Camilla Collett (1813-1895)

collett (tekster):

Camilla Collett, født Wergeland, vokste opp på Eidsvoll med fem søsken i et hjem der litteraturen stod sentralt. Hun bestemte seg tidlig for å bli forfatter, og betegnet en gang sitt eget liv som "et rett merkelig stykke menneskeliv", et liv "rikt på indre begivenheter". Og litt av dette livet, noen av de indre begivenhetene, deler hun med oss gjennom sin litterære produksjon, som kanskje ikke er så stor, men som er spesiell på flere måter. Hun har blitt kalt en selvbiografiens mester, og store deler av det hun har skrevet er selvbiografi i forskjellige former. Gjennom opptegnelser, dagbøker, brev og memoarer får vi innblikk i en forfatterpersonlighet som modnes med årene, men som stadig er selvransakende og preget av smerte og sorg, men som også er selvironisk munter. Collett er svært opptatt av kvinnesaken, og en annen stor del av forfatterskapet er den som er viet denne. Hun skrev en rekke polemiske artikler som etter hvert ble utgitt i bokform. Også fortellinger prøvde hun seg på, og etter å ha fått trykt en del korte fortellinger i diverse blader, gav hun ut fortellingen som nå regnes som Norges første egentlige roman, Amtmandens Døtre. Camilla Collett ble enke etter sin mann Jonas Collett etter bare 12 års ekteskap i 1851. Før hun giftet seg med han, hadde hun et håpløst kjærlighetsforhold med dikteren J. S. Welhaven, som lå i strid med familien hennes, og da spesielt broren Henrik Wergeland. Det sies at Camilla aldri helt kom over Welhaven og de intense følelsene hun følte i ungdomsårene, og deler av hennes forfatterskap er preget av dette. Ikke desto mindre var det et hardt slag for henne å miste mannen sin så tidlig. Etter hans død bodde og skrev hun mye utenlands, mest i København. Selv døde hun i 1895, 82 år gammel.