuskriptene dine saa jei kan vre trygg og roli? - vil du det for min skyll? Hun ser mei saa bedrvet inn i jnene mens hun ta- ler, at det er som mit hjerte maa briste. SIDE: 205 - Om jei vil? svarer jei sagte og tar hennes haann i begge mine - kjre kjre dei, jei har jo ingen an- den vilje enn din! forlang a mei hva i alverden du vil - jei elsker dei jo. - og jei synker ned paakn foran henne og trykker nervst hennes haann mot mit ansikt. - Tak! sier hun og stryker mei noen gange bltt nedover haare me den haannen hun har fri, lgger den saa sagte paa min panne og skyver hode mit bkover, saa jei ser op i de store fugtie jnene hennes. - Du! sier hun saa - jei vet at jei naa tar fra dei det siste, det eneste, du ejer og har. Men, jei kan ikke andet . . . stakkars stakkars dei - er du vonn paa mei for det? - Kjre kjre dei, hvisker jei op til henne og pres- ser igjen ansikte mit haart inn mot hennes haann - hvor kan jei vre vonn paa dei! jei elsker dei jo . . . Tak for alt det du har git mei - det jei har levet me dei er jo det eneste jei har levet paa joren. Og jei kysser haannen hennes ennu engang, og rejser mei saa resolut op og tar paa mei hatten og frakken - vore jne flles hele tiden. - Har jei vrt slem imot Dem paa det siste? spr hun me det underli grusomme smilet sit, idet vi skal gaa. - Aaja, litt saa! svarer jei sagte og ser sykt op paa henne - men hva gjr det! . . . Jei hadde jo nsket na- turlivis, at jei hadde faat lov til aa vrt der hvor du var, som du hadde loft mei, inntil du ikke var gla i mei lnger - og det hadde vel ikke blit saa lnge til . . . Og naar du saa at du ikke kunne la mei faa lov til det, saa hadde jei jo gjerne villet at du skulle komt og sagt mei det, og forklart mei at det kunne du altsaa ikke al- likevel - aah! du vt ikke du, hva jei har lidt ve at du bare ble borte og lot som ingen ting . . . - Ikke vr vonn paa mei for det? vil du vel? - hun ser mei bltt og kjrli inn i jnene - du vet jei er saan som jei er, jei kan ikke vre anderledes. - Jei er ikke vonn paa dei, svarer jei me bvrende stemme - jei elsker dei. Og saa gaar vi sammen ned til mei i Kirkegaten 8, SIDE: 206 og jei gir henne skrine me brevene og manuskriptene, og graater ut en siste gang i hennes fang, og sier adj til henne og lukker henne ut og laaser af efter henne. Og naar jei saa er blit alene, drikker jei hulkende gift- flasken ut og lgger mei paa sengen og graater mei inn i dden - dden fra henne som jei elsker . . . Jei river haannen fra jnene, farer op a lnestolen og gjr skjlvende et slag bortover gulve, og hvisker det graatende frem: - Vera, Vera, hvorfor kommer du ikke? du lot jo ham be mei om aa gaa herop strax - og jei holler ikke dette ut lnger . . . Men saa tvinger jei mei me magt ned i lnestolen igjen -: jei vil! jei vil! vre taalmodi - det er jo hen- ne, og jei elsker henne jo . . . Endeli hrer jei virkeli den korte lille bankingen hen- nes, og venner hode og ser henne komme inn a dren derute i sovevrelse. Jei rejser mei og gaar henne imte, og hun kommer rask imot mei og gir mei haannen siden jei rkker frem min, men uten aa se paa mei, lissom i distraktion - og gaar saa bort til vindue og stter sei paa piano-tabouretten, me ryggen til mei. Trist stter jei mei bort i lnestolen igjen og ser paa henne - herregud, at hun naa vil vre vmmeli igjen . . . tnk at hun gidder det naa . . . Pludseli venner hun sei helt runt paa tabouretten og kaster et kolt ont blik bort paa mei; slaar saa jnene ned og blir sittende og se paa hnderne sine mens hun knap- per op den ene hansken. Ingen af os sier noe. Saa gaar det i dren derute fra kjkkene inn til sove- vrelse, og strax efter viser tjenestepiken, Thea, sei i sovevrelses-dren, og ser forskende paa os begge. Jei nikker godag til henne, men Vera bare ser fientli paa henne. Saa gjr Thea sei frst et lngere ren inn paa Falcks vrelse ve siden af, og dernst et lissaa langt et inn i pulterkammere bk pianoforte - hun har ty- delivis moro af aa rte os. Men endeli maa hun da fortrkke. Vera fller henne ut me de fientlie jnene, SIDE: 207 rejser sej saa fra tabouretten og gaar bort til den store lnestolen mitt for bore og blir staaende lnet op til den og trkke af sei hanskene. Lar sei saa falle trt ned i den dype makelie stolen og sier overgit, som har jei overhngt henne me bnner om aa komme her: - Naa, hva er det saa? Jei stirrer en stunn ut i luften me sammenbitte tn- der - graaten er like ve aa kvle mei, men jei faar da endeli kjmpet den tilbake og sier, ennu me en let skjl- ven i stemmen: - Hva det er?! . . . ja, det er egentli ikke noe . . . det var bare det at jei gjerne ville snakket me Dem engang til . . . det ble jo forbi mellem os saan uten at vi talte me hverandre . . . og for mei var det lissom tingene ikke var rigti orntli forbi fr vi hadde talt sammen . . . - Jei syns ikke man behver aa snakke sei til noen slut naar det er blit slut af sei sell! bryter hun af, trt og kolt. - Nej nej, sier jei spagt - naar Di ikke vil, saa maa jei jo finne mei i det. Men mei har det gjort forfrdeli ont, jei har lidt forfrdeli ve at Di saan bare ble borte for mei, uten aa si noe. Hun bare ser kolt paa mei, som vil hun si: hva kom- mer det mei ve! Jei stirrer en stunn hen for mei; sier saa igjen: - Ja, ossaa var det det jei gjerne ville sprre Dem om: Vil De la mei faa tilbake de brevene jei i sin tid sente Dem fra fngsle? - Det kunne aldri falle mei inn! svarer hun og lr haansk. Saa kan jei ikke mer: graaten sitter mei igjen helt oppi halsen, og jei tier og bare stirrer hen for mei. Om en stunn sier hun, lissom bare for aa si noe: - Hva agter Di naa aa ta Dem til? - Jei? sier jei og venner mei igjen mot henne - jei har jo ikke noe andet aa gjre mer enn aa se om jei kan faa gjort frdi den bogen min. Men det er nok ingen synderli utsigt til at jei kan det; jei er jo blit saa slaat ihjel a dette her, at jei er vist frdi - jei aarker vist ingenting mere i verden. - Sludder! sier hun sint - Di er ikke spor a "slaat SIDE: 208 ihjel"! De er det mest energiske menneske jei har kjent . . . Di er saa full af energi at det er ingen maate paa det! Jei sitter der helt forblffet . . . - Jasaa? sier jei tilslut - ja, gid det var saa vel, at jei virkeli sat inne me en saan masse energi! Men i alle fall saa har jei ikke aarket aa stte pen paa papir i de tre fire maanter som er gaat siden den dagen Di ble saa sint over det stakkars fortvilete breve mit . . . - Jo! sier hun igjen, fort og sint - : Di er det mest energiske jei kjenner! Di har jo gaat omkring her naa i denne tiden og snakket og fortalt til alle som bare ville hre paa det, om Dem og mei - jei skjnner ikke at Di aarker saant! - Aa, det skal der ikke just saameget til for aa aar- ke! tvrtimot. Dengang Di ennu var gla i mei, da aarket jei ikke aa snakke om det til noe menneske - det fik nok Gaarder fle stakkar, dernede i Emmestad. Men da det hele var knust og forbi - da aarket jei jo ikke aa la vre aa tale om det, da brt det ut a mei! . . . Men anledningen til at det brt ut a mei - vt Di hva det var! - Naa? - Jo: da jei kom ut a fngsle, saa mtte jei bare kolle ansikter blant hele den gamle banden: Kahrs og Fredrik og Sivert og hva de heter - untagen Gaarder altsaa, som ikke lnger hrte til banden. Jei forsto frst ikke hva det betd; men en dag som Kahrs var i rigti gott humr, sat han sei bort til mei inne paa Grand og fortalte mei hva jei var for en sjofel udelikat fyr, som hadde trngt mei inn mellem to elskende, Dem og Bjrck, uagtet dere tydeli nok hadde lat mei forstaa at dere helst ville vre mei kvitt . . . ja jei hadde ikke en- gang unset mei for aa benytte mei af et hemmeli tk som jei hadde paa Dem - det var det hemmelie tke, som gjore at Di var ntt til aa gaa og beske mei i ar- resten! hadde Di sagt heroppe hos Kahrs . . . og Walde- mar hadde nikket saa hemmelihetsfuldt bekrftende . . . - Noe saant har jei aldri sagt! sier hun oprrt - hvorfor skrev Di ikke strax til mei og spurte om det var sant! istedenfor aa gaa her og snakke? SIDE: 209 - Nej, for det frste var jo hele banden samstemmi om at Di hadde sagt det, saa det falt mei ikke engang me en tanke inn aa tvile paa at det var saa. Jei bare undret mei over at Di ikke simpelthen hadde sagt til mei i fngsle, at Di hadde funnet paa dette for at de fyrene ikke skulle synes synn paa Waldemar, og btt mei spille den komedie me. For herregud, det maatte Di jo vite, at jei me glde hadde paatat mei aa spille en hvilken som helst rolle Di ba mei om aa spille - og jo ynkeliere jo bedre, for jei elsket Dem jo! - Jei har aldri sagt noe saant! gjentar hun energisk - Di skulle skrevet og spurt! - Jamen det hadde jo nyttet til ingenting. Faktum var jo, at noe som Di hadde sagt, hadde git de fyrene intryk af at jei var en saan sjofel fyr. Og da saa Di, ve bare aa bli borte for mei, uten aa si noe, hadde bragt mei i den hjlpelse forfatning, at jei hadde absolut bruk for ikke aa bli opfattet som sjofel af de fyrene - saa oplyste jei dem simpelten om, hvordan tingene for- holt sei. - Ja jei har iallefall aldri sagt noe saant! gjentar hun for tredje gang, ennu mere energisk. - Nej nej, saa har Di altsaa ikke sagt det, sier jei for aa bli frdi me dette - litt forundret forresten over at hun kan inbille sei, at jei tror det. Der blir en pause. Saa rejser hun sei og gjr et slag bortover gulve og lissom tnker sei om. Men stanser saa, og stter sei pludseli bort i sofan, til aa tegne me peke- fingeren paa det blomstrete borteppe. Litt efter lfter hun ansikte og ser bort paa mei: - Di faar ikke lov til aa skrive den bogen om Dem og mei! sier hun kort. - Saa? hvorfor ikke det? - Nej for jei vil skrive den sell! - Herregud, derfor kan da gott jei . . . - Nej! bryter hun af - hvis Di skriver, saa vil ikke jei! - Men hvorfor ikke da? - Nej, skjnner Di ikke det? . . . Dengangen Di skrev "Bohmen" f. ex - om noen annen da hadde funnet paa aa skrive om det samme, saa hadde ikke Di giddet skrive. SIDE: 210 - Jo kjre Dem, jei ville vrt sjle gla! - aa sie hvis det hadde vrt noen som sell hadde levet de tin- gene me, og som hadde kunnet skrive. - Herregud, det Di skal skrive er jo Deres intryk af tingene; det jei skal skrive er mine intryk a dem - og det er jo to himmel- vitt forskjellie ting. Og de to forskellie intryk kan jo ikke andet enn supplere hverandre og kaste lys over hver- andre og derve forge hverandres vrdi: Min bog vil stige mangedobbelt i vrdi ve aa komme ut sammen me Deres; og Deres - skjnt den gir utsikt til to sider, mens min bare kan gi utsigt til n- den vil allikevel vinne betydeli ve aa komme ut sammen me min . . . har Di holt op aa forstaa det siden sist? Hun betnker sei et jeblik, sier saa, kort og afgj- rende . . . - I ethvert fall, hvis Di skriver, saa vil ikke jei . . . Jei hadde alt skrevet en hel del nede paa Skagen; men da saa den bogen Deres kom til jul saa holt jei op - og siden har jei ikke skrevet noe mer. Jei ser en stunn paa henne uten aa svare - en uhyg- geli tanke er skutt op i mei: Sitter hun bare her og vil narre fra mei papirerne mine for derve aa gjre det umuli for mei aa skrive - ossaa siden ikke skrive sell heller? . . . Eller er kansje det hun har skrevet nede paa Skagen et slags pnt borgerli defensorat for henne, og beregnet paa at "folk ikke skal synes synn paa Walde- mar?" - og er det saa gaat op for henne ve aa lse den bogen min, at man blir svrt ntt til aa holle sei til virkeliheten, naar man skriver to om det samme? . . . Naa ja, gud vt - la os ialfall se hvor dette brer hen. Og saa sier jei: - Ja naar Di altsaa ikke vil skrive hvis jei skriver, saa faar jo jei la vre. For det Di kan skrive er jo saa meget mere vrt enn det jei kan skrive . . . Jei skri- ver altsaa ikke! Hun tegner en stunn me pekefingeren bortover bor- teppe igjen, lfter saa hode og sier: - Men hvordan skal jei kunne vre sikker paa at Di ikke skriver - ja, for hvis jei ikke kan vre sikker paa det, saa skriver ikke jei. - Tja! sier jei og trkker paa skuldrene - jei kan SIDE: 211 sgu ikke gi Dem noen anden sikkerhet enn den at jei lover Dem det. - Jamen Di kan jo finne paa aa gjre det allikevel, tiltrods for hva Di lover! sier hun sint. Jei trkker igjen paa skuldrene. Hun tegner igjen me pkefingeren paa borteppe - ser saa pludseli op og sier: - Og alle brevene, mine og Deres, dem faar Di ossaa la mei faa - jei har bruk for dem naar jei naa skal skrive. - De skal faa dem bare jei faar skrevet dem a. - Nej det faar Di ikke lov til - da skriver ikke jei! - Vel, saa faar Di faa dem uten. Hun betnker sei litt og tar sei for pannen, som for aa huske sei om - sier saa, eftertnksomt: - Ossaa har Di vist skrevet noe ("vist"! - aa dit bst! tnker jei ve mei sell) - vil Di la mei faa det ossaa? - Ja for Di kan ikke skrive det om igjen, det vt jei! lgger hun fort til - og da kan jei altsaa vre sikker for at Di ikke skriver. - Aha! naa saa naa? tnker jei ve mei sell. - Vil Di altsaa la mei faa det ossaa? gjentar hun, da jei ikke svarer. - Ja. Der blir en liten pause, saa sier hun kolt: - Ja, saa var det ikke noe mere da! Og hun rejser sei fra sofan, gaar bort til lnestolen likeoverfor, hvor hun sat fr, og tar hanskene sine - og stiller sei saa op, stttet paa lnestolens ryg og trk- ker dem paa, uten aa se paa mei. Frst da jei ossaa rejser mei, lfter hun jnene paa mei: to kolle fientlie jne - mens hun fortstter aa knappe sine hansker. Jei staar der og ser paa henne - : - Naa altsaa tror hun, tnker jei ve mei sell - at jei vil gi henne det eneste som gjr at jei kansje ennu kan leve; ribbet staar jei altsaa foran henne, ribbet til siste pille for hennes skyll - og ikke et venli or, ikke et venli blik har hun til mei! . . . En stum sorg griper mei mens jei staar der og stirrer paa dette ansikt som jei har elsket saa grnselst - SIDE: 212 Aa gid! gid! - det nske bruser pludseli op i mei - gid de haare kolle jnene hennes pludseli naa ble var- me og blte, og hun grep mei i haannen og bare sa: "Kjre Dem! gid jei ikke behvde aa ta fra Dem dette - jei vt jo at naa har Di ingenting mere. Men jei maa; - aa skjn det, og vr ikke vonn paa mei, jei kan ikke andet . . ." Gid, gid, hun saa mei varmt inn i jnene og sa det! - taarerne ville styrte mei ut a jnene, og jei ville falle ned paakn foran henne og kysse hennes hnder og bare si: - "Kjre, kjre! ta! bare ta! jei elsker dei jo!" Og saa ville jei springe op og ta paa hatten og frakken og be henne flle me hjem strax og faa det altsammen, saa der kunne bli en slut paa det hele. Hun staar der og ser paa mei like kolt - saa sier jei: - Har Di ikke et eneste venli or aa si mei til farvel? - Jei vt ikke hva det skulle til! svarer hun haart. Jei ser sykt op paa henne - : "Forstaar Di ikke", sier jei, "at dette er forfrdeli for mei? . . . Ikke bare er al- ting forbi; men jei vt ikke engang det minste om, hvor- dan det er gaat til, at Di naa istedenfor aa vre gla i mei, behanler mei som en der aldri har gjort Dem an- det enn ont!" Hun betnker sei litt, sier saa, like kolt: - Da jei kom herop fra Skagen var det min mening, at alt skulle bli som fr. Men saa fik jei hre alt det Di hadde gaat og snakket - og da er der jo ikke noe moro ve det lnger. Jei svarer ikke, bare stirrer paa henne: jei tnker paa brevene fra Skagen, hvor der alt ikke lnger var gnist af kjrlihet tilbake - og vt at hun lyver. - Ja, naa faar jei gaa da, sier hun trt og gaar mot dren - det er blet sent alt, jei skal spise midda. Men da hun alt er ute i sovevrelse og har aapnet dren ut til trappegangen, stter jei i siste jeblik ryggen mot den og klemmer den i igjen. Hun blir staaende me haan- nen paa klinken. - Skal vi naa altsaa aldri komme sammen mer? spr jei fortvilet ve tanken paa at dette skal vre vort siste mte. - Jei vt ikke jei, svarer hun trt. - Waldemar og SIDE: 213 Di kan jo ikke vre sammen mer - og jei vil vre gift me Waldemar! - Jaja, sier jei matt, og gaar fra dren, saa hun kan slippe ut. - Men si mei, spr jei saa pludseli, idet hun vil gaa - hvordan er det gaat: er Di blit "lnket fast til Wal- demar me legeme og sjl" som De skrev at Di ville se aa bli. - Sludder! svarer hun sint - han er forfrdeli gla i mei, og jei er svrt snil imot ham! Saa vil hun gaa, men slipper pludseli klinken, og pi- ler inn i stuen igjen efter paraplyen som hun har glemt; kommer saa rask tilbake, og sier fort, idet hun stryker forbi mei, og ut a dren: - Jei kommer igjen! - Det kan lite nytte mei! tnker jei ve mei sell - jei staar der alene tilbake og stirrer paa dren hvor hun er forsvunnet. Saa gaar jei inn og tar paa mei for aa gaa jei ossaa: - Nej, saa degraderet hadde jei aldri trod hun kun- ne blit! Tnke sei til: aa ville benytte sei a min kjrli- het til literatur for aa faa lurt fra mei de brevene og manuskriptene! . . . isteden for aa forske den eneste ut- vej som gaves og kunne gis: aa se om jei ikke endda var saa gla i henne at jei ville ofre henne alt . . . Gudbevare mei hvor sjofelt! og hvor domt! - ossaa saa ynkeli smaatt da! . . . fy fanskin! og jei vrier njlen om og gaar ned a trappene. - Naa er den da vel orntli drpt derinne i dei den- ne stakkars syke rest a en syk kjrlihet! mumler jei hall- hjt for mei sell - og tror det til jei er kommet ned. Men utenfor porten stanser jei forpint, og blir staaende og se mei om, raals og forvillet: . . . Hvor skal jei gaa