[BIN: 2930]

Lindormen

Oppskrift udatert av Sophus Bugge etter Thor Sveinsson Sopanstad, Høidalsmo, Lårdal, Telemark .

1. De va dan lisle hyringgut,
han vogta sitt fe onde lie,
saa fant han dan lede lindarorm
saa langt uti grase monn skrie.
-Fe naa ligge ormen i Iseland uti floden. -
2. Saa tog han upp den lede lindarorm
aa tænkte sill vera gull,
saa bar en heim te Lyselin, stolten jomfru,
ho er saa dydefull.
3. Saa tog ho den lede Lindarorm
aa tagd' en udi en kiste
aa tænkte sill vera gull,
men ormen paa golve spila
aa kisten den blei sund.
4. Aa de va den lede lindarorm,
han ville ikje aensted hvile,
hell uppaa jomfruens bröste de smaa,
der ville den ormen hvile.
5. Saa sente di baai te Pelann
saa högt upponder aa,
om han vill ikje komma te Iselandi
aa vinne den vene maar.
6. Saa sænte di baai te Pelann,
saa högt upponde lie,
om han vill ikje komma te Iselandi
aa vinne de vene vive.
7. Aa di va Danerkongens sön,
var konn femten aar:
Naa vi eg reise te Iselandi
aa vinne den vene maar.
8. Naa vi eg reise te Iselandi
om eg sille fe deg döy (el. om eg sille fe der döy).
eg heve kje boni som græt itte meg
aa inkje mi vene möy.
9. Saa vatt en upp de silkjesegel,
saa langt udi have di sætte,
di ville kje segle paa bonkjen struke,
för Iseland bar imot skjæfte.
10. De va Danerkongens sön,
va femten mile paa hav;
de vil eg for sanningen sige,
han hörte de ormemaal.
11. De va hans lille bronfole,
han konna mannemaal:
Du maa hava hændann av hare graasteinn
aa hjartai uta staal.
12. Fyste vætter du deg uti kjöro
aa saa uti fjörusand,
de vil eg for sanningen sige
æ bet hell brönje aa band.
13. De va Danerkongjens sön,
han styrde sitt skip telanns,
aa de va lille bronfolen,
han leikar paa hviden sann.
14. Aa de va den lede lindarorm,
han uta vindöyae rann,
aa de va lille bronfolen,
han leikar paa hviden sann.
15. Aa di sloges udi dage,
aa di sloges udi to,
soli fekk ikje paa nutanne skine
fe röykjen av ormeblo.
16. Aa de va den lede lindarorm,
han lagde seg i en ring,
aa de va lille bronfolen,
han dansade trint umkring.
17. Aa de va Danerkongjens sön,
han monne sitt svære rykkje,
saa höggje en ormens hövue av
aa derte i tusen stykkje.
18. Aa de va Danerkongjens sön,
stakk ormehövue paa eit spjut;
De hælsar Lyselin stolte jomfru,
at ho vi koma herut.
19. Takk have Danerkongens sön,
som löste meg av den kvie,
naa maa du eta av fate mæ meg
aa sova ut mæ mi sie.
20. Aa takk have Danerkongens sön,
som löste meg av dan harm,
naa maa du eta av fate mæ meg
aa söva ut paa minn arm.
21. Aa de va den lille bronfolen,
han konna mannetækkje:
Teke du fruga av Sönderliborg,
de skjer deg slet ingja lykke.
22. Ja eg heve meg ei jomfru fæst,
keisarens datter av Romm,
kvor dan gong de dagar i öst,
ho væntar meg koma hjem.
23. Aa de va Danerkongens sön,
lyfte paa höyan hatt:
Far naa vell Lyselin stölte jomfru
aa hav naa tusen gonatt.
Ekstra opplysninger