[BIN: 2868]
Åsmund Fregdegjeva
Oppskrift udatert av G. O. Greve etter ukjent sanger, uten lokalitet .
1. | De va Irlanns kongje saa boll han tala te sine mænn: kven vi reise te trollebotn aa hente mi systeri hjem? -Er ingjen dagjen. - |
2. | Aa de va Aasmunn Frægdegjæven, han va naa saa fræk en mann: vi du reise te trollebotn aa hænte mi systeri heim? |
3. | Hot heve eg imot deg brøte, kongjen der du stend, vie du vi endeleg veta meg længst nor i den mørke heimen, |
4. | Ja vi du reise te trollebotn aa vaage fe hennar ditt liv, ho sko blive di onge brur, ho æ saa vent eit viv. |
5. | Ja gjæve du meg systeri di, jomfru Ermelinn heiter, saa reiser eg nor i den mørke heimen, som ingjo soli skin. |
6. | Saa vatt di upp de silkjesegel, saa langt uti have di sætte, di ville kje segle paa bonkjen struke, før trollebotn var imot skjæfte. |
7. | Hokke vi de mine brøanne tvo, anten vaagte mitt skip onde øy, hell de vi inn i bergje gange. |
8. | Aa de va Aasmunns brøanne tvo, di va baade onge aa blauge: De høyre me vel paa broren konns, at han vi veta konn daue. |
9. | Me tør inkje inn i bergje gange aa hent ut den vene møy, me vi helle vogte frægden skipe onder øy. |
10. | Aasmunn han spilar itte bergji blaa aa itte di høge tindar baae honoms brøar næ mæ strondi sto saag, taarinn paa dei monne rinde. |
11. | Som han kom seg i de fyste hadde, der var naa saa onderleg vore, dukanne va uti bloe treggne, smaa ormane spila itte bore. |
12. | Som han kom seg i de andre hadde, der va en større vaae, gongekjæri paa golve sto, smaatrolli maa ivi di raae. |
13. | Aa som han kom seg i de tree hadde, der va saa lysteleg inne, der va femten sængjer av silkje afrædde; Aasmunn kasta seg i eina kvilo, der somna guten snædde. |
14. | Inn saa kom den vene jomfruga som Aasmunn skjille faa, ho ha haare som sponne gull aa vippa i silkjetraa. |
15. | Inn saa kom de vene jomfruga va smal som liljevann; Aasmunn onda kjelle sprang, tok hennar inn i sitt fang. |
16. | Slepp meg, slepp meg Aasmunn, halt meg kje længer i fang, kjæm o inn ho skomegjyvri, ho et upp om dæ va sant Olavs mann. |
17. | Ja lat ho koma ho mest ho vi, ho skul itte rose derutav, eg heve saa gott eit svær, eg tænkjer eg bærjar meg sjav. |
18. | Aa de va den vene jomfruga, ho seg uppi sængji sætti: de vøre fulle gott aa lilje den svenn, kom der bare ikje anna ette. |
19. | Inn saa kom den skomegjyvri, ho gjore baade grutte aa grinte: hot æ de fe eit tekjebaan, som hælle mitt vene vive. |
20. | Hokk' e som kallar meg tekjebaan, han sko itte baando leite; men kalle meg Aasmunn Frægdegjæven, de vi denne guten heite. |
21. | Aa høyre du de, du skomegjyver, aa hot eg spøre naa deg: hor hæv du fengje de breie gullbelte, som du bær ikringom deg? |
22. | De fekk eg ifjor i joleti, i herre Sant Olavs kvælle, me ville kons kongje av live taka, saa seint om en joleftas kvælle. |
23. | Fe inn saa kom den vigslekadden, eg totte kje honom lie, di skvætte ittæ meg ell aa ellmyrju, de monne meg inkje bie; men di skvætte itte meg vigslevatne, eg kjænner ennaa hor de svier. |
24. | Eg fornam der va ell paa londo der, eg aatte der ingjen fre', saa sprætte eg bælte af kongjens rygg aa smaug saa i jori ne. |
25. | Ja høyre du de, du Aasmunn aa hot eg seie deg, du hitar de jønne du heve glohett, aa ræke de inn te meg. |
26. | Aa de va Aasmunn Frægdegjæven, han rænde daa te mæ avle, saa rænde han te den skomegjyvri, saa odden sto igjennan hannas navle1. |
| 1(Det var nemlig den eneste maade hun kunde dræbes paa, nemlig naar hun rammedes i navlen) |
27. | Saa sa o de, den skomegjyvri, daa ho datt daa daue te jor: u sko kje livans av bergje koma aa inkje ivi den salte fjor. |
28. | Inn saa kom di smaa bergjetrolli, di va baade leie aa jote: hot tru de felar sæle mori konns mæ ho spænner saa titt mæ foto. |
29. | Saa høggje en te alle smaa bergjetrolli, som han fyri augonne saag, saa gjekk en seg utav trollebotn, saa den flaut i blo aa vaag. |
30. | De va Aasmunn Frægdegjæven, han va daa saa vrei uti sinn, saa gjekk en seg i drykkjesalen aa leikar mæ sabelen sinn. |
31. | Saa tok naa han baade gull aa sylv, saa mykje som der va finne, saa tok han skjønne jomfruga, aa reste over bjerg aa tinde. |
32. | Aa de va Aasmunn Frægdegjæven, han gjekk seg te strand, borte va honoms brøanne tvo, aa inkje skip va der fyri land. |
33. | Saa fant han den bronfolen, han va uti rouagull bonden: borte æ dine brøanne tvo, fe skomegjyvri heve me bonde. |
34. | Aa de va lille bronfolen, som va uti rouagull bonden: kan du kje sømje mæ meg ivi hav, saa skai du kje stande bonden2. |
| 2(De følgende vers mindtes meddeleren i begyndelsen ei, men ved at betænke seg noget kom an efter dem saaledes) |
35. | Gjæve du meg di høgre haand? Som gud gav honom te raae, saa sa en de Aasmunn Frægdegjæven, men saa sko du bera konn baae. |
36. | Saa va de han lille bronfolen, han va saa raske paa fot, han saamde vatne, som de va faste jor. |
37. | Aa de va Aasmunn Frægdegjæven, han va saa frækk en mann, saa høggje en folens høvue av, saa blei de en kristen mann. |
38. | De va Aasmunn Frægdegjæven, han frælste de skjønne liljevann, saa høggje en folens høvue av, saa blei det kongjens søn av Engellann.
|