hen? . . . hva skal jei gjre! . . . Aah, hvor jei hader alle mennesker! . . . Du store gud, hvor skal jei venne mei hen! - og hele rdselen ve det liv som ligger foran mei uten henne, strmmer igjen inn over mei. Og en forfrdeli lngsel griper mei efter henne - aah, bare faa se henne igjen . . . naa! strax! - aah! om det saa skulle vre siste gang! . . . SIDE: 214 - Aa Vera! Vera! mumler jei stille for mei sell - kom og la os snakke sammen endda engang! Om du ikke er gla i mei mer, la os allikevel snakke sammen som fr, liketil og naturli, og si hverandre hva vi tnker og fler - der er da ingen af os som vil den anden noe ont . . . vel Vera? - og jei ser henne for mei som hun saa ut, dengan- gen vi skulle skilles for gott, like fr jei gik i fngsel: den vidunderlie natten da hun sat der ve siden a mei inni skoven og holt mei i haannen og saa mei inn i j- nene, mens hun sa det saa bltt, saa bltt: - Til dei kan jei snakke som til mei sell - dei vil jei aldri glemme! Aa Vera! kom igjen til mei endda engang, og tal til mei som du taler til dei sell - og alt hva du vil det skal jei gjre! jei elsker dei jo . . . Graaten er steget mei op i halsen og er like ve aa bryte ls der jei staar i Kahrs's port - og saa biter jei fortvilet tnderne sammen og farer afsted uten aa vite hvorhen, bare fyldt af fortrende lngsel efter henne! En stunn efter kommer jei syk og forpint inn paa Grand. Borte ve hjrnevindue sitter Kahrs ve sin kaffe, og jei stter mei bort til ham og spr om han har raa til en pjolter? - jada! - Naa! sier han saa, me et fornjet smil - : du maat- te nok vente lnge fr hun kom? - Ja, noksaa urimeli lnge! svarer jei nervst. - Ja hun er sei sell lik, sier han og ler - : Da du gik herfra, sat jei mei bort i sofan til dem, for aa holle ham me selskap, mens hun var borte. Men hun ble roli sittende en go stunn skjnt vi snakket om aldeles like- gyldie ting. Tilslut spurte jei henne litt forundret om det hadde vrt en misforstaaelse at du skulle gaa derop strax? - "Aa" svarte hun likegyldi - "han har gott af aa vente!" - og saa ble hun roli sittende en go stunn. - Der gaar mei som et nyt stik gjennem hjerte: - Ja hun er svrt sjofel, sier jei lavt, og tar en svr slurk af pjolteren, som opvarteren netop er frdi me skjnke i. - Ja! svarer Kahrs me en hjerteli latter - det er hun! SIDE: 215 Otte dage senere. (3die Nytaarsdag 89) Gaarder og jei kommer om formiddan tilbake fra en improviseret gauketur til Horten og Tnsberg - reg- nen strmmer ned. - Ja, du gaar naturlivis like hjem? sier jei idet vi gaar ned a trappen paa Vestbanens station. - Jada! like hjem og skifter - fy fan for et hunne vejr! - Gud, sier jei nervst og ser angest paa ham - tnk om hun naa, mens jei har vrt borte, har vrt hjemme hos mei og hentet papirerne?! - da er det alt- saa forbi me mei . . . - Aa sludder, sier han lende - du er gal me den fixe iden din! - adj saa lnge! - og han skynner sei afsted. - Vi ses paa Grand siden! roper jei efter ham, og piler saa afsted, jei ossaa, det forteste jei kan, bort- over Sgaten i piskende regn, og sneslups og sle til langt opover skoene - gud, om hun naa har vrt der og det er borte altsammen! Tanken lper som ill gjennem min hjerne og fortere og fortere skritter jei afsted me klappende hjerte - til- slut styrtlper jei nedover Raadstugaten, om hjrne, inn i porten, op trappen og hen a svalgangen, me njlen frdi i haannen, laaser op dren i en fart og styrter hen til kofferten min, som staar der uaflaaset, og river den op. - gusjelov nej! dr staar skrine. Ute af stann til aa rejse mei igjen blir jei liggende der paakn foran kofferten og bare puster langt ut ef- ter skrkken; intil jei endeli faar sanket mei sammen igjen og stter mei bort i sofan, hvor jei blir sittende og stirre trt og slv ut i luften - : . . . Mon jei noensinne kommer til aa faa bruk for dis- se papirene allikevel? . . . Aanej, det gaar nok aldri . . . SIDE: 216 Noen dage senere. Klokken er to paa dagen, det er mrkt i vejre og rent skummert innpaa den lille hybelen min. Jei er netop kom- met op a sengen og har saavitt faat vasket mei og slngt en slobrok om mei, og sitter nu der i sofan og stirrer slvt hen for mei som sdvanli: - Nej fan, jei gidder s'gu ikke gaa ut i dette vejre og forske aa slaa den kjedelie middags-kronen - uf, gid man kunne sove hele dgne runt . . . Saa banker det paa dren, og inn kommer Bjrck, stiv og hjtideli. - Godag! sier jei og rejser mei - vrsgo sit ned. - Nej tak! - han blir staaende mitt paa gulve - jei skulle bare be fra Vera om aa faa de brevene og pa- pirene du har loft henne. - Nej dem kan du nok ikke faa! - Det var mrkeli! sier han iskolt - naar du har loft henne det saa . . . - Aa, ikke saa mrkeli endda. Det modsatte ville vrt adskilli mrkeliere. Jei kan da ikke ville gi henne det eneste som gjr at jei ennu aarker aa leve, naa som jei ikke er gla i henne mer! - Jei har ikke bruk for noen forklaring, sier han kort. Hvis jei altsaa ikke kan faa dem saa - han stter langsomt floshatten paa og gjr lissom prvende et skritt mot dren, mens han ser kolt sprgende paa mei. - Neida! sier jei - du kan ikke faa dem - og saa gaar han. - Men strax efter, som jei ligger paakn foran ov- nen, like ve siden a dren, og putter noe ve og kul inn- paa, banker det igjen, og fr jei ennu har faat tid til aa si kom inn, gaar dren op, og Vera trr inn i vrelse. Mit hjerte tar til aa banke volsomt. SIDE: 217 - Naa! sier hun smilende, da vore jne mtes - jei hrer jei faar ikke de papirene. - Nej det gjr Di nok ikke, svarer jei, anstrngt roli. - Nej, det er morsomt! sier hun muntert. - Naa, det er jo bra Di ikke syns det er kjedeli . . . - Jamen jei gaar ikke herfra fr jei har faat dem! - det blir ossaa sagt muntert, men bestemt, og me sik- kerhet i stemmen. - Da kommer Di nok til aa bli her lnge, svarer jei roli, lukker ovnsdren, rejser mei, og slaar frysenes slo- brokken omkring mei - naa, mei skal ikke det vre imot, tvrtom! vrsgo sit ned. Hun er stanset foran sofan og staar og ser paa et bil- lede af Munch: en ung pike i hvitt kjoleliv og gul straa- hat, som staar og myser mot solen, me den blaa solbe- skinnete fjoren som bkgrunn. - Det er gott! sier hun og nikker mot billede - er det Deres? - Ja! jei har faat det a Munch - jei er ossaa svrt gla i det. Saa stter hun sei i sofan under billede, mens jei st- ter mei ve borte bortve vindue. - Hva bestiller Di paa for noe naa om dagen? spr hun efter en pause. - Jei? . . . aa, ikkenoe! - jei sitter paa Grand om ef- termiddan og aftnen - og sover om natten og om for- middan. - Hvem er Di sammen me naa fortiden? - Aa, mest me Gaarder. Vi hadde en ganske for- njeli gauketur sammen her forleden! - og saa fortl- ler jei henne om turen, og om hvordan jei styrtet angest hjem da vi kom tilbake, rdd for at hun imens skulle ha brutt inn her og tat brevene og manuskriptene. - Der var jo ikke noen grunn for mei til det! sier hun - jei trodde jo Di ville gi mei dem. - Jamen jei visste ikke hvormeget Di stolte paa det. - Di hadde jo aldri ljet for mei fr! - Nej, men naa er jo ingenting som fr . . . Gud, det har hnt mei stadi her siden ossaa, at jei saan pludseli er blitt grepet af den samme angest, og er pilet hjem SIDE: 218 for aa se efter at papirene var der. - Aa ikke forsk paa aa bryte inn her og stjle da! - Nej, sier hun lende - det kan jei jo ikke gjre; Di ville jo da kunne anklage mei for tyveri. - Jamen hva kunne det nytte mei, naar Di frst had- de faat fat i papirene, og kanskje brnt dem op? . . . Idetsamme banker det paa dren - og inn triner hr. Waldemar, stiv og hjtideli som fr. Han blir staaende bortve dren, me haannen paa klinken, og se bort paa henne: - Vil du ikke komme og spise midda naa? spr han litt grtten - klokken er mange! - Nej, jei gaar ikke fr jei har faat det jei skal ha . . . - Men da kan du jo komme til aa maatte bli her lnge . . . han har vist ikke noe imot at du blir . . . han jager dei vist ikke. - Ja jei gaar ikke fr. Han slipper klinken og stter sei grtten bort i so- fan ve siden a henne, og ser tvilraadi hen for sei. In- gen af os sier noe. - Jamen hr er jo kjedeli! sier han saa og ser bort paa henne - det er da morsommere aa gaa og spise midda? Hun svarer ikke. - A kom og gaa me da? sier han bnli. - Nej. Et jeblik ennu ser han sei raavill om, rejser sei saa langsomt me et bnli blik paa henne, som sitter der taus og koll - og tar saa endeli sin beslutning og sier adj og gaar. Vi ser efter ham en stunn begge to, men saa venner hun sei igjen mot mei, og sier, lissom nysgjerri: - Men hvorfor lofte Di mei de papirene, naar det ikke var meningen aa ville gi mei dem? - Kjre, jei spilte jo bare komedie me Dem den da- gen. Hun skvtter til, litt forblffet: - Jasaa?! spilte Di komedie? - har Di gjort det noengang fr ossaa. - Nej, aldri. - Men hvorfor spilte Di komedie? SIDE: 219 - Ajo, jei visste jo fr Di kom, at Di ville forske aa faa de papirene for derve aa hindre mei fra aa skri- ve. Ossaa syntes jei Di begynte saa domt . . . og saa fik jei lyst til aa se hvordan Di ville ta det, hvis jei sa ja til alting. - Jei har slet ikke tnkt paa aa forhindre Dem fra aa skrive! sier hun fornrmet. - Ikke det?! - Nej! - hva jei forlanger er bare at Di ikke skal gi ut Deres, fr jei blir frdi me mit - og det syns jei er noksaa rimeli . . .? - Ja kjre, det kan jei gott gaa me paa, hvis Di bare ikke vil gjre som Wartdal - : han brugte 17 aar paa aa ta artium, fordi noen bnder hadde vrt domme nok til aa forpligte sei til aa unnerholle ham til han hadde faat den. Hun ler. - Nej, sier hun saa - men f. ex. et aar? - Ja gudbevars! . . . fr kan jei desuten ikke bli fr- di allikevel om jei ville aldri saa gjerne. - Men si mei, sier jei efter en pause - agter Di virkeli aa skrive? - Hva trodde Di ellers jei ville me de brevene? spr hun forbauset. - Aa, brnne dem f. ex. . . . eller i ethvert fall hin- dre mei fra aa skrive - Di ville jo ha baade brevene og manuskriptene husker Di, og begge dele uten at jei maatte faa lov til aa skrive dem af. - Jei har aldri bett om andet enn mine egne breve! sier hun stolt. - Naa jamen da kan vi jo let bli enie: Jei gir Dem alle de brevene jei har, Deres og mine, i original eller i afskrift, hva Di vil . . . - Ja det kan jo vre mei likegyldi! bryter hun af. - Vel . . . Ossaa gir Di mei de brevene jei skrev til Dem fra fngsle, eller lar mei faa lov til aa skrive dem af. - Det kan der ikke vre tale om! det vil jei ikke! - Men det er da et ganske rimeli forslag? - Det hjlper ikke; jei vil ikke det. - Jaja, saa faar Di heller ikke de brevene jei har! SIDE: 220 Der blir en pause, saa banker det paa dren - og inn triner atter hr. Waldemar. Han ser ulykkeli ut. - Vil du ikke komme naa Vera? spr han spagt; klokken er over fire. - Jei har sagt dei at jei gaar ikke fr jei har faat det jei skal ha. Han stter sei igjen ve siden a henne i sofan, og det blir en stunn taust i vrelse. - Du ser jo det nytter ikke! sier han saa og ser bn- li paa henne - du faar det jo ikke allikevel . . .? Hun svarer ikke. Saa stter han sei bort til bore ve vindue, like over for mei, men me ryggen mot mei, og blir sittende og liebaugle henne. Men det nytter heller ikke. - Du vil altsaa ikke komme? sier han saa, ulykkeli. - Nej! ikke fr jei er frdi. Det blir igjen taust, han ser en stunn raavill ut i luften - saa rejser han sei og gaar. Men et sekunn ef- ter har vi ham borti dren igjen. - Vera! maa jei faa lov aa tale me dei? Hun rejser sei og gaar ut paa svalgangen til ham; der snakker de sammen et par minuter - saa kommer hun alene inn og stter sei igjen. - Kan Di huske, sier jei om litt - at Di engang skrev til mei: "Jei blir da ikke mere gift fordi om jei blir viet til Waldemar af en byfogd!" Jei tnker Di er blit "gift" jei! - Sludder! svarer hun sint. - Si mei, sier jei igjen - er det virkeli Deres me- ning, at Di vil skrive? - Javist vil jei skrive! sier hun fort. "Men" lgger hun saa til - "jei vil ikke i fngsel!" - Jamen da maa det jo bli daarli det Di skriver! det skjnner Di jo sell - siden tingene nu engang har ar- tet sei som de har . . .? - Ja, jei vil ikke i fngsel! sier hun nervst, og der lgger sei som en syk skrk over hennes ansikt. Jei trkker paa skuldrene. - Men hvorfor tror Di at jei ikke vil skrive? spr hun saa. - Ajo, oprigti talt, saa har jei intryk af, at dere naa SIDE: 221 er kommet hit op for aa etablere dere som besteborgere, Di og Bjrck - og da passer det jo ikke lnger dette me aa ville skrive sit eget liv. Hun ser p mei noksaa sint, men ennu mere forbauset: - Hva mener Di me besteborgere? spr hun. - Jei mener bare at dere naa gjerne vil ha fortiden glemt, saa dere kan komme til aa frdes frit omkring heroppe blant andre bra skikkelie folk. - Og hva er det som har git Dem det intryk? - Ja, det er ikke gott aa si saan bestemt - det er jo en hel mngde smaa ting tilsammenlagte. Men saa meget kan jei si: at det samme intryk har de faat, alle de andre ossaa. - Hvem andre? - Kahrs og Fredrik og Sivert og hva de heter . . . og sell en saa fjerntstaaende fyr som Axel Lange - det var ham som likeoverfor Kahrs brugte det uttrykke: "Jei tror s'gu simpelthen de er kommen herop for aa etablere sei som besteborgere!" Hun sitter der og ser ut i luften - sint, det fler jei, men jei kan ikke se det, for det er blit noksaa mrkt mens vi har sittet der. Saa tnner jei lampen og ruller gardinene ned, og stter mei igjen til aa se paa henne - hun ser vsentli trt ut. Plutseli sier hun kort: - Ja. Di vil altsaa ikke gi mei de brevene mine? - Nej, ikke uten at jei faar mine a Dem? - Ja det er der altsaa ikke tale om, sier hun bestemt. Der blir en pause. - Men det jei sell har skrevet, og som Di fik laane i fngsle - det vil Di da vel i alfall la mei faa igjen? sier hun saa. - Ja gudbevars! - og jei rejser mei og tar frem kof- ferten og lgger mei ned paakn foran den og roter mellem endel papirer efter manuskriptene hennes. - Naa saa det er dr Di har manuskriptene Deres? - det er gott jei vt det! sier hun og lr. - ikke forsk aa bryte inn her da, er Di snil? sier jei og ser op paa henne - det kunne bare bli vmmeli for Dem; for jei har git piken strng ordre til ikke aa slippe noe levende menneske inn her, naar jei ikke er hjemme. SIDE: 222 Hun har rejst sei mens jei taler og staar nu oprejst foran mei og ser paa mei, sine jne i mine. Og pludseli kommer der noe som et glimt fra gamle dage over jnene hennes, og om munnen lgger der sei litt af det kjente, halt kjrlie, halt grusomme smile - og hun min- ner igjen om et dejli rovdyr da hun strkker haannen ut og br som om hun vil ta: - A gi mei det allikevel! Men der er ingen rikti sikkerhet hverken over stem- men eller det andre, det hele er lissom bare et forsk - og jei ryster smilende paa hode me et dmpet: nej! - Ajo gjr det! sier hun igjen; og stemmen er blit mere insmigrende og sikker, smile om munnen dristiere og mere sanseli, og rovdyrglimte i je strkere - som har hun mrket svagheten i mit nej. - Nej, svarer jei igjen, men lavere enn forrie gang - og jei slaar jnene ned og bjer mei rdd over kof- ferten og later som jei leter ivri efter manuskriptene hen- nes: det risler mei underli ned gjennem ryggen, og jei fler alle mine muskler paralyseres ve det glimte i de jnene, og det smile om den munnen, og den klangen i den stemmen - gud, om hun naa bjer sei ned over mei og griper mei me den ene haannen i bryste og vlter mei bkover og ser paa mei me det ansikte - saa kan hun jo me den andre haannen ta alt hva hun vil . . . Og pludseli skyter det op i mei som et lyn: Gid! gid! hun gjore det! - og saa syns jei at hun maa jo gjre det, og jei gripes paa forhaann af vellyst; al magt er som stjaalen fra mei og jei synker aldeles sammen - saa hrer jei henne gaa bort og stte sei. Og da jei igjen lfter jnene og ser op paa henne, sitter hun der me et trt uttrykslst ansikt og stirrer hen for sei. Jei finner manuskriptene og gir henne, og stter saa kofferten bort igjen. Endda en stunn blir vi sittende der og snakke om noe gud vet hva, saa banker det paa dren og Gaarder kom- mer inn; og strax efter rejser hun sei og gaar, sammen me ham. Jei fller dem til dren og lukker dem ut, og idet hun forsvinner for mei i mrke utpaa svalgangen roper hun tilbake til mei me sin lyse klokke-rene stemme: - Jei kommer igjen! SIDE: 223 Jei svarer ikke, bare gaar inn igjen og stter mei bort til bore ve vindue, hvor lampen brnner, og blir sittende og stirre hen for mei: . . . Du elsker henne altsaa ennu, sier jei til mei sell. Naar hun er der, kan hun ennu gjre me dei hva hun vil . . . faa dei til hva det skal vre . . . Lampen brnner saa underli stille, luften er lissom beklumret af henne, og jei kan ikke rigti bli mei sell mgti igjen . . . Aah! at hun ikke kommer tilbake - det gyser i mei a lngsel efter det - at hun ikke kommer tilbake og griper mei og stirrer mei inn i sjlen me det rovdyrsmile, og tar hva jei ejer og drper mei og gaar! - gud for en vellyst aa d for hennes haann me hen- nes jne i sine naar hun ser slik ut! Endeli ryster jei det a mei og tar paa mei for aa gaa ut og se efter litt mt; men ennu hele tiden sitter den igjen i rene mine, klangen a de siste orene hennes: "Jei kommer igjen!" ropt me hennes lyse klokke-rene stem- me, i en vidunderli galgenmunter tone. - Ja, kom igjen du, kjre dei! hvisker jei for mei sell - men kom bedre enn du