Peter Christen Asbjørnsen, 1812-1885, og Jørgen Moe, 1813-1882, begynte å samle inn folkeeventyr i 1837. De første eventyrene ble utgitt heftevis i 1841 og har siden kommet i stadig nye og reviderte opplag. Utgivelsene har fått stor betydning for norsk språkutvikling og norsk litterær stil. I de første utgavene følges danske regler i ortografi og bøying, men en del av ordforrådet er særnorsk (furu, hei, kraake, raute). Også syntaksen er preget av norsk, det blir f.eks. brukt dobbelt bestemmelse og etterstilt eiendomspronomen. Etter eventyrsamlernes ønske ble eventyrene gjort stadig mer norske i språkføringa. Etter Asbjørnsens og Moes død stod Jørgen Moes sønn, Moltke Moe, for flere utgaver.