| De va' ein av konn mann'e kom seg so seint um kvelli, bond vi' du låne meg hus i nått turke mine felli. Hera vil ingjen dansen framføre Eg sko' låne deg - dine felli veit du noko nye tiend å seia meg seint um kvelli. Burte æ' der stolne mine systanne tvo, eg vert inkje bæri seia, dette æ' meg for saningji sagt dei sko' bu uppå skomeheiar. Steinfinn når du sova vi' legg deg unde hestbarkji, so neggjar Soten når 'en skrymtinne ser då må du Steinfinn vakne. Steinfinn når han sova ville la - barkji so neggjas. Når en sjav såg, då måtte væl Steinfinn vakne. De va Steinfinn Fefinnsonen begynde han te å skjote dette totte gamle gyvremoeri, som hagli oto skyi rjote. Kalt æ her på skomeheiar når vinden fjukar av haret kvassare æ' dei jokletænnanne som fjukar av kvor snjo skavle. De va Steinfinn Fefinnson begynde han te å skjote skaut te gamle gyvremoeri so ho måtte at jori sjote. Ut kjem alle småtrolli, gjore seg av eitt gama, hot tru de felar okkos moi1 ho fær ikkje kjeften i sama. |