kom sist, og enn du kom idag; for ellers nytter det jo ingen ting . . . - Og jei slukker lampen og gaar ut. SIDE: 224 Fjorten dage senere (8de Februar 89). Jei ligger og sover i min seng inne paa min hybel i Kirkegaten 8, men vaagner ve at njlen blir tat af d- ren. - Saa til helvete! sier jei til mei sell, lys vaaken me n gang - der manglet bare det! For fire dage siden holt de op aa lgge i ovnen og sljfet frokosten - naa vil de altsaa stte mei paa gaten. Naar jei naa gaar ut, laaser de dren, og jei slipper ikke inn igjen - jo det er dejlie grejer! Faar ikke Kahrs penge a den aagerkar- len idag heller - hva fanden skal jei saa gjre?! . . . Pludseli husker jei at det er jo idag jei skal til prsi- dent Stang og snakke om referentposten i storthinge, klokken ni maatte jei vre der hvis jei ville trffe ham - d og plage, hvis det naa er for snt! og jei slnger teppe a mei og hopper ut paa gulve i det iskolle vrelse, faar vasket mei og kld paa mei i en fart, og skynner mei ut paa svalgangen, bort til vr- tindens dr og ringer paa. Piken kommer ut. - Maa jei faa tale me vrtinnen! Strax efter viser vrtinnen sei - en mager gammel jomfru paa de 50. - Naa gaar jei altsaa ut! sier jei kolt - og over mid- da, ve tretiden, kommer jei hjem igjen. Di maa gjerne beholle njlen imens, men vil Di vre saa go aa srge for at der til da er lagt orntli i ovnen paa mit vrelse, saa der er gott og varmt. Saa skal Di faa Deres penge. Forresten vil jei si Dem, at sjoflere behandling har jei aldri vrt ute for i mit liv - jei skyller jo ikke for mere enn en stakkars maaned. - Jamen jei er blit snytt af saamange, sier hun i en sutrende tone - og jei har ikke raa til aa la mei snyte af flere. SIDE: 225 - Jei gir fanden i hvormange der har snytt Dem! jei har betalt Dem hidtil, og jei er s'gu temmeli ntt til aa betale der jei bor - lar jei mei frst kaste paa gaten, er det uvisst hvor jei faar tk over hode igjen; det er fan ikke saa mange som vil ha Hans Jger i logi. Som sagt: klokken tre kommer jei altsaa hjem, og da vil jei ha det gott og varmt - adj! Jei skynner mei op Raadstugaten for aa se paa Jo- hanneskirkens uhr - : Gusjelov! ikke mere enn hall ni! jei er altsaa ikke for snt ute . . . Men hvor skal jei gjre af mei i denne halle timen? . . . Den som hadde noe frokost - eller bare et varmt sted aa vre saa jei ikke ble altfor forfrossen og ynkeli aa se til naar jei kommer ned til Stang! . . . Men nej, de jei kjenner, ligger s'gu i sin seng endda, og har hver- ken frokost eller varme aa by paa saa tili - der er nok ikke andet for enn aa ta sei en tur, og gaa sei varm . . . En hall time senere kommer jei inn paa Stangs kon- tor nede paa Grev Wedels plass. - Er advokaten tilstede? - Vrsgo! sier fulmgtigen og peker paa dren til hjre, som er lukket. Jei banker paa og kommer inn i en dejli opvarmet salon me blte komfortable mbler, og teppe paa gulve - der er ingen derinne. Men jei har ikke mere enn saavitt faat lukket dren efter mei, fr en hvit haann lfter tilside den grnne portire der mitt imot mei i den anden ende af salonen, og Stang kom- mer inn, zirli og velnret i sort bonjour-dress, og bund- tilfredshet lysende ut a sit ansikt - den fuldstndigste personifikation af lunt borgerli familie-velvre. Bk den grnne portire, derinne hvor han kommer fra, maa jei uvilkaarli tnke mei en lun kaffe-duftende stue, hvor familien sidder hyggeli samlet om frokostbore. Han ber mei i en elskvrdi og forekommende tone ta plass, og vi stter os ned ve bore mitt i den koselie sa- lon. - Som Di kansje vt, begynner jei - saa har jei nu, da vi har faat et helt nyt prsidentskab, ingit ansg- ning om aa bli tat inn igjen som stenograf i storthinge. Jei vt at Di, frste gang der ble tale om aa kjibbe mei ut, skal ha sagt at Di fant det aldeles urimeli - og SIDE: 226 saa ville jei altsaa gjerne hre, hvorledes Di agter aa stille Dem nu, og om der kan vre noe haap. Min ko- nomiske stilling er, hvis jei ikke faar min post igjen, al- deles fortvilet, afskaaret som jei er fra enhver mulihet for aa faa andet arbejde her i lanne . . . - Ja, sier han uten aa betnke sei - hvorledes jei vil komme til aa stille mei naar sagen skal afgjres i prsident-skabet, det vt jei ennu ikke bestemt, og kan altsaa ikke si Dem det. Men jei vil ikke skjule for Dem, Jger, at sagen staar for mei anderledes nu, enn den- gang Di frste gang ble dmt - specielt efter den his- torie me de falske titel-blade. - Men, invenner jei - Di vt jo lissaa gott som jei at historien me de falske titel-blade var en aldeles uskyldi ting; at de falske titel-blade udelukkende ble sat paa for aa bringe bogen sikkert over grnsen; og at den affre ikke hadde det ringeste aa gjre me den dom som overgik mei for aa ha udgit min bog i Sverige - og for den doms skyll var det jo, jei mistet min stilling! - Ja, det vt nok jei! Men saaledes opfattes ikke tin- gen ude blant det store publikum. - Og saa er der n ting til - : Et var i sin tid ikke aa ville vre me paa aa kaste Dem ut a Deres stilling - et andet er nu aa ta Dem inn igjen og derve altsaa unnerkjenne hva det forrie prsidentskab har gjort. Det ville bli set paa me skjve jne af mange sell blant dem, som i sin tid slet ikke ville, at Di skulle fordrives fra Deres post. Saa det er ikke saa grejt som Di kansje tror. - Og ennu en ting, hva selve sagen angaar - : En mann br ikke, efter min mening, fordi om han har begaat en forbry- delse som Deres, irgnes ud af sin stilling i det offent- lies tjeneste, hvis den gjerning han der forretter faller inn under hva jei vil kalle "det stille arbejde". Men Di skal huske paa, at dette referent-arbejde delvis udfres inne i selve storthingssalen, for hele offentlihedens jne - og det at Di kommer og gaar der som referent, det vil vitterli vkke forargelse blant en stor mngde, ikke blot af publikum, men ossaa af reprsentanterne sell . . . denne sag har jo vakt en ganske enorm opsigt . . . Saa det er ikke saa liketil, dette aa ta Dem inn igjen, naar Di frst er sat utenfor. SIDE: 227 - Nej, tar Di saken rent opportunt, uten hensyn til hva billihet krver, da er det jo klart, at det letteste, det minst brysomme, og fremfor alt det sikreste er, ikke aa slippe mei inn igjen. - Di nvnte der et or, sier han - : "opportunt." Ja, det er vanskelie tider vi lever i . . . hjres stilling er ikke den strkeste, og der er for en prsident under saadanne omstndiheder mange hensyn aa ta - hen- syn, som man kansje aldri ville ta, hvis man kunne hanle bare ud fra sin egen personlie opfatning. Men som sagt: hvorledes jei vil komme til aa stille mei naar denne sag skal afgjres, det vt jei ikke ennu saa bestemt - men jei skal nje overveje tingen og hanle efter min beste overbevisning. Jei reiser mei og bukker og han fller mei til dren. Men derborte stanser jei og sier: - Om forladelse, men n ting vil jei gjerne faa lov til aa minne Dem om fr jei gaar - : Husk paa at den- ne sags afgjrelse afhnger af Deres stemme; at det er Dem, som afgjr den! - Saa? tror Di det? sier han me et lite smil. - Ja: gaar Di me, saa gaar Schweigaard ossaa me, og sammen me de to prsidenter af det rene venstre overstemmer Di da de to Oftedlere. - Er di saa sikker paa de to af det rene venstre?! spr han, igjen me et lite smil, og tilfjer saa uten aa vente paa svar: "Naaja, som sagt, jei skal nje overveje sagen og hanle efter min beste overbevisning!" Jei bukker og gaar, og skjnner at saken er tabt. Frysenes og nedslaat vandrer jei opover gaten i det graakolle vejr - : - Da er det altsaa forbi me bogen - og me mei ossaa! sier jei trist til mei sell . . . Hadde jei faat dette konomiske grunlag aa staa paa, saa hadde den blit frdi. Det kunne tat lngere eller kortere tid, men fr- di hadde den engang blit - for jei har en forfrdeli trang til aa faa skreket fra mei denne ulidelie smerte som tynger mei for bryste . . . og hvem vt om jei ikke da bakefter kunne endda bli menneske igjen . . . Men prs- tere et sellstndi arbejde for aa skaffe mei et saant ko- nomisk grunlag, det fler jei at jei ikke aarker saan som SIDE: 228 jei naa er - gud vt ossaa, hva det skulle vrt for slags arbejde! . . . Fan, at ikke Gaarder og jei tjente noen skil- linger paa den bogen vor til jul og kom afsted til Paris - kansje kunne det ha gaat! . . . Men naa blir det jo bare aa "slaa" sei frem fra dag til dag, og da blir der aldri gjort noe paa bogen . . . Gud vt ossaa hvorlnge det gaar, og hvorlnge jei gidder - for den sags skyll kunne jei vist lissaa gott gi mei me det samme. - Men skit, la det bare skrangle videre saa lnge det gaar, en kan jo aldri vite; kansje intrffer der pludseli noe som redder situationen allikevel! Og det ville vre en til- fredsstillelse! den er for lompen den maaten jei er blit slaat ihjel paa . . . Slv og pjoltertrst diller jei inom Grand - der er ingen; Stiller mei saa op utenfor paa "de fatties hjrne" - men ingen kommer . . . - Fan, mest lyst skulle jei igrunnen ha til aa gaa hjem igjen og lgge mei, men det kan jei altsaa ikke fr jei har faat penge - nej, der er nok ikke andet for enn aa ta sei en ny tur for aa faa varmen i sei, det nytter ikke aa staa her og fryse! - og trt og slv labber jei op til universitetet og utover Drammensvejen. - Ve t-tiden mter jei Kahrs og Fredrik utenfor Grand. - Naa, er det lykkedes me aagerkarlen idag? spr jei nervst. - Ja, svarer Kahrs - men du kan umuli faa mere enn 40. - Gusjelov! . . . For naa har de tat njlen a dren derhjemme, jei slipper ikke inn fr jei betaler. - Du vil vel ha pengene strax da? - Tak helst! - Saa faar vi gaa inn her og dele byttet, sier Fred- rik - og vi gaar alle tre inn i porten paa Grand, hvor Fredrik tar op 800 kroner, og gir Kahrs de 400 - og af dem faar jei mine 40. - Her har du en forrings-present fra mei! sier Fred- rik og rkker mei en blaa seddel, som jei stikker i lom- men. - Ja vi har mange forretninger aa utfre vi naa Fredrik, sier Kahrs saa, - og jei skjnner de vil vre SIDE: 229 mei kvitt, og lusker alene inn i kafen og faar mei en pjolter - Efter middan trffer jei inni kafen en mann fra stor- thingets kontor, som fortller mei at prsidentskabet igaaraftes me 5 stemmer mod 1 har afslaat min ansg- ning. - Hvem var den ene? spr jei. - Prsident Lange. Denne stakkars Stang, tnker jei ve mei sell - at han ikke kunne si mei det liketil . . . at han virkeli gad sitte der og holle den lange passiar om en ting som alt var afgjort! . . . Naa, ham om det! . . . SIDE: 230 En maaned senere (17de Marts 89). Det er Snda formidda, klokken er saan toll, jei ligger som sdvanli ennu i min seng, da det banker let paa dren, og Vera kommer fort inn: - Naa, ligger Di endda? sier hun - her er et brev til Dem. Og fr jei ennu har faat tid til aa si et or, har hun kastet breve fra sei paa sengen og er ute af dren igjen. Jei brkker nervs breve og lser: "Hvis Di vil saa kom op paa atelieret i eftermidda saan ve 6-tiden - da er jei deroppe. Men det er ikke noe specielt jei vil Dem." Skjlvende springer jei ut a sengen, faar klerne paa mei i en fart og skynner mei ut; jei kan ikke holle mei stille paa noe sted - og like til klokken 6 blir jei gaa- ende der og skjlve. Saa kommer jei derop. Volsomt beklemt stanser jei utenfor dren hennes, og da jei h- rer henne gaa frem og tilbake paa gulve derinne, tar hjerte til aa klappe saa jei er like ve aa segne om - og jei vover ikke banke paa . . . Endeli faar jei tat mei sammen og banker. - Kom inn! sier det me hennes stemme, og jei trr skjlvende inn i et stort mrkt uhyggeli rum me vinduer i tke - et almindeli loftsrum som er gjort om til ate- lier. Hun river af en fyrstikke og tnner lampen paa et lite bor borti en egen afdeling for sei, hvor hun har for- skt lissom aa gjre det litt hyggeli me noen tepper og saant; og der stter vi os da ned, paa hver side a det lille bore me lampen - hun i en chselong me et mrkt teppe som vg bk sei; jei i en lnestol likeoverfor. - Naa, jei trodde ikke Di hadde komt! begynner hun, likegyldi. SIDE: 231 - Hvorfor det? klokken er ikke mer enn akkurat 6. - Nej, men jei trodde ikke Di gad! Jei sitter et jeblik uten aa svare - saa sier jei stille: - Jei gidder altid vre der hvor Di er, naar jei faar lov til det. Der blir en pause, saa byr hun cigaretter, og begyn- ner aa snakke om dit og dat - : om den "Impressio- nisten" de har git ut for litt siden, hun og Bjrck og Kahrs . . . om literatur: Ibsen og fruen fra havet og den fremmede mann; Kjellands "En professor" osv. - og jei snakker me saa gott jei kan. I over en time sitter vi der og snakker kolt om disse likegyldie ting, og for hver replik venter jei aa se henne rejse sei og si: "Nej naa gidder jei ikke mer, dette er for kjedeli!" Som paa naa- ler sitter jei der for at hun skal gjre det; for saa flt som det er aa sitte her saan me henne, jei holler allike- vel ikke den tanke ut aa skulle gaa igjen strax, naa som jei efter halvanden maaneds vansmgten efter henne endeli engang sitter her i samme vrelse som hun og aanner inn den samme luft som henne . . . Tilslut kommer vi tilbake igjen til den "Impressionis- ten" de har sent ut, og som har gjort fjasko. - Si mei, sier jei da - det siste a de "Bohmebud" som dere tok inn i det nummere: "Du skal ta live a dei!" me strk under "skal", var det specielt myntet paa mei? Jei fik ve gud den id da jei sat der og lste det - og at det var Dem som hadde sat det inn . . .? - Er Di gal! sier hun og lr - hvor kan Di falle paa aa tro saant? - Jo: jei tror nemli Di er saa rdd for den bogen min naa, at Di bare nsker jei var d, saa Di kunne vre sikker paa at den ikke kom. - Det er lompent a Dem aa tro slikt om mei! sier hun stolt - har jei ikke sagt Dem at jei ikke har det minste imot at Di skriver den bogen - bare Di venter me aa gi den ut til jei kan gi min ut samtidi?! Men det nytter jo ikke aa snakke til Dem, Di hrer jo ikke paa det, en sier til Dem - eller Di glemmer det alfall like efter! . . . Naa maa jei forresten gaa! - og hun rejser sei og tar sit tj. - Nej, sier jei - jei hrer gott alt det Di sier, og SIDE: 232 jei glemmer det ikke. Men saken er at jei tror ikke et or mere af alt det Di sier. Hun ser paa mei, aldeles forfrdet - : "Tror Di ikke det jei sier? . . . du store gud - tror Di mei ikke? . . . hvorfor tror Di mei ikke? De store forfrdete jnene hennes ser paa mei me et blik saa saart at jei bare har lyst til aa kaste mei graa- tende ned for hennes ftter og si at jei altid har trodd hvert or hun har sagt. Men det er der jo ingen mening i, det ville ossaa ta sei for tosset ut - og saa sier jei: - Hvorfor jei ikke tror Dem? - nej, fordi Di lyver for meget, for hensigtslst, og for paatageli. Hun stirrer fremdeles paa mei me de forfrdete j- nene. - Aa skjn sell! sier jei saa - at det er umulig aa tro Dem. Hr naa: n dag sier Di til mei, at kan Di ikke vre sikker paa, at jei lar vre aa skrive, saa skri- ver ikke Di - og i den anledning forlanger Di at jei skal utlevere alle mine brever og manuskripter uten aa ta noen afskrift af dem engang, uagtet Di gott vt, at derme er jei frdi. Men en anden dag, da Di forstaar at jei ikke gaar me paa den utleveringen, saa sier Di pludseli, at Di aldri har hat noenting imot at jei skriver, og at Di ikke har bett mei om noe andet enn aa faa igjen Deres egne breve. Si mei: skal jei saa tro at Di ikke har noe imot at jei skriver, eller at Di har meget imot det? - eller skal jei kansje tro mitt i mellem? Hun svarer ikke, bare staar der og ser paa mei me de forfrdete jnene - saa fortstter jei: - Og naar Di den ene dag fortller til banden, at jei desvrre har et hemmeli tk paa Dem, som gjr at Di er ntt til aa beske mei i fngsle - og Di den an- den dag fortller til mei, at saant har Di aldri sagt - hva skal jei saa tro? . . . Eller naar Di forklarer banden, at alt det jei har sagt om Dem og mei er lgn - skal jei saa tro at det er lgn, det jei sell har sagt og vt er sant? . . . Og hvordan i alverden er det mulig for mei aa vite, naar Di lyver, og naar Di sier sant? - hvor- dan kan jei altsaa noen sinne tro Dem? . . . Hun er gaat bort til speile og staar og tar paa sei hat- ten - : "Det er lompent a Dem saan som Di har op- SIDE: 233 fattet mei!" kommer det stille derbortefra, da jei har talt ut - og jei gripes som af samvittihetsnag, og fler trang til aa forsvare mei. - Nej! sier jei nervst - lompent er det ikke! . . . La vre at det kan vre galt, men som tingene nu engang er kommen, saa har jei ikke kunnet faa noen anden op- fatning. - Jei synes det er forfrdeli lompent! - Nej! det er ikke lompent! sier jei like paa graaten - men helt siden den dagen Di rejste har jei jo ikke kunnet tro Dem. I det fle breve Di sente mei den da- gen sa Di blant andet at Gaarder frst samme dag had- de lat Dem faa vite, at jei kunne ta imot besk. Men strax jei kom ut, fortalte Gaarder mei at han hadde sagt Dem det minst en uke i forvejen. - Jamen det er ikke sant, sier hun roli. Jei husker det gott: det var inne paa bodegaen den siste dagen han sa mei det - og da var det for snt. - Men hvorfor svarte Di ikke, fr Di rejste, paa det fortvilete breve mit? - hvis det altsaa bare var for vagt- mesterens skyll at Di hadde skrevet saa flt til mei som Di gjore? - Nej, for Waldemar leverte mei ikke det breve De- res fr vi var paa dampbaaten. Jei slaar hnderne sammen: - Ja, da maa jei si det er en fin fyr den samme Waldemar! - Hvordan