[BIN: 3401]
Ramnebryllup i Kråkelund
Oppskrift 1863 av Ukjent samlar etter Tone Marteinsdotter, Lårdal, Telemark .
1. | Langt öster i kraakelund der skulle de bryllaup bu, Ravnen sille brugom vera aa trana vera brur. -Steindolpen bulda paa tromma si uti skogje.- |
2. | Skjeri sille skjenkjær vera i denni mannetraang, aa ho fikk seg inkje paa golve snu, for rova den va' for lang. -Kraaka ho va reiekona i skogje.- |
3. | Fram kom sauen springandes aa kalla va' han te prest, daa en kom i kjerka inn, daa las'en so vakker ei tekst. -Hanen han va' sjungemeistar i skogge.- |
4. | Men naar de lei at kvellen aa soli gjekk ne unde lie di skynda seg alle ti bryllaupsgaar, for magjen tok te aa svie. -So gjore dei seg ei slufsing av uti skojge. - ( "d. e. Mad" ? ()) |
5. | Orren kurra onde björkerot han gav en vesant makk, den forærde han brugomen aa fikk baade lön aa takk. |
6. | Haukjen gav ein kjuklinge, den stol'en som en kjov, [ikke aa] kraaka svara stolen kost den heve me inkje behov. -Men brudgomen sa, okkon vantast kost uti skogje, - |
7. | Kostbrö, kabbrett aa Sötebrö bar gjeste ti brullaupsgaar, livsekaka aa havrekling aa kjæseost aa drabli. -De bar gjeste boreslikkar i skoggje.- |
8. | Hanen bar en fladbransleiv han va' komen av stolpebu hans spente aa sparka aa gjore seg te, So gol han en karkelu. -Hanen han va' sjungemeister i skogje.- |
9. | Bjönnen sat i bokkjen so mangt han monne hugse. Sko' eg symje den breie fjor so væter eg ut mine buksur. -For eg æ been te bryllaups idag uti skogje- |
10. | Eg heve seti i heile naatt me graat aa ille laat. Söte Halvor du laaner meg skuta di for meg ber ingjen baat. -For eg æ' been --- skogje. - |
11. | Framm kom ulven springandes han skaut seg som ei pil, eg ville gjeva ut mykje gott, naar eg va ivi ei mil. -For eg sko vera klokkar idag uti skogje.- |
12. | Ulven drakk av sylvarskaal, han slengde den imot golv, Fram so kom den bamsebonden, jeg tror, du raader dig selv. -Bjönnen va' den sterkaste karen i skogje.- |
13. | Fram kom Trana trinander alt paa sine höge bein, hegren mæ sin lange hals han va' hennars leiesvenn. -Svola ho va' brurepika i skogje.-
|