Forord

Arbeidet med bind VII av Regesta Norvegica tok til i 1978 da daværende vit. ass. Ole Jørgen Benedictow ved Historisk institutt ved Universitetet i Oslo ble engasjert på prosjektet. Han utformet omkring 90 regester av dokumenter på skandinaviske språk for årene 1370-1371. I perioden 1980-86 førte vit.ass. Knut Sprauten dette arbeidet videre som del av sin bundne arbeidsplikt ved samme arbeidssted, og laget drøyt 970 regester. De fleste av hans regester var basert på dokumenter på skandinaviske språk, men også noen på latin.

Senere skrev førstearkivar Ferdinand L. Næshagen ved Norsk Historisk Kjeldeskrift-Institutt rundt 110 regester, de aller fleste av dokumenter på latin og noen få på mellomnedertysk. I 1991 ble cand.philol. Gunnar Pettersen engasjert av Riksarkivet for å gjennomgå og skrive regester av dokumenter fra andre aktuelle kildeutgaver enn dem som fram til da var gjennomgått. Han har fram til 1997 hatt engasjementer av varierende lengde, og har i alt skrevet rundt 490 regester, ca. 230 er basert på latinsk kildemateriale, 95 på mellomnedertysk, 5 på middelalderfransk og omtrent 160 på skandinavisk. Pettersens viktigste oppgave har for øvrig vært å sluttføre dette bindet og gi det et enhetlig preg. Han har også laget registrene, forkortingslistene og omdateringslistene. Professor Erik Gunnes har gjennomgått manuskriptet som konsulent.

Retningslinjene for arbeidet med serien Regesta Norvegica er presentert i forordet til bind I og II. I forhold til tidligere bind er det nå lagt større vekt på à jourførte arkivsignaturer, og vi takker Birgitta Fritz, hovedansvarlig for middelaldersamlingene ved Riksarkivet i Sverige, for velvillig hjelp med hensyn til en del av det svenske kildematerialet. Vi har også ønsket å gjøre sakregistret mer anvendelig for brukerne ved å splitte opp innførslene på de mest brukte oppslagsordene i undergrupper. Det er for eksempel 321 oppføringer på oppslagsordet biskop, men dette er nå splittet opp på biskopen i Anchony, Ancona, Augsburg osv. Stedfestingen er markert med rund parentes foran regestnummeret (Glasgow). Tilsvarende er oppsplitting gjort for andre oppslagsord med mange oppføringer, abbed, kirke, prest, lagmann, lagrettemann etc. Når det gjelder navneregisteret, er det nytt at fylket er påført ved stedfesting av gårdsnavn og navn på herreder, sogn og bygder. Til hjelp for identifiseringen av personer med samme navn er det påført opplysninger om landsdelstilknytning, titler og ektefeller.