det? - Jo: da den lille piken som gik for mei leverte ham breve, ba han henne frst vente og gik inn me det - men kom saa ut igjen og skulle si fra Dem at Di hadde ikke tid til aa skrive noe svar naa i jeblikke, men at svare kunne hentes i Grand hotels kaf klokken to. - Og saa har han altsaa frst levert Dem breve paa damp- baaten! . . . nej, det er for utroli sjofelt! noe saa lompent har jei aldri hrt. Hun staar der frdi til aa gaa, og jei tar ossaa paa mei. - Ja, sier hun - lompne syns dere jo om hverandre at dere er begge to. - Jei visste han var en tarveli fyr, sier jei me et skul- SIDE: 234 dertrk - men noe saa lompent, nej fy for fan, det had- de jei ikke trodd - fi donc! - Aa, sier hun henkastet - han hadde vel glemt aa levere det fr! . . . har Di dren? - og hun lgger haan- nen paa lampeskruen. - Jada! svarer jei borte ve dren. - Di skal huske paa, han hadde meget aa gjre den dagen, lgger hun til - og saa slukker hun. - Komedien me den lille piken tyder ikke paa noen forglemmelse, sier jei trt og aapner dren. Hun svarer ikke, og tause gaar vi ned a trappene og ut paa gaten. Gaslygterne er tnte, gaten ligger tom opover. Uten aa si noe gaar vi sammen hen Slotsgaten og op Prinsensgate - frst nede i Storthingsgaten sier hun: - Nej, vi kan nok ikke snakke sammen mere vi to - jei kjenner Dem ikke igjen. - Nej, hvor skulle Di ossaa kunne kjenne mei igjen? jei er jo ikke den samme naa, som fr Di slo mei ihjel! . . . Og Di sell - tror Di Di er den samme som fr? tror Di kansje jei kjenner Dem igjen? - du store gud, aa nej! - og jei ryster paa hode. Hun gaar der litt uten aa svare, saa sier hun trt og srgmodi - : Ja jei har det naa me ikke aa kjenne igjen folk jei! Men her skal jei inn - adj! - og hun stan- ser utenfor Gravesen og rkker mei haannen. Jei tar den og beholler den i min: - Vera! sier jei lavt - skal vi ikke forske aa kom- me sammen litt oftere, og se om vi ikke da skulle komme til aa kjenne hverandre igjen? - Det nytter ikke, klften mellem os er blit for stor - vi kommer aldri over den. - Kunne vi ikke forske? - Det nytter ikke - vi kommer aldri over . . . - Jaja, adj da! - jei slipper hennes haann, og hun gaar roli inn. Jei staar der og ser efter henne - hun venner sei ikke som sist og roper tilbake me den lyse klangfriske stem- men: "Jei kommer igjen!" hun bare gaar, og forsvinner, og blir borte. Og mei er det som om joren synker under SIDE: 235 mine ftter - og helt bevistls flygter jei afsted bort- over gaten uten aa vite hvorhen . . . Oppe ve hjrne af Prinsensgate og Akersgaten fin- ner jei mei igjen, staaende under en gaslygt me begge hnder presset haart inn imot hjerte, stnnende det frem: - Aldri se henne mer . . . det er en utnkeli tanke . . . jei kan ikke tnke den . . . jei vil ikke tnke den . . . jei maa tnke paa noe andet - aa gud, jei maa! jei maa! Pludseli tar jei mei haart sammen: - Bogen altsaa! sier jei til mei sell og gaar febrilsk videre - den er det du maa tnke paa! du har jo bare den naa! du maa tnke paa den, skrive paa den, arbejde paa den! . . . - Vel! men da maa jei ikke vre hr - for hr kan jei ikke tnke paa andet enn henne. Er jei hjemme sit- ter jei bare og stirrer ut i luften og venter slvt paa at naa kansje gaar dren op og hun trr inn; paa gaten haaper jei aa mte henne overalt hvor jei gaar; sitter jei paa en kaf, tnker jei hele tiden, at hvem vt om hun ikke pludseli naa kommer inn a dren! - aah! aldri blir det andet enn henne hr . . . Vk altsaa maa jei! vk fra denne fle byen som er dobbelt fl ve at hun gaar omkring her, naa som det er afgjort at jei ikke skal vre sammen me henne mer - vk til et sted hvor jei ialfall vt at hun ikke kommer, at jei ikke kan mte henne, ikke kan faa se henne . . . kansje kan jei da komme til aa tnke paa noe andet enn bare det, at hun er der ikke. - Paris altsaa! Paris ennu engang! . . . Frst skaffe noen penge til aa begynne me - aah! det skal bli al- vor af denne gangen! - saa vnne mei til aa arbejde ve hjlp af aa skrive paa den bogen; og saa naar det blir ndvendi lave noen korrespondancer, saa vitt at jei kan leve dernede til jei blir frdi . . . bo paa en fatti hy- bel, og spise hos Lefranc. - nej! ikke hos Lefranc, hvor jei frst har vrt me henne og siden siddet og lngtet i rdsel en hel maa- ned igjennem - hu nej! Det gyser i mei ve tanken, jei ser mei sitte der igjen, utenfor, under den rstripete markisen, paa boulevardens SIDE: 236 fortou, sammen med de finske kunstnerne og alle de broget kldde kuskene . . . Hele boulevard-trafiken gaar like forbi os, vaarsolen kaster sin glans over det hele; langs efter mitten af boulevarden staar platanerne frisk lysegrnne i firdobbelt rkke nedover og opover, saa- langt vi kan se; alting straaler og skinner, og alle an- sikter er glae, deres som sitter her og deres som strm- mer forbi - der er jo vaar! Men det er en syk glans, og over det hele ligger en fl, gul tone - som et dd- ningegrin! det er som er det en dd tilvrelse og ikke en levende! Den er heller ikke levende for mei; jei er d for den, og den er d for mei, og mit hjerte krym- per sei i syk ubodeli angest der jei sitter - aah! om jei kunne faa graate! . . . ossaa snakker de til mei, og jei svarer dem som fra en anden verden . . . Jei tar mei sammen me et rykk, opdager at jei er kom- met ned til Kirkegaten, og tar af der: - Ja! ja! sier jei haart til mei sell - alt dette vt vi. Men like gult og sykt skinner solen for dei alle andre steder. Kan du ikke grave dei ned i arbejde, er du for- tapt hr som dr - hun har ikke levnet dei noe andet, ingen trst paa vejen, du har altsaa ikke andet valg - : Paris eller gi tabt strax! Saa! - - Altsaa Paris! sier jei energisk til mei sell. Og jei knytter nverne i frakkelommerne, skyter bryste frem, og aanner inn luften i store drag - og for frste gang siden den fle dagen i fngsle fler jei det igjen som at naa vil bogen komme til aa bli frdi engang allikevel, trods alt! Jei er kommen ned paa fstningen og gaar rask ut- over den store mrke plassen mot sen, me himlen stjerneklar over mei - : Leve til jei blir frdi, uten aa se henne - og saa d, uten henne . . . "Uten henne!" - rdselen stiger op i mei ve tanken, men jei biter tn- derne sammen og stamper i marken - : Ja! for satan; det er haart, men - det skal gaa! . . . "Uten henne!" - jei kan ikke bli tanken kvitt, og jei holler den ikke ut. Og pludseli ser jei henne for mei som hun sto deroppe i atelieret, oprejst, og saa paa mei me de forfrdete jnene og det saare blikke - og det gaar som et sting gjennem mit hjerte: SIDE: 237 - Aanej Vera? ber jei bnli - du maa ikke syns jei har tnkt lompent om dei; det holler jei ikke ut! . . . Aa kjre dei! forstaa at hvis jei har opfattet dei galt, saa er det fordi jei er saa grnselst ulykkeli at tingene strmmer inn paa mei som de vil . . . jei er blit rent idiot og forstaar ingenting mere - og husk paa, at du er os- saa saa vanskeli aa forstaa for mei . . . Pludseli stanser jei mitt paa fstningsplassen og ven- ner om - : hjem maa jei, strax! og skrive til henne, og be henne om aa faa snakke me henne ennu en siste gang! . . . Og naar hun saa kommer, vil jei gi henne de bre- vene hennes - hvor kunne jei si nej til det dengangen fordi om hun hadde faat det infall ikke aa ville gi mei mine! - ossaa vil jei forklare henne hvordan det ikke er lompent af mei aa ha opfattet henne som jei har gjort . . . herregud, jei har jo bare vrt for slv til aa tnke paa, at naturlivis er alt dette, som jei har tat for lgn og bedrag og fejghet og besteborger-tendenser, simpelt- hen bare den pure sammenhngslshet; hun er nu en- gang fuldstndi inkoherent - aah! hvor kunne jei nn- ne aa si til henne at jei ikke tror et or af hva hun sier! . . . aa Vera, tilgi mei - det er bare fordi jei er saa ulykkeli . . . Og saa, naar jei har forklaret henne alt det, saa sier jei adj til henne, adj for siste gang, og br henne om ikke aa vre vonn paa mei - ja! ja! - og jei skynner mei hjem og skriver. To dage efter, ve otte tiden om aftnen, kommer jei hjemom for aa se efter om der ennu ikke er kommet noe svar. Jei river af en fyrstikke og ser efter paa bore - nej! gaar saa ut til piken og spr om der ikke er kommet brev? - Joda! vrsgo! - og hun leverer mei et. Jei styrter bortover svalgangen og inn paa hybelen igjen, tnner lampen, brkker breve og lser: "Jei vil gjerne snakke me Dem, men jei kan ikke idag si akkurat naar. Jei tror ikke jei kan fr paa Snda, for jei modellerer noe, og det maa jei holle paa me, ellers trker lre - jei skal skrive nrmere". Jei smiler bittert - : "Paa Snda!" - og idag har vi SIDE: 238 Tirsda. Si mei Vera, trker ikke lre mens du ligger og sover ossaa da? eller gaar det an aa holle det vaatt saa- lnge? - herregud, at hun kan gidde vre vmmeli mot mei me saant! . . . Men naa tar jei mei i det - : Nej! det er jo sant: na- turlivis har hun ingenting tnkt ve det - og hun vt jo ikke at jei gaar her og ikke tnker paa andet imens, bare venter og venter . . . Naaja, altsaa Sndag da for- haabentlivis - ja ja . . . - og jei slukker trist lampen og gaar ut igjen. Lrda aften ve otte-tiden er jei igjen hjemom og ser efter om der er kommet noe fra henne - jei vil lgge mei dru i aften, hvis hun skal komme imaaren. Men nej, ingen ting! - og jei gaar altsaa ut igjen og op i samfunne. - Klokken otte den nste maaren kommer jei hjem full som en kaje, kaster mei paakldd paa sengen og svner inn - og sover som en stn til piken en time efter kom- mer inn og vkker mei me brev fra Vera. Jei springer op a sengen og river breve op - : "Imaaren like efter middan kommer jei ned til Dem altsaa" er alt hva der staar - ossaa staar der "Lrda" over. - Idag altsaa! . . . like efter middan! - du store gud! og alt det jei skulle si henne . . . igaar hadde jei det alt- sammen, men naa! - jei tar mei forfrdet me begge hnder om hode - det er som blst vk altsammen! Jei blir staaende der mitt paa gulve og forsker aa fin- ne det igjen - : Altsaa, jei skulle gjengi for henne de intryk jei har faat siden hun rejste fra mei, og som har gjort at jei har maattet faa den opfatning af henne som jei har faat . . . ja! og de intrykkene, la mei se - nej! jei leter og leter efter dem men de er vk . . . hva satan skal jei gjre! . . . Pulsen hamrer som besat gjennem hode paa mei, det kjennes som det vil springe istykker, der er ikke tale om aa faa hjernen til aa arbejde - hva djvelen skal jei gjre? - og op og ned farer jei afsted derinne i det lille vrelse - hva skal jei gjre! Ja for jei vt det nok; det nytter mei ikke aa by hen- SIDE: 239 ne noen unskyldning og be henne komme igjen imaaren; hun er strng som bare djvelen, ialfall naar det gjl- ler mei . . . da bare gaar hun sin vej og lar mei sitte der, jei kjenner henne nok - hva djvelen skal jei gjre! . . . Pludseli stanser jei mitt i vrelse og slaar mei for pannen: - Din tosk! du har jo bare n ting aa gjre: sove fylla a dei fr hun kommer! - og i en fart ruller jei rullegardine ned og klr a mei. Men bloe raser i feber gjennem aarerne, hode vrker noe rent forfrdeli, der er ikke tale om aa kunne faa sove, og efter noen minuters forlp hopper jei fortvilet ut a sengen og klr paa mei igjen - og blir igjen gaa- ende nervst op og ned a gulve og lete efter det jei skul- le si henne. Men vk er det - og hjernen aldeles tom og ikke aa formaa til noen ting. Tilslut gaar jei over gaten til Ingebret og sitter der en stunn, skjlvende, ve en vermouth, og later som jei lser en avis . . . forsker saa aa spise noe, men kan ikke, - saa pludseli faller det mei inn: "Like efter mid- dan" - hvem vt hva det betyder! det kan jo vre tili og det kan vre sent, og gud naade mei hvis jei ikke er der naar hun kommer! Og hjem styrter jei me det sam- me, skjnt klokken ennu ikke er to. Hjemme laver jei saa strk kaffe, og blir gaaende nervst op og ned a gulve og vente - forfrdeli lnge. Tilslut tror jei at hun kommer ikke, og tar mei fort en tur op til Johannes-kir- ken for aa se paa klokken, ser at den bare er tre, og styrtlper hjem igjen, angest for at hun skal ha vrt der imens og vre gaat igjen. Utenfor porten stanser jei og kaster et nervst je opover og nedover gaten - ennu maatte jei jo kunne se henne om hun hadde vrt her og var gaat . . . Men hun er ikke aa se, og da jei kommer op er hun heller ikke der - og jei gaar igjen der ner- vst op og ned paa gulve og venter. Pludseli aapnes dren og mit hjerte stanser; for jei tror det er henne - ossaa er det bare piken som "skal sprre fra den herren som bor tvrsover gangen om jei ikke vil drikke et glas l me ham og et par kammerater?" SIDE: 240 - Rejs til helvete! snrrer jei piken op i ansikte - og hun trkker sei forskrkket tilbake. En evihet rinner igjen hen - jei gaar der og venter. Saa holler jei det ikke ut mere, jei vil heller gaa ute paa gaten og patruljere da! - og jei tar paa mei og gaar. Saa mter jei henne i trappen. - Naa! tnkte Di aa gaa Deres vej naa? spr hun strngt og stanser op. - Nej, svarer jei og ser sykt paa henne - jei holt bare ikke ut aa vente inne lnger, jei er for nervs - og saa ville jei heller vente utenfor. - Naa saa naa, kommer det litt millere, og vi gaar op sammen. Da hun har tat a sei og er kommen tilste i sofan blir jei staaende foran henne og fortller henne halt graa- tende af nervsitet hvordan det er fat me mei, og sier saa, bnli: - Vil Di vre snil imot mei idag! . . . og ikke vm- meli? - for ellers aarker jei ikke aa faa sagt Dem det jei vil si . . . Aa hjlp mei, vil Di - ellers klarer jei det ikke! - de siste orene graater jei frem. Hun har sittet og set paa mei me sine store jne mens jei talte - nu sier hun, muntert og elskvrdi: - Jei skal vre saa hyggeli som jei kan! - Tak! svarer jei - for jei ser at hun mener det. - Ossaa maa vi komme til aa sitte litt hyggeli! sier jei. Det blir forresten vanskeli her i dette fle v- relse . . . men hva vil Di ha aa drikke - en kop kaffe? - Nej tak! - En absinth? - Nej tak, ikkeno til mei! Jei staar der, ulykkeli over ikke aa ha noe hun har lyst paa . . . "Men en cigaret?" spr jei saa og rkker pakken imot henne. - Ja kom me'n da! Hun stter cigaretten i munnen og jei river a en fyr- stikke for aa gi henne fyr. Men min haann storskjlver, fyrstikken trffer aldri cigaretten, og tilslut brnder den mei i fingrene saa jei maa la den falle. - Nej, sier jei me et sykt smil - det gaar nok ikke, jei er for nervs. SIDE: 241 - Kan Di ikke ta det me litt mere ro da? sier hun leende og river sell af en fyrstikke og tnner - rejser sei saa og sier muntert: - Saa! ta naa Di i den andre ennen a sofan, saa tar jei i denne! saa flytter vi sofan og det lille bore bort til ovnen og laver os en hyggeli krok dr! Det blir gjort; kroken blir ikke egentli hyggeli, men vi stter os da der, jei i sofan me ryggen mot vindue, hun paa en stol mitt imot, me ansikte mot dagslyse, og et rtt skjr fra ovnshulle flakkende fra siden af op over den mrke kjolen. - Og saa begynner jei, mens jei nip- per til absinthglasse, aa fortlle henne saa gott jei kan, hvordan jei har hat det siden hun rejste fra mei, og hvor- dan derve alt hva hun siden har gjort og sagt og skre- vet, for mei er kommet til aa se ut saan som det har gjort - og for aa supplere det jei fortller, lar jei henne innimellem lse noen brever og noe andet jei har skre- vet i denne tiden. I timer sitter jei der og snakker og drikker absinth og rker cigaretter - ulykkeli over ikke aa kunne forklare henne alt dette bedre. Og det blir mrkt imens, og jei tnner lampen og stiller den bk sofan, og hun flytter over i sofan ve siden a mei for ikke aa ha lampelyse i jnene - og der sitter hun ennu i timer og lar mei snak- ke, uten sell nsten aa si et or. Endeli er jei frdi. Og jei ser henne fra siden a frygtsomt inn i ansikte og sier lavt: - Forstaar Di noenlunne naa, hvordan jei er kom- men til aa opfatte Dem saan som jei har gjort? - Ja noenlunne, svarer hun alvorlig - men ikke ganske. - Jei kan ikke forklare det bedre, sier jei halt graa- tende, og ser ulykkeli paa henne - hva skal jei gjre? Hun svarer ikke, bare sitter der og ser hen for sei. - Men, sier jei saa, og bjer hode frem foran hen- nes, og ser henne angest inn i ansikte - er Di vonn paa mei endda? og syns jei har tnkt lompent om Dem? - Nej, sier hun bltt og griper pludseli min haann - jei forstaar jo at Di ikke har ment noe vont! - Tak! sier jei og trykker hennes haann - det had- de jei nemli ikke kunnet holle ut aa vite naar vi naa SIDE: 242 ikke skal se hverandre mer. Det var derfor jei ba om aa faa snakke me Dem denne ene gangen til. Hun ser venli paa mei, og mine jne fylles af taknem- melihet. Saa sier jei: - Ossaa vil jei naturlivis la Dem faa de brevene! alle- sammen, Deres og mine - Di har jo bruk for dem naar Di naa skal skrive, og jei vil da ikke hindre Dem i det! og jei rejser mei og tar frem pakken me brevene og lgger den paa bore. Hun blader litt i dem og stik- ker dem saa i lommen og rejser sei for aa gaa. - Klokken er nok blit svrt mange, sier hun, da hun staar foran spejle og tar paa sei hatten - og jei maa opom papa iaften og hre hvordan det er me ham; han er svrt syk og skal vist d snart. - Jassaa? sier jei og hjlper henne kaapen paa. Et jeblik staar hun saa der, frdi, me ydertje paa, og ser hen for sei - stter sei saa trt ned paa en stol bortve vindue og ser trist op paa mei . . . Jei staar der ulykkeli og ser paa henne igjen. - Har Di aldri lngtet efter mei i al denne tiden? spr jei saa, sykt. - Jo, svarer hun stille; det hres som det kommer dybt fra hjerte - og saa snker hun jnene og blir sit- tende og se ned paa sine hnder. Og mens jei staar der og ser paa henne, skyter den pludseli op i mei me forfrdeli klarhet den tanke: at det- te er altsaa siste gang jei ser henne - og hele mit legeme oplses i rdsel saa jei er like ve aa segne om. Men krampagti holler jei mei oprejst og bare strkker me en fortvilet bevgelse hnderne ut imot henne. Hun tar dem og trykker den - og saa hvisker jei hul- kende: - Tak for at Di kom! . . . jei er forfrdeli gla for at jei i alfall har faat forklart Dem alt dette saa pas som jei har faat - gud! . . . tak for at Di ikke er vonn paa mei! - og pludseli ligger jei der paakn foran henne, me armerne om hennes liv og hode gjemt ve hennes bryst, og storhulker. Hun sitter der, stille, og stryker mei bltt nedover haare . . . SIDE: 243 Da det er over, rejser jei mei og trrer mine jne - og sier det saa, tongt og stille: - Ja! skal vi saa si adj til hverandre for gott . . . Et jeblik sitter hun der uten aa svare - saa ryster hun langsomt paa hode: - Nej, jei vil ikke det. Mit hjerte banker saa det hres, men jei tr ikke slip- pe haape inn. - Men Di bryr Dem jo ikke om aa vre sammen me mei mer? sier jei lavt. - Jo! jei vil vre sammen me Dem! - Jamen bare saan engang hver anden maaned, ikke sant? . . . og da vt Di jo vi kjenner ikke hverandre igjen - og det er jo ikke til aa holle ut . . .? - Jei vil vre ofte sammen me Dem naa! sier hun lissom trossi, rejser sei saa fra stolen og gaar bort og stter sei i sofan igjen, og blir sittende og stirre hen for sei. Jei stter mei ve siden a henne me volsomt bankende hjerte . . . - Vera! sier jei sagte og skjlvende - hvis Di kan og vil vre sammen me mei, saa vt Di at det er det eneste jei bryr mei om her i verden. Men hvis Di ikke vir- keli vil det, eller Di ikke kan det - saa ikke si at Di vil? . . . For da blir det endda vrre for mei bakefter, naar det ikke blir til noe allikevel. - Jei vil vre sammen me Dem stadi naa! - og jei kan det, sier hun bestemt. - Tak! Jei rkker haannen ut efter hennes og faar den, og blir sittende me den i min og se henne varmt inn i j- nene, mens en stille ro glier inn i mit trtte sinn - : Altsaa ingen Pariserrejse mere, tnker jei ve mei sell . . . nej, bare vre der hvor hun er, og skrive paa den bogen til den blir frdi - og saa la henne gjre baade me den og me mei hva hun vil, endda hun ikke er gla i mei mer . . . Aa gud, hvor hun er mei uendeli kjr trods alt - aah, de vidunderlie jnene hennes! . . . Pludseli brister der noe i hennes jne, og frem om hen- nes munn svver det lille smerteli vellystie smile som jei kjenner saa gott - og jei sitter der som himmelfalden: SIDE: 244 skulle hun virkeli ennu kunne vre saan gla i mei? . . . i jeblikke ialfall? . . . Men saa er hun strax sei sell igjen, jnene tnnes paany, og det dejlie smile er borte. - Nej, det er nok paatide jei gaar naa, sier hun og rejser sei. Vi gaar opover Kirkegaten sammen uten aa si noe; der er issvull paa gaten og vanskeli aa gaa - ve torve stanser hun for aa spore. Men en sporvogn er netop gaat just som vi kom, og da det altsaa blir en stunn aa vente, sier jei frygtsomt, uten aa vove aa b om det - jei hus- ker jo paa det barne hun gaar og brer paa, og som alt er paa den sjette maaned: - Ja, Di er naturlivis for trt til aa gaa? Hun ser mei et jeblik inn i ansikte - sier saa, bltt: - Ville Di gjerne jei skulle gaa? - Forfrdeli gjerne, svarer jei lavt. Saa kom da! sier hun muntert - og gi mei armen De- res saa jei ikke faller; for glat er her! Og hun tar min arm og vi vandrer tause over torve og opover Pilestrde sammen - til der hvor hun bor. Utenfor stanser hun og gir mei haannen, og ser mei en stunn inn i ansikte. - Ja saa faar Di skrive da, sier hun tilslut - naar det er noe Di vil. Det gir et st i mei, og jei blir staaende og stirre paa henne - : hun ser saa venli paa mei, mener vist ikke noe vont! - og saa forstaar jei at der altsaa ikke har vrt noe alvor i det fra hennes side; at hun som sd- vanli ikke har ment noe utover jeblikke. - Skrive? sier jei trist og ryster paa hode - nej, jei vil jo bare n ting: vre sammen me Dem saa ofte jei faar lov; og det vil jei bestandi. Saa det er ikke noe aa skrive om. - Jaja, saa skal jei skrive da! sier hun opmuntrende, som for aa gjre det gott igjen. Men jei tror ikke mere paa det hele, og bare ser trist paa henne - : "det blir altsaa Paris og bogen allikevel da!" sier jei til mei sell - "og ikke henne . . ." "Ikke henne!" - nej, jei aarker ikke tnke den tan- ken ut naa, og jei fler hvordan den holler paa aa voxe SIDE: 245 sei frem derinni mei, me hele sin rdsel i flle - og pludseli sier jei nervst adj og farer afsted nedover den mrke gaten igjen, me hnderne begravet i lommene og opskutte skuldre, frysenes like inn paa sjlen . . . I fjorten dage har jei ikke hrt fra henne - saa skri- ver jei til henne: "Forrie gang jei skrev til Dem lofte jei at jei aldri skulle be Dem om noe mere, og naa maa jei be Dem om noe allikevel: - Hvis Di finner det for brysomt, og har ombestemt Dem, og vil ikke mere la mei faa komme sammen me Dem - kjre saa skriv og si mei det. Det er jo best da at jei vt det, ikke sant? og ikke gaar og venter. Vil Di det? Deres Hans Jger." Hun svarer kort tilbake: "Kan Di ikke skjnne at man gott kan hverken be- stemme sei eller ombestemme sei?" Dertil svarer jei, lissaa kort: "Jo. Men det ikke aa bestemme sei blir i dette tilflle let det same som aa bestemme sei til at ikke - for naa snart maa jo jei ellers rejse." Nye fjorten dage gaar uten at jei hrer mere fra hen- ne - saa skriver jei og spr om hun vil si adj til mei fr jei nu rejser til Paris. Hennes svar finner jei paa mit bor en nat klokken litt over toll, som jei tilfldivis kom- mer noksaa dru hjem. Det lyder saa: Nej, jei vil ikke snakke me Dem. Jei har netop hrt en saan mngde ting som Di har proppet denne danske Nils Vogt me, og jei tror Di har sagt det meste a det i allefall. Derfor forstaar jei Dem ikke mer. Hvis jei ikke var saa optat av andre srgelie ting ville jei vist for- ske om Di kunne faa forklaret mei dette ossaa; men naa aarker jei ikke, Vera. Det gaar mei som et volsomt sting gjennem hjerte, og SIDE: 246 da jei har lst det, synker jei ned paa en stol me begge hnderne for bryste og holler paa aa faa ont. Men saa gaar det over igjen, og jei rejser mei og blir gaaende syk og nervs op og ned paa gulve - : - Hva har jei da gjort dette menneske! klynker jei sagte for mei sell - jei har da ikke gjort henne noe ont . . . Jei har vrt gla i henne, det er sant - men det kan jei da ikke noe for, og det var jo henne sell som ville det - skal jei da straffes saa haart for det?! . . . Graatende klr jei a mei og slukker lampen og putter mei i seng - og graatende svner jei tilslut inn. Og da jei vaagner nste maaren, vaagner breve hennes me - det isner mei helt inn til sjlen . . . Men gud hvor jei syns det er sjofelt at hun har gjort det! . . . SIDE: 247 Fem uker senere (Slutten a Maj 89). Det er en ht dag langt ut i Maj. Utenfor hos Le- franc oppe paa Boulevard Clichy sitter Jappe og jei alene igjen under det rstripete soltelte - de andre bo- rene staar tomme, kuskene er for lnge siden frdie me sin frokost. - Du gaar altsaa ikke me nedover til byn idag du da? sier Jappe tilslut og rejser sei. - Nej! idag bryter jei overtvrt. Dette live frer jo fan ivoll: til siste sou har jei naa ranglet op de pengene jei hadde me hit ned, og endda ikke faat sat pen paa papir. Det er s'gu paatide jei forsker om jei kan komme til aa bestille noe igjen. - Ja mon det ikke ennossaa er litt vel snt? sier Jap- pe me et spottende smil. - Jo kansje. Men endda har jei jo kreditten her hos Lefranc; og 50 kroner venter jei fra Peder; og naa en af dagene kommer jo de 40 exemplarer af Bohmen som jei altsaa agter aa gjre ut i 400 kroner litt efter litt - saa endda kan vel baaten bre en stunn, hvis jei bare arbejder istedenfor aa rangle. - Gud signe arbejdet! sier han me et vantro smil, nikker og gaar. Uhyggeli alene sitter jei tilbake, for frste gang paa lange tider ansikt til ansikt me mei sell som jei saa ln- ge har flygtet for. Og denne gang vt jei at jei slipper ikke bort; for nu maa forske gjres, hvis det skal gj- res - gud vt om det ikke alt er for snt . . . Kan jei eller kan jei ikke komme til aa arbejde igjen? er jei eller er jei ikke fortapt? . . . - Du kan ikke, du er fortapt! hvisker det inni mei, og pludseli ht ve tanken paa aa skulle staa ansikt til SIDE: 248 ansikt me det konstaterte faktum at jei kan ikke, tnker jei et jeblik paa aa skynne mei efter Jappe allikevel og gi dden og djvelen i det hele idag ossaa. Men jei be- sinner mei strax - : det ble jo bare den samme historie om igjen imaaren . . . nej! lissaa gott hoppe i det som krype i det! - Men du klarer det aldri! sier jei sagte til mei sell og nipper nervst til min kaffe og kognak; tar saa et langt drag af cigaretten og blir sittende og stirre hen for mei . . . Dsie staar drochehestene derover i skyggen, langs under boulevardens mittre all; dsie, me hngende ho- der, den ene tt bk den anden, snusende paa hveran- dres - droscher - en lang ubevgeli rad bortover. Dsi ligger boulevarden der, halt svnet inn den ossaa i den trykkende solhte. Og dsi sitter jei sell her og stirrer inn i al denne dsihet, fyldt av en snigende gru for det som forestaar mei - jei klarer det aldri! . . . Og jei kommer mei ikke afsted, blir sittende der un- der det r-stripete soltelte og rke cigaret paa cigaret, mens jei tjer ut i det uendelie min kaffe og kognak - jei aarker ikke gaa hjem til dette fle siste forsk, som jei fler vil vre forgjves. Men saa kommer den lille vakre madame Lemoine ut af knejpen for aa trre af borene herute, og hun ser saa underli paa mei synes jei, lissom mistnkeli, som speku- lerer hun paa hva jei vel kan vre for en, som sitter her og dser bort min dag . . . Hva om det kansje er falt henne inn at jei er en stakkars fyr som ikke har noe aa gjre, og ingenting aa leve af . . . det ville svkke min kredit - fy fan, la mei bare komme afsted! Og jei stikker ut glasse, tnner en ny cigaret, og gaar langsomt og beklemt bortover boulevarden i den kv- lende hte - tar saa op den bratte rue Lepic, og bort i den mrke afsides gate hvor jei bor paa en liten hy- bel oppe i 7de etage. Mer og mere beklemt blir jei, jo nrmere jei kommer, og da jei endeli er rukket op for alle trappene og aap- ner dren inn til min lille fattie hybel, hvor hele mit livs tomme ensomhet lissom ligger lagret i luften og gaper mei stenkoll imte - saa viger jei syk tilbake, og er et SIDE: 249 jeblik like ve aa renne paa dr igjen me det samme . . . fra arbejde, fra henne, fra mei sell og det hele, ut i Pa- ris, og heller vildre omkring der til det blir slut af sei sell. Men saa tar jei mei volsomt sammen, biter tnderne haart mot hverandre, og gaar derinn allikevel. Litt efter sitter jei ve bore me papirerne foran mei og lser igjennem noe a det jei har skrevet fr. Men da jei er kommet noen sider nedi, opdager jei at jei vt ikke sell hva jei lser. Anspnt begynner jei paa igjen - og denne gang fller jei me. Men gud hvor det er mei fremmed altsammen! . . . hvor underli at det virkeli er mei som engang har sittet og skrevet alle disse sider ned- over . . . aldri kan jei tnke mei at jei kunne komme til aa gjre noe saant igjen . . . Og hvor jei ikke fler noe ve det alt sammen . . . - Aanej, la mei slippe! sier jei nsten graatende til mei sell - det faar heller gaa som det kan, det nytter jo ikke saa allikevel . . . aa bare la mei slippe! - Vel men saa er du fortapt. Og hr opunder bryste sitter det og trykker altsammen, og vil skrikes ut . . . al- dri faar du fr fr det er gjort! Og den dag du staar der, frdi, og skal d, og har ikke faat skrket - da! da er det, det vil komme til aa vrke . . . - Aa gud ja! - angest griper mei ve tanken - jo! jei skal! jei vil! la mei bare komme til aa begynne! strax! me det samme! naarsomhelst! . . . Altsaa: f.ex. den frs- te dagen jei kom hjem fra Paris - ja! Jei lgger mei bort paa sengen og tvinger mei til aa tnke paa den dagen - : . . . Dampskibe . . . den lille logaren hvor jei ligger paakldd paa kjen og sover, men vaagner ve at for- hnge for dren trkkes tilside og Schanders ansikt tit- ter inn: "Hansemann, er du der?" sier han - og saa dukker Ankers ansikt op bk ham, og de kommer inn begge to, og lille Gaarder efter . . . Og saa sitter Schander og jei paa den grnne bn- ken utenfor Grand klokken sex om maarenen og stirrer paa maarensolen som faller gulr hen over toppen af alt det grnne derover paa parksiden, men de to popler rager hjt op i sollyse. Triste og tause sitter vi der, vi SIDE: 250 to skibbrudne mnn, og stirrer paa den opgaaende dag, like frdie begge to . . . Og saa Gaarders vrelse inni den lille bk-gaaren oppe i Akersvejen 19 . . . der faller sol ned i gaaren der- ute, men vrelse ligger i kjli skygge, og jei gaar der op og ned paa gulve og venter, syk og skjlvende og angest, men gla allikevel, aah saa dybt sjle gla mitt i angesten - for jei skal jo faa se henne! . . . Og saa kommer hun - Lyslevende ser jei henne pludseli for mei, slik som hun dengang var, og en angstfull fortrende lngsel griper mei efter henne; jei strkker fortvilet begge mine arme op i luften som for aa gripe henne: hele min sjl skri- ker i afsinn efter henne - hvor kan jei leve uten at hun er her! aa haa-haa! - og jei brister i graat me begge hnder sykt om mit hode, og blir liggende der og rulle mei frem og tilbake paa sengen i volsom hulken - : Jei kan ikke leve uten at hun er her! jei kan ikke, jei kan ikke! - og graaten slaar over i krampegraat og tar aldri noen ende. Lnge ligger jei der og ruller mei hulkende frem og tilbake. Men saa slaar krampegraaten over i almindeli graat, fortvilelsen lissom lsner, og jei synker bltt ned i en dyp, stille endels sorg . . . Litt efter er jei svnet inn, og ligger og sover en tong drmmels svn, som varer i mange timer. SIDE: 251 Halvanden maaned senere (Juli 89) - Uf nej, naa aarker jei ikke ligge her mere og dse! Jei slnger benene utfor sengekanten og begynner langsomt aa trkke paa mei klerne, slv og trt og kj. Solen viser ret inn gjennem kvistvindue, klokken er altsaa 12 - den maa vre hva den vil for mei . . . like vmmeli er det altsammen, enten det er tili eller snt - huf! . . . - Den fordmte kassen derborte me de "Bohmer- ne" i! . . . hadde den kommet i rette tid som den skulle for halvanden maaned siden, saa hadde jei samme dag kunnet hve 100 kroner, 140 francs! og gud vt hvor- mange bker jei kunne solgt bakefter. Nu kunne jei ikke hve en sou da den kom, og har ikke kunnet slle et eneste exemplar bkefter - de er jo rejst for lnge si- den naa, de som ville hat dem, gud vt hvorhen. Og hjem kan det ikke nytte aa senne dem; dr er jo alle folk rejst paa lanne naa - aah! den er til aa se sei syk paa den kassen! Fire hundrede kroner! fem hundrede og sexti francs, liggende i dd urrli vrdi - og ikke en sou i lommen! Og kreditten opsagt! og ingenting ivente! . . . Ja, jei har jo skrevet til de to brdrene mine og for- klart dem situationen, og spurt dem om de kan hjlpe mei. Men den ene kan vel ikke saa gjerne som han vil; og den anden vil sikkert ikke, han er for gjerri. Og jei sell aarker ikke! . . . Her fr, da jei ennu ikke behvde det, skrev jei et par smaa korrespondancer som jei fik noen sous for - nu aarket jei ikke skrive noe om de ville hnge mei op; jei kan bare sitte her og strkke benene ut fra mei og vente paa hva ende det vil ta . . . Og alt det skulle naturlivis komme netop som jei tilslut virkeli var kommen igang me arbejde og trodde det skul- SIDE: 252 le gaa - fan! Men hvem kan arbejde under saanne vil- kaar! Hele dagen, fra jei gaar ut om maarenen til jei kommer hjem om aftenen, er jo bare en eneste lang spiss- rot-gang - hu! . . . Ikke fr er jei rukket ned a trappene fr konciergen kommer farende ut a sin loge og faller mei an som en bisk hunn me sit: "votre mois, monsieur!" og ser paa mei og taler til mei som til en bedrager. Naar jei saa endeli efter endel vmmeli snak me henne er sluppet ut paa gaten, saa har jei nede paa hjrne af Bou- levard Clichy min forhenvrende skopusser. Like fra han faar se mei og til jei passerer ham, holler han me et spottende smil inene fstet paa mine stakkars upus- sete sko - de er nsten re naa, jei pusser dem af me en gammel strmpe hver maaren fr jei gaar ut - og naar jei saa gaar ham forbi, saa slaar han medlidende ut me haannen og peker ned paa mine sko, mens han sier: "Mais monsieur!" i en tone saa alle folk venner sei og lr a mei . . . Hvorfor ialverden anskaffet jei mei ikke ossaa noe svrte og en skobrste mens jei ennu hadde noen sous! - Og saa kommer jei da bort til Lefranc, hvor jei nu har spist i to maanter uten aa betale, og for- langer frokost, og faar den; men den sitter mei jo ns- ten fast i halsen, slik skuler de paa mei derborte. Det er fem sex dage alt siden de sa mei, at nu maatte jei be- tale, og endda gaar jei der og opholler dem me snak . . . gud vt hvorlnge de ennu lar mei faa noe, kansje stop- per de idag, og saa staar jei der og er frdi . . . Og saa efter frokosten, saa lusker jei da ned til de store boule- varder og vandrer omkring der i sommerheten mellem alle disse tusinder af mennesker; stanser foran butikerne og glor paa alt det de har utstillet i vinduerne; staar stille paa gatehjrnene og ser paa alt det mylrende bou- levard-liv; driver om, slentrer afsted, time efter time, i det uendelie, til jei er like ve aa segne af trst og hete og utmattelse. Men langs bortefter hele boulevarden ligger kaf ved kaf, den ene store dejlie kaf efter den anden, allesammen fulle av folk som sitter utenfor, i skyggen under solteltene, og lar sei servere store dejlie sejdler me friskt skummende l - mens jei slper mei segnefrdi forbi og kan bare se paa dem og misunde dem. - Skamfull og motls sniger jei mei saa ve absinth- SIDE: 253 tid ned rue Richelieu for aa se efter paa Regencen om der kansje idag skulle vre kommet et kjendt ansikt som jei kunne slaa for en absinth. Men det hnder nsten aldri naa mere. Og saa brer det da opover mot Mont- martre igjen, langsomt og ad omveje for aa hale ut ti- den - intil jei saan klokken syv otte havner ophos Le- franc, hvor jei spiser min midda me onn samvittighet, og bakefter sitter og tjer ut min kaffe og kognak saa- lnge som muli - for saa naar det er blit orntli mrkt aa begi mei hjem her og lgge mei til aa dse paa da- gens gjerning . . . - Fy fan for et liv! - skal dette vre enden, saa gid den ialfall ikke maa bli lang . . . - Ja, sier jei saa til mei sell - du vil jo altsaa holle liv i dei saa lnge du kan, for om der skulle vise sei en utvej . . . helst ville jei jo bli sittende her og vente paa om utvejen kom - men, mt maa der jo til, jei faar altsaa i guds navn dille nedom Lefranc'en igjen . . . huf! den der hadde noe strkt aa drikke! . . . men, jei har jo ikke andet her enn lunkent vann . . . Jei blir sittende der og stirre. Men pludseli brister jei i latter - : jei kom til aa tnke paa den svenske male- ren som ble funnet sittende paa en fin restaurant me sters og champagne foran sei. "Naa, har du solt bille- der idag?" spurte kammeraten som fandt han. - "Nej" svarte maleren alvorli - "men har jag ikke penningar, saa maasste jag aatminstone ta bra!" Latteren har kvikket mei, jei rejser mei og aapner vin- due. En frisk kjlende luftstrm slaar mei uformodet imte fra solskinne derute - det er jo sant: vi hadde tordenvejr inat; ah! hvor det har renset luften . . . Nede i fjerde tage sitter den gamle hvithaarete skrdderen paa sit bor helt fremme ve det aapne vindu, benene over- kors under sei, og syr som han hadde betaling for det - lykkelie mann! . . . Men jei sell fler mei ossaa lysere tilmode . . . Hvem vt: kansje driver det over! kansje kan du enndda faa vltet dei fra bryste denne forfrdelie tyngsel som du gaar og brer paa! kansje kan du endda komme til aa sitte og lse din egen tonge triste skjbne i en stor tyk bog som alle mennesker har lst, og som ikke lnger SIDE: 254 kommer dei ve - frisk mod gamle dreng, enden er ikke endda! - og jei stter flossen paa hode, stikker stokken un- der armen og skynner mei ut fra hybelen og ned a trap- pene me mine re upussete sko - isch, at jei ikke kan la vre aa tnke paa dem! de er s'gu nsten det som generer mei mest! . . . Naa, den som nu bare er vel forbi conciergen! Me nsen like mellom begge jnene gaar jei rask forbi consierge logen - saa hrer jei consiergens stem- me efter mei: "Monsieur! Monsieur!" - Saa til helvete! hvser jei inni mei, stanser og ven- ner mei om. Men consiergen har sit blieste ansikt: - Monsieur! voil quelque chose pour vous! sier hun smilende og gir mei en pengebrev-seddel. - Tak! sier jei og stter op den likegyldigste mine af verden - og skynner mei saa op til postkontore, sjle gla. Hvem i alverden kan det vre som senner mei penge?! - det maa vre den fattige broeren, skjnt jei forstaar ikke at han kan ha hat tid til aa svare endda . . . Det er ganske rigti ham - hundrede og frti francs! 6 skinnende 20 francs-stykker i gull og 4 store blanke femfranker i sll - ah! Jei putter pengene i lommen og vandrer tilbake bortover rue des Abbesses, vaat i jnene ve aa tnke paa denne snille fattie bror som gaar trist og alene derborte i en liten smaaby, aar ut og aar inn, dag efter dag, og putter noen sprogkunskaber i noen sko- leonger om formiddan, gjennemgaar samvittihetsfuldt nste dags lektier om eftermiddan, og sitter om aftnen me en pipe paa sit vrelse og lser en eller anden bog - for sprogets skyll! . . . Ingen glde i jeblikket, ingen glde aa se hen til i fremtiden! taus og trist og rar gaar han omkring derborte, saa srgeli alene. Aldri skal hans hjerte banke ve en stor overstrmmende glde som fyller hans sjl og gir hans liv en mening - aldri! Og han vt det, han fler det sell! han vil komme til aa gaa i sin grav uten det! - aah, at han ikke maa hyle sin tilvrelses tomhet fra sei og skrive sit livs srgelie ro- man, han som jei! - stakkars kjre bror! . . . Men vk me alle sorger og srgelie tanker! solen skin- ner og luften er saa rn . . . glae fillete onger leker i ga- SIDE: 255 ten . . . utenfor drene sitter mdrene glae og tilfredse me sit arbejde og fller dem me jnene - gud hvor jei er alene! . . . Men vk! vk! me alle srgelie tanker; solen skin- ner og luften er saa rn - og afsted skynner jei mei nedover. Og consiergen faar sine 30 francs, og skopusseren pusser igjen mine sko, og frejdi stter jei mei inn under det r-stripete soltelte hos Lefranc mellem de broget kldte kuskene og spiser min frokost me go appetit til- trods for de skulende blikke hvorme den blir mei servert. Og saa gaar jei inn i knejpen og lgger hundrede francs paa disken me en henslngt unskylning for at jei des- vrre ikke kan afgjre det hele netop idag - og vrtens ansikt blir bare smil. - Det er jo kognak Di drikker, ikke sant? sier han og skjnker i to glasser, og jei drikker me ham og trr ut paa den solbeskinnede boulevard igjen me 10 francs tilbake i lommen. Et jeblik stanset jei uviss: hvor skal jei gaa hen? jei vil vre gla i dag og ikke tnke paa noen ting . . . Aa men der mangler mei et menneske! Jei skyver tanken fra mei, men den venner tilbake - : et menneske! et menneske! - hvem kan vre gla alene? . . . I allen langs mitten a boulevarden, bk droscherk- ken derover, gaar hun og trkker som sdvanli den boulevard-piken som jei liker ganske gott - flere gange har jei lyst til aa gaa me henne, men har ikke hat en sou - skulle jei gaa me henne naa? . . . Nej det vil vre aa begynne me en skuffelse, hun er naturligvis ikke saa hyggeli som hun ser ut til - og desuten vil det fre for langt. De 10 francs skal jo rkke til for hele dagen, og endda maa der helst vre noen sous tilbake til imaaren, til litt tobak og en avis og noe saant! . . . Nej! ned til de store boulevarder! . . . Saa gaar jei bort i cigarboutikken paa hjrne, tn- ner mei en Londres til 30 centimeter, stikker to demi- Londres til 15 centimeter i lommen, og gir mei paa vej nedover. Men det dejlie sommervejr, alle de glae men- neskene, og hele det virksomme frejdie liv i gaterne, gjr mei trist. Tongere og tongere blir jei tilmode jo ln- SIDE: 256 ger jei kommer, og da jei endelig sitter dernede paa den store boulevard, inne under et soltelt, me min sejdel for- an mei, og hele det mylrende boulevardliv strmmende forbi - saa er hele mit livs skjrende tyngsel over mei igjen. Me sammensnret hjerte sitter jei der, min- derne fra ifjor dukker op . . . da hun var her og var gla i mei . . . aldri mere skal det venne tilbake, aldri mere skal jei ha noe aa se hen til . . . jei holler det i al evihet ikke ut - aa gid, gid, det heller hadde vrt slut naa allikevel! . . . Jei sitter der saa syk at jei knapt kan holle mei op- reist, og vt ikke mine arme raa. Men saa forlanger jei absinth, tyk runn absinth, frst t glas som jei skyller i mei, saa et til - og frst det tredje blir jei sittende og nippe til som sdvanli. Og litt efter litt vier hierte sei ut igjen, den skjrende tyngsel glier over i stille tong- sinn, og alt blir som en drm - : Fjernt derute ramler boulevard-live forbi, og hr inne sitter jei alene for mei sell og snakker me henne, fortller henne hvor bunnlst ulykkeli jei er, hvordan jei har hat det hele tiden siden hun rejste fra mei, alting! - hele min grnselse for- tvilelse tmmer jei lissom ut i hennes skjd. Og det f- les som en lindring skjnt jei vt jo det nytter ingenting - for mei er jo ikke noe haap mere i verden . . . Frst klokken to om natten kommer jei, stdende drukken, ravende opover igjen mot Montmartre. - SIDE: 257 BREV TIL VERA Paris 25de Juli 89. Jei har ikke villet be Dem om det fr, for jei trodde ikke det skulle bli ndvendi; men naa er jei lissom be- gynt aa tro paa at jei kansje kan komme til ngang i tiden aa bli frdi me den bogen min allikevel, og derfor saa ber jei Dem naa: la mei faa dem tilbake, de brevene jei i sin tid skrev til Dem fra fngsle - jei skal retur- nere dem strax jei faar skrevet dem af. Alt hva jei kan si Dem for aa sttte min bn, naa som jei ikke kjenner Dem mere - jei vet jo ikke hvem eller hva Di er blit i det aare som er gaat siden vi to talte me hverandre, og har ingen id om hva Di vil fle en- gang ve naa igjen aa bli minnet om at jei er til - alt hva jei kan si Dem naa, er bare det samme som jei ville si til enhver anden, der tilfldivis var kommen i besid- delse af mine breve, nemli dette: Til ingen ting i verden har et menneske en helliere, en uantasteliere ejendomsret enn til det hvori han sell har lagt ned hva han har levet og flt - og ingen ting i verden er det daarliere aa forholle ham enn det. Saan ialfall fler jei det, mens jei gaar her lam paa sjlen og famler omkring mellem disse gamle halvdde minder som jei maa fange for aa kunne faa fr. Fange dem maa jei t for t, og holle dem op for jnene og stirre paa dem til de blir lys levende - og saa slaa en spiker igjennem dem, saa de er ddet for bestandi. Og for aa kunne faa gjort det orntli maa jei ha de brevene, derfor gi mei dem - vil Di? Gud nej hvor Di er mei fremmed, Di som jei br om dette; hvor ville jei kunnet be henne anderledes, henne SIDE: 258 som jei engang kjente, og som jei flte saa mei like inn i min syke sjl og lste mine skjlvende tanker - og hvor gjerne ville jei skrive til Dem som til henne. Men det er ikke muli, for henne kan jei ikke finne mere. Hver maaren naar jei ligger der og drmmer sykt om henne, og pludseli fler at gud naa vaagner jei, saa griper jei mei volsomt i det, og kniper jenlaakene sammen for aa bli i drmmen og beholle henne hos mei, og se paa hen- ne, hvordan hun ser ut, og tale til henne, saan som jei bare kan tale til henne. Men borte er hun, hjerte er jo stanset i rdsel i samme nu som jei fler opvaagningen, det har stanset sine store tonge regelmssie slag og skjlver bare videre me utallie bittesmaa slag i sekunne, mens bloe staar hedt og forsumper i aarerne, og huden brnner som ill og fortrres - og jei kan ikke andet, jei springer i lysvaaken angest ut af sengen og frem paa gulve, og dypper ansikte i vaskevansbollen, og smger skjorte-rmerne op og pser vann over hode, og bader hnder og arme over og over me det kjlende vann. In- til jei blir noenlunde roli. Saa tar jei paa mei noen kler, tnner paa maskinen hvis jei har noe kaffe, og stter mei bort ve vindue. Der sitter jei saa, slv, og ser inover det lille tag-kammer me de sorte vgger me gule stnk i, mens vanne koker op. Laver saa kaffeen og skjnker den op og drikker den af en liten dype-blaa kop me gull- kant som Di ga mei i fngsle engang - og blir saa sit- tende og stirre paa det gamle krllete kjolelive som hn- ger ned fra toppen a det brune skape, rtt af farve som levret blo, me gule prikker i, og en blaa krave paa. Lange stunner sitter jei der og stirrer paa det kjolelive, lam paa sjlen, famlende om mellem de bleke halvdde minder uten aa kunne faa fat paa dem, og vt bare n ting: at jei maa ha fat i dem og faa gjort dem levende igjen for sell aa kunne faa d i fr. Saa! saa! ikke bli naa utaalmodi, naa skal jei ikke trtte Dem me aa skrive mere. - Di kan jo ikke hjlpe mei til aa leve allikevel. Men hjlp mei; hrer Di: hjlp mei det lille Di kan me aa faa d! hjlp mei til aa faa gjort levende igjen disse halvdde minder, som paa en- gang piner mei til dde og tvinger mei til aa leve - aa gjr det for mei stakkars menneske som Di engang har SIDE: 259 vrt litt gla i, vil Di det? herregud, jei br saa pent som jei kan. Og omforladelse for at jei sist jei saa Dem - det var oppe i Karljohan - omforladelse for at jei da vente Dem ryggen istedenfor aa vre gla ve aa faa hilse paa Dem; jei var saa sint over det siste breve Deres, det er den eneste, absolut eneste gang i mit liv jei er blit sint paa Dem - glem den! det var jo tosset a mei, hvor kun- ne jei bli sint paa Dem hva Di saa enn hadde gjort - Jei skrev dette breve den 25de Juli, en dag jei var mere enn almindeli sangvinsk stemt og trodde for alvor det skulle gaa me bogen. Men da jei ikke hadde 5 sous til aa senne det me, ble det liggende, og fattigdommen tok igjen overhaann saa jei paany opga det hele og trodde ikke mere jei skulle faa bruk for de fngsels-brevene. - En otte dagers tid senere, en eftermidda i begynnel- sen af August staar jei utenfor og venter paa Goldstein borti rue St Honor hvor han bor, mens han er inne og prver aa faa laant en franc af sin consierge. Da han kommer ut og har faat den, gaar vi bort paa Regencen, hvor jei ikke har hat raa til aa komme paa 14 dage, og stter os utenfor og forlanger en absinth. Opvarteren som bringer den, har me to brever til mei. Det ene er fra Vera, og me volsomt klappende hjerte aapner jei det frst: "Hans Jger, er det virkeli sant at Deres bog skal komme ut naa? - Jei vil gjerne vite dette innen jei kom- mer til Paris - vil Di derfor svare mei noksaa snart. Vera". Jei blir sittende der me bankende hjerte og stirre hen for mei - : tnk, tnk om hun virkeli kom til Paris! Men aanej, hun kommer nok ikke; det er naturlivis bare et paafunn som sdvanli, for aa skaffe mei denne sinsbevgelsen, og faa mei til aa gaa omkring her i spnning og vente - aanej, hun kommer nok ikke! Jei putter trist breve i lommen, men hjerte blir ve me den syke bankingen, mens jei aapner det andet brev. Det er fra Kaptejn Lvold som jei traf her i Paris for en halv- SIDE: 260 anden maaneds tid siden og tilbragte et par hyggelie dage me - nu er han her igjen, skriver han, og vil gjer- ne trffe mei, men han rejser iaften. - D og pine! sier jei til Goldstein og rkker ham breve - kan jei trffe Lvold og faa ham til aa bli til imaaren, saa faar jei ialfall en go middag idag, og en flot aften efterpaa - det vil jei nok forske! - Og jei hller i mei absinthen saa fort jei kan og skynner mei op til gare St. Lazare og inn i htel de Dieppe hvor L- vold plejer aa ta inn. Han staar netop frdi til aa rejse me toge, men ombestemmer sei da jei kommer, og efter aa ha spist midda i hotelle vandrer vi sammen ut i Pa- ris. I lpe af aftnen blir det aftalt at jei skal gjre en tur me ham over England til stersjen og tilbake igjen til Dieppe, hvor han nu ligger me sit dampskib. Den ns- te dag fller han mei hjem og betaler det jei skyller i huse - gjllen hos Lefranc faar jei utsttelse me - og saa stter vi os i en drosche og kjrer til stationen. Forfrdeli nervs stiger jei inn i kupen - tnk om hun nu kom til Paris allikevel! netop siden jei ikke er her! og hun saa er rejst naar jei kommer tilbake . . . Saa nervs blir jei ve tanken at jei er like ve aa ombestemme mei og stige ut igjen; men jei griper mei i det - : Nej! mens jei saa gaar her i spnning og venter forgjves paa henne, saa sulter jei ihjel og faar ingenting gjort - ombor har jei ialfall mten, og ingenting aa srge for, saa der faar jei da vel gjort noe! . . . Idetsamme piper lokomotive og toge stter sei lang- somt i gang - gusjelov, saa er det ikke mere aa tnke paa! - Fra Blyth skriver jei til Vera, senner det breve jei ikke fik sent fra Paris, og trster henne me at det nok des- vrre har lange utsikter me bogen. Sex uker efter, en eftermiddag mitt i September sti- ger jei igjen ut paa gare St. Lazare og styrter like ned paa Regencen - : har hun vrt i Paris eller ikke? . . . Paa Regencen finner jei et brev fra henne, bryter det angest og lser: Jei er eni me Dem i at "til intet har et menneske en helliere og uantasteliere ejendomsret" enn til sine egne SIDE: 261 breve. Derfor skal jei senne dem saasnart jei faar brugt dem - for skrive dem a kan jei ikke da jei ikke kan lse min egen skrift. Vera. Jei blir forfrdelig tong om hjerte: - Ikke et or om at hun ikke kommer til Paris! . . . ossaa denne taapelie utflugt, at hun ikke kan lse sin egen skrift, istedenfor aa si mei likefrem, at hun ikke vil gi mei de brevene - sch! . . . gid hun hadde vrt et litt "ralere" fruntimmer. og jei tmmer hele den nylavete absinthen i t drag og forlanger en ny - denne frste dagen ialfall vil jei forske aa vre gla! . . . SIDE: 262 Fire uker efter (Mitt i Oktober 89). Klokken er to om natten, det er klart hstvejr, litt kolt. Jei stanser utenfor min dr i rue Mnessier, en liten de gatestump oppe i Montmartre, og skal netop til aa ringe paa, da idetsamme et pigebarn stikker hode ut a dren til kafen i huse nedenfor, hvor der ennu ikke er lukket, og titter opover - og jei blir staaende der me haannen paa klokke-grpe og se ned paa henne. Da hun saa nikker op til mei, nikker jei igjen, og hun trr ut paa gaten og kommer op til mei. - Bonsoir Monsieur! sier hun me en liten blt frun- timmer-stemme. - Bonsoir ma petite! svarer jei og ser paa henne; hun er liten og blt og runn som sin stemme, og svrt ong, hjst sytten aar. - Di kommer altid hjem paa denne tid! sier hun. - Ja! - Og altid alene! - Ja. - Har Di noe pigebarn deroppe hos Dem? - Nej. - Hvorfor saa ikke ta mei me op? - Nej for jei har ingen penge. - Uf bestandi dette kjedelie pengesprsmaal! sier hun litt surmulende. - Ja herregud, jei vt jo Di maa leve Di ossaa - og man lever ikke af luft her i Paris. - Nej det ved gud man ikke gjr! - Men har Di virkeli slet ingen penge? - Nej, hadde jei hat noen i aften saa var jei ikke kommet hjem naa, jei hadde blit nedi byn da - for jei har ingen lyst til aa sove. Hun betnker sei et jeblik - saa sier hun: SIDE: 263 - Naar Di har noe en aften, vil Di da ta mei me op til Dem? - Det vil jei gjerne - Di ser svrt hyggeli ut. - Jei er svrt hyggeli ossaa! sier hun naivt, me over- bevisning. Vi ser paa hverandre endda et jeblik - saa sier jei: - Jaja, gonatt da du smaa! - Gonatt! svarer hun og gaar ned fortoue igjen og inn i kafen i huse nedenfor. Saa ringer jei paa. Gatedren springer op, jei smk- ker den i efter mei og gaar inover den mrke gang. Inne ve concierge-logen hvor det lyser svagt innenfor glas- dren, stanser jei, sier mit navn og tar njlen fra spike- ren - og gaar saa de sex trapper op gjennem det so- vende huse, og inn paa den lille kvisthybelen min i sy- vende tage. Der hnger jei hat og frak af mei borte ve dren, river a en fyrstikke og tnner lampen paa bore ve vindue, og stter mei saa ned der, lnet tilbake mot stolryggen, og blir sittende og se ut i luften, hnderne dypt i lommerne, benene strakt ut fra mei . . . Alt er stille, alting sover runt omkring mei, den lille usle lampen ossaa er svni - den der kunne sove! . . . Gid jei var full og bare behvde aa tumle bort paa sengen og synke overenne paa den og svne inn - iste- denfor aa sitte her lysende dru og vaaken . . . - Eller om jei kunne arbejde! Men det kan jei jo ikke mere. Jei kan jo ta for mei hvilken jei vil af alle de scener jei skal skrive, jei fler ikke noe ve noen a dem - og jei tr ikke stte mei til aa vrvle dem ned paa papire uten stemning . . . for da er de fortabte, jei gjr dem aldri om igjen, det kan jei ikke, bore fanger - fan! Jei stirrer en stunn tomt ut i luften . . . . . . Hvor lnge er det siden naa? . . . La mei se - : n, to, tre - jo: fire uker er det idag siden jei kom hjem fra den sjrejsen . . . jei hadde trodd det skulle blit be- dre efter den, ossaa er det bare blit vrre enn noen sinne - jei har ikke sat pen paa papir siden jei kom hjem, har ikke aarket aa ta frem manuskriptene af kofferten en- gang - jei er d som en sill . . . - Hva om jei tok dem frem naa! SIDE: 264 Jei rejser mei og tar frem af lommen en liten njle, og gaar hen og laaser op den lille haann-kofferten min og tar op pengeskrine me brevene og manuskriptene i, stter det hen paa bore under lampen og lukker det op og tar papirerne ut - stter mei saa til aa lse det igjennem altsammen. Frst brevene - : hennes til mei i Paris, fulle af lng- sel og mhet; og mine til henne hjem, fulle af kjrlihet og fortvilelse og rdsel . . . Saa scenerne mellem henne og mei fra ifjor sommer derute paa lanne - hvor jei afvexlende vippes op i him- len og styrtes ned i helvede . . . og den forfrdelie men vidunderlie afsked tilslut, fr jei gaar i fngsel. Og saa endeli brevene fra fngsle - hennes til mei og mine til henne - hvor alt er paa sit hjdepunkt, vo- res begges kjrlihet og min skjlvende rdsel for hvor- dan det vil ende - intil pludseli det hele styrter sam- men, og hun rejser uten adj. Den ene time gaar efter den anden, jei sitter der og l- ser me bankende hjerte og skjlvende hnder - : Alt det som er skrevet fr den dagen da jei mistet henne, det lever! det river mei me og lar mei leve tingene om igjen som var det idag. Men alt det som er skrevet siden, efter den rdselsdagen i fngsle, det er dtt og kolt, og gir mei ingenting igjen af alt det jei har levet - jei kan altsaa ikke skrive mer! En koll sved perler frem paa min tinninger . . . den bogen er jo det eneste som gjr at jei ennu gidder hen- slbe denne elendie tilvrelse videre . . . nu er det alt- saa forbi - jei kan jo ikke skrive mere . . . Jei lser og lser nervst nedover og haaper fortvi- let aa finne bare en eneste scene som er skrevet efter den dagen, og som allikevel tar mei. Men nej! nej! nej! - der ligger det siste blade paa bore, og ikke n har jei funnet. Jei brister i graat og lgger manuskriptene ned i skri- ne igjen og laaser det af, gaar bort og putter det ned i kufferten igjen og laaser af den ossaa - og stter mei saa stille hen igjen til bore ve lampen, og blir sittende der me haannen under kinne og tnke paa det som alt- saa nu er aa gjre . . . SIDE: 265 . . . D uten aa faa skreket! . . . gaa min vej uten aa ha faat befridd mei for denne forfrdelie tyngsel som hviler mei for bryste . . . d og forsvinne for bestandi, jei og min kjrlihet og min rdsel og det altsammen . . . Hele min sjl oprrer sei ve tanken, og jei springer op fra stolen og vandrer me feberbankende hjerte op og ned i det lille hallmrke vrelse - nej! nej! jei vil ikke, jei kan ikke d, fr jei har let- tet mei for denne forfrdelie byrde og staar der koll og alene tilbake, tom og frdi . . . jei kan ikke, jei vil ikke! - jei stamper i gulve. . . . Men hva?! hva i alverden er aa gjre? - jei kan jo ikke skrive mer! . . . Jei vandrer der op og ned, frem og tilbake paa gulve, og jner ingen levende raa. Men pludseli biter jei tnderne haart sammen, tvin- ger mei til aa vre roli, og stter mei ned igjen for aa tnke tingen kolt igjennem: - Hvorfor kan du ikke skrive mer? sier jei til mei sell - bare gjr dei det klart, saa maa der ossaa kunne finnes et remedium . . . hvorfor blir det ddt og trt og stemningslst alt det du gjr naa? - Jo: fordi rdselen for den fremtid som ligger fo- ran mei uten henne hviler over mei som en mare til en- hver tid - jei er den ikke kvitt et eneste jeblik un- tagen naar jei er drukken. Og den rdselen drper en- hver anden stemning. Jei kan kalle mei tilbake i erindrin- gen hva jei vil af alt det jei har levet me henne, jei f- ler ikke lenger det ve det, som jei flte dengang jei le- vet det; rdselen for den fremtiden der foran mei uten henne gyder sei ut over det altsammen saa jei ikke kan finne den virkelie stemning igjen - og derme har jei tabt traaden som skulle hjlpe mei til aa finne igjen alle de smaa tingene som stemningen stak i - og saa blir det vrvl alt det jei gjr, selvflgeli! . . . - Vel, men hvordan rette paa det! hvordan bli den rdselen kvitt? - Jo: bare skaffe mei en anden fremtid aa se paa, istedenfor den tomme forfrdelie uten henne. Og hvem vt om jei ikke endda har noe foran mei . . . kansje kan jei endda engang leve op igjen - bare jei kan faa hylt SIDE: 266 fra mei denne forfrdelie smerte . . . hvem vt! bare finn paa! bare finn paa, for en svarte fan! . . . Jei sitter der og kramser febrilsk me fingrene bortover det rbrune borteppe og tvinger krampagti min slve kol- le uttmte fantasi - : jei vil det, for satan! den skal vise mei noe som er vrt aa leve efter at jei har faat skrket min smerte fra mei . . . noe som er vrt aa leve, og som jei kan ha aa se hen til mens jei arbejder . . . Sell om det bare er lgn og bedrag! bare jei tror paa det imens - Saa! saa! noe maa jei kunne finne paa . . . Jei sitter der og kramser me fingrene bortover bor- teppe . . . Og frem for mei stiger prrien me sine endelse vid- der, hvor joren mtes me himlen langt derute, hele hori- zonten runt . . . Og henover sletten jager vi afsted, Schander og jei, paa vore halville heste . . . bortover mot stationen, den vi skimter som en mrk uroli plet langt derute . . . Og runt omkring, utover mot horizonten, vi- ser sei her og der andre saanne mrke pletter, andre sta- tioner - vi er en hel stor expedition som er draget ut for aa maale op hele republikken Argentina . . . det er et arbejde som vil ta aar . . . og vi har forfrdeli meget aa gjre hver dag, vi maa arbejde fra tili om maarenen til snt paa aftnen, hele den udslagne dag . . . arbejde, arbejde bestandi . . . Og saa blir det mrkt og vi stiger trtte af hestene og tnner op baal og slaar op vore telte - og dr sit- ter vi utenfor, Schander og jei, og taler om gamle dage - nej, nej, sludder! vi laver vor toddy og tnner vore piper, og sitter der og taler om vort arbejde . . . det vi har gjort idag . . . hva vi har aa gjre imaaren . . . og i overmaaren . . . og dagene videre fremover . . . uker . . . maaneder - aar! . . . Og trtheten og stilheten sniger sei inn paa os . . . vi sitter der vi to ensomme forlatte . . . alting sover omkring os . . . rken fra det nedbrnte sammenfaldne baal sti- ger mot himlen i den mrke stjerneklare nat, og vi ta- ler ikke mere, bare stirrer taust ut i luften - og rkker hverandre tongt haannen . . . Aa nej! nej! saa brister jo vore hjerter! gud! - jei knuger mine knyttede hnder inn mot bryste SIDE: 267 - : aah! som den klemmer til den haannen som har tat det morder-take omkring hjerte . . . gud saa den klem- mer til; sansen er ve aa forgaa mei - aa gud! aa gud! . . . Jei rejser mei fra stolen og vakler hen til sengen og faar lagt mei op paa den - og blir saa liggende der, sam- menkroket, me benene opunder mei og stnner . . . - Nej! nej! ikke noe me stemning i! da savner jei henne jo endda titusinde gange mere - aah som den klemmer til den haannen . . . jei kan ikke, jei aarker ikke mer - og jei borer hode nedi puten og blir liggende der i krampegraat. Men saa griper jei mei me t krampagti sammen igjen, og springer op a sengen og frem paa gulve, og blir gaaende febrilsk op og ned i det halvmrke rum - : - Vrvl! dette er jo det samme gamle . . . Saa! saa! - jei lissom tysser paa mei sell - ikke mere a dette naa! . . . altsaa: noe som der ikke er stemning i, noe hart, kalt, vont noe, men som er moro allikevel - kall vonn morro altsaa! . . . Naa! hva skal det vre? Jei gaar der op og ned. . . . Steens blad altsaa! . . . overta redaktionen a det . . . arbejde det op, langsomt og stille og sikkert - alene dernede i den lille latterlie byen . . . bare arbejde, altid . . . ingen stans! . . . bli en anseet mann ve hjlp af man- ge smaa latterlie ting - og tilslut storthingsmann . . . Snige mei omkring i korridorerne deroppe i storthings- bygningen, sammen me alle hale-bnderne . . . kjpe og slle som om jei var en a dem, og studere dem imens, dem og deres "ledere", til jei kjenner dem tilbunds, hele deres leben und treiben, offentli og privat - og saa en go dag tr frem og afslre disse motbydelie mennesker og denne motbydelie korridor og koteri-politik, hvor hver frisk tanke, hver rli vilje drukner i den sjofleste oppor- tunisme allerede den frste maaned efter at en stakkars fyr er kommet derinn . . . tr frem og dkke det af i hele sin hslihet altsammen, frst i storthingssalen, og saa i literaturen, i en rkke naturalistiske farcer me de politiske "strrelser" som hovedfigurer . . . vise frem for publikum i hele deres nakne selviskhet alle disse vamle fyre . . . Og saa gaa hjem igjen og stte mei der, alene me SIDE: 268 mei sell, og l. L kalt og vont, mens graaten stiger mei op i halsen og jei har bare n trang - : aa kaste mei inn til hennes bryst og graate min smerte ut . . . Jei stanser foran bore og synker matt ned paa stolen igjen, og blir sittende der og stirre ut i luften - : - Aa nej, aldri gad jei nok lgge to pinner i kors for et slikt liv - fy for fan! . . . Nej da heller Paris! Paris me sine store farverike bou- levarder, sit yrende mylrende liv, hvor alting vexler be- standi, altid nye billeder drager en forbi . . . Vandre om- kring her, me en pike jei liker, og se paa det altsam- men . . . vve mit liv inn i hennes og hennes i mit her i denne store levende byen . . . sitte utenfor paa kafer og skrive ned sine intryk og stemninger, me henne ve siden a mei - og saa drage videre gjennem den dejlie byen, hele dagen, til langt paa nat . . . Saa komme hjem til os sell, alene me henne paa et lite kammer mitt i det store sovende Paris . . . og saa tilslut sove inn der me hode ve hennes bryst . . . Og saa vaagne - aa gud nej, det kunne jei ikke . . . vaagne hver maaren me henne som jei ikke kjenner, som altid vedblir aa vre mei fremmed allikevel . . . vaagne hver maaren me dette fremmede menneske ve siden a mei . . . istedenfor me henne som ejer alle mine tanker. - gud nej! flygte ville jei da! flygte vk! bort fra henne, og fra dette fle Paris, som jei har elsket en- gang, fordi at der har jei flt min kjrlihet gry; men som jei hader naa, fordi at hun er der ikke mere . . . det- te fle Paris som jei har vandret intryksls omkring i, alle disse lange maanter igjennem . . . hvor hvert gate- hjrne bare minner mei om henne, saa jei maa stanse me hnderne for bryste og sanke sammen alle mine krfter for ikke aa sige ikn og falle om, slik klemmer den til den fle haannen om hjerte mit - nej! nej! ikke Pa- ris! . . . Og ikke hjemme . . . og ikke paa prrien . . . ingen ste- der! ingensteder kan jei leve . . . ingensteder flygte fra rdselen uten dei . . . jei er fortabt, for du er der jo ikke, og dei var det jo jei maatte ha aa se hen til - dei! dei! Du er jo Paris: din skikkelse lurer bk hvert gatehjrne, men jei trffer dei aldri . . . du er "hjemme", for hjem- SIDE: 269 me er jo hos dei, og jei kommer aldri hjem . . . og pr- rien det er jo dei, dit ansigt lfter sei taaket over hori- zonten, og jei jager afsted efter dei, men du blir like fjern og jei rkker aldri frem . . . du er i alt og overalt, og du er ingen steder - aa gud, jei er fortabt, jei er for- tabt . . . - hjerte mit krymper sei volsomt sammen, men jei bi- ter tnderne mot hverandre - : - Nej! nej! jei vil ikke! kan ikke! maa ikke vre for- tabt! . . . Ikke endda! siden skal du faa mei, men endda maa jei trodse din magt . . . En utvej! en utvej! . . . aa gud som den klemmer til, den fle haannen - en utvej! vis mei en utvej! . . . Aa gud nej, der gives ingen . . . in- gen. Angesten tar mei, mine sanser forvirres . . . jei sitter igjen dernede i "Nirds" kahyt og spiller shack me kap- tejnen . . . men han er ikke der . . . hvorfor er han gaat . . . aah, denne forfrdelie angest! det er mei som skal trkke, men jei slipper jo ikke ut! hvor er kaptejnen?! foran hver utgang staar et stort flt tilintetgjrelsens dyr og stnger . . . og nu trkker de sei inn paa mei . . . rdsel! jei kan ikke komme af flekken . . . jei maa og skal trkke . . . nrmere og nrmere rykker de inn paa mei, de forfrdelie dyrene - gud forbarme sei, hva skal jei gjre? snart har de mei fat . . . Jei sitter der og sveder angestens sved. Og inne i det lille aflange sovevrelse gaar hun lang- somt op og ned . . . ser ikke paa mei . . . og kan ikke kom- me og hjlpe mei . . . og jei kan ikke flygte til henne . . . op og ned gaar hun der, kldt i Javaneserindens dragt fra utstillingen . . . kjolelive, bleke blortt, hnger lst omkring hennes slanke faste byste og ned over hennes hofter; det brune skjrte slnger lst om hennes bn mens hun gaar, og viser hennes gang, den gangen som bare hun og Javaneserinden har, og som oplser hele mit legeme til en skjlvende gel . . . op og ned gaar hun der, tankefull, og ser mei ikke, og jei vil rope til henne, men angesten lukker min munn . . . og strkker hnder- ne ut efter henne, men kan ikke rre mei, for naa er de der, de rdselsfulle dyrene, tt inn paa mei er de ryk- ket fra alle kanter . . . aah! der har de mei fat! SIDE: 270 - jei farer op me et skrik og finner mei sell staa- ende mitt paa gulve inni min lille hybel, badet i sved. Lampen lyser endda svniere enn fr, det graa gryende dagslys siger inn i vrelse gjennem de lette florgardi- ner. Jei puster langt ut og gaar hen og aapner vindue og lner mei utover jerngelndere, og suger inn i lange drag den kolle maarenluft, og lar den kjle mit syke brnnende hode . . . Mitt imot mei derover paa den andre siden af det trange dype firkantie gaars-rum, som der venner vin- duer ut til fra alle kanter alle syv etager opover, er et vindu nede i fjerde etage slaat op paa vi vg. Der er ingen vindus-sprosser, saa jei ser inn i det lille oplyste vrelse som om den ene vggen var tat ut. Oppaa bore derinne i lampelyse sitter skrdderen, en hvithaaret mann me kalot, og syr; benene trukket opunder sei som en tyrk. Og inne i bunnen af vrelse staar den gamle konen hans og rejer op sengen deres. Alle de andre vinduer runt omkring er mrke, hele det store hus sover endda, untagen disse to flittie gamle derover - ossaa jei ensomme frdie fyr hrover . . . Jei staar der lnet mot jerngelndere og aanner inn den friske maarenluft, og ser over til dem - : Naa er hun frdi me aa reje op sengen derinne, og gaar frem til koke-apparate paa cheminen tilvenstre og steller me det . . . mannen syr like ivri - en ny dag er begynt for disse to gamle . . . Der farer et kullegys gjennem mei - : er da da in- gen ny dag muli lnger for mei? . . . Jei staar der og stirrer og stirrer. Og saa ser jei henne atter i Javaneserindens r-og-brune dragt, gaaende op og ned derinne i det lille aflange sovevrelse, me sin daarende kvindelie gang. Og hun har sit eget kjrlie an- sikt . . . og ser ikke vonn ut, bare gaar der tankefull og bedrvet frem og tilbake - og saa stormer den op i mei igjen, hele min umaatelie lngsel efter henne; hjerte banker saa det hres . . . og jei syns at kunne jei bare ennu faa se henne igjen af og til . . . af og til me ikke altfor store mellemrum - saa kunne jei endda komme til aa arbejde og bli frdi . . . SIDE: 271 Og hva skulle kunne forhindre henne fra aa gi mei lov til det! . . . hun behver jo ikke aa tale til mei en- gang . . . jei skal ha skrevet noe nyt hvergang jei kom- mer, hun kan bare sitte der og lse det igjennem . . . og jei skal sitte der ganske stille imens og bare se paa henne, og aanne inn luften i det vrelse hvor hun er . . . til hun er frdi og sier mei hva hun syns - saa skal jei rejse mei og gaa, stille som jei kom. Og saa komme igjen nste gang me noe nyt. Intil jei er frdi me det altsammen. Saa skal jei si adj for gott, og gaa og bli borte og forsvinne. - Hvorfor skulle hun ikke gi mei lov til det? . . . Jei ser henne gaa der op og ned, saa tankefull og be- drvet, inni det lille sovevrelse, og jei fler det som at hun vil svare ja hvis jei spr henne. Og hjerte slaar hjt i lngsel mot henne, mens jei staar der og drikker mot af den friske kjlie maaren: - Ah! saa gjller det altsaa bare aa stte himmel og jor i bevgelse for aa skaffe penge til aa komme hjem, hjem til henne og faa spurt henne - gud endda er altsaa ikke alting forbi! . . . Det er blit nsten full dag derute, over hos skrd- derens slukker de lampen . . . jei ser dem bare i uklare omriss derinne, de to gamle, og misunner dem ikke ln- ger deres nye dag. Jei har sell en dag foran mei, en ar- bejdsdag som deres, sykere og tristere gudbevars, men me feber i . . . og snart kommer natten - men, dr borte staar hun! jei har henne aa se hen til mens jei arbej- der . . . Jei lukker vindue og blir gaaende nervst op og ned paa gulve - : hvem vt! hvem vt! endda er kansje ikke alting tabt! . . . SIDE: 272 Fjorten dage efter. Det er en taaket eftermidda snt i Oktober at jei kom- mer op fjoren me "Melchior". Stille glier vi inn gjennem havnen og lgger til inne ve jernbanebryggen - en mngde mennesker staar og venter paa kajen. Jei haa- per et jeblik at hun ogsaa skal vre der, og me ban- kende hjerte spejder jei ned mellem menneskene paa bryggen mens vi lgger til. Men saa opgir jei det jo strax - hvor kunne jei ossaa tro! . . . Men forfrdeli alene fler jei mei der jei staar, og mit mot synker, og min forventning blir slv - hva skal jei egentli naa gjre?! . . . Dampskibe er fortjet, expeditrens folk kommer om- bor; passagererne strmmer ned a den stejle lanngang og siver inn mellem alle menneskene dernede paa kajen - og ennu staar jei deroppe paa storluken og betnker mei paa hva jei egentli skal gjre. Saa kommer en mann bort til mei og hilser, og leverer mei et brev; - Det er fra Bjrck! sier han. Men jei ser det er fra henne, og mit hjerte staar hjt mens jei aapner det. Saa lser jei: "Di kan trffe mei idag kl. 7 i Grand htel, paa v- relse no 57, hvor vi bor". "Klokken 7"? - det tar resten a mit mot, og alting blir mei me t aldeles likegyldi. Hun vt jo at baaten kom- mer klokken 4 - hva vil hun saa jei skal ta mei til fra 4 til 7?! jei aarker jo ikke snakke me noe menneske fr jei har set og talt me henne . . . Forfrdeli nedstemt gaar jei ilann, skynner mei ner- vst frem imellem alle menneskene paa kajen - huf! saa vmmeli de glor paa mei! - og vandrer saa slv og nedslaat videre -: SIDE: 273 . . . Hva ville jei ossaa hr! Naa da jei er her, vt jei det, fler jei det jo, at alt er forgjves . . . Hva kom- mer jei henne ve! hva bryr hun sei om min skjbne! . . . hun me sine barn og sin mann og sin far og sine ss- kende og sin maling og modellering - ossaa endda atpaa sin lykkelie evne til aa leve og gaa op i jeblikke og glemme alt andet! - herregud, var det ikke for den bogens skyll som jei holler paa me og som hun er rd for, hun ville alt for lnge siden ha glemt at jei i det hele tat existerer! Hva vil jei saa henne! hvorfor satan trnger jei mei innpaa henne?! hvorfor lar jei henne ikke i fr - det hele er jo det pure vanvid for fan! . . . Naa, men nu er ialfall ikke tiden til aa venne om! har jei frst rejst fra Paris og hit for aa b henne om aa faa vre der hvor hun er, saa faar jei i guds navn snak- ke me henne ossaa, siden hun gir mei lov til det - saa liten mening der forresten er i det . . . - Men hvor djvelen skal jei gaa hen! sier jei plud- seli nervst til mei sell - jei er stanset utenfor jernbane- stationen . . . Op Karljohan vil jei jo ikke! jei aarker ikke mte noen naa! . . . Saa driver jei utover bryggerne, syk og nedtrykt, stok- ken under armen, hnderne dypt begravet i lommerne paa vinterfrakken, frysenes i det raa-kolle vejr . . . - Hu, hvor den ligger sur og vonn utover, havnen me sine master og rer ragende nkne op i den klamme graa iskolle taaken! . . . gusjelov at jei ialfall ikke er sj- mann og ombor i en saan skute - hu! jei fryser tvrs igjennem marv og ben bare ve tanken . . . Pludseli stanser jei op - jei husker umaadeli tydeli en gang for mange aar siden: Jei var ong student og kom en vaardag slentrende ned til bryggerne hvor jei ikke hadde vrt me min fot paa over et aar. Havnen laa smilende utover i knall-blaat solskin, en liten nor- denbris strk kjlende utover, muntre hammerslag ld over fra Nylands vrksted, liv og virksomhet ombor i alle skutene utpaa. En af dem, en sort slank-bygget bark lettet netop anker just som jei kom - folkene sto forut paa bakken ve ankerspille og hv og sang, en onggut laa oppe tilvejrs og kastet sejlene loss. Og pludseli brt den op i mei igjen hele min barndoms lngsel efter sjen, SIDE: 274 og en ubndi lyst grp mei til aa hoppe i en jolle som laa der ve toldbod-bryggen, vrikke mei ut til barken, og jompe ombor og op tilvejrs og hjlpe gutten me aa faa loss sejla, og saa ned igjen paa dk til aa hejse og hale - til hvert fall var strkt og hver bras og hvert skjt halt tot fra dk til top - og barken sto fjoren ut for fulle sejl . . . Hvor jei husker det tydeli! - og hvor det er lnge siden! hundrede aar! . . . Og dengang var jei ong og det var vaar; og nu er det hst, sn tung hst - og jei staar her, en ldgammel knkket olding og gyser bare ve tan- ken paa aa staa ombor i en a de skutene derutpaa og skulle ta i en vaat klam ende - huhu! og jei skyter skuldrene i vejre, stikker hnderne ennu dypere i lommene og gaar frysenes videre . . . Jei er kommen ut paa fstningen og gaar langs vol- len derute, bk kommandant-bolien og stirrer me bjet hode ned i det vaate brungule hstlv som dkker vejen, ddsens trt i alle lemmer, og me hjerte saa stort og tongt i bryste at jei syns ikke jei aarker aa bre det mere, men maa segne under vgten. Jei stanser og trkker vejre dybt - : Gives da ikke glimt af haap mere paa noen kant i hele vide verden for mei? sukker jei tongt hen for mei - og lfter uvilkaarli jnene som for aa ske hjlp utenfra. Men alting omkring mei er frdi og haaplst som jei sell. Vollen der tilvenstre taper sei brun- li inn i den graa taaken et lite stykke foran mei; tilhjre lfter depotets mrke murvg sei truende ivejret, una- turli svr og mrk - og foran mei, inni den graa iskolle taaken, staar planteskolens ungtrer nkne og fugtie og fryser; et enkelt gull-gult blad hnger ennu igjen her og der paa en sort vaat grn, resten ligger brungult og hall- raaddent nedenunder og dkker jorden. Jei blir staaende der og stirre, og fler den som en slags trst, af denne frdie haaplshet omkring mei. - Min sjl er taake-tung og bladfalds-trtt! mum- ler jei sagte for mei sell . . . "Taake-tung og bladfalds- trtt?" underli at jei har funnet de orene affekterte fr . . .? - Ak ja: taake-tung og bladfalds-trtt! mumler jei igjen - og diller slv og frdi videre, inn i taaken . . . SIDE: 275 - Tre minuter paa 7! - jei er stanset nede under storthingslven og staar der alene i mrke og stirrer paa den lysende uhrskiven oppe paa Ekertorve -: Tre mi- nuter paa syv!! - alting inni mei er i det forfrdeliste oprr: hver fiber i mit legeme skjlver, hver nerve i mei dirrer som en spndt strng, og bryste er saa kvlende fuldt at jei staar og snapper efter luft - du store for- barmende gud, om tre minuter skal jei se henne!!! Fortoue paa den anden side vrimler a mennesker, jei tr ikke gaa derover, jei kunne jo mte noen jei kjen- ner og det aarker jei ikke - gud nej, ikke for alt i ver- den aarker jei aa mte noen nu! - og langsomt og skjlvende gaar jei hen langs Ejdsvoldsparken, de faa skrittene til jei staar likeoverfor ingangen til Grand. Porten derover staar vi aapen og er strkt oplyst; lyse derinnenfra faller i et skarpt afgrnset blte tvrsover fortoue; og i dette blte af lys, der lissom dmmer op paa begge sider a sei den mrke menneskestrm som siver op og ned a fortoue, mylrer de inn og ut fra begge kanter alle de sorte skikkelsene - kommer inn fra n kant og gaar ut igjen paa en anden, som i kulisserne paa et theater. Jei staar der og ser paa dem, rystende af nervsitet; mange af disse skikkelser kjenner jei, jei har nok ikke glemt mit Kristiania endda - aah! bare jei var vel igjennem uten aa ha mtt noen . . . Men idetsamme jei saa tar mei sammen for aa stryke derover, stanser jei me et rykk: Werner og Gaarder duk- ker pludseli inn i lysbelte derover mellem alle de sorte skikkelserne; som to tykke solide smaa borgermnd aa se til - der gik de ut! . . . Gott jei ikke mtte dem! best aa skynne sei fr der kommer flere! Og med et rykk tar jei mei sammen; skjrer tvrsover gaten, durk gjennem menneskevrimlen i det lyse blte - og piler inn a por- ten og op a trappene inni hotelle. Oppe i tredje etage finner jei no. 57; vejre gaar fra mei da jei stanser utenfor dren, og jei holler aandelst pusten mens jei banker paa. Ikke noe svar. Jei banker igjen, men nej! Saa lukker jei paa dren - innenfor er det mrkt. "Er her noen?" spr jei der- inn, men faar ikke noe svar og trkker mei hurti til- SIDE: 276 bake. Men idetsamme faller jei aldeles sammen oven- paa al spnningen og maa gripe mei fast i drklinken for ikke aa segne om. Da jei har staat der litt og samlet mei igjen, vakler jei me skjlvende kner tilbake over gangen og ned a trappene. Idet jei saa skal passere d- ren til kafen nedenunder gaar den op og jei befinner mei pludseli ansikt til ansikt me Werner og Gaarder. - Naa, goaften! sier Gaarder - vi hrte nok du skulle vre kommen idag . . .? Jei kan ikke svare, ingen lyd kan jei faa frem, min strupe er aldeles sammensnret - jei bare stirrer for- villet paa dem begge. Saa sier Werner fort: - Ja vi kommer strax igjen, vi skal bare bortom Bge og hente noen cigarer - du gaar vel inn her! adj saa- lnge! - og de skynner sei ut a porten, mens jei syk vakler inn i kafen. Ikke fr er jei kommen derinn fr en opvarter smilende kommer springende me et brev - og jei synker ned paa stolen ve siden a dren, aapner det og lser: "Jei har ventet fra 4 - 5. Jei rejser imaaren tili kl. 10. Den eneste tid jei kan snakke me Dem er i aften kl. 11 3/4. Vent til jei kommer. Grand htel vrelse no 57." Jei tar op a lommen breve jei fik ombor og ser ef- ter: jo, ganske rigti, det har nok oprindeli vrt et slags 4-tal det 7-talle som staar der; det er blit til 7 ve at breve er lagt sammen mens det var vaatt . . . Naa, derve er alt- saa ikke noe aa gjre . . . forresten aarker jei jo heller ikke aa forske noe, syk som jei er, hun rejser jo imaa- ren tili allikevel, det er altsaa forgjves det hele . . . Jei slaar paa mei en sejdel og blir litt bedre, og saa kommer Fredrik inn i kafen a den andre ingangsdr- en derborte, faar je paa mei og kommer bort og stter sei. - Naa, du er altsaa kommen allikevel! sier han - vt du at Bjrck og Vera rejser til Kjbenhavn imaa- ren tili? - Ja. - Jei vt hvor de er henne i aften, sier han saa - de er ophos faderen paa lkken. Bjrck er endeli akcep- teret af gammeln naa, som regulr svigersn, og i af- ten er der stor forsoningsfest mellem hele familien der- SIDE: 277 oppe i anledning af at de rejser. Sell Erik, som du vt gammeln kastet ut af haven i sin tid, da han hadde fulgt Majken hjem, er buden me. Vil du, saa skal vi gaa derop og se paa dem; stuen de sitter i venner ut til haven me et lavt vindu uten rulle- gardin, saa vi kan staa der utenfor og betragte dem i alskjns ro og mag . . . Jei betnker mei et jeblik - saa gaar jei me. Da vi kommer inn a haveporten oppe paa lkken, br Fredrik mei vente mens han ser efter at der ingenting er i vejen, og jei trr forsigti tilside og stiller mei op under et tr me ryggen lnet mot stammen, for ikke aa bli set om noen skulle komme. Der venter jei, beklemt om hjerte, som en tyv i natten. - Alt i orden! sier Fredrik, da han kommer tilbake, og vi gaar sammen bort gjennem haven, han foran og jei efter. Det tykke lag af nedfaldent lv som dkker joren, rasler og knaser uhyggeli under vore ftter for hvert skritt, og ker min beklemmelse. Vi svinger om- kring hjrne af huse, og et lite stykke bortenfor stanser Fredrik foran et oplyst vindu. Da jei kommer til, ser jei ganske rigti hele familien sitte derinne, samlet omkring et stort aflangt bor - : faderen, de tre svigersnner me sine fruer, de tre yngeste ugifte dttre, og Majken og Erik. Faderen som sitter for enden a bore, knapt to alen innenfor ruten, venner sin svre, brede rygg like mot os; de andre som sitter inover stuen omkring bore, ser vi allesammen en face - det er nemli faderen som taler, og alles ansikter er vent lyttende mot ham. Den svre pa- ter-familias-rygg helt her fremme i forgrunnen domine- rer fulstndi det hele tableau. Nrmest tilhjre for faderen sitter Vera. Hun har trukket sin stol litt ut fra bore og sitter der let bjet for- over, i en lyttende stilling, jnene fstet paa faderen me et uttryk som jei ikke kjenner hos henne - : en datter som rbdi lytter til sin fars or. Ve siden a henne Bjrck me sin elegante glinsende skaldepande og sit sto- re lyse dekorative skjg; litt stiv i ryggen kansje, men me jnene fstet opmrksomt paa faderen han ogsaa, lytter han eni og anerkjendende til det som blir sagt . . . SIDE: 278 - Se paa Erik! hvisker Fredrik fnisende og dytter til mei me albuen. Erik sitter nrmest faderen tilvenstre, likeoverfor Vera; han har ossaa trukket sin stol litt ut fra bore, og intar njagti den samme stilling som hun: let forover- bjet, jnene fstet paa gammelns ansikt - en sn som rbdi lytter til sin fars or. Stilling og uttryk er saa njagti det samme, at det maa vre smittet over paa ham, fra Vera tvrsover bore. Forfrdeli tong om hjerte staar jei der og stirrer paa henne - gud, hvor jei ikke kjenner henne igjen! Den uskikkelie bortlbne datter er nu vent hjem og vil vre snil og bare pent hre paa hva de sier til henne - saan ser hun ut . . . "I al ting er jei ueni me faderen!" plejet hun bestandi aa si - "i alt hva han sier, det kan vre den minste ting - bare maaten han sier det paa er mei fremmed og i mot! jei fler jo alting saa anderledes". Og nu sitter hun der i rbdi lytten - den hjemvente datter! . . . Gud, hvor jei ikke kjenner henne igjen! Aah, om hun pludseli naa ville kaste sei tilbake paa stolen me sin hje lyse klingende latter og vise sine skin- nende rovdyrtnder - som den Vera jei kjente! . . . Men nej - urrli sitter hun der i rbdi lytten . . . Mit dejlie rovdyr, tigerinnen fra de ville skove, er blit en tam huskat som sitter og maler ve ovnen . . . - En smuk familie! sier pludseli Fredrik fnisende. - Fy fan, la os komme herfra! hvisker jei syk - jei holler ikke dette ut. - Ja men vent et jeblik, hvisker han tilbake - jei maa bare se litt til paa Erik. Jei forsker aa bli staaende men kan ikke. Me et ner- vst rykk river jei mei ls fra det oplyste vindu og van- drer alene tilbake gjennem haven den vejen jei kom - koll og tom og tilintetgjort. Det rasler og skrasler i det nedfaldne lv under mine ftter for hvert skritt jei tar, men jei bryr mei ikke mere om det; de maa gjerne kom- me og opdage mei, jei er like gla . . . like gla er jei me alting naa! drmmen er d, hun er borte den Vera'n jei kjente, aldri kommer hun til aa skrive, aldri til aa gjre noe mer - og aldri mer tr hun omgaas mei! fred og forsoning paa alle kanter, hej, hyp! inn i borgerskabet! SIDE: 279 . . . Tigerinnen er forsvunnet, tilbake sitter en huskat og maler ve en arne - og jei er alene i hele verden . . . Hvor skal jei venne mei hen . . . hun er ikke mere, det er som om hele verden er blit afsjlet ve at hun er borte - jei arme elendie, hvor skal jei venne mei hen! . . . Nkne staar havens trer omkring, vissent rasler det nedfaldne lv under mine ftter, kolt tindrer stjernene hjt deroppe i den klare tomme gjennemsigtie luft - aah! et menneske, et menneske! kaste sei inn til et menneskes varme bankende hjerte, og hulke den ut, hele min bund- lse sorg! . . . Men jei kjenner ikke et menneske mere i verden. Som jei svinger ut gjennem havens port, hrer jei forte raslende trin et stykke bk mei og venner mei om - det er Fredrik som kommer springende . . . det er ialfall et menneske, sell om jei ikke kan snakke me ham, og jei stanser og venter. Da han har naad mig igjen stanser han ossaa; vi ser et jeblik paa hverandre - og saa sier han, fnisende som fr: - En smuk familie! - Ja, svarer jei sagte. Og vi gaar tause ve siden af hverandre nedover mot byn i den kolle stjerneklare